Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 040 til 43 089 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Hva skal jeg gjøre? + Dompap spørsmålet mitt
Rett etter å ha spurt om 2 spørsmål, med samme overskrift, så jeg plutselig en flokk med Dompap hunner, og en Grønnsisik.
Jeg var ikke helt sikker på om det var Dompaper, fordi jeg var et stykke una, men jeg vet at det var en Grønnsisik, den begynte å synge, og jeg søkte opp lyden til Grønnsisik på Snl.no, og det var samme lyd.
M.K.D. (13.01.2011)
Svar:
Fint at du fant lyden og kunne høre at det var samme fugl.
Roar Solheim (29.01.2011)
Rovfuglskygger
Hei!
Vi planlegger å klistre opp rovfuglskygger på arbeidsplassen vår da vi har problemer med småfuglkollisjoner. Det vi lurer på er om disse har noen vitenskapelig dokumentert effekt?
B. (14.01.2011)
Svar:
Jeg tror ikke noen har gjort "vitenskapelige" studier på dette, dvs ved telling av kollisjonsfrekvens før og etter at silhuetter er klistret opp. Men jeg tror erfaringsgrunnlaget er såvidt bra at det er verdt forsøket.
Roar Solheim (29.01.2011)
Kaie bestand i Trondheimsregionen
I de siste par-tre dager har vi observert 4 kaie i hagen våres her på Lade, Trondheim. Er disse fugler vanlig i Trøndelag? Vi har ikke tidligere sett kaier her på Lade.
D.R. (14.01.2011)
Svar:
Jeg kjenner ikke de lokale forholdene i Trondheim, men ville forvente at kaier finnes der, sammen med kornkråkene i byen. Men sjekk NOFs hjemmesider birdlife.no, og søk opp kontaktpersoner/foreninger i Trondheim - de kan bedre svare. Eller forsøk å ringe museet - der finnes også folk med god lokalkunnskap.
Roar Solheim (29.01.2011)
fugleteling
Hei
Jeg lurer på om det blir fugletelling i år for oss som mater på foringsbrett ?
E.E. (16.01.2011)
Svar:
Hagefugltelling er denne helgen.
Roar Solheim (29.01.2011)
Stokkand som legger egg i januar?
Mine stokkender som bor i fjøset har begynt å legge egg i januar. Den ene har lagt egg rundt omkring i bingen, men samlet de for så begynne å ruge på alle 10stk....Blir dette and unger? De har gått sammen med begge kjønn siden i sommer, da vi fant dem, tok vare på nyklekte egg siden forhøsteren tok livet av mora.
R.E. (20.01.2011)
Svar:
Umulig å vite om eggene er befruktet. Hvis de er det, kan de ruges ut til kyllinger. Fugl i fangenskap kan legge egg på andre tider av året enn det som er vanlig for viltlevende fugler, fordi de har bedre mattilgang og kunstig belysning.
Roar Solheim (29.01.2011)
Grågås
Hvor mange egg er det meste en gås kan legge.?? For noen år siden fant jeg en på 14. Er det uvanelig ?
H.P. (24.01.2011)
Svar:
Ja, det tror jeg er uvanlig. De fleste viltlevende grågjess legger omkring 5-6 egg, kanskje opp mot 8, så et rede med 14 egg høres ut som at flere kan ha lagt egg i samme reir (det kan skje hos andefugler).
Roar Solheim (29.01.2011)
Forskjell på granmeis og løvmeis
På fugleplakaten er de veldig like. Hva er den mest synlige forskjellen?
Vi har kalt dem for hitlerfuglene, siden vi så lett blander dem. Den svarte flekken under haka er som en liten bart...
M.A. (28.01.2011)
Svar:
løvmeisen er grågrønn på rygg og vinger, mens granmeisen er mer blågrå, med lyse, hvite striper på utkanten av armsvingfjærene. Det gir den et lysere felt på vingen når den sitter med vingen sammenlagt. Dette er de enkleste tegnene å se etter. I tillegg har løvmeisen en -psjoo- lyd som skiller seg fra granmeisen (men dette bør du kanskje høre fra fugleopptak på plate for å kunne merke deg forskjellene).
Roar Solheim (29.01.2011)
Havre sin fuglefôr.
Hvilke fugler spiser hele havrekorn? Kan man fôre med havregryn man kjøper i matbutikken uten at det gir problemer med svelling i magen?
J.H. (27.01.2011)
Svar:
Svelling er ikke noe problem. Både gulspurv og gråspurv/pilfink pleier å like slikt for, men mänge andre kan også ta dette.
Roar Solheim (29.01.2011)
Ugle i Buvika
Hei
Vil bare si det at, det var Spurveugle som hamstret i kassen jeg har spurt en del om. Var ved kassen for 30minutter siden, og da satt spurveugla i åpningen.
Takk for god hjelp
M.K.D. (27.01.2011)
Svar:
Artig at du til slutt fikk svar gjennom egne observasjoner! Gratulerer!
Roar Solheim (29.01.2011)
fuglespørsmål
hvis du kunne valgt, hvilken fugl ville du vært for en dag?
C. (28.01.2011)
Svar:
- en vandrefalk! Tenk hvilken følelse å kunne stupe gjennom lufta opp mot 400 km/t !!!
Roar Solheim (29.01.2011)
Ugler i Stavanger?
Hei, i det siste - det begynte på førjulsvinteren - har vi hørt noe som vi tolker må være ugler. Jeg har vurdert å gå ut for å se om jeg kan lokalisere denne fuglen, men har kommet til at det er for mørkt til det. Vi hører den når vi har lagt oss - så det er før midnatt det starter. Først trodde vi det var duer, men det er det ikke selv om lyden er en slags uhu/gurglelyd. Vi bor i et boligområde utenfor Stavanger med skog og godt med fugleliv. Hva slags fugl kan dette være?
A.H. (28.01.2011)
Svar:
Jeg tror det er mest sannsynlig at dere har kattugler i nærområdet. De kan være ganske vokale når det er mye mus å finne. Både hann og hunn lager lyder.
Roar Solheim (29.01.2011)
Kjøttmeis
Jeg lurer på hvordan kjøttmeisen bruker foret sitt som er (jordnøtter)
Spiser de nøttene fortløpende eller hamstrer/lagrer de nøttene et sted for senere bruk?
T. (28.01.2011)
Svar:
Kjøttmeis og blåmeis er ikke hamstrere, det er derfor de (i utgangspunktet) er trekkfugler. Vår foring bidrar til at så mange av dem overvintrer.
Roar Solheim (29.01.2011)
Ugler
Kva slags ugler finst det i Vrådal i Kviteseid kommune?
H.K. (28.01.2011)
Svar:
Det vet jeg ikke nøyaktig, men jeg forventer at kattugle kanskje kan finnes der. Ellers kan nok både perleugle, haukugle og kanskje spurveugle være tilfeldige gjester (når det er bra med mus i terrenget). Noen steder kan kanskje hubro finnes også. Om sommeren i gnagerår kan kanskje hornugler hekke i Vrådal.
Roar Solheim (29.01.2011)
Utdannlese
Kva må eg bli for å jobbe med ugler ?
H.K. (28.01.2011)
Svar:
Du trenger egentlig ikke å bli noe spesielt, for det er mange fuglefolk i Norge som er aktive med uglestudier (spesielt ved å sette opp uglekasser). Men dersom du tenker som utdannelse/fast betalt jobb, så må du gjennom et universitetsstudium i biologi, og med hovedfag/mastergrad knyttet til fugl (gjerne innen økologi eller adferd).
Roar Solheim (29.01.2011)
Observasjon av kjernebiter på Nordvestlandet.
Hei.
22.12.2010 observerte vi en kjernebiter ved foringsplassen vår. Vi bor i Gjemnes kommune på Nordvestlandet (midt mellom byene Kristiansund og Molde). Er kjernebiteren en vanlig fugl her i distriktet?
K.F.B. (28.01.2011)
Svar:
Det vet jeg ikke, men kjernebiteren har økt i utbredelse i Norge, og forekommer helt nord til Troms. Men selv der den er ganske vanlig (f. eks. hos meg i Grimstad), så er den ikke spesielt ofte å se på alle forplasser.
Roar Solheim (29.01.2011)
fugledød
Hei
Der jeg bor har vi masse dompapp, men problemet er at så mange flyr i vindusruta og dør. Mat for andre, men det er så leit og se dem ligge der i snøen. Hva kan jeg gjøre for og hindre dette,men allikevel ikke skremme dem vekk?
I.E. (28.01.2011)
Svar:
Sjekk at fugflene ikke ser tvers gjennom huset der de flyr på. Gjør de det, bør du henge en gardin eller lignende på innsiden av ruta. Du kan også forsøke å klistre rovfuglsilhuetter på ruta - de får du fra NOF´s firma Natur og Fritid, Lista (tlf.: 38 39 35 75).
Roar Solheim (29.01.2011)
Trost
Helgeland,Lurøy,Selnes.
Trodde vi så syner da vi observert enorm flokk med gråtrost som landet på jordet her like ved huset.De beiter på snøfrie flekker langs is/snøkanten.Kuling og kov her,er meldt ekstremnedbør.Kan disse ha overvintret her nord??
H.U.E. (29.01.2011)
Svar:
Ja, det kan de. Etter hva jeg har oppfattet gjennom værmeldingene, så ser det ut til å ha vært mer mildvær (og kanskje oftere snøbar bakke?) langs kysten i den nordlige delen av landet, enn i Sør-Norge hittil i vinter. Da kan trosterne klare å overleve vinteren.
Roar Solheim (29.01.2011)
Hubro
Vi bor i Hellalia i Vestskogen, Nøtterøy og har en ordtidsskog rett bak husene i blindveien vår. Likeledes et fro område som er skog. Begge disse skogpatiene er det masser av fugler. Om våren er det et virrvar av låter. Vi har ved flere anledninger sett og oppservert Hubro når vi har sittet ute om sommeren. Det har vært et fantatisk syn og en flott opplevelse. Men nå frykter vi at en planlagt bebyggelse vil ødlegge for Hubroen.
Er det noe man kan gjøre med dette?
MVH Grethe Espelid
G.E.(.T.L. (29.01.2011)
Svar:
Dersom dette virkelig dreier seg om hubro, og ikke kattugle eller den mindre hornugla, så er dette en forekomst som utbygging må og skal ta hensyn til. Ta kontakt med lokale fuglefolk (søk i NOFs organisasjon på birdlife.no), eller ta kontakt med fylkesmannens miljøvernavdeling.
Roar Solheim (29.01.2011)
Grønnfink.
Min kone og jeg er litt over gj.sn. interessert i fugler.Vi for året rundt både hjemme og på hytta(Bamblekysten).Idag har de fått en fireretters,solsikker,rosiner,frokostblanding og kokos.Det vi har opplevd at grønnfinken har sittet i"to etasjer"på foringnsbrettet men nå er de nesten helt fraværende.Årsak?
N.N (29.01.2011)
Svar:
Årsaker til slike variasjoner er det nesten umulig å gi. Det er så store forskjeller i når fuglene kommer eller er fraværende, i tid og rom, at vi stort sett bare kan observere og merke oss forskjellene. Store værendringer (temperaturskifte og nedbør) er ofte innlysende årsaker, men ofte kan fugleforekomstene endres uten slike skiftninger, og da blir vi svar skyldig.
Roar Solheim (29.01.2011)
Diett og konkurranse hos meisene.
Hei!
Etter å ha begynt med fuglefôring i skogen la jeg merke til at toppmeisen kun søkte mat på bakken under fôringsplassen og ikke satt på meisebollen eller frøautomaten med solsikkekjerner.
Dette gjorde forøvrig blå-,svart- og kjøttmeisene.
Dette fikk meg til å lure på hva som er deres naturlige diett, hvor og hvordan de søker mat, og om det det var konkurranseforhold som holdt toppmeisen fra å spise direkte av maten.
Forøvrig lurer jeg på om nøtteskrika klarer å åpne hasselnøtter, og hvor man får kjøpt slike nøtter hele.
J.H. (26.01.2011)
Svar:
Meisene søker gjerne næring på litt ulike steder i skogen, og noen arter er dominante overfor andre. Dette kan være grunnen til at toppmeisen kanskje holder seg litt i bakrunnen. Hele hasselnøtter får en helst kjøpt til jul mi matbutikker. Nå resten av året går det mest i hasselnøttkjerner uten skall. Jeg ville ha brukt det.
Roar Solheim (27.01.2011)
Fugler som flyr i formasjon om vinteren
Hei.
Jeg har et spørsmål angående fugler som flyr i formasjon om vinteren. Fuglene jeg har sett flyr i ulike formasjoner frem og tilbake på himmelen. For meg ser det ut som det er uten mål og mening. Antallet fugler er forskjellig og det endrer seg hele tiden. Noen kommer til og noen skiller seg ut i mindre grupper. Det er så utrolig flott å se på. Nesten som en balett Spesielt flott er det når solen skinner på dem.
Det er vanskelig å angi størrelsen på dem, men jeg kan tenke meg at de er som en trost eller kanskje litt større.
Jeg lurer på hva slags fugl det kan være og hvorfor de er ute og flyr.
Hilsen Ingerlise
I.A. (27.01.2011)
Svar:
Beskrivelsen høres mest ut som stær, men det er neppe store flokker av dem i Norge nå. Finkefugler som sisiker eller bjørkefink kan være andre alternativer.
Roar Solheim (27.01.2011)
Fugler og kjønnsykdommer
Hei
kan fugler (eller andre dyr) få kjønnsykdommer som AIDS ? Hvil de da også dø av dette?
De fleste bytter vel partner hvert år?
M.K.D. (26.01.2011)
Svar:
Har aldri hørt om kjønnssykdommer hos fugl, men dette bør du søke svar på blant veterinærer.
Roar Solheim (27.01.2011)
Overvitrende rødstrupe
Ser stadig oftere rødstrupe på foringsplassen nå om dagen.
Dette er vel en trekkfugl, som normalt overvintrer på langt sørligere breddegradder. Er det gjort noen observasjoner, f.eks via hagefugltellinger eller lignende, som viser at det er en trend i økt overvintring av rødstrupe? Kan klimaendringer (til tross for at det har jo vært kalde vintre på østlandet de siste årene) påvirke høsttrekket?
J.B. (27.01.2011)
Svar:
Etter fjorårets strenge vinter gikk mengden rødstruper drastisk ned. Denne vinteren gjør ikke situasjonen særlig bedre. Etter mange milde vintre øker bestanden igjen.
Roar Solheim (27.01.2011)
Utdannlese
Er det noen spesiel linje som man kan ta innen for ornitologi for å arbeide mest med ugler? Har alltid likt ugler og ønsker en dag å jobbe med dem.
H.K. (27.01.2011)
Svar:
Hvis du søker fagutdannelswe, er det mest aktuelle å studere biologi (økologi) ved ett av landets universiteter. Gjennom et hovedfag (mastergrad) kan du kanskje studere ugler spesielt, men da må du kanskje finne en veileder som arbeider med ugler. Men du kan arbeide med og studere ugler også uten å ta en spesialutdannelse innen faget.
Roar Solheim (27.01.2011)
Spørsmål:
Kan ein fore med hasselnøttkjerner?
N.N (27.01.2011)
Svar:
Ja, det er kjempepopulært blant meisene, og mange andre også.
Roar Solheim (27.01.2011)
Skjærer rapper meisebollene
Meisebollene jeg henger ut får sjelden henge lenge. Skjærene i nabolaget ødelegger nettet rundt, og tar med seg innholdet. Finnes det "skjæresikre" meiseboller? Eller er det smarte steder jeg kan henge bollene så skjærene ikke kommer til? Eller må jeg bruke annet fôr?
S.N. (27.01.2011)
Svar:
Meiseboller bør ikke henges ut i de plastnettene de swelges i. Nettet bør tas av, og bollen puttes i en bolleholder av metallnett (et rør av metallnetting). Slike får du kjøpt mange steder. Prøv å finne en med lokk av metall, og ikke med plastdeler på.
Roar Solheim (27.01.2011)
Hvor er skjæra blitt av?
I alle år siden tidlig 70 tall har vi bodd på Hellerud i kanten av Østmarka i Oslo og har i perioder vært plget av mye skjære både sommer som vinter. Den har robbet fuglebrettet for alt spiselig. Men i høst og vinter er det ikke en skjære å se. Ikke inne i marka heller. Kan noen si meg hva som kan ha hendt?
G.H. (27.01.2011)
Svar:
Dessverre, nei. Dette kan være lokale forhold, og ikke mulige å gi noe svar på, siden det nok ikke er et generellt bilde fra hele landet.
Roar Solheim (27.01.2011)
Fuglekonge
Vi har i vinter funnet 3 Fuglekonger som er døde.
Leser i fuglebok at den kan overvintre. Det er hanner vi har funnet for den har en oransje flekk på hodet.
Hva kan grunnen til at den dør være ?
A.R.Ø. (27.01.2011)
Svar:
Ikke godt å si, men trolig er det pga for streng vinter.
Roar Solheim (27.01.2011)
sangleke eller toppleke?
Er dette en Topplerke?
bilde er tatt på Brusand 02-07-2010
N.F. (27.01.2011)
Svar:
Nei, dette er nok bare en sanglerke som bruser med toppfjærene på hodet.
Roar Solheim (27.01.2011)
Hva slags fugle er dette ?
Hei.
Bor sør i Østfold , og har massevis av fugler i hagen , som jeg mater.Hovedsaklig Gråspurv og Gulspurv. Men det er en "raring" som har kommet på besøk helt siden i fjor høst.Det er kun denne ene , og har aldri sett noe lignende. Den er ca. 2(3) ganger så stor som gråspurven. Er mørkbrun spettete over hele kroppen. Ganske rund i kroppen , ser litt "forkommen" ut , nesten som en fuglunge.
Tok et bilde i dag , men det ble dessverre dårlig fordi blitzen virket mot glassruta , legger det ved alikevel.
På forhånd takk for svar.
Vennlig hilsen
Hilde Jakobsen
N.N (27.01.2011)
Svar:
Dette er en svarttrost hunn. Den har nok blåst seg opp litt i kulda, for å fange isolerede luft i fjærdrakten.
Roar Solheim (27.01.2011)
Hei
Jeg har i dag hatt besøk av 3 fugler som jeg aldri har sett tidligere. De minnet litt om en blanding av undulat og linerle. De var ca 20 cm store. Nydelige helt hvite på undersiden med antydning til gammelrosa skjær i brystet. Lange stjerter ca 7-8 cm med sorte og hvite langsgående tegninger. Oversiden var grå og sort men jeg tror hodet var hvitt. De var ikke på foringsplassen men "turnet" rundt ytterst på grenene i seljetrærne våre. Hva tror du dette kan være? Vi bor litt nord for Bergen
N. (27.01.2011)
Svar:
Du har nok sett noen stjertmeiser - sjekk disse pånettet.
Roar Solheim (27.01.2011)
ugle
En ugle (tror det er en kattugle) kræsjet i garasje veggen, og jeg fant den død da jeg kom hjem. Så spørsmålet er om det er noe å ta vare på eller gi den bort til utstopping? Den ligger ute nå, men det er 10 minus.
P.S.S. (27.01.2011)
Svar:
Legg fuglen i plaqstpose mi en fryseboks, så får du nærmere kontakt fra undertegnede for musealt bruk.
Roar Solheim (27.01.2011)
Hvilken fugl var det?
Heisann, satt i dag og så ut vinduet da eg så en fugl eg aldri har sett før. Den gikk mer eller mindre i ett med grantreet den satt i når brystet var samme farge som stammen og vingene samme farge som nålene. Den var mer gul midt mellom vingene bak og tuppene av fjærene var svart med hvite prikker. Har du noen ide om hva fugl det var? Sett på Sotra utenfor Bergen.
T. (26.01.2011)
Svar:
Kanskje du har sett en grønnspett, eller eventuellt en gråspett. Sjekk bilder av dem på nettet.
Roar Solheim (26.01.2011)
Pardannelse
Er det slik at meiser, finker og småfugler generelt skifter partnere fra år til år? Har hatt en kasse hengende utenfor vinduet. Det hekket kjøttmeis første året, ellers bare blåmeis hvert år. Akkurat nå har blåmeis og kjøttmeis vært og sjekket kassa med et par minutters mellomrom. Er det blåmeisen som vinner kampen om boligen?
N.N (26.01.2011)
Svar:
Umulig må si hvem som vinner kampen, men blåmeisen kan nok være mer tøff enn kjøttmeisen. I alle fall klarer ikke svarthvitfluesnapper å jage ut blåmeis, mens de klarer å fordrive den større kjøttmeisen fra kassene.
De fleste fugler skifter faktisk partner hvert år, og dette er veldig utbredt hos spurvefugler. Faktisk parrer mange spurvefuglhunner seg med flere hanner enn den som er hennes faste make, slik at mange spurvefuglkull har flere biologiske fedre.Roar Solheim (26.01.2011)
Fugler på foringsplassen.
Hvor er alle fuglene mine ? Før det ble virkelig kaldt i
november og desember hadde jeg mye fugler. Siden før jul har det blitt færre og færre. Nå har jeg noen kjøttmeiser,
en og annen dompap, men ingen grønnmeis , som det før var mange av. Frosset ihjel?Flyttetsørover?Forer andre bedre?
Hele vinteren ifjor hadde jeg masse småfugl. Forer på samme måte. Veldig rart og stusselig ! Hvorfor ??
E.R.C.3.K. (15.01.2011)
Svar:
Slike endringer skjer til stadighet, men vi kan dessverre sjelden si sikkert hvorfor. Forskjellene på hva som skjer hvor og når er så store at det er nesten umulig å si sikkert hva som er årsaken fra gang til gang.
Roar Solheim (25.01.2011)
Skarv
Hva er grunnen til at skarven ikke har like vannavstøtende fjærdrakt som andre sjøfugler? Og hvordan klarer den å tørke fjærene når det er kuldegrader?
L.B. (18.01.2011)
Svar:
Godt spørsmål. Grunnen kjenner jeg ikke, men det er skrevet at skarvene slipper mer vann inn mellom fjærene når de dykker. Dette gir mindre luft i fjærdrakta under dykket, og skarvene kan dermed dykke lettere enn andre vannfugl, som drar med seg mer luft mellom fjærene. Denne dykkeferdigheten gjør skarvene til veldig effektive fiskejegere, og det er nok derfor de har utviklet fjærdrakten i denne retning. Prisen er at de må tørke når de er ferdig med fiskingen.
Roar Solheim (25.01.2011)
Spørsmål:
Hei!
Når på året (og når på døgnet) begynner kattuglene å synge?
Hvordan jakter uglene på smågnagere dypt under snøen om vinteren, og hva skjer når det dannes tykk skare?
Denne siden er forresten fantastisk for fugleinteresserte!
J.H. (18.01.2011)
Svar:
Kattugler kan synge hele vinteren dersom det er mye mus. Når det er snø, fanger de entenh mus som går oppå snøen, eller de jakter fugl. De kan ikke ta mus gjennom snøen slik lappuglene kan (men heller ikke de klarer dette når det er skare). Den største sangfaktiviteten på kattugler er vanligvis i mars-april. Første halvdel av april er nok den generellt beste tiden dersom en skal gi en standardsvar som kan passe over store deler av artens utbredelsesområder i Norge.
Roar Solheim (25.01.2011)
Snøspurv
Hei!
Jeg har tidligere spurt om de to sjeldne gjestene jeg har hatt på forplassen de siste ukene, og tipset om at det kunne være snøspurv ser ut til å stemme bra. Jeg har sjekket både bilder og lyd.
Men nå undres jeg, hvor vanlig er det at bare to snøspurv reiser sammen? Vil de bli værende her, og vil de komme tilbake? På solfylte vinterdager gir sangen deres riktig deilig vårstemning her sør i Østfold, og det er gøy å ha dem på forplassen.
N.N (21.01.2011)
Svar:
Umulig å spå om de blir værende eller ikke. I alle fall er det morsomt når litt uvanlige arter dukker opp på forplassen. Du får kose deg med dem mens de er hos deg!
Roar Solheim (25.01.2011)
Gjest på fuglebrettet på Filefjell 900 moh.
Hei! Akkurat nå har jeg observert en fugl jeg ikke kjenner på fuglebrettet. Først trodde jeg det var en dompapphunn, rosa bryst, men så har den en rød "kam" - "pute" på hodet? Det har da ikke dumpapphunnen? Jeg er ingen fuglespesialist, men en bestemor som stadig undres og er glad i naturen.
J.S. (20.01.2011)
Svar:
Vet ikke sikkert hva du kan ha sett, men lurer på om det kan være en mindre finkefugl - en gråsisik. Sjekk bilder av den.
Roar Solheim (25.01.2011)
Pilfink med lys hette
På foringsplassen har jeg gjentatte ganger observert en pilfink msom skiller seg vesentlig fra de andre pilfinkene mht hodefarge. Denne pilfinken har en mye lysere hette på hodet enn de andre artsfrendene (se vedlagt bilde). Er dette en "vanlig" fargevariant?
J.B. (23.01.2011)
Svar:
Dette ser ikke helt ukjent ut, men jeg kan ikke si noe om det er mer eller mindre vanlig med slike fargeavvik hos pilfink. Fargeavviket ser forholdsvis lite ut, sammenlignet med fuglen nærmest mot oss.
Roar Solheim (25.01.2011)
Stjertmeis og atferd på foring
De to siste vintrene ha vært veldig kalde på Vestlandet. I fjor var det en stor stjertmeisflokk som frekventerte foringsstasjonen. De var her imidlertid kort tid av gangen og spiste tilsynelatende lite før de hastet videre. På slutten av vinteren var det svært få individer igjen i flokken. I år ser det ut som at stjertmeisene har en helt annen strategi; de "bor" nærmest på foringen og får i seg mye næring (solsikkekjerner og meiseboller). Dette har vært en vellykket strategi da flokken teller like mange nå som ved inngangen av vinteren. Er dette en trend som man gjenkjenner fra andre kanter av landet?
T. (23.01.2011)
Svar:
Vet ikke - du er såvidt jeg vet den første som rapporterer om stjertmeis fast på forplass over lengre tid.
Roar Solheim (25.01.2011)
Tidlig trekk eller overvintring?
Jeg observerte en ringdue på foringsplassen i dag, 24. januar. Har hvert år hekkende ringduer her, men har aldri sett den på vinteren før. En venn av meg observerte 9-10 stær i dag også.
Vi har nå hatt mildvær en stund - etter en uvanlig kald måned i Trøndelag. Synes det er rimelig tidlig for trekkfugler nå - men kan det være slik at vi har fått fastboende duer/stær eller er trekket blitt kortere (de overvintrer nærmere) og mildværet "lurer" de?
B.S. (24.01.2011)
Svar:
Dette er nok ringdue som har overvintret. Det er stadig flere av dem som overvintrer i Norge, men i strenge snø- og kuldevintre som i år kan nok mange omkomme. Stær er mer uvanlig på denne tiden.
Roar Solheim (25.01.2011)
Fugletrekk i Troms og Nordland
Jeg har fått så lyst til å se et stort fugletrekk med store fugler, for første gang. Hvor skal jeg dra? Og når? Er det et nettsted som viser disse oversiktene?
Jeg bor i Troms.
E. (24.01.2011)
Svar:
Du bør kontakte lokale fuglefolk. Sjekk hjemmesidene til NOF (birdlife.no), og søk under organisasjon etter kontakter i Tromsø.
Roar Solheim (25.01.2011)
Uvenner?
Jeg koser meg slik med foringsplassene mine. Idag ser jeg at på den ene plassen på den ene siden av huset er der nesten bare meis av forskjellige typer og noen finker.På den andre siden av huset er der nesten bare forskjellige spurver. Har svar du på hvorfor de har delt seg slik? Ellers har vi en intens fuglekvitter i hagen, skulle tro det var vår, veldig koselig:-))
M.E. (25.01.2011)
Svar:
Nei, slike forskjeller er det nesten umulig å fastslå årsakene til - man må observere og tolke, og KANSKJE kan man finne en sannsynlig årsak (eller flere).
Roar Solheim (25.01.2011)
Fuglefôring i skogen vs. ved bebyggelse.
Hvordan, og med hva slags fôr, kan man fôre med på en fôrplass i skogen? Vil det å bruke solsikkefrø og villfuglblanding kunne medføre at man innfører disse plantene der de ikke hører hjemme?
Hvilke arter kan man tiltrekke seg på en fôrplass i skogen sammenlignet med fôring i hagen?
J.H. (25.01.2011)
Svar:
Du kan fore med all slags fuglemat som er vanlig over alt, det er ikke noe stort problem med å spre nye planter via fuglefrø. I skog vil du lettere få skogsmeiser, nøtteskrike, flaggspett (og kanskje noen andre spetter), ekorn, og kanskje også kunne få besøk av jaktende hønsehauk. I by er det mest spurvehauk som jakter.
Roar Solheim (25.01.2011)
Hei.
Vi har en løvmeis med helt hvit stjert. Er det normalt?Har ikke fått tatt bilde av den.
L. (25.01.2011)
Svar:
Ikke helt vanlig, men en del fugler har av og til hvite fjær i deler av drakten, genetisk avvik - fjærene tar ikke til seg farge under utvekst.
Roar Solheim (25.01.2011)
Rehabilitering
Driver noen med rehabilitering av ugler i norge?
H.K. (25.01.2011)
Svar:
Ja, Helge Grønlien på Lillehammer har lang erfaring med ugler og rovfugler. Hva slags ugle og hva har hendt med den?
Roar Solheim (25.01.2011)
Tårnugle
Driver noen med rehabilitering av tårnugler i Norge
H.K. (13.01.2011)
Svar:
Tårnugla er en meget sjelden art i Norge, som kun påtreffes helt tilfeldig fra år til annen. Arten hekker ikke hos oss, så det finnes ingen spesifikk rehabilitering av den arten.
Frode Falkenberg (25.01.2011)
Spurveugle
Har netopp sett "ut i naturen", mandag 17 jan.
Der viser de en spurveugle-kasse med nesten 50 mus oppi, men det jeg reagerte på var at den hang bare 1 - 1.5 meter over bakken, men allikavel tydeligvis var bebodd. Er de ikke så nøye på hvilken høyde den er i?
Tenkte og henge opp en kasse her hos meg og, men er det spurveugler her? Bor et kvarter utenfor Bergen...
Ellers setter jeg stor pris på at dere tar dere tid og svare på spørsmålene våre =)
M.K. (19.01.2011)
Svar:
Uglene er nok noe mer kristisk til plassering av kassen i hekketiden, men i utgangspunktet er det ikke noe i veien for at de skal hekke bare en drøy meter over bakken heller. Det er dessverre ikek spurveugler nær Bergen. Du må helt inn til Voss (på grensa til Granvin kommune) for å finne arten i Hordaland. Her observeres den årlig i den naturlige granskogen i området. Et bilde av ei spurveugle fra Voss finner du på: http://cyberbirding.no/photo/g_passerinum_01.php
Frode Falkenberg (25.01.2011)
Hvilken type uglekasse
Heisann !! Eg er leder i ungdomsgruppa til Osterøy (utenfor Bergen) Jakt og fiskelag. Vi tenkte å henge opp noen uglekasser i nærområdet. Da jeg i utgangspunktet ikke har så mye greie på ugler lurer jeg på hva for ugler jeg kan regne med å få i kassene, hvor det er best å henge opp kassene og hvor jeg kan finne tegninger til kassene...
O.L. (19.01.2011)
Svar:
På Osterøy er det nok helst kattugla du kan være heldig å få i fuglekasse. Du finner mål og tegninger på denne nettsiden: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php. Last også ned fuglevennen nummer 1 - 2005. Der finner du mye godt stoff om ugler og fuglekasser; http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/
Frode Falkenberg (25.01.2011)