Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 061 til 43 110 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
Hjelp til perlugla
Det er vel litt seint allerede men her i Aremark kommune skulle det vert interisant å vite hvor det er mest treffende å henge opp kasse for Perlugla.Tror mangel på hekkeplasser og mye mår er en av årsakene til at den er sjelden også etter smågnagerår.Hva tror dere ? Kassene er produsert men litt usikker på hvor jeg skal prioritere kassene.
O.H.L. (31.01.2011)
Svar:
Perleuglekassene kan du henge i kantsoner i barskog, gjerne på frrøfuruer på hogstflate litt ut fra skogkanten, da er ikke uglene så utsatt for at mår spiser opp eggene. Heng kassene 4-5 meter over bakken.
Roar Solheim (31.01.2011)
Råfugl?
Hvilken er dette ?
Så denne fuglen i Gran Canaria.
E. (31.01.2011)
Svar:
Dette ser ut til å være en musvåk. Litt mørkt for å være helt sikker.
Roar Solheim (31.01.2011)
Buskskvett.
Det har nå i januar vært ganske mange fugler som jeg mener må være buskskvett, på bakken rundt fuglebrettet vårt; mellom 20 og 30 på det meste. De spiser der sammen med gulspurv, grønnfink og dompapp. det er små, kvikke fugler med mye brunt på oversiden og lyst rustrødt brystparti. Ser imidlertid ikke denne arten registrert i fugletellingen, så jeg lurer på om jeg kan ta feil?? Det var ganske mange av denne her vinteren 2008 også, men da noe senere. hva annet kan det være hvis jeg tar feil?
J.S. (31.01.2011)
Svar:
Buskskvetten er en tropikktrekker som lever av insekter. Den er ikke påvist om vinteren i Norge, og jeg tviler vel på at den forekommer i antall noen plasser vinterstid hos oss. Kan det være gråsisik eller bjørkefink du har sett? De opptrer i alle fall på foringsplasser i antall.
Frode Falkenberg (31.01.2011)
Rødstrupe
Hei, jeg har laget en fuglekasse for rødstrupe, men er usikker hvor jeg skal henge den opp og i hvilken høyde
R. (31.01.2011)
Svar:
Rødstrupen bygger sitt redet godt skjult på bakken. Den hekker ikke i fuglekasser. Kanskje det er rødstjert du tenker på? Den bygger rede i fuglekasser. Men da bør hullet være 5 cm i diameter. Du kan også få meiser og flusnapper i kassen din, de vil helst ha et hull på 3,2 cm. Kassen kan henges på et tre, 1,5 - 2 m over bakken.
Morten Ree (31.01.2011)
Stillits?
Jeg lurte på om det var en Stillits jeg kan ha sett... Har ikke noe bilde, men jeg slo opp i fugleboken med en gang jeg så den. Bare den jeg syns passet. Rødt ansikt og gult på vingene og eller svart og hvit. To stykker som var å fant seg mat, men så ble de skremt å fløy vekk. De forsvant like fort som de kom, men rakk å finne kikkerten min å ta en titt. Ikke sett dem siden. Men altså i boken så var det kart over hvor de var å se, og det var en sjelden fugl egentlig. Jeg befinner meg i Rogaland, Haugesund. Noen andre som har sagt de har sett dem her? :)
mvh
A. (31.01.2011)
Svar:
Den fargerike stillitsen er ikke til å ta feil av, så det var nok den de så. Stillits har økt i utbredelse de siste 10-15 årene. Under helgens Hagefugltelling ble det observert 33 stillits i Rogaland, og den var tilstede på 2 % av de innrapporterte "hagene" (fòringsplassene).
Se bilder, utbredelseskart (1990) og les om stillits her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12096&vis=Morten Ree (31.01.2011)
Hønsefugler i Vesterålen.
Vi har noen meget fugleinteresserte elever hos oss. Nå diskuterer de om det finnes storfugl(tiur/røy)her i Bø.
Det finnes orrfugl her, og den ser ut til å ha blitt mer vanlig nå enn for 10 år siden. Men finnes det storfugl her?
A.R. (30.01.2011)
Svar:
I følge vårt lokallag i Vesterålen så finnes det ikke storfugl i området. Det er minst 25 år siden siste observasjon. Ta gjerne kontakt med lokallaget ved Ole Petter Bergland (naturop@nordlysnett.no). De jobber mye opp mot nettopp skolene i området.
Morten Ree (31.01.2011)
Varsler
Kan det være varsler som i går var på fugleforingsplassen og tok en av småfuglene? dette var på Tynset
K.R. (31.01.2011)
Svar:
Det er meget sannsynlig. Varsler tar småfugl, smågnagere og insekter. Den hamstrer næring ved å henge opp mus og småfugl i greinkløfter eller spidde dem fast i tornebusker.
Se bilder, utbredelseskart og les om varsler her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11178Morten Ree (31.01.2011)
Fiskemåke
Når begynner fiskemåkene og trekke tilbake til norge? :)
Hvor lang tid bruker de.?
Hvor åvervintrer de som regel ??
H.P. (31.01.2011)
Svar:
Allerede i mars kommer de første fiskemåkene trekkende fra sine vinterområder i landene rundt Nordsjøen. De fleste norske fiskemåker overvintrer i Storbritannia og Danmark. Noen få også i Nederland og helt ned til Frankrike. I første halvdel av april er de aller fleste tilbake. Noen fiskemåker overvintrer hos oss, da spesielt langs Vestlandskysten.
Morten Ree (31.01.2011)
mating av små fugler
hei jeg lurte på om kulda som var her på østlandet har drept dem , jeg har mat ute hele tiden meiseboller pluss frø. men plutselig var dem vekk har ikke stt noen fugler siden før jul...mvh. roger
R.W. (31.01.2011)
Svar:
Ut fra helgens Hagefugltelling så bekreftes det at det stort sett er stor aktivitet på fòringsplassene rundt om i det ganske land. Selv om det er en liten nedgang i forhold til i fjor. Du kan selv gå inn å se resultater via fuglevennens nettsider. Lokale variasjoner vil det alltids være, ofte vanskelig å si hvorfor, men mange fuglearter streifer langt på leting etter gode frøforekomster i skogen, og kan bli borte for en tid av den grunn.
Morten Ree (31.01.2011)
Plassering av fuglekasse
Er det ok å plassere fuglekassen på terassen min? Eller blir det for nærme? Isåfall, hvor langt unna bør den være for at de skal ville bygge rede der?
C. (31.01.2011)
Svar:
En værenda vil ofte være en livlig plass når vårsola kommer og sommeren står for døren. Derfor er det nok ikke så lurt å ha fuglekassen der. Men en avstand på 10-15m går nok bra.
Morten Ree (31.01.2011)
Få Granmeis
Hei
Har hytte ved Fåvang på ca 850 m høyde. Det var usedvanlig mange dompapper på foringsplassen fra vår til høst 2010.Vi har bare solsikkefrø og meiseboller, og det er populært. Brukte 30 kilo solsikkefrø, for vi er der hele sommeren.
Vi lurte imidlertid på hvorfor det var så lite granmeis å se. Den har vært i flertall før om åra, og vært en kjær gjest. Spiser ofte rett fra hånden.
Dompapp var det uvanlig mange av, og vi tenkte muligens den jaget vekk det små granmeisen, og at det var årsaken til fraværet. Tenkte også på den kalde tøffe vintern som var. Den kan jo har krevd sine offere.
Ellers var den mange grønnfinker og grønnsisik på forplassen, samt en del kjøttmeis.
N.N (30.01.2011)
Svar:
I helgen har Norsk Ornitologisk Forening gjennomført såkalt Hagefugltelling. Den viser at dompap har hatt en stor økning både i antall og i utbredelse siden fjorårets telling. Dette har å gjøre med at dompap streifer over store deler av Norden i tillegg til at det kommer invasjoner østfra enkelte år. Granmeisa er en robust fugl og den tåler nok både kulda og dompapen godt. I følge nevnte telling så er det ingen plutselig tilbakegang å spore. Den streifer omkring etter gode frøsettinger i skogen og derfor har du færre på besøk i år enn tidligere. Granmeisa har nok mange steder lokalt hatt tilbakegang de siste 30 årene, og i Sverige er den faktisk plassert på den såkalte rødlista.
Morten Ree (31.01.2011)
Sebrafink
Sebrafinken min har brekt det ene beinet, kommer det til å gro av seg selv eller må jeg til dyrlegen. Og hvor mye vil det koste?
M.S. (31.01.2011)
Svar:
Dette må du be en dyrlege uttale seg om. Gå inn på www.dyreklinikk.no og finn nærmeste smådyrklinikk.
Morten Ree (31.01.2011)
Grønnspett
Jeg har foret på en grønnspett siden sommeren 2010. Da satt fuglen på bakken og spiste sukkermauer og jeg kunne se tydelig att den hadde rød isse. Nå på vinteren sitter den på foringsplassen, men den røde issen har blitt grå. Er det samme fugel?? Artig fugel forresten.
B.M.C. (30.01.2011)
Svar:
Nei, nå høres det ut til at du har besøk av en gråspett hunn.
Roar Solheim (30.01.2011)
Solsikkefrø
Er det noen tilgjenngelig test over hvilke type solsikkefrø som er best?
Har handla forskjellige plasser, til veldig varierende priser. Men det kommer voldsomt mye frø på bakken lell. ca 1/3 blir sparka ut virker det som.
Storjobb hver vår med å ta opp igjen frøa.
Har forstått det slik at det er kvaliteten som gjør det.
K. (30.01.2011)
Svar:
Stipete frø er de beste på grunn av stort fettinnhold. De blåsvarte frøene er svært oljeholdige og ikke så populær hos fuglene. Men det er sistnevnte type frø som det produseres mest av fortiden i de store produksjonslandene i Øst-Europa. Grunnen er økt etterspørsel til bruk i matvareindustrien. Dette er også årsaken til at prisene på solsikkefrø begynner å skyte i været.
Morten Ree (30.01.2011)
Spørsmål
Hei
Vi har sett flere meiser med ett bein. Kan det skyldes at fuglene blir hengende fast i nettet rundt meisbollene?
Hvilke fuglearter spiser kokte poteter? Ser dere har oppført dette som en potensiell foringstype.
M.G.H. (30.01.2011)
Svar:
Nei, det er ingen grunn til at meiser skal henge seg fast i meisebollenett. Dersom det faktisk er flere som mangler ett ben, så er det andre, uforklarlige årsaker (musefeller f. eks.?). Kokte poteter er bra for kråkefugler.
Roar Solheim (30.01.2011)
Årets fugl 2011
kan du si meg hva som er årets fugl i ar
J.E. (30.01.2011)
Svar:
Hettemåke.
Roar Solheim (30.01.2011)
Hva slags fugl var på besøk?
I dag hadde vi et kort besøk av to fugler i vårt gamle epletre. De var vanskelige å se pga brune epler og tett med grener, men det så ut som de hadde rustrødt/rødbrunt hode og bryst. Vingene var mørke, men det så ut som den var brunaktig på ryggen. Størrelsen var som en liten trost??? Vi bor i en dalside med skog og dyrket mark rundt oss.
S.B. (30.01.2011)
Svar:
Dere har sannsynligvis hatt besøk av den flotte sidensvansen. Gå inn på linken under for å se bilder:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8832&vis=bilderMorten Ree (30.01.2011)
Ja..
Ja jeg har maten ved skogkanten, og jeg starta og legge ut fuglemat i sommer og jeg har hatt litt besøk i høst og i desember men ikke så mye.
De fugle jeg har hatt besøk av er: kjøttmeis, blåmeis, spettmeis og nøtteskrike, jeg hadde sovidt besøk av granmeisen også.
S.S. (30.01.2011)
Svar:
Hvis du har et fuglebrett med tak slik at ikke maten snør ned, så er det merkelig at du ikke har noen fugler. Hvis du har hatt noen der i helga så er det fint om du legger inn disse i Hagefugltellingen på våre nettsider.
Morten Ree (30.01.2011)
Fuglekasser
Jeg har blåmeis, svartmeis,og hengt opp felleskjøpet sin fuglekasse 4 stk,ute i en skogteig ved huset. Men ingen vil bruke de? De har nå hengt i 2 år....skal jeg flytter de? OG hva skal jeg ta hensyn til,jeg brukte de reglene som fulgte med kassen?
B.M.F. (30.01.2011)
Svar:
Jeg kjenner ikke til kassene fra Felleskjøpet. En såkalt standard meisekasse skal ha et innflygningshull på 32mm i diameter. Blåmeis og svartmeis kan klare seg med 28mm. Veggene skal helst være rundt 25 cm og innvendig rom ca. 10 cm i firkant. Fest disse til et tre i høyde fra 1,5 til 3 m, la gjerne kassen helle litt framover. Hvis du setter opp slike kasser i skogen så skal du ha god sjanse på både kjøttmeis, blåmeis og svarthvit fluesnapper. Svartmeisa foretrekker at kassen settes i barskog.
Morten Ree (30.01.2011)
?
Jeg legger ut solsikkefrø og meiseboller men har alike vel nesten ikke besøk?
S.S. (30.01.2011)
Svar:
Jeg vet ikke hvordan du bor, men flest fugler har folk som bor nær store trær og busker, eller i skogkanten. Hvis du nettopp har satt opp fuglebrett og begynt å mate fugler, så tar det litt tid før de blir oppmerksom på maten. Jeg håper og tror at det snart vil dukke opp noen fugler.
Morten Ree (30.01.2011)
Spørsmål:
Jeg har Kjernebiter ( 1 stk ) og Polarsisik( flere )på foringsplassen.
Legger ut solsikkefrø.
Stedet er Melbu i Vessterålen ( Nordland )
Hvor vanlig er disse 2 fugleartene her nord?
K.A.H. (30.01.2011)
Svar:
Kjernebiter er meget uvanlig så langt nord, det foreligger kun få registreringer. Vi vil velig gjerne at du går inn og registrerer dette på årets Hagefugltelling, www.fuglevennen.no. Hvis du ikke gjør dette selv kunne du ha sendt oss en oppdatert liste på e-post til fuglevennen@birdlife.no, så kan vi legge det inn for deg.
For 30 år siden så hadde kjernebiter sin utbredelse på Østlandet og spesielt rundt Oslofjorden. Siden da har arten hatt en meget positiv bestandsutvikling og hekker nå med mange par i Midt-Norge.
Polarsisiken følger ofte gråsisikflokkene og kan påtreffes over hele landet, men oftest i Nord-Norge.
Se utbredelseskart, bilder og les mer om de to artene i Norsk Fugleatlas (utgitt 1994): http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
For å se helt oppdaterte kart gå inn på www.artsobservasjoner.no og søk på art.Morten Ree (30.01.2011)
En fremmed fugl?
Har i vinter hatt besøk av en fugl som vi ikke har funnet i fugleboka: Den holder lag med dompapen men er noe større,kraftigere. Er sennepsgul på hodet og nedover bryst,ellers er fjærdrakta lys,gråbrun spraglete, også gråbrun på vingene, ikke noe svart eller kvitt som vi ser på dompapen. Veldig nyskjerrig på hva dette er for en fugl.
A.L. (30.01.2011)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha hatt besøk av en ung eller hunnfarget konglebit - den stemmer helt med beskrivelsen.
Roar Solheim (30.01.2011)
Dompap i en hage midt i Bergen by.
Hei, rett før jul fikk jeg øye på 1 dompapp i min hage. Jeg løp for å hente kamera, men da var den fløyet. Sist jeg så dompap i min hage var siste halvdel av 90 tallet. Da så jeg 4. Og så, 1/1/11, oppdaget jeg ikke mindre enn 11 dompaper i min hage, vaiende i vinden på grenene til et stort kirsebærtre! De satt der lenge, jeg åpnet vinduet og beundret dem. Etter en stund kom flere av dem flyvende rett mot meg og satte seg på taket over hodet mitt. En flott opplevelse og en god begynnelse på det nye året. Mitt spørsmål er om det er vanlig å se dompap i Bergen?
S. (08.01.2011)
Svar:
Dompap er ingen stor sjeldenhet i Bergen som sådan, men den har en veldig varierende opptreden fra år til år. I vinter er det veldig bra med dompap i Bergen og Hordaland, og Norge forøvrig. Husk å legge inn dine funn fra foringsplassen på Hagefugltellingen: http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/land/natur/ln9/
Frode Falkenberg (30.01.2011)
polarsisik
jeg har over lengre tid observert 1 til 2 polarsisik på foringsplassen min.jeg bor i hordaland helt ute med havet.er det en vanlig sort her ?
H. (30.01.2011)
Svar:
Polarsisik er en sjelden fugl i Hordaland, men siden oktober har det vært noen få individer i fylket. Disse assosierer ofte med gråsisik. Ta gjerne et bilde av fuglene, send de til oss, slik at vi kan vurdere hvilken underart de tilhører (fra øst eller vest).
Frode Falkenberg (30.01.2011)
Katter
Hvorfor er det ikke båndtvang på katter, spesielt når det er yngletid for fuglene, når det er for hunder.Hva blir gjort for å få redusert det store antall fugler som blir tatt av katter?
J.O.M. (30.01.2011)
Svar:
Godt spørsmål, og et kinkig ett. Hvis hus/tamkatter hadde hatt halsbånd med telefonnummer til eier, kunne man se hvilke som var "villkatter" uten fast bopel, og hvilke dyr som ble tatt hånd om. (og man kunne ringe eier når katten ble funnet, død eller i live) Svigninger i kattemengden i forhold til strenge vintre forteller meg at veldig mange katter er uten fast bopel, og dermed hel- eller halvville.
Roar Solheim (30.01.2011)
Kjøttmeisens spisevaner
Roar du fortalte meg at Kjøtmeisen ikke var hamstrere,
grunnen til at jeg spurte var at kjøttmeisen sitter ikke i eller ved fuglehuset/brettet og spiser men flyr avgårde med en gang den har fått tak i en nøtt.
Er det mye svinn i det den spiser nøttene,(har lagt merke til det når jeg forer med solsikker at den slipper gjerne to tre solsikkefrø og slipper på bakken før tar en og flyr)
og hvor mye kan en kjøttmeis spise i løpet av en dag når den har rikelig med mat.
T. (29.01.2011)
Svar:
Fugl kan ofte ta med seg maten for å sitte mer skjermet mens de spiser. Jeg vet dessverre ikke hvor mye svinn det er under spisingen. Men rester av jordnøtter som faller på bakken vil nok raskt kunne plukkes opp av andre. Rødstrupe pleier ofte å plukke i rester etter de andre fuglene, fordi den gjerne foretrekker å finne maten på bakken. Jeg vet heller ikke hvor mye en enkelt kjøttmeis kan spise i løppet av en dag.
Roar Solheim (30.01.2011)
Når roper hubroen?
Jeg har alltid hatt en drøm om å få høre hubro live! Skal evt opp til Sleneset i Lovund kommune, Nordland, i midten av april. Er hubroen aktiv da?
A.B. (30.01.2011)
Svar:
Ja, midt i april (eller i første halvdel) er vanligvis gode tider for å lytte etter hubro. Lytt fra solnedgang og et par timer, og helst i vindstille vær uten nedbør. Men hubroen kan også rope midt på natta. Kysten av Nordland, rundt Lovund, er nok gode områder for å lytte etter hubro. Lykke til - det er en utrolig flott opplevelse å høre hubroens rop!
Roar Solheim (30.01.2011)
Store samlinger av kråker
I barnehagen har vi noen store trær og der samler det seg store flokker med kråker - opptil 20 - 30 stykker. Vi har vært i denne barnehagen over 20 år, men vi syntes det er veldig spesilet med disse store samlingene av kråker. Barna syntes det er spennende, og det blir en stor svart sky når de tar av.
S.I.B. (05.01.2011)
Svar:
Kråka er en vanlig hekkefugl over hele landet. På høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge. De fleste av disse trekker ut til kyststrøkene og rundt byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.
Morten Ree (29.01.2011)
Blåmeis
Jeg har et fuglebrett på Sagene, i Oslp. Hittil i år har brettet først og fremst vært besøkt av blåmeis og kjøttmeis. En og annen slenger av gråmeis har også vist seg.
Blåmeisene var i klart flertall, men natt til 1. juledag førsvant de fullstendig, og har ikke vist seg siden. Finnes det noen god forklaring på dette?
A.T. (06.01.2011)
Svar:
Som du skrev til oss fikk du besøk av blåmeis like etter du stilte ditt spørsmål, og det var hyggelig at du ble "hørt". Alltid vanskelig å svare på hvorfor fuglene kan være borte til tider, men husk at de aller fleste småfugler streifer vidt omkring i løpet av vintermånedene, og det er slett ikke de samme fuglene du har vinteren gjennom. Du nevner "gråmeis", her mener du sikkert løvmeis eller granmeis.
Morten Ree (29.01.2011)
Foring i skogen
Hei. Jeg forer fuglene ved huset og har masse fugler her. Har lyst til å i tillegg fore ute i skogen (er grunneier). Problemet er at jeg ikke kommer til å få fylt opp med mat oftere enn en gang i uka, av og til sjeldnere også. Her hjemme har jeg en stor automat til solsikke med plass til 3 kg (tror jeg) Den er tom på et par dager. Hva kan jeg henge ut som varer litt lenger? Håper å tiltrekke meg andre arter i skogen enn hjemme, feks toppmeis, spettmeis, trekryper, hakkespetter.
Er det så negativt at matstasjonen vil være tom i perioder at jeg heller bør la det være? Eller er litt bedre enn ingenting?
Takker for svar:-)
A. (09.01.2011)
Svar:
Ønsker du å tiltrekke flest mulig arter må du også har stor variasjon i mattilbudet. Hva med å lage en kjempemeisebolle som vist på www.fuglevennen.no. Du kan også kjøpe en 25 liters plastdunk med midtstilt tut, som du kan skjære av bunnen og lage deg et lokk i stedet. Snu dunken med tuten ned mot et fuglebrett, fest den slik at avstand ned til fuglebrettet blir ca.2 cm. Dette blir som en kjempestor versjon av de tradisjonelle dipensere/fuglemater som fås kjøpt.
Ved å lage de to skisserte løsningene med kjempemeisebolle og plastdunkmater så skal du slippe å til skogs hver dag for å fylle mat!Morten Ree (29.01.2011)
Snøugle
Lørdag 28.01 kl.1145 observerte jeg en snøugle som fløy ca 30 m over hovedhuset på gården. Ut fra form og farge og størrelse, kan det ikke ha vært noen annen rovfugl.Fuglen var ganske lys på undersiden, kan det være en ungfugl? Er det kommet noen andre observasjoner av snøugle fra Hol kommune Buskerud i januar 2011?
H.L. (29.01.2011)
Svar:
Jeg er ganske sikker på at dette måtte ha vært en jordugle. Men vi skal følge med nøye hva som kommer inn av andre observasjoner fra området i de nærmeste dagene. Enkelte jordugler overvintrer i Norge, men vi kan selvsagt ikke helt utelukke snøugle.
Se bilde av jordugle i flukt:
http://franki.no/webgalleri/fugler/images/Jordugle%20flukt2.jpgMorten Ree (29.01.2011)
ærfuglansamling på garnes
siden nyttår har det samlet seg store flokker med ærfugl like ved den gamle fergekaien til hausfergen.
det er noe nytt.
N.N (14.01.2011)
Svar:
Sannsynligvis har det hengt seg på en hel koloni med blåskjell på fergekaia som de beiter på. Dette er hovednæringen til ærfuglene.
Morten Ree (29.01.2011)
Ang. mange fugler ved Skodjevika
Takk for svar på forrige innlegg. Jeg har lagt inn fugletelling, i januar og desember 2010. Men det er ikke lett. Min eiendom har naturtomt i et område med veldig spredt bebyggelse. Jeg kan fort telle rundt 60 fugler på foringsplass og i trær som står nært denne. De fleste henter seg en matbit og flyr opp i et tre for å spise. Hvis jeg kikker rundt i trær lenger unna, ser jeg jo flere fugler, men uten å kunne se hva det er. Så de sleipe små fjørballene gjør ikke tellinga enkel.
Jeg forer litt om sommeren også, litt solsikkefrø og litt fra kjøkkenet, lagt ut om morgenen. Resultatet er at feks dompap, grønnfink og kjøttmeis kommer trekkende med hele ungekullet så snart de er flyvedyktige og forer dem rett fra brettet. Er dette dumt, lærer de ikke å finne mat på den riktige måten? Jeg tror ikke mengden jeg legger ut kan være nok til alle.
J.G.S. (07.01.2011)
Svar:
Fugler er ikke alltid lett å telle. Derfor må man ofte gjøre fornuftige anslag eller rett og slett bruke minimumstallet.
Våre småfugler forer stort sett sine unger med larver og insekter på sommeren. Når de blir flyvedyktig blir de med foreldrene rundt om for å lære seg å finne næring. Da blir foringsplassen en del av denne læringsprosessen.Morten Ree (29.01.2011)
Snespurv
Torsdag denne måned observerte jeg tre flokker med snespurv i Gildeskål og Meløy.
Er ikke det altfor tidlig; den pleier vel ikke trekke nord før i april?
N.N (08.01.2011)
Svar:
En del av de snøspurvene som hekker på det norske fastlandet overvintrer langs kysten av landet. Det er mye spennende å lese om snøspurvens trekkforhold. Gå inn i Norsk Fugleatlas og les mer: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12867
Morten Ree (29.01.2011)
Foring av og til ikke bra?
Vi har ei hytte som ligger litt for seg selv i skogen,og når vi er på hytta forer vi med solsikkefrø og meiseboller.
Når vi reiser hjem så har de mat i ca 1 uke. Vi har mest dompap og div meisearter på materen. Vi er ikke på hytta hver helg så av og til går det 2-3 uker for vi får fylt oppigjen med mat. Har hørt at det er bedre å ikke mate, for fuglenen vil bruke for mye energi på å lete etter nye foringplasser, og dermed sulte. Men har også hørt at meiser gjemmer solsikke så de har et reserve lager. Så er det bedre å fore av og til eller ikke fore i det hele tatt? Synes det er så gøy å følge med alle fuglene vi har hatt på hytta, og fører oversikt over alle artene vi har hatt besøk av.
J.U. (17.01.2011)
Svar:
Det går greit å fore en gang i blant. Når det ikke er mat igjen på foringsplassen så søker fuglene mat i skogen slik de er vant til. Vi liker ofte å tro at det er de samme fuglene som besøker oss fra dag til dag, men det er stor utskiftning på hvilke fugler vi har på foringsplassen. Et sted på Nordmøre ble det igangsatt ringmerking av kjøttmeis, de hadde daglig aldri mer enn 7-8 kjøttmeis på fuglebrettet, men ennå vinteren var over var det merket over 300 kjøttmeis. Det viser at det er mye streifing på småfuglene vinters tid.
Morten Ree (29.01.2011)
Hvilken rovfugl er dette?
Denne rovfuglen var på utkikk etter et bytte. Den "stod" av og til rolig i lufta. Synes den var middels stor.
Bildet er tatt på ferieøya Kreta i Hellas.
Hvilken rovfugl kan dette være?
A.G. (25.11.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en musvåk.
Morten Ree (29.01.2011)
Hettemåke
Hvor overvintrer hettemåkene ?? Hvor lang tid bruker de som ca fra norge til dit de skal ?
H.P. (18.01.2011)
Svar:
Noen få hettemåker overvintrer i Norge, men de aller fleste trekker ut og da helst til De Britiske øyer og Danmark, noen lengre nedover kontinentet. Flyturen over til Norge igjen tar nok bare 1-2 døgn, deretter bruker de litt tid opp gjennom landet alt etter hvor langt de skal.
Hettmåke er av NOF valgt til Årets Fugl 2011. Les mer om hettemåke her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4660Morten Ree (29.01.2011)
Død gråsisik
Hei,
Vi har i løpet av de siste to ukene funnet 5 døde gråsisik ved foringsbrettet, idag var det 2. Vi forer med solsikkefrø kjøpt i 25 kg. sekker, men i jula hengte vi opp to kornband, (havre) som etter en ukes tid ble ganske populær, særlig hos pilfink og gråsisik. Det har vært kaldt vær, men disse siste ukene bare 10 - 15 minus. Vi lurer på om kornbandene kan ha noe med dette å gjøre, da vi aldri har sett så mange døde fugler tidligere. Det har vært masse fugl her i vinter, opptil 50 - 60 fugler i gangen, hovedsakelig gråsisik, pilfink, dompapp og grønnfink.
O.M.V. (21.01.2011)
Svar:
Det kan lett oppstå sykdom når man har så stor ansamling av fugler som du har. Det er forskjellige sykdommer som rammer fugler, både salmonella, fuglekopper, gul knop med flere. Ofte vanskelig å si hva som er årsaken til at disse smittsomme sykdommen oppstår. Vi anbefaler at folk forsøker å holde fuglebrettet reint, for eksempel å vaske det en gang i blant med sterkt varmt grønnsåpevann. Men du kan gjerne fortsette fugleforingen. Hvis du slutter så drar fuglene til andre foringsplasser og smitter fugler også der. Visst du ønsker svar på hva fuglene har dødd av kan du kontakte Veterinærinstituttet og få en adresse der å sende fuglene til. De treffes på e-post: vilthelse@vetinst.no
Morten Ree (29.01.2011)
Hagefugle telling
Det er hagefugle telling imorgen, og på søndag.
Jeg har tenkt å sitt klar med kamera, og jeg satte ut en del mat på torsdag, og litt ikveld.
Skal prøve å sette opp noen høytalere, og forsøke å lokke til litt flere fugler (vil dette være juks?).
Har laget en spilleliste som består av:
Sidensvans
Blåmeis
Kjøttmeis
Granmeis
Toppmeis
Dompap
Grønnsisik
Svartmeis
Svarttrost
Lydene vil bli spilt av i tilfeldig rekkefølge, og jeg har noen høytalere som vil bli rettet ut i forskjellige retninger.
M.K.D. (28.01.2011)
Svar:
Fint at vil delta på Hagefugltellingen, helt OK om du bruker lydavspillinger. Håper du tiltrekker deg mange fugler som du kan legge inn på www.fuglevennen.no.
Morten Ree (29.01.2011)
meiser
skal prøve å telle fugler på brettet idag. Men vanskeloig å skille mellom bjørk- gran- og svartmeis. Spesielt er det noen av fuglene som har en hvit flekk i det svarte i nakken. er det sv art meis, eller jhvordan ser en forskell på disse. den med en hvit flekk er noe mindre muligens enn de andre med svart nakke.
N.N (29.01.2011)
Svar:
Ja, den lille meisen med hvit flekk i nakken er svartmeis. Granmeis og løvmeis er litt vanskeligere, men løvmeisa er brunlig, har liten svart strupeflekk og mangler hvitt bånd (panel) på vingene. Granmeisa er gråere, har større strupeflekk, og viser et lyst felt på vingene.
Frode Falkenberg (29.01.2011)
Hvilken art?
Hei og takker for tidligere svar!
Her er nok en fugl jeg ikke klarer å artsbestemme.
Hvilken art kan dette være?
mvh Adrian Grande
A.G. (04.01.2011)
Svar:
Dette er nok en trepiplerke.
Roar Solheim (29.01.2011)
Fire < 4 < kasser i blokk. Har hengt opp en slik å den fungerer.
Ikke lag mere enn 4 kasser i blokk.Den æ å MOV hang opp
er Pilfinken leieboer.Alle 4 er bebodd.
Ha en fin dag med å lage fuglekasser !
J.A.R. (14.01.2011)
Svar:
Interessant at dette fungerer med pilfink. Men dersom en meis slår seg ned i ett av hullene i en slik blokkasse, så vil den jage vekk alle som prøver å bruke noen av de andre, derfor anbefales ikke slike komplekser, men fritthengende enkeltkasser.
Roar Solheim (29.01.2011)
Hva skal jeg gjøre? + Dompap spørsmålet mitt
Rett etter å ha spurt om 2 spørsmål, med samme overskrift, så jeg plutselig en flokk med Dompap hunner, og en Grønnsisik.
Jeg var ikke helt sikker på om det var Dompaper, fordi jeg var et stykke una, men jeg vet at det var en Grønnsisik, den begynte å synge, og jeg søkte opp lyden til Grønnsisik på Snl.no, og det var samme lyd.
M.K.D. (13.01.2011)
Svar:
Fint at du fant lyden og kunne høre at det var samme fugl.
Roar Solheim (29.01.2011)
Rovfuglskygger
Hei!
Vi planlegger å klistre opp rovfuglskygger på arbeidsplassen vår da vi har problemer med småfuglkollisjoner. Det vi lurer på er om disse har noen vitenskapelig dokumentert effekt?
B. (14.01.2011)
Svar:
Jeg tror ikke noen har gjort "vitenskapelige" studier på dette, dvs ved telling av kollisjonsfrekvens før og etter at silhuetter er klistret opp. Men jeg tror erfaringsgrunnlaget er såvidt bra at det er verdt forsøket.
Roar Solheim (29.01.2011)
Kaie bestand i Trondheimsregionen
I de siste par-tre dager har vi observert 4 kaie i hagen våres her på Lade, Trondheim. Er disse fugler vanlig i Trøndelag? Vi har ikke tidligere sett kaier her på Lade.
D.R. (14.01.2011)
Svar:
Jeg kjenner ikke de lokale forholdene i Trondheim, men ville forvente at kaier finnes der, sammen med kornkråkene i byen. Men sjekk NOFs hjemmesider birdlife.no, og søk opp kontaktpersoner/foreninger i Trondheim - de kan bedre svare. Eller forsøk å ringe museet - der finnes også folk med god lokalkunnskap.
Roar Solheim (29.01.2011)
fugleteling
Hei
Jeg lurer på om det blir fugletelling i år for oss som mater på foringsbrett ?
E.E. (16.01.2011)
Svar:
Hagefugltelling er denne helgen.
Roar Solheim (29.01.2011)
Stokkand som legger egg i januar?
Mine stokkender som bor i fjøset har begynt å legge egg i januar. Den ene har lagt egg rundt omkring i bingen, men samlet de for så begynne å ruge på alle 10stk....Blir dette and unger? De har gått sammen med begge kjønn siden i sommer, da vi fant dem, tok vare på nyklekte egg siden forhøsteren tok livet av mora.
R.E. (20.01.2011)
Svar:
Umulig å vite om eggene er befruktet. Hvis de er det, kan de ruges ut til kyllinger. Fugl i fangenskap kan legge egg på andre tider av året enn det som er vanlig for viltlevende fugler, fordi de har bedre mattilgang og kunstig belysning.
Roar Solheim (29.01.2011)
Grågås
Hvor mange egg er det meste en gås kan legge.?? For noen år siden fant jeg en på 14. Er det uvanelig ?
H.P. (24.01.2011)
Svar:
Ja, det tror jeg er uvanlig. De fleste viltlevende grågjess legger omkring 5-6 egg, kanskje opp mot 8, så et rede med 14 egg høres ut som at flere kan ha lagt egg i samme reir (det kan skje hos andefugler).
Roar Solheim (29.01.2011)
Forskjell på granmeis og løvmeis
På fugleplakaten er de veldig like. Hva er den mest synlige forskjellen?
Vi har kalt dem for hitlerfuglene, siden vi så lett blander dem. Den svarte flekken under haka er som en liten bart...
M.A. (28.01.2011)
Svar:
løvmeisen er grågrønn på rygg og vinger, mens granmeisen er mer blågrå, med lyse, hvite striper på utkanten av armsvingfjærene. Det gir den et lysere felt på vingen når den sitter med vingen sammenlagt. Dette er de enkleste tegnene å se etter. I tillegg har løvmeisen en -psjoo- lyd som skiller seg fra granmeisen (men dette bør du kanskje høre fra fugleopptak på plate for å kunne merke deg forskjellene).
Roar Solheim (29.01.2011)
Havre sin fuglefôr.
Hvilke fugler spiser hele havrekorn? Kan man fôre med havregryn man kjøper i matbutikken uten at det gir problemer med svelling i magen?
J.H. (27.01.2011)
Svar:
Svelling er ikke noe problem. Både gulspurv og gråspurv/pilfink pleier å like slikt for, men mänge andre kan også ta dette.
Roar Solheim (29.01.2011)