Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 42 986 til 43 035 av totalt 49 782 spørsmål «forrige neste»
Hva er dette?
Hei, jeg lurer på hvilken fugl det er på dette bildet. Dessverre er lyset litt dårlig, men den var rød på toppen av hodet og også noe rødlig på brystet. Bildet er tatt i Akershus i desember.
M. (08.01.2011)
Svar:
Dette er to gråsisiker.
Roar Solheim (12.01.2011)
Ukjente lyder
Høres ut som en slags "dobbel" Uling"
T.T. (08.01.2011)
Svar:
Vanskelig å si, her er ikke noe lydvedlegg å høre på. Men mest trolig er det en eller annen ugle, sted og nærmere beskrivelse av terreng kan hjelpe til med å komme nærmere et svar.
Roar Solheim (12.01.2011)
Flis til Perleuglekasse
Hei, jeg driver nå og jobber med en kasse til perleugle. jeg har skjønt at de skal ha 8-10cm flis i bunnen, men hva slags flis? kan jeg bruke sånn flis som hestene har eller må jeg finne noe annet? Og i såfall hvor får jeg tak i det?
V.N. (08.01.2011)
Svar:
Du bør ikke bruke sagflis, den er litt for fin. Hvis du finner stående løvtrær som er råtne og tørre slik at du kan smuldre veden mellom fingrene, så er dette det beste (bjørk eller osp). Men kutterflis etter saging med motorsag har også fin konsistens - det gir deg kanskje en ide om hvordan dette bør være.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hva slags ugle er dette ?
Observerte ei relativt stor ugle som satt på grein i ei stor eik el. lign. løvtre. Gikk ut av bilen da fløy den. Fikk filmet den på lengre avstand i flugt midt på dagen 7 januar 2010.
J.G. (08.01.2011)
Svar:
Bildet er uskarpt når det forstørres, og tatt i en vanskelig vinkel. Fordelingen av sort og hvitt under vingen peker imidlertid mer mot en våk enn mot en ugle, men det er som sagt vanskelig å si noe helt sikkert.
Roar Solheim (12.01.2011)
uvanlig stor dompap!
hei!vi har matet fugler i hele vinter,men nå er der kommet en uvanlig stor dompap...den spiser og altting,men får ikke vingene inntil kroppen..og ser veldig oppblåst ut..er ikke minusgrader nå,så er ikke derfor den er oppblåst vil jeg tro..er omtrent to ganger så stor som de andre dompappene...hva kan vere feil me denne fuglen,mon tro??
M. (09.01.2011)
Svar:
Den kan være sytk og bruse med fjærene for å holde på kroppsvarmen. Den er neppe større enn andre dompaper, men når de spiler ut fjærene maksimalt, blir de ganske gode og runde.
Roar Solheim (12.01.2011)
Observasjon av fugl
Jeg har gjennom det siste året observert et fuglepar i Flåbygd i Telemark. De er store fugler, sky og flyr høyt. De bor på en fjelltopp og jeg har ofte sett dem fly ut fra denne og sirkle rundt. De er mørke, og i dag så jeg for første gang at de har en avlang hvit tegning på undersiden av vingene. Det er også første gang jeg så tre fugler. Vet dere hva dette kan være for fugl?
M. (09.01.2011)
Svar:
Det mest sannsynlige ut i fra beskrivelsen din, og på denne tiden av året, er at du har sett kongeørner. Kanskje er det et par med fjorårets unge, eller kanskje tre ungfugler som holder til en stund nær et kadaver.
Roar Solheim (12.01.2011)
Beige og Brun Kråke
Hei denne kråka er ofte på besøk i hagen min. Første gang jeg så den var tidlig i sommer ,siste gang i dag.
En Ornitolog svara meg med i sommer at den nok fikk vanlig farge etter fjær skifte. Men når har Kråka fjær skifte da?
L.J. (10.01.2011)
Svar:
Fuglen skifter fjærdrakt neste sommer/høst, men det er ikke sikkert den får normalfarge da. Denne lysfargen kan være genetisk bestemt, slik at fjærene under veksten ikke tar til seg fargepigmenter. Den er altså ikke albino, hverken helt eller delvis.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hagefugltellingen
Hei. Tenkte å bli med på tellingen, men funderer på hvordan man avgjør hvor mange fugler av hver art man har sett. Hvis man skal telle fugler i en hage i ett døgn ser man vel de samme fuglene ganske mange ganger. Skal man kun telle maks antall man ser på èn gang?
T. (10.01.2011)
Svar:
Du skal telle det høyeste antallet du ser samtidig av den enkelte art. Klarer du å se 8 kjøttmeis på brettet, så skal du notere dette tallet, selv om den totale mengden kanskje kan være 25.
Roar Solheim (12.01.2011)
Fugl og Nyttårsaften
Jeg har registrert at en nysgjerrig den 2/1 lurer på om fuglene kan ha blitt så skremt av fyrverkeri at de har funnet seg andre områder. Roar Solheim tror ikke det. I vårt område i Oslo, nærmere bestemt Frogner/Homansbyen har jeg i høst observert et tiltagende antall kaier. På slutten av året kunne vi se hundrevis av dem forflytte seg mellom tretoppene. Kaienes karakteristiske "kvitring" har nesten helt fortrengt skjærenes og kråkenes noe hesere røster. På nyttårsaften hadde fuglene som vanlig slått seg ned i de nærliggende tretopper. Da "helvete brøt løs" ved midnattstider fikk fuglene fart på seg og siden har vi ikke sett en eneste kaie. Jeg hørte en i går, men den hadde vel fløyet (gått) seg vill. Konklusjon: Jeg er overbevist om at fuglene ble skremt av alle smellene og lysglimtene. Hører gjerne en kommentar til dette.
B.V.V. (11.01.2011)
Svar:
Det du beskriver høres høyst sannsynlig ut, og det er rimelig å anta at mange dyr blir skremt av fyrverkeri. Men det er liten grunn til å tro at dette er årsaken til de døde fuglene som beskrevet i USA nylig. Det var i denne sammenheng at jeg mener at fyrverkeri ikke kan ha skremt fuglene. Hvis dette skal være årsaken, da ville jeg forvente at døde fugler skulle ramle ned fra lufta mange steder, og hvert eneste år. Det har vi ikke noen rapporter om.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hvor er småfuglene blitt av?
Hei, jeg har foret småfuglene med meiseboller og solsikkefrø de siste vintrene. Jeg har hatt et yrende fugleliv gjennom hele vinteren de siste fire årene, men etter nyttår så er alle borte. Jeg ser 2-3 spurver (tar ikke noe mat), en og annen skjære og svarttrost pr. dag. Jeg har ikke sett en eneste meis siden nyttår. Har snakket med andre i Asker og Bærum og flere har observert det samme. Hvor er alle fuglene blitt av?
Med vennlig hilsen Anne Kopland, Slependen
A.K. (11.01.2011)
Svar:
Her kan jeg bare svare som tidligere: Det er nesten umulig å gi gode forklaringer på alle de variasjonene vi ser i når og hvor fugler opptrer på forplasser, og når de forsvinner. Det er åpenbart både vær, klima og lokale forhold som spiller inn, og mønsteret er ikke entydig.
Roar Solheim (12.01.2011)
Hvilken fugl er dette?
I vinter har jeg flere ganger hatt besøk på fuglebrettet av et fuglepar som jeg ikke finner i noen fuglebok. De er på størrelse med dompap, men litt slankere. Mørk grønn over det hele, nesten svart. Svart rundt øynene og svarte tegninger på vingene. ytterst på vingekanten har den en lys gul stripe. Litt lang stjert med kløft. Kan dere hjelpe?
K.S. (11.01.2011)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha hatt besøk av grønnfink.
Roar Solheim (12.01.2011)
Fuglesang
Hei, jeg har et spørsmål om småfuglsang. Jeg synes å ha registrert at det i oktober og november er tilnærmet ingen småfugler som synger, men jeg har reg. at noen(meisene) synger ("vårsang")så tidlig som midten av desember, da på dager med sol og godt vær. Stemmer dette? Slutter fuglene å synge på vinteren og evt. når begynner de igjen? Hva styrer sangen til fuglene? Har det noe med sola å gjøre?
A.G. (11.01.2011)
Svar:
Du gjetter og observerer helt riktig! Meisene er de første som begynner med vårsang, og dette kan trigges enten av lyset (daglengden) eller av mildvær, eller begge deler. Hørte selv i dag kjøttmeis som sang vårsang mellom Stortinget og Nasjonalteateret i Oslo - vårens første for min del!
Roar Solheim (12.01.2011)
SYN OG HØRSELTILPASNING HOS UGLER
hvordan er Syn og hørselstilpasning hos ugler?
hvordan orienterer flaggermus seg vha. ekko?
hva er kjennetegn for natt-trekkende fugler?
Hva skiller fjellrev og rødrev i bygningstrekk? Hvordan er dette en tilpasning til levested, spesielt om vinteren?
Hvordan er oteren tilpasset levested og levevis?
"man må også tenke på evolusjonen hel etida"
N.N (11.01.2011)
Svar:
Dette er en hel liten økologi-utredning, og langt utenfor det vi har tid til å svare på her, dessverre. Her må du selv søke på internett, Wikipedia osv.
Roar Solheim (12.01.2011)
Spurvehauk
Jeg mater fulgene ved huset og har som regel masse fugler på besøk. Mest kjøttmeiser, noen blåmeiser, og av og til dompapp, grønnfink og noen til. Nå i det siste også fast besøk av en spurvehauk.
Vet du hvor mange kjøttmeiser (feks) en spurvehauk spiser på en dag? Vil helst ikke jage vekk spurvehauken heller, den trenger jo også mat. Men lurer på hvor stort innhogg i bestanden den egentlig gjør ved fuglebrettet?
A. (09.01.2011)
Svar:
Tror ikke en spurvehauk tar mer enn en småfugl per dag, og det er dersom den klarer det. Sannsynligvis klarer den ikke å ta en småfugl per dag fra samme forplass - det går nok lenger tid mellom hver gang den lykkes på samme sted.
Roar Solheim (12.01.2011)
Liten fugl, likner på gulspurv
Denne fuglen kom på fuglebrettet i januar. Det har vært veldig kaldt i vinter. Den likner en gulspurv, men har litt for lite nebb. Og fuglen er en god del mindre enn en kjøttmeis, mer på blåmeisstørrelse. Den er tydelig gul på ryggen. Den var veldig uredd, og flyttet seg ikke selv om mange større kjøttmeiser kom og ville spise av brettet. Den satte seg midt i fuglematen og mumset i vei.
O. (08.01.2011)
Svar:
Bildet viser en grønnsisik hann. Les mer om grønnsisiken på: http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=59. Arten er en vanlig gjest på foringsplassen: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?or_id=3972&c=hagefugl&vis=arter&aar=2010 (kart over områder der arten ble funnet under Hagefugltellingen i 2010).
Frode Falkenberg (09.01.2011)
Hvilken fugl - med rosa spettet bryst?
På foringsplassen vår (i nærheten av naturreservat!) i Ås, hadde vi idag (6. januar) et raskt besøk av en (for meg) ukjent fugl.
Fuglen satt like utenfor vinduet vårt. Den minnet om pilfink/gråspurv, omtrent samme størrelse, farver og tegninger - MEN med fullt av rosa flekker/spetter på bryst/mave. Hva kan dette ha vært?
Dessverre var jeg litt for sen til å prøve å fotografere.
PS. Ved oppslag i en eldre fuglebok (Bokklubbens.., 1980) ser jeg en fugl med tilsvarende rosa spetter - rustspurv - men den ser ut til å ha tilhold fjernt fra våre himmelstrøk.
L. (06.01.2011)
Svar:
Av og til dukker det faktisk opp langveisfarende, uvanlige gjester på forplasser, men i dette tilfellet er det ikke mulig å si noe uten å få fotodokumentert fuglen. Kanskje kommer den tiulbake, ha kamera klart.
Roar Solheim (06.01.2011)
Spørsmål:
Hvordan .unngå at småfuglene overnatter og skitner ut terassen.Bor i blokk. fuglene setter seg på markise stengene.
P. (05.01.2011)
Svar:
Du må i så fall blokkere slik at fuglene ikke kommer til og kan sette seg på markisestengene.
Roar Solheim (06.01.2011)
Fugledød
Har du, Roar, noen tanker om hva som kan ha forårsaket fugledøden i USA og Sverige, som det har blitt rapportert om i media de siste dagene?
N.N (06.01.2011)
Svar:
Nei - her er det uinteressant å spekulere inntil det kommer rapport fra obduksjon av de døde fuglene. Men kaieflokken i Sverige kan jo faktisk ha blitt forgiftet, f. eks. dersom de har spist rottegift på en fyllplass, så i det tilfellet finnes mange naturlig, mulige forklaringer. At fuglene i USA skal ha blitt skremt av fyrverkeri har jeg liten tro på, da skulle vi ha sett tilsvarende hendelser oftere og mange andre steder.
Roar Solheim (06.01.2011)
Spørsmål:
Hva slags fugleunge er dette
O.K.S. (06.01.2011)
Svar:
Dette er en ungfugl av en av de store måkene. De er vanskelig å skille, men bildet viser en sildemåke.
Roar Solheim og Frode Falkenberg (06.01.2011)
Hvilken fugl er dette?
Hei!
Den fuglen du ser i forgrunnen på bildet, hvilken fugl er det?
C. (05.01.2011)
Svar:
Gulspurv: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=64
Frode Falkenberg (05.01.2011)
Foring med melorm
Hei!
Et lite tips hvis man vil fore med melorm: Kjøp en god neve og ha de i et plastterrarie med f.eks sagflis og havregryn. Fôr de med appelsin (for fuktighet), eplebiter, gulrot, salat osv. Etterhvert blir de melbiller og ikke lenge etter blir nye babymelormer født. Innen neste vinter har man en god avling! Har selv store mengder melormer som snacks til tarantellaene mine. Skal prøve å legge ut til fuglene også ;)
E.O. (04.01.2011)
Svar:
For den som ikke har motforestillinger mot slike småkryp, så er dette en fin ting å gjøre. Legg ned pappkartong lagvis (bølgepapp), mel, brødskorper og lignende, samt eplebiter slik at larvene får fuktighet. Slike melbillekulturer er ekstremt hardføre, og lette å holde i gang.
Roar Solheim (04.01.2011)
fuglekasser
Hei. Jeg har et spørsmål ang fuglearter og fuglekasser. Jeg MÅ plassere to fuglekasser sammen i en stolpe (veldig nærme hverandre), og tenker at den ene skal være tilpasset svarthvit fluesnapper. Mitt spørsmål er hva anbetaler dere at jeg skal gjøre av tilpasninger til den andre fuglekassen slik at det blir brukt. jeg har forsøkt å finne informasjon om hvilke fugler som kan være sammen på internett, men det er vanskelig å finne klare svar og mye er forvirrende. Bør jeg tilpasse fuglekasse nr.2 til en annen type fugl, i tilfelle hvilken type? Eller bør begge være tilpasset svarthvit fuglesnapper?
Jeg håper dere kan gi meg et svar. jeg er kjempe takknemlig og dette vil hjelpe meg mye!
C.B. (04.01.2011)
Svar:
I dette tilfellet ville jeg ha satt opp en stærkasse (hulldiameter ca 4,5 cm) og en småfuglkasse (hulldiameter ca 3,2 cm), som kan gå til svarthvitfluesnapper, kjøttmeis og blåmeis.
Roar Solheim (04.01.2011)
Utsetting av tamfugler
I et ferskvann her på stedet satte jeg ut tre Rouenender for noen år tilbake, til stor glede både for meg og oppsittere rundt. De var voksne på det tidspunkt jeg satte dem ut . Har lyst å gjenta dette , men ser en viss fare i å sette ut relativt unge and /gåsunger . Tenker på dette med rovfugl og rovdyr , skjønt faren er jo tilstede selv for voksne fugler. Gjess har vært satt ut i samme vann flere ganger før av andre så langt tilbake som til min foreldregenerasjon, med godt resultat . Så kanskje gjess ville være å foretrekke fremfor ender ? De er jo også bedre rustet til å holde rovvilt unna , vil jeg tro. Kommentar ?
Hilsen Per Beverfjord
N.N (04.01.2011)
Svar:
Utsetting av fugler i naturen, enten tamme eller ville, er generellt ikke tillatt! Slike spørsmål må tas opp med miljøvernavdelingen i det aktuelle fylket, Fylkesmannen.
Roar Solheim (04.01.2011)
Spm og fuglekasser om vinteren.
Hei!
Er det en god idé å bruke fuglekasser som fôringsautomater om vinteren, slik at de kan fungere både som fôrstasjon og/eller overnattingsplass fram mot våren, eller er det noen ulemper ved dette?
N.N (04.01.2011)
Svar:
Nei, dette er ikke noen god ide. Da vil fuglekassene stoppes til med matrester, og foret får ikke fuglene til å velge kassene som hekkeplass.
Roar Solheim (04.01.2011)
Hvilken fugl?
Fant et gammelt bilde på data'en min.
Bilde er veldig utydelig, og det er tatt oppe ved kistefjell, fra sist vi var til dere.
Vis du ser nøye på fuglen, så ser du at den er litt rødlig i brystet.
Hva kan det være?
M.K.D. (01.01.2011)
Svar:
Dette ser ut som en svarttrost hunn.
Frode Falkenberg (04.01.2011)
Mange fugler? Ved Skodjevika på Sunnmøre
Dette blir et langt innlegg. På min foringsplass er det mellom 15 og 20 arter. Jeg ramser opp: Nøtteskrike, Gråspett,Flaggspett, Svarttrost, Kjernebiter, Dompap, Grønnfink, Bokfink, Bjørkefink, Gulspurv, Grønnsisik, Gråsisik, Spettmeis, Kjøttmeis, Blåmeis, Svartmeis, Løvmeis, Granmeis, Rødstrupe. Pluss noen andre arter av og til. Til foring blander jeg en bøtte med: 1250 g solsikkefrø, 1000g knust meisebolle, 375g jordnøtter, ca.200g med feks delte mandler eller nøtter, solsikkekjerner, kokosmasse, 4-korn, havregryn, brødsmuler.
Det går med minst 3 slike blandinger i uka. I tillegg 3 til 4 meiseboller på 500g hengt opp i trær. Der henger også fleskesvor (fra skinkestek på tilbud). Og til slutt går det med rundt 3kg kyllingkraftfor fra Felleskjøpet. Det må da være ganske mange fugler for å fortære alt dette? Noen ide om hvor mange?
J.G.S. (03.01.2011)
Svar:
Dette var da voldsomt, jeg summerte det hele til minimum 13 kg fuglemat i uka. Flere av de fugleartene du nevner er typisk flokkfugler, så det er vanskelig å si hvor mange fugler du har totalt, men sannsynligvis over 100. Den siste helga i januar er det Hagefugltelling over hele Norden (følg med på www.fuglevennen.no). Du får bli med på dette å gjøre et forsøk på selv å telle opp dine fjærkledde venner!
Morten Ree (04.01.2011)
Ny på fuglebrettet
Vi har fått besøk av en fugl med grå/svart kam - hvit stripe og grå mage, brun hals, sort rygg. Hvit og sort hvit stjert.
I vanskelig lys i mørketia kan det se ut som den er brungylden i fargen mot rødt.
På størrelse med dompapp og flyr med krappe raske vingeslag.
Denne har vi bare sett vinterstid og de er mange i flokk.
K.A.B. (12.12.2010)
Svar:
Du har hatt besøk av en flokk sidensvans. Se bilder og les om sidensvansen på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8832&vis=bilder
Morten Ree (04.01.2011)
Kan musvåk ta katt?
Første nyttårsdag, ved 11-tiden fant vi vår 7 år gamle katt halvt oppspist. Jeg hadde tidligere på morgenen observert to ørnefugler- som jeg antok var musvåk, tett på hus og gårdsplass. Alt tydet på at fuglene hadde tatt den: merker i snøen etter vingeslag store vinger. Katten hadde fuglefjær i poten.
I.L.P. (03.01.2011)
Svar:
Hvis du har tatt vare på fjærene, så send gjerne et bilde av dem med målestokk. Jeg har aldri hørt om at musvåk har forsøkt s3eg på å ta katt - det er veldig store byttedyr for en slik fuglk: Derimot er det langt mer sannsynlig at det kan ha vært en ung kongeørn som har forsynt seg - de kan absolutt forsøke seg på, og klare å ta, huskatter.
Roar Solheim (03.01.2011)
?
Så denne fuglen i , hva kan dette være?
Beklager elendig bilde!
N.N (03.01.2011)
Svar:
Det er en fugl på størrelse med grønnfink/gulspurv, men når det forstørres blir fuglen for lys og uskarp til at den kan artsbestemmes. Beklager.
Roar Solheim (03.01.2011)
Er alle spurv og meis døde i kulda?
Hei
Jeg bor på Grønland i oslo med fin bakgård - masse busker og hekker og trær - og normalt masse småfugl. Jeg har foret med villfuglblanding, solsikke og meiseboller daglig helt siden november. Langsomt ble det færre spurv - til slutt ingen - og nå ser jeg ikke meisene heller. Har de ikke klart kulda?
Å.M. (02.01.2011)
Svar:
Alltid vanskelig å vite nøyaktig hvorfor fugler forsvinner på et bestemt foringssted, men de har neppe omkommet i kulda. Men de KAN ha fløyet lenger mot sør for å komme til mildere områder.
Roar Solheim (03.01.2011)
Fuglemating
Går det an å fore småfugl, f.eks trost og rødstrupe, med melormer man får kjøpt i dyrebutikker?
B. (03.01.2011)
Svar:
JA - dette er kjempeatraktriv mat, men det er jo temmelig kostbart å kjøpe slike larver som for.
Roar Solheim (03.01.2011)
Observasjon av traneliknende fugl
Hei, bor ved Hestsjøen i Malvik, der vi hvert år har flere hegrer og traner (altså vet jeg godt hvordan disse ser ut). I går ved 12.30-tiden hørte jeg "tut" som liknet på trane, og så etterhvert tre fugler; de liknet på traner ved at de fløy med halsen utstrakt, de var nokså stor (men mindre enn traner) og så ut til å være hovedsaklig hvite. Hva kan dette være for noe?
B.A. (03.01.2011)
Svar:
De mest aktuelle fuglene som lager klagfulle rop, har lang, utstrakt hals og er hvite, og som er her i landet nå, er sangsvaner.
Roar Solheim (03.01.2011)
rødflekkbittelitenmeiseaktigpippip
Hva er dette for en fugl som vi hadde på fuglebrettet på Skåbu i julen?
H.H. (03.01.2011)
Svar:
Høres ut til at dere har hatt besøk av en gråsisik.
Roar Solheim (03.01.2011)
Brukt smult
Godt nyttår! Før jul lagde jeg fuglemat av brukt smult. Men har etterhvert lurt på om det er så lurt, da det er hornsalt i smultring-deigen? Bør jeg ta inn fuglematen og lage nytt???
A.K.A.B. (03.01.2011)
Svar:
Tror ikke det er spesielt problematisk, for saltet holder seg vel i smultringdeigen under stekingen (?).
Roar Solheim (03.01.2011)
Fuglekonge i kasse
Hei!
Er det mogleg å få fuglekongen til å hekka i kasse? Korleis bør ein slik kasse i såfall byggast og kvar bør ein henga kassen?
T. (03.01.2011)
Svar:
Fuglekongen får du nok ikke til å hekke i kasser.
Roar Solheim (03.01.2011)
Nyetablert foringsplass
Jeg bor midt i en 4 etasjes blokk. På grunn av kulda i vinter hengte jeg opp et fuglenek og to meiseboller på verandaen. Det er fugler i området, men ingen har rørt maten.
De tør kanskje ikke?
R. (02.01.2011)
Svar:
Det kan hende at det er for lang avstand til nærmeste busker og trær, slik at fuglene føler seg utrygge. Det kan også være mer fristende mat i nærheten, slik at fuglene heller tar denne, og sist, men ikke minst: det kan hende at det tar litt tid før noen oppdager meisebollene.
Roar Solheim (02.01.2011)
Ugle i Buvika
Er det en dårlig idè og prøve å sett på Spurveugle lyder ved kassen?
Vis det er Kattugle som er der, så er vel ikke det noe problem. Kattugla er vel ikke redd for Spurveugle?
Jeg tar ikke sjangsen på å sette på noen Kattugle lyd, noe jeg tror at kan skremme Spurveuglen.
M.K.D. (02.01.2011)
Svar:
Du kan gjerne prøve å lokke på spurveugla med dens sanglyd. Prøv i skumringen kort etter at sola har gått under horisonten. Spurveugla er ofte veldig territoriell, og kan forsvare området sitt ganske kraftig. Denne metoden vil kanskje kunne avsløre om det er spurveugle som bruker kassa.
Roar Solheim (02.01.2011)
Fuglene er borte
Etter nyttårsfeiringen forsvant absolutt alle fuglene. Vi bor inntil skogen med et rikt småfugl liv. I dag er det 2. januar og vi har kke sett snurten av en eneste fugl i dag heller. Ble de så skremte av smellene at de har dratt langt innover i skogen?
S.H. (02.01.2011)
Svar:
Fuglene forsvinner neppe på grunn av nyttårsraketter, men det skjer ofte plutselige endringer i antallet fugler på den enkelte foringsplass, og det er nesten umulig å finne gode forklaringer på alle endringene som observeres.
Roar Solheim (02.01.2011)
Sjekk av ugle-kasser-
Hei !
Har hengt opp 2 ugle-kasser som det forhåpentligvis kommer kattugler i etterhvert.
Lurer på om det er greit og bruke motorsykkel-hjelm når disse skal sjekkes? Eller blir det for "hardt"?
Hadde vært ypperlig med tanke¨på at både hode, nakke og øyne blir beskyttet, samtidig som en har god sikt gjennom visiret...
M.K. (02.01.2011)
Svar:
Det er best å bruke en tykk lue, skinnlue eller ullue. Hvis ugla flyr rett mot den harde hjelmen, kan den skade seg (selov om det ikke er veldig stor fare for at dette skal skje).
Roar Solheim (02.01.2011)
Hvilken fugl er dette?
Vi har de siste dagene hatt besøk av en fugl vi ikke har sett før, og som vi ikke finner i noen av fuglebøkene våre. Fuglen er ca så stor som en skjære, men litt kraftigere.
Kroppsform omtrent som en trost, men større.
Rustbrunt bryst, blågrå på rygg og hode. Hvit strupe. Svart og hvit ytterst på vingene, men med en blå langstrakt flekk. Svart, litt bred stjert. Ganske spisst, mørkt nebb. Korte bein.
Fuglen dukker opp der vi mater spurver og meiser om dagen, der ligger det en del korn, og fuglen sitter på bakken og spiser av disse.
Vi har sett den tre ganger de siste dagene, en gang var det to stk som var helt like.
Dessverre er fotoapparatet mitt defekt nå, så jeg har bare et par dårlige mobil-bilder... (Vet ikke om jeg får lastet opp bildene?)
Vi bor i Oslo, nær Sognsvann.
E.H.H. (02.01.2011)
Svar:
dU HAR BESØK AV EN NØTTESKRIKE.
Roar Solheim (02.01.2011)
Grågjess i vinter-Norge
Jeg skjønte ingenting i dag når jeg hørte de koselige lydene av grågjess i lufta. 19. november i Gol sentrum og minus 16 grader celsius. 12 stykker var det, i vanlig plogformasjon. Jeg trodde disse fuglene trakk sørover tidligere om høsten. Er dette vanlig, og hvordan klarer disse fuglene seg i den kulda?
H.L. (19.11.2010)
Svar:
Hvis dette virkelig er ville grågjess, så er det nok en gjeng som har blitt uvanlig lenge på stedet. Kanskje er det en liten flokk som prøver seg på overvintring?
Roar Solheim (02.01.2011)
salmonella blant fuglene
Jeg mater hele vinteren med solsikkefrø og av og til med litt annet, meiseboller og fyllte kokosnøtter. I vinter kjøpte jeg noen matere laget av tre, ei firkantet kasse med runde hull i og løst tak på toppen til fylling av frø. Men fra disse søler fuglene veldig slik at det blir liggende mye frø på bakken. Da spiser de jo i tillegg avføringen til hverandre, vel? Og i det senere er det blitt mange færre fugler her til tross for at det er like kaldt hele tiden, så jeg frykter at de kanskje har dødd av salmonella. Spesiellt finkene er borte. Er den sykdommen veldig utbredt? Jeg bor i Vardal i Gjøvik kommune.
P.O.K.2.G. (02.01.2011)
Svar:
Mengden fugl på forplassen varierer ofte mye, og med plutselige endringer. Dette har som regel ikke noe med salmonellasmitte å gjøre. Når salmonella herjer, ser du som regel syke fugler på stedet. Men med hensyn til frøsøling, så lar det seg gjøre å finne bedre automater. Kikk i Fuglevennen bladene (du finner eldre blader som PDF-dokumenter på hjemmesidene t6il NOF: Birdlife.no), der ser du kanskje noen tips.
Roar Solheim (02.01.2011)
Klistremerker mot fuglekræsj
Hei
Hvor skaffe klistremerker. Etter ei romjul med stadige kræsj, ønsker jeg å kjøpe slike. Har tidligere hatt slike. Ønsker både røde og svarte, da det er både gjennomlysning og speiling,
E.B. (02.01.2011)
Svar:
Kontakt firmaet til NOF: Natur og Fritid, på Lista
tlf 38 39 35 75, de har slike.Roar Solheim (02.01.2011)
hei folken:)
har 3 kanari fugler, også endelig 2 av dem har laget reire ferdig. men det ser ut at hu forventer noe annt, og jeg kan ikke mye om dem, spørsmålet mitt er : er det noe mer dem trenger for å legger egg? er det noen som kan forklare meg det?? hilsen zana Drammen
Z. (01.01.2011)
Svar:
Dette må du spørre burfuglfolk om.
Roar Solheim (01.01.2011)
Ugle i Buvika
Jeg har skrevet en del spørsmål, med samme overskrift som denne. Takk for svar.
Var idag oppe ved kassen og jeg antar at individet fløy ut rett før før jeg ankom kassen. Inne i kassen var det ferske gulpeboller som er rundt 5cm, og avlange.
Mange av musene som lå inne i kassen var nå spiste, og det var også kommet flere. Det hadde faktis også blitt fanget en Gråsisik som lå inne i kassen.
Som sagt, så henger kassen 4m over bakken, i ett tett kratt av grantrær, og den har et innflyvings-hull på 140mm.
Er dere sikker på at det fortsatt er Spurveugle? Hamstrer ikke kattuglen om vinteren? Og hva med Perleugle eller Hornugle?
Jeg planlegger og sette opp et kamera ved siden av for å finne ut hvilken art det kan være.
M.K.D. (01.01.2011)
Svar:
Det mest sannsynlige er faktisk spurveugle. Men hvis du setter opp kamera, vil du få sikkert svar.
Roar Solheim (01.01.2011)
mat til småfugler
Kan jeg lage mat til småfuglene av brukt smult,og brød som jeg har fått hos bakeren ?
H.H. (01.01.2011)
Svar:
Ja, det er helt OK.
Roar Solheim (01.01.2011)
Sjeldent besøk
Idag, på årets første og svært vindfulle dag, landet to fugler jeg ikke har sett tidligere på bakken ved fuglebrettet. De forsvant raskt igjen, så jeg rakk dessverre ikke å få frem kameraet.
Fuglene var helt hvite med sorte vinge- og halefjær. Lang, slank kropp og litt større enn meisene her. Forholdsvis lite hode. Todelt hale med v-form.
Jeg har tittet på fuglebilder, men finner dem ikke. De kan minne om stjertmeis, men ut fra bilder jeg finner ser mine gjester ut til å være større enn stjertmeisen og med lengre vinger og lengre slank kropp, ikke bare den lange halen jeg ser på bildene av stjertmeisen. Disse hadde bare lange sorte fjær ytterst på vingene, ikke hele vingen som jeg ser på stjertmeisbildene. De hadde heller ikke stjertmeisens mørke nakke, og det var ingen andre fargetoner i fjerdrakten deres.
Hvilken art kan dette være?
N.N (01.01.2011)
Svar:
Sjekk om du kan ha sett snøspurv.
Roar Solheim (01.01.2011)
FORING UTENFOR BOLIG
Hei! Jeg har i mange år foret småfugler utenfor egen bolig. Jeg bruker både nøtter, mandler, korn, brødsmuler og fett. Meiseboller, som kjøpes i butikk, har jeg mye brukt. Der som jeg nå bor, oppsøker fuglene sjeldent meisebollene, men det har hendt de spiser litt. I alle fall har jeg kontinuerlig mat tilgjegelig. Siden de kjøpte meisebollene ikke synes å være populære, har jeg laget mine egne etter oppskrift fra internett. Den første bollen ble meget raskt spist. Den neste har nå hengt ute i flere uker med nesten ingen fuglebesøk. Jeg har i tillegg lagt ut flere steder rundt huset mat som ikke blir tatt. Det er svært lite småfugl å se, og maten røres ikke. Her er ikke dyr eller mennesker som kan uroe eller forstyrre matspisingen. Jeg stiller meg svært undrende til at fuglene ikke rører maten tross vinterlige forhold med kulde og snø. Finnes en fornuftig forklaring? Beste hilsen Tormod Engedal
T.E. (31.12.2010)
Svar:
Desverre, jeg har gitt opp å prøve å finne forklaringer på alle de underlige observasjonene av når fugl er til stede, og når de mangler på forplassene. Det er rett og slett for mye variasjon i dette til at jeg klarer å se entydige mønstere.
Roar Solheim (31.12.2010)
Hva er dette?
La ut mat i en stor isboks, i utgangspunktet for rådyra, men fikk besøk av denne fuglen. Den er stor som en trost, satt lenge og spiste. Det har vært rundt 10 kuldegrader i lengre tid.Kan det være en duetrost? Observert i Sarpsborg,nær skogskanten
N.N (31.12.2010)
Svar:
Dette er en gråtrost.
Roar Solheim (31.12.2010)
spurveplage
lurer på om det kan fungere å spille av rovfuglskrik eller å montere fek en kunstig spurvehauk i en stall for å holde uønskede småfugler borte? dette for å fjerne en stor potensiell smitteoverføringskilde. vet noen om dette har blitt prøvd eller om det kan fungere?
N.N (31.12.2010)
Svar:
Slike effekter har begrenset effekt. De virker kanskje bra til å begynne med, men så finner fuglene ut at det ikke dreier seg om en reell fare.
Roar Solheim (31.12.2010)