Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 404 til 43 453 av totalt 50 180 spørsmål «forrige neste»
Foring med melorm
Hei!
Et lite tips hvis man vil fore med melorm: Kjøp en god neve og ha de i et plastterrarie med f.eks sagflis og havregryn. Fôr de med appelsin (for fuktighet), eplebiter, gulrot, salat osv. Etterhvert blir de melbiller og ikke lenge etter blir nye babymelormer født. Innen neste vinter har man en god avling! Har selv store mengder melormer som snacks til tarantellaene mine. Skal prøve å legge ut til fuglene også ;)
E.O. (04.01.2011)
Svar:
For den som ikke har motforestillinger mot slike småkryp, så er dette en fin ting å gjøre. Legg ned pappkartong lagvis (bølgepapp), mel, brødskorper og lignende, samt eplebiter slik at larvene får fuktighet. Slike melbillekulturer er ekstremt hardføre, og lette å holde i gang.
Roar Solheim (04.01.2011)
fuglekasser
Hei. Jeg har et spørsmål ang fuglearter og fuglekasser. Jeg MÅ plassere to fuglekasser sammen i en stolpe (veldig nærme hverandre), og tenker at den ene skal være tilpasset svarthvit fluesnapper. Mitt spørsmål er hva anbetaler dere at jeg skal gjøre av tilpasninger til den andre fuglekassen slik at det blir brukt. jeg har forsøkt å finne informasjon om hvilke fugler som kan være sammen på internett, men det er vanskelig å finne klare svar og mye er forvirrende. Bør jeg tilpasse fuglekasse nr.2 til en annen type fugl, i tilfelle hvilken type? Eller bør begge være tilpasset svarthvit fuglesnapper?
Jeg håper dere kan gi meg et svar. jeg er kjempe takknemlig og dette vil hjelpe meg mye!
C.B. (04.01.2011)
Svar:
I dette tilfellet ville jeg ha satt opp en stærkasse (hulldiameter ca 4,5 cm) og en småfuglkasse (hulldiameter ca 3,2 cm), som kan gå til svarthvitfluesnapper, kjøttmeis og blåmeis.
Roar Solheim (04.01.2011)
Utsetting av tamfugler
I et ferskvann her på stedet satte jeg ut tre Rouenender for noen år tilbake, til stor glede både for meg og oppsittere rundt. De var voksne på det tidspunkt jeg satte dem ut . Har lyst å gjenta dette , men ser en viss fare i å sette ut relativt unge and /gåsunger . Tenker på dette med rovfugl og rovdyr , skjønt faren er jo tilstede selv for voksne fugler. Gjess har vært satt ut i samme vann flere ganger før av andre så langt tilbake som til min foreldregenerasjon, med godt resultat . Så kanskje gjess ville være å foretrekke fremfor ender ? De er jo også bedre rustet til å holde rovvilt unna , vil jeg tro. Kommentar ?
Hilsen Per Beverfjord
N.N (04.01.2011)
Svar:
Utsetting av fugler i naturen, enten tamme eller ville, er generellt ikke tillatt! Slike spørsmål må tas opp med miljøvernavdelingen i det aktuelle fylket, Fylkesmannen.
Roar Solheim (04.01.2011)
Spm og fuglekasser om vinteren.
Hei!
Er det en god idé å bruke fuglekasser som fôringsautomater om vinteren, slik at de kan fungere både som fôrstasjon og/eller overnattingsplass fram mot våren, eller er det noen ulemper ved dette?
N.N (04.01.2011)
Svar:
Nei, dette er ikke noen god ide. Da vil fuglekassene stoppes til med matrester, og foret får ikke fuglene til å velge kassene som hekkeplass.
Roar Solheim (04.01.2011)
Hvilken fugl?
Fant et gammelt bilde på data'en min.
Bilde er veldig utydelig, og det er tatt oppe ved kistefjell, fra sist vi var til dere.
Vis du ser nøye på fuglen, så ser du at den er litt rødlig i brystet.
Hva kan det være?
M.K.D. (01.01.2011)
Svar:
Dette ser ut som en svarttrost hunn.
Frode Falkenberg (04.01.2011)
Mange fugler? Ved Skodjevika på Sunnmøre
Dette blir et langt innlegg. På min foringsplass er det mellom 15 og 20 arter. Jeg ramser opp: Nøtteskrike, Gråspett,Flaggspett, Svarttrost, Kjernebiter, Dompap, Grønnfink, Bokfink, Bjørkefink, Gulspurv, Grønnsisik, Gråsisik, Spettmeis, Kjøttmeis, Blåmeis, Svartmeis, Løvmeis, Granmeis, Rødstrupe. Pluss noen andre arter av og til. Til foring blander jeg en bøtte med: 1250 g solsikkefrø, 1000g knust meisebolle, 375g jordnøtter, ca.200g med feks delte mandler eller nøtter, solsikkekjerner, kokosmasse, 4-korn, havregryn, brødsmuler.
Det går med minst 3 slike blandinger i uka. I tillegg 3 til 4 meiseboller på 500g hengt opp i trær. Der henger også fleskesvor (fra skinkestek på tilbud). Og til slutt går det med rundt 3kg kyllingkraftfor fra Felleskjøpet. Det må da være ganske mange fugler for å fortære alt dette? Noen ide om hvor mange?
J.G.S. (03.01.2011)
Svar:
Dette var da voldsomt, jeg summerte det hele til minimum 13 kg fuglemat i uka. Flere av de fugleartene du nevner er typisk flokkfugler, så det er vanskelig å si hvor mange fugler du har totalt, men sannsynligvis over 100. Den siste helga i januar er det Hagefugltelling over hele Norden (følg med på www.fuglevennen.no). Du får bli med på dette å gjøre et forsøk på selv å telle opp dine fjærkledde venner!
Morten Ree (04.01.2011)
Ny på fuglebrettet
Vi har fått besøk av en fugl med grå/svart kam - hvit stripe og grå mage, brun hals, sort rygg. Hvit og sort hvit stjert.
I vanskelig lys i mørketia kan det se ut som den er brungylden i fargen mot rødt.
På størrelse med dompapp og flyr med krappe raske vingeslag.
Denne har vi bare sett vinterstid og de er mange i flokk.
K.A.B. (12.12.2010)
Svar:
Du har hatt besøk av en flokk sidensvans. Se bilder og les om sidensvansen på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8832&vis=bilder
Morten Ree (04.01.2011)
Kan musvåk ta katt?
Første nyttårsdag, ved 11-tiden fant vi vår 7 år gamle katt halvt oppspist. Jeg hadde tidligere på morgenen observert to ørnefugler- som jeg antok var musvåk, tett på hus og gårdsplass. Alt tydet på at fuglene hadde tatt den: merker i snøen etter vingeslag store vinger. Katten hadde fuglefjær i poten.
I.L.P. (03.01.2011)
Svar:
Hvis du har tatt vare på fjærene, så send gjerne et bilde av dem med målestokk. Jeg har aldri hørt om at musvåk har forsøkt s3eg på å ta katt - det er veldig store byttedyr for en slik fuglk: Derimot er det langt mer sannsynlig at det kan ha vært en ung kongeørn som har forsynt seg - de kan absolutt forsøke seg på, og klare å ta, huskatter.
Roar Solheim (03.01.2011)
?
Så denne fuglen i , hva kan dette være?
Beklager elendig bilde!
N.N (03.01.2011)
Svar:
Det er en fugl på størrelse med grønnfink/gulspurv, men når det forstørres blir fuglen for lys og uskarp til at den kan artsbestemmes. Beklager.
Roar Solheim (03.01.2011)
Er alle spurv og meis døde i kulda?
Hei
Jeg bor på Grønland i oslo med fin bakgård - masse busker og hekker og trær - og normalt masse småfugl. Jeg har foret med villfuglblanding, solsikke og meiseboller daglig helt siden november. Langsomt ble det færre spurv - til slutt ingen - og nå ser jeg ikke meisene heller. Har de ikke klart kulda?
Å.M. (02.01.2011)
Svar:
Alltid vanskelig å vite nøyaktig hvorfor fugler forsvinner på et bestemt foringssted, men de har neppe omkommet i kulda. Men de KAN ha fløyet lenger mot sør for å komme til mildere områder.
Roar Solheim (03.01.2011)
Fuglemating
Går det an å fore småfugl, f.eks trost og rødstrupe, med melormer man får kjøpt i dyrebutikker?
B. (03.01.2011)
Svar:
JA - dette er kjempeatraktriv mat, men det er jo temmelig kostbart å kjøpe slike larver som for.
Roar Solheim (03.01.2011)
Observasjon av traneliknende fugl
Hei, bor ved Hestsjøen i Malvik, der vi hvert år har flere hegrer og traner (altså vet jeg godt hvordan disse ser ut). I går ved 12.30-tiden hørte jeg "tut" som liknet på trane, og så etterhvert tre fugler; de liknet på traner ved at de fløy med halsen utstrakt, de var nokså stor (men mindre enn traner) og så ut til å være hovedsaklig hvite. Hva kan dette være for noe?
B.A. (03.01.2011)
Svar:
De mest aktuelle fuglene som lager klagfulle rop, har lang, utstrakt hals og er hvite, og som er her i landet nå, er sangsvaner.
Roar Solheim (03.01.2011)
rødflekkbittelitenmeiseaktigpippip
Hva er dette for en fugl som vi hadde på fuglebrettet på Skåbu i julen?
H.H. (03.01.2011)
Svar:
Høres ut til at dere har hatt besøk av en gråsisik.
Roar Solheim (03.01.2011)
Brukt smult
Godt nyttår! Før jul lagde jeg fuglemat av brukt smult. Men har etterhvert lurt på om det er så lurt, da det er hornsalt i smultring-deigen? Bør jeg ta inn fuglematen og lage nytt???
A.K.A.B. (03.01.2011)
Svar:
Tror ikke det er spesielt problematisk, for saltet holder seg vel i smultringdeigen under stekingen (?).
Roar Solheim (03.01.2011)
Fuglekonge i kasse
Hei!
Er det mogleg å få fuglekongen til å hekka i kasse? Korleis bør ein slik kasse i såfall byggast og kvar bør ein henga kassen?
T. (03.01.2011)
Svar:
Fuglekongen får du nok ikke til å hekke i kasser.
Roar Solheim (03.01.2011)
Nyetablert foringsplass
Jeg bor midt i en 4 etasjes blokk. På grunn av kulda i vinter hengte jeg opp et fuglenek og to meiseboller på verandaen. Det er fugler i området, men ingen har rørt maten.
De tør kanskje ikke?
R. (02.01.2011)
Svar:
Det kan hende at det er for lang avstand til nærmeste busker og trær, slik at fuglene føler seg utrygge. Det kan også være mer fristende mat i nærheten, slik at fuglene heller tar denne, og sist, men ikke minst: det kan hende at det tar litt tid før noen oppdager meisebollene.
Roar Solheim (02.01.2011)
Ugle i Buvika
Er det en dårlig idè og prøve å sett på Spurveugle lyder ved kassen?
Vis det er Kattugle som er der, så er vel ikke det noe problem. Kattugla er vel ikke redd for Spurveugle?
Jeg tar ikke sjangsen på å sette på noen Kattugle lyd, noe jeg tror at kan skremme Spurveuglen.
M.K.D. (02.01.2011)
Svar:
Du kan gjerne prøve å lokke på spurveugla med dens sanglyd. Prøv i skumringen kort etter at sola har gått under horisonten. Spurveugla er ofte veldig territoriell, og kan forsvare området sitt ganske kraftig. Denne metoden vil kanskje kunne avsløre om det er spurveugle som bruker kassa.
Roar Solheim (02.01.2011)
Fuglene er borte
Etter nyttårsfeiringen forsvant absolutt alle fuglene. Vi bor inntil skogen med et rikt småfugl liv. I dag er det 2. januar og vi har kke sett snurten av en eneste fugl i dag heller. Ble de så skremte av smellene at de har dratt langt innover i skogen?
S.H. (02.01.2011)
Svar:
Fuglene forsvinner neppe på grunn av nyttårsraketter, men det skjer ofte plutselige endringer i antallet fugler på den enkelte foringsplass, og det er nesten umulig å finne gode forklaringer på alle endringene som observeres.
Roar Solheim (02.01.2011)
Sjekk av ugle-kasser-
Hei !
Har hengt opp 2 ugle-kasser som det forhåpentligvis kommer kattugler i etterhvert.
Lurer på om det er greit og bruke motorsykkel-hjelm når disse skal sjekkes? Eller blir det for "hardt"?
Hadde vært ypperlig med tanke¨på at både hode, nakke og øyne blir beskyttet, samtidig som en har god sikt gjennom visiret...
M.K. (02.01.2011)
Svar:
Det er best å bruke en tykk lue, skinnlue eller ullue. Hvis ugla flyr rett mot den harde hjelmen, kan den skade seg (selov om det ikke er veldig stor fare for at dette skal skje).
Roar Solheim (02.01.2011)
Hvilken fugl er dette?
Vi har de siste dagene hatt besøk av en fugl vi ikke har sett før, og som vi ikke finner i noen av fuglebøkene våre. Fuglen er ca så stor som en skjære, men litt kraftigere.
Kroppsform omtrent som en trost, men større.
Rustbrunt bryst, blågrå på rygg og hode. Hvit strupe. Svart og hvit ytterst på vingene, men med en blå langstrakt flekk. Svart, litt bred stjert. Ganske spisst, mørkt nebb. Korte bein.
Fuglen dukker opp der vi mater spurver og meiser om dagen, der ligger det en del korn, og fuglen sitter på bakken og spiser av disse.
Vi har sett den tre ganger de siste dagene, en gang var det to stk som var helt like.
Dessverre er fotoapparatet mitt defekt nå, så jeg har bare et par dårlige mobil-bilder... (Vet ikke om jeg får lastet opp bildene?)
Vi bor i Oslo, nær Sognsvann.
E.H.H. (02.01.2011)
Svar:
dU HAR BESØK AV EN NØTTESKRIKE.
Roar Solheim (02.01.2011)
Grågjess i vinter-Norge
Jeg skjønte ingenting i dag når jeg hørte de koselige lydene av grågjess i lufta. 19. november i Gol sentrum og minus 16 grader celsius. 12 stykker var det, i vanlig plogformasjon. Jeg trodde disse fuglene trakk sørover tidligere om høsten. Er dette vanlig, og hvordan klarer disse fuglene seg i den kulda?
H.L. (19.11.2010)
Svar:
Hvis dette virkelig er ville grågjess, så er det nok en gjeng som har blitt uvanlig lenge på stedet. Kanskje er det en liten flokk som prøver seg på overvintring?
Roar Solheim (02.01.2011)
salmonella blant fuglene
Jeg mater hele vinteren med solsikkefrø og av og til med litt annet, meiseboller og fyllte kokosnøtter. I vinter kjøpte jeg noen matere laget av tre, ei firkantet kasse med runde hull i og løst tak på toppen til fylling av frø. Men fra disse søler fuglene veldig slik at det blir liggende mye frø på bakken. Da spiser de jo i tillegg avføringen til hverandre, vel? Og i det senere er det blitt mange færre fugler her til tross for at det er like kaldt hele tiden, så jeg frykter at de kanskje har dødd av salmonella. Spesiellt finkene er borte. Er den sykdommen veldig utbredt? Jeg bor i Vardal i Gjøvik kommune.
P.O.K.2.G. (02.01.2011)
Svar:
Mengden fugl på forplassen varierer ofte mye, og med plutselige endringer. Dette har som regel ikke noe med salmonellasmitte å gjøre. Når salmonella herjer, ser du som regel syke fugler på stedet. Men med hensyn til frøsøling, så lar det seg gjøre å finne bedre automater. Kikk i Fuglevennen bladene (du finner eldre blader som PDF-dokumenter på hjemmesidene t6il NOF: Birdlife.no), der ser du kanskje noen tips.
Roar Solheim (02.01.2011)
Klistremerker mot fuglekræsj
Hei
Hvor skaffe klistremerker. Etter ei romjul med stadige kræsj, ønsker jeg å kjøpe slike. Har tidligere hatt slike. Ønsker både røde og svarte, da det er både gjennomlysning og speiling,
E.B. (02.01.2011)
Svar:
Kontakt firmaet til NOF: Natur og Fritid, på Lista
tlf 38 39 35 75, de har slike.Roar Solheim (02.01.2011)
hei folken:)
har 3 kanari fugler, også endelig 2 av dem har laget reire ferdig. men det ser ut at hu forventer noe annt, og jeg kan ikke mye om dem, spørsmålet mitt er : er det noe mer dem trenger for å legger egg? er det noen som kan forklare meg det?? hilsen zana Drammen
Z. (01.01.2011)
Svar:
Dette må du spørre burfuglfolk om.
Roar Solheim (01.01.2011)
Ugle i Buvika
Jeg har skrevet en del spørsmål, med samme overskrift som denne. Takk for svar.
Var idag oppe ved kassen og jeg antar at individet fløy ut rett før før jeg ankom kassen. Inne i kassen var det ferske gulpeboller som er rundt 5cm, og avlange.
Mange av musene som lå inne i kassen var nå spiste, og det var også kommet flere. Det hadde faktis også blitt fanget en Gråsisik som lå inne i kassen.
Som sagt, så henger kassen 4m over bakken, i ett tett kratt av grantrær, og den har et innflyvings-hull på 140mm.
Er dere sikker på at det fortsatt er Spurveugle? Hamstrer ikke kattuglen om vinteren? Og hva med Perleugle eller Hornugle?
Jeg planlegger og sette opp et kamera ved siden av for å finne ut hvilken art det kan være.
M.K.D. (01.01.2011)
Svar:
Det mest sannsynlige er faktisk spurveugle. Men hvis du setter opp kamera, vil du få sikkert svar.
Roar Solheim (01.01.2011)
mat til småfugler
Kan jeg lage mat til småfuglene av brukt smult,og brød som jeg har fått hos bakeren ?
H.H. (01.01.2011)
Svar:
Ja, det er helt OK.
Roar Solheim (01.01.2011)
Sjeldent besøk
Idag, på årets første og svært vindfulle dag, landet to fugler jeg ikke har sett tidligere på bakken ved fuglebrettet. De forsvant raskt igjen, så jeg rakk dessverre ikke å få frem kameraet.
Fuglene var helt hvite med sorte vinge- og halefjær. Lang, slank kropp og litt større enn meisene her. Forholdsvis lite hode. Todelt hale med v-form.
Jeg har tittet på fuglebilder, men finner dem ikke. De kan minne om stjertmeis, men ut fra bilder jeg finner ser mine gjester ut til å være større enn stjertmeisen og med lengre vinger og lengre slank kropp, ikke bare den lange halen jeg ser på bildene av stjertmeisen. Disse hadde bare lange sorte fjær ytterst på vingene, ikke hele vingen som jeg ser på stjertmeisbildene. De hadde heller ikke stjertmeisens mørke nakke, og det var ingen andre fargetoner i fjerdrakten deres.
Hvilken art kan dette være?
N.N (01.01.2011)
Svar:
Sjekk om du kan ha sett snøspurv.
Roar Solheim (01.01.2011)
FORING UTENFOR BOLIG
Hei! Jeg har i mange år foret småfugler utenfor egen bolig. Jeg bruker både nøtter, mandler, korn, brødsmuler og fett. Meiseboller, som kjøpes i butikk, har jeg mye brukt. Der som jeg nå bor, oppsøker fuglene sjeldent meisebollene, men det har hendt de spiser litt. I alle fall har jeg kontinuerlig mat tilgjegelig. Siden de kjøpte meisebollene ikke synes å være populære, har jeg laget mine egne etter oppskrift fra internett. Den første bollen ble meget raskt spist. Den neste har nå hengt ute i flere uker med nesten ingen fuglebesøk. Jeg har i tillegg lagt ut flere steder rundt huset mat som ikke blir tatt. Det er svært lite småfugl å se, og maten røres ikke. Her er ikke dyr eller mennesker som kan uroe eller forstyrre matspisingen. Jeg stiller meg svært undrende til at fuglene ikke rører maten tross vinterlige forhold med kulde og snø. Finnes en fornuftig forklaring? Beste hilsen Tormod Engedal
T.E. (31.12.2010)
Svar:
Desverre, jeg har gitt opp å prøve å finne forklaringer på alle de underlige observasjonene av når fugl er til stede, og når de mangler på forplassene. Det er rett og slett for mye variasjon i dette til at jeg klarer å se entydige mønstere.
Roar Solheim (31.12.2010)
Hva er dette?
La ut mat i en stor isboks, i utgangspunktet for rådyra, men fikk besøk av denne fuglen. Den er stor som en trost, satt lenge og spiste. Det har vært rundt 10 kuldegrader i lengre tid.Kan det være en duetrost? Observert i Sarpsborg,nær skogskanten
N.N (31.12.2010)
Svar:
Dette er en gråtrost.
Roar Solheim (31.12.2010)
spurveplage
lurer på om det kan fungere å spille av rovfuglskrik eller å montere fek en kunstig spurvehauk i en stall for å holde uønskede småfugler borte? dette for å fjerne en stor potensiell smitteoverføringskilde. vet noen om dette har blitt prøvd eller om det kan fungere?
N.N (31.12.2010)
Svar:
Slike effekter har begrenset effekt. De virker kanskje bra til å begynne med, men så finner fuglene ut at det ikke dreier seg om en reell fare.
Roar Solheim (31.12.2010)
Fjellvåk i desember?
I dag (30.12.2010) så jeg to rovfugler sirkle ved Storevann nedenfor Skogshorn i Hemsedal. Mener det må ha vært fjellvåk, men hadde ikke med kikkert. Undersiden var mørk, men jeg kunne ikke se klart tegningen. Kan det være et par som har overvintret, eller var det ørn?
K. (30.12.2010)
Svar:
Det er lite sannsynlig at noen våker overvintrer i Hemsedal, og særlig ikke denne vinteren, som hittil har vært veldig hard. Det mest sannsynlige er at du har sett to kongeørner. Hvis de var veldig mørke, kan dette ha vært to voksne fugler i et par.
Roar Solheim (31.12.2010)
Fuglefjell
Hvilket fuglefjell i Norge er det mest kjente? Hvilket fjell er det flest fugler på?
Når på året bør man dra til et slikt fjell?
M.K.D. (29.12.2010)
Svar:
Det finnes flere gode fuglefjell langs kysten, fra Runde til Finnmarkskysten. Det lettest tilgjengelige fra Sør-Norge er Runde, hvor man kan kjøre ut til øya. I overgangen april-mai er det fint å besøke Runde.
Roar Solheim (30.12.2010)
Kjøttmeisvariant?
Vi har flere ganger i vinter observert en kjøttmeis (definitivt ikke granmeis eller blåmeis) som har et hvitt/lyst felt i nakken, ca. 2 cm langt, 0.5 cm bredt, fra den klassiske ryggfarven og oppover. Er dette en naturlig variant eller kan det være resultatet av en krysning?
D.E.B. (30.12.2010)
Svar:
Forsøk å få tatt et eller noen bilder av denne fuglen. Hvit nakkeflekk er vanligvis typisk for svartmeis, men jeg tviler på at denne arten ville kunne krysse seg med kjøttmeis. Kanskje er det bare et fargeavvik hos en kjøttmeis.
Roar Solheim (30.12.2010)
Gulspurvinvasjon
Finnes det noe jeg kan gjøre for å bli kvitt gulspurv fra forplassen? Er det mulig å gjøre opphold i matingen nå midtvinters i håp om at spurvene drar videre, uten at de andre fuglene tar skade?
Fuglebrettet og forplassen på bakken har gitt mye glede denne vinteren. På brettet har jeg hatt kjøttmeis, blåmeis, svartmeis, spettmeis og ett og annet besøk av dompapp, ekorn og nøtteskrike. Flaggspetten har forsynt seg av smør uten salt og melk som jeg har hengt ut i nett etter meiseboller, og den har tatt brød og frø på bakken. På bakken har jeg på tre adskilte forplasser hatt fire nøtteskriker, elleve dompapp, gråsisik, bjørkefink, bokfink, pilfink, fire svarttrost og noen få gulspurv. Det har vært i stort sett fredelig, og jeg har kunnet sitte ute få meter fra fuglene.
Men nå i julehelgen ble jeg altså "innvadert" av en gulspurvflokk som stadig øker i antall. Jeg vil tro at det snart er snakk om nærmere hundre individer. Og spurvene skremmer de andre fuglene bort. Når flokken lander og letter i ett sett, finnes det ingen andre fugler som våger seg frem. Først forsvant finkene og sisiken, deretter ble dompappene ferre for hver dag. Nå er det bare en trost som gjør et par lettskremte forsøk igjen, utover noen få meiser. En og annen dompapp lander, men blir skremt avgårde på sekundet igjen.
Jeg har forsøkt å dele korn og frø i separate "hauger", men spurvene lander overalt hele tiden. Kan jeg bli spurvefri?
N.N (30.12.2010)
Svar:
Dette var et høyst uvanlig spørsmål, og et uvanlig "problem". Jeg ville ikke ha forsøkt å endre hvordan småfuglene reagerer på hverandre, men bare akseptert den uvanlige situasjonen for øyeblikket. Tror ikke gulspurvene blir værende hele vinteren. Men du KAN forsøke å fore dem med havre fra en forbøtte (se eldre nummer av Fuglevennen) på den andre siden av huset.
Roar Solheim (30.12.2010)
Ugle i Buvika
Jeg hadde skrevet litt feil i det forrige innlegget. http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=13158
Faktis var innflyvningshullet 140mm, og selve kassen henger 4,5 meter over bakke nivå. Jeg kan ikke huske å ha sett, eller å ha hørt Spurvugle her i området.
Hva er forresten de små brune merkene som er på bilde? Er det gamle inntørkede mus, eller er det gulpe boller?
Like ved kassen er det ett lite område hvor det er åpent, jeg har hengt en meisekasse der, og jeg bør vel flytte den så ikke fuglene blir tatt med det samme av uglen, når det er noen som flytter inn ikkesant?
M.K.D. (26.12.2010)
Svar:
Denne fuglekassen er helt sikkert brukt av kattugle. Den vil ha hullåpninger på over 10 cm i diameter. Spurveugla vil ha hullstørrelse mellom 4,5 og 5 cm.
Jeg fikk ikke opp ditt bilde, men det er sannsynligvis gulpeboller du har sett, men det kan også være inntørkede mus. Når det lir litt utpå nyåret kan du ut og lytte etter ugler på kveldene. Jeg vil nok tro du kan høre både kattugle og spurveugle i ditt område, kanskje også den største ugla, hubro!Morten Ree (29.12.2010)
skjære?
Finnes det nøtteskrike eller skjære i Canada? Samme som i norge?
K. (26.12.2010)
Svar:
"Vår" skjære finnes i Nord-Amerika, men ikke nøtteskrika. Men det finnes andre, tilsvarende arter av blå "skriker" i Canada.
Roar Solheim (29.12.2010)
Hva kan dette være ?
Hei
Fant dette merket i et tre i nærheten av vårt hjem på Disenå, Odalen.
Merket er gjort ca 10-15 cm over bakkenivå.
Vi antar at dette er en fugl, noen ide om hva det kan være ?
J.E.E. (28.12.2010)
Svar:
Sannsynligvis har en svartspett hakket seg inn etter stokkmaur.
Roar Solheim (29.12.2010)
Svarttrost
Hei, Jeg bor midt i Oslo og en Svarttrost har flyttet inn på terrassen min. Den kommer allerede ved 7-tiden om morgenen, mens det ennå er mørkt. Setter/legger seg på bordet ute og virker ikke å være alt for redd. Den flyr ikke før jeg er helt nær bordet. Har vært ute med brød til den som den spiser, men lurer på om det er noe annet jeg kan gi den. Noe mer næringsrikt?
E.R. (29.12.2010)
Svar:
Trostene er veldig glade i frukt, og overmodne, myke epler og pærer er veldigf bra. Legg ut litt på morgenen, så får trosten spist litt før frukten fryser. Syltetøy kan kanskje også gå an.
Roar Solheim (29.12.2010)
Hønsehauk og kannibalisme
Hei, for et par uker siden oppdaget jeg en hønsehauk med et relativt stort bytte sittende i midt veien ned til gården. Jeg bor i Alvdal i Hedmark. Den flyttet seg ikke for bilen så jeg stoppet og gikk ut for å se hva som stod på. Da så jeg at byttet var en artsfrende av samme størrelse. Hauken flakset så et par meter ned i skogen med byttet. Seinere på kvelden lå den døde hauken oppspist i veikanten. Jeg regnet med at den andre hauken hadde gjort sitt og dratt sin vei men da jeg studerte kadaveret, flakset den opp bare et par meter unna og så skadet ut. Så ikke mer til den neste dag. Så spørsmålet er; er kannibalisme vanlig blant hønsehauk? Er det sannsynelig at hauken ikke stakk av når jeg kom fordi den var skadet? Trodde hauker var relativt sky fugler. Og et siste spm; tar hauker iblant kjæledyr som små hunder og katter? Takker for svar!
A.S. (28.12.2010)
Svar:
Det kan nok skje at en hønsehauk tar en artsfrende, men dette er ikke så vanlig. Kanskje var den ene skadet, og dermed lot den til å være et lett bytte for den som drepte den. Kjenner ikke til at hønsehauk har forsøkt seg på katter eller små hunder - det er det som regel bare kongeørn som prøver på, og da er det som regel snakk om utsultede ungfugler.
Roar Solheim (28.12.2010)
Hvordan komme opp og ned i trær uten besvær?
Hei!
I forbindelse med opphenging og inspeksjon av fuglekasser i høye trær kan det være tungvint å dra med seg en stor stige langt inn i skogen. Er det mulig å bruke stolpesko for å komme kjapt og enkelt opp i trær, eller kan dette bare brukes på glatte stolper? Er det eventuelt andre hjelpemidler utenom stige man kan bruke?
J.H. (28.12.2010)
Svar:
Jeg har forsøkt stolpesko for 40 år siden. De lar deg komme opp i trær uten greiner, og uten stige, men de har et par store ulemper. De lager sår i trærne, og det er ikke bra. Bruker du dem i bartrær, så vil dette føre til at stammen blir kvaeklissete, og det blir svært ubehagelig å klatre opp neste gang du skal kontrollere en fuglekasse. Jeg sluttet å bruke dem av disse grunner, og bruker i dag kun sammenleggbar stige som jeg bærer på en ryggsekkmeis (type Zarges). Det finnes også uttrekkstiger som er enda lettere enn de sammenleggbare, og en slik anbefales framfor stolpesko.
Roar Solheim (28.12.2010)
Avføring
Tisser fugler? eller forsvinner det med skiten`? Har tenkt på det lenge, og jeg har en Dvergpapegøye.
M.K.D. (27.12.2010)
Svar:
Fugler skiller ut urin, men det kommer ut sammen med ekskrementene. Det hvite i fugleekskrementene er urinsyre. Fugl har felles åpning for urin, eksrementer og kjønnsceller (egg fra hunnen). Denne felles åpningen kalles en kloakk.
Roar Solheim (28.12.2010)
Når tid jakter ørnen?
Jeg lurer på om ørna jakter om kvelden, eller når det er mørkt eller skumring? Kan den se i mørket?
Har også hørta at den ikke slår ned på byttedyr hvis det er busker og kratt der. Er dette riktig?
E. (27.12.2010)
Svar:
Kongeørn jakter ved hjelp av synet, og må derfor ha dagslys. men den kan nok jakte i svak belysning morgen og kveld. Den kan slå ned mot et byttedyr som er delvis sjult, men den kan ikke slå ned inne i et tett kratt - den slår vanligvis byttedyrene sine i lufta (fugl) eller på åpen mark (harer og mindre pattedyr).
Roar Solheim (28.12.2010)
Tårnfalk - Spurvehauk - Hønsehauk
Hei
Gikk en tur før idag, da jeg plutselig ble overrasket da jeg så noe som jeg var ganske sikker på at var en Tårnfalk. Jeg antar at den spiste noe, men ble skremt vekk da jeg plutselig kom gående inne i skogen.
I flukt hadde den knekk på vingen, og etter min mening en ganske lang hale/stjert. Den virket ganske gyldenbrun. Kan ikke beskrive lyden den laget, men den svevde ganske mye, og det var ikke mange vingeslag. Har sett en Spurvehauk før, og den hadde ganske lik flyve stil, men den lignet ikke like mye på en Spurvehauk.
Det var ganske tett granskog som den fløy ut av. Hendelsen fant sted på Ilhaugen, i Buvika, i skaun kommune, i Sør trønderlag.
Ps: er ikke serlig flink når det gjelder størrelse beregning, men jeg tror den var rundt 40cm. Pen fugl.
M.K.D. (27.12.2010)
Svar:
Beskrivelsen din av fuglens oppførsel, samt tiden på året, tyder mest på at dette har vært en spurvehauk. Tårnfalk er ikke spesielt vanlig her om vinteren.
Roar Solheim (28.12.2010)
ugler på sørlandet
hei :)
Jeg bor like uten for Kristiansand, (Vennesla) rett ved skogen.
Hvilke ugler har vi her? har en stor flott gran bak huset, der ingen ferdes men vi har utsyn til kan jeg være heldig å få en ugle på besøk her?
Hvilken ugle er mest sansynelig jeg får på besøk? hvis vi henger opp kasse :)
Mvh. Mari
N.N (27.12.2010)
Svar:
Kattugla er ganske tallrik og vanlig i denne delen av landet, og den mest sannsynlige å få som kassehekker.
Roar Solheim (28.12.2010)
Hvilken fugl er dette?
Hei! Julen er en fin tid for å observere fugler på brettet. Idag så vi en fugl midt blant grønnfinker og pilfinker som vi ikke klarte å finne i boken. Vi er litt spente på hva det kan være og legger ved et bilde. Fuglen er observert i Bærum i Akershus. Kan dere i fuglevennen hjelpe oss?
R.M. (28.12.2010)
Svar:
Dette er en gråsisik.
Roar Solheim (28.12.2010)
Rødstrupe
Hva kan jeg fore rødstrupene med nå i vinterkulden? Klarer den å åpne solsikkefrø? Hvis ikke, vil den da spise dersom den bare får kjernene evt malte jordnøtter?
K.N. (28.12.2010)
Svar:
Oppmalte jordnøtter vil være kjempefint. Finsmuldrete kake- og brødsmuler er også bra. Overmodne pærer og epler liker de også, før de fryser og blir harde.
Roar Solheim (28.12.2010)
Stokkand
Er det noen fugler eller andre dyr som spiser stokkand?
N.N (28.12.2010)
Svar:
Ja. Kongeørn, kanskje havørn, hubro, hønsehauk, kanskje jaktfalk og vandrefalk (i sjeldne tilfeller), rødrev, mink, for å nevne noen potensielle.
Roar Solheim (28.12.2010)
Kattuglekasser
Hei!
Jeg har hengt opp to kattuglekasser med ca 30 meters avstand, i et område der jeg stadig vekk hører kattugler. Litt lenger unna (ca 1000 meter), hører jeg også kattugler. Jeg vil nå prøve å få to hekkende par i kassene.
Mitt spørsmål er om jeg kan flytte en av kassene like over nyttår, til det andre området (1km unna). Vil dette forstyrre hekkingen for kattuglene i det første området, dersom de har bestemt seg for å hekke i den kassa jeg flytter?
Det henger som sagt en kasse 30 meter unna den kassa jeg planlegger å flytte. Vil kattuglene flytte inn i denne i stedet for den kassa jeg flytter, selv om de bestemte seg for å hekke i den kassa jeg flytter?
Burde jeg flytte den ene kassa for å få to hekkende kattuglepar? Eller er det for sent å gjøre dette i januar?
Takker på forhånd for svar!
mvh Adrian Grande
A.G. (28.12.2010)
Svar:
Du kan godt flytte denne kassa nå. Hvis du ønsker muligheten for mer enn ett par, bør kassene henge omkring 1 km eller lenger fra hverandre.
Roar Solheim (28.12.2010)
Overvintrende stær
En flokk på 10-15 stær dukket opp på matingsplassen da kulda kom i november. De har fått brød, epler, kokosmasse, lettkokte havregryn og raspet matfett og det er aldri tomt for mat - likevel minker de i antall, og det er nå bare 2 igjen. Får de feil føde, eller er det kulden som tar livet av dem? Dette er i Sogn og Fjordane, det har vært snø et par uker og minus 7 grader på det meste. Gir varmt vann flere ganger om dagen, for at de skal få litt varme i kroppen for en stund. De andre fuglene ser ut til å klare seg, men det er trist å se at stareflokken utarmes. Er det noe man kan gjøre for at de få som er igjen skal ha en sjanse til å overleve denne harde vinteren?
J.R. (26.12.2010)
Svar:
Ikke mulig å si hvorfor det blir færre. Trolig dør de fordi vinteren er for streng, til tross for at de fores. Du har neppe gitt dem feil for. Det er lite du kan gjøre dersom fuglene gradvis blir færre.
Roar Solheim (26.12.2010)
Ugle
Hei
Bor i Buvika, som er i Skaun kommune. Her har jeg hengt opp en del fuglekasser, og også av typen uglekasse. Inngangshullet er stort nok for at Spurv, katt, perle og Haukugle skal ha mulighet til å hekke der.
Men kassen ble hengt opp i August, men jeg hadde egentlig hengt den inn i ett tett kratt, i et grantre. Jeg legger ved ett bilde hvor det er 13-15 mus i kassen, bilde ble tatt for 20 minutter siden, og jeg lurte på om du kunne ha noen ide om hvilken ugle art det kunne være? Jeg har hørt, og klart å tiltrekke Kattugle ved hjelp av lyd før.
I området er det mye granskog, en liten innsjø, berg og vanlig bebyggelse.
M.K.D. (26.12.2010)
Svar:
Musene er sannsynligvis lagret av en spurveugle - det er den eneste som lagrer byttedyr i hulltrær eller kasser om vinteren. Men det er SVÆRT uvanlig (har faktisk aldri vært borti det!) at en spurveugle lagrer i en kasse med så stort hull. Dette gjør den vanligvis ikke, fordi andre arter kan stjele av lageret dens. Spurveugla foretrekker hull på 4,5-5 cm diameter for lagring, men den kan gjerne ta med et byttedyr inn i en stor kasse og spise det opp der!
Roar Solheim (26.12.2010)