Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 317 til 49 366 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
havørn
hei!!! finnes det havørn i aust-agder også?
K.Ø.H. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Havørna har utvidet sitt hekkeområde i Norge det siste ti-året, og hekker bl.a. i Vest-Agder. Det er trolig bare et tidsspørsmål før den er etablert som hekkefugl i samtlige fylker i Norge. Det vil med andre ord ikke være veldig overraskende med havørn-observasjoner fra Aust-Agder.Tore Reinsborg (18.09.2006)
fisk i stokkavannet
hva slags fisk lever i stokkavannet? og er vannet der næringsrikt?e fisken velfødd eller tynn?
L. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Dette blir vanskelig for oss å svare på da vi mangler lokalkunnskapen. Et tips vil være å kontakte nærmeste lokallag av Norges Jeger og fiskeforbund om saken. De vil sikkert vite noe om dette.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Navnet Fuglekongen
Hei!
Jeg lurte på hvorfor Fuglekongen heter Fuglekonge når den er så liten.
På forhånd takk for svaret.
N.N (16.09.2006)
Svar:
Hei!
Navnet fuglekonge skyldes "kronen" på hodet; en langsgående gul issestripe som på hver side er kantet med svart. Du vil finne et bilde av fuglekongen på nettstedet under.
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480Tore Reinsborg (18.09.2006)
Brun fugl som dykker i Oslofjorden og har gul/oransj nebb
Observerte 15/9-06 en brun (tror jeg det var)fugl som dykket.Den hadde gult/oransj nebb.Nebbet var forholdsvist langt og tynt. Fuglen dykket i ca 30 sek, og svømte ca 50 m av gangen
G. (15.09.2006)
Svar:
Hei!
Ut fra beskrivelsen du gir, kan det ha vært ei siland eller laksand du har sett. Hunnene til disse artene brun/grå-farget, men det er også unge hanner og fjærskiftende hanner. Du kan f.eks slå opp i ei fuglebok eller ta en titt på nettstedene under og se om mitt tips kan stemme.
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=718
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=717
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=156
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=103&vis=Tore Reinsborg (18.09.2006)
Sort fugl med kattelyder
Har observert en sort fugl i et bartre hjemme i hagen hos søsteren min. Den har et langt,sort, tynt nebb, og spiser kongler. Den lager merkelige lyder som kan minne litt om en katt. Hvilken fugl er dette? Har aldri sett/hørt en slik fugl før. Bor i et tettbebygd område på Fannrem i Sør-Trøndelag.
H. (25.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er meget mulig at du har sett ei nøttekråke. Denne arten er glad i kongler av sembrafuru. Du får se på bildet på internett-linken nedenfor om det kan stemme. Du kan lese mer om nøttekråka på disse nettstedene:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4232
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131Tore Reinsborg (15.09.2006)
lei av skjærer i hagen
Hei. Lurte på om du kan fortelle meg hvordan bli "kvitt" skjærer i hagen. De sitter og bråker tidlig om morgenen (og om dagen..) Det kan være opp til 10stk.(som vi ser...)Har to katter,men hjelper lite. Er det noe man kan sette opp for å skremme de lengre vekk? M.V.H. en fortvilet småbarnsfar som prøver å skremme vekk skjærene når minste-mann prøver å sove ute i vogna..!
Y.W. (27.08.2006)
Svar:
Hei!
Av og til kan skjærene være bråkete, men trolig vil dette bråket avta eller forsvinne temmelig raskt. I og med at det var 10 stk. i hagen din, kan det ha vært en territoriekonflikt som midlertidig har hisset dem opp. Vi vil råde deg til å være tålmodig en stund, så vil antagelig bråket opphøre.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Fordøyelsen- næringen frigjøres
Hele tarmsystemet hos hunder er mellom 2,0 og 5,7 meter langt, mens hele tarmsystemet hos sau er mellom 22,0 og 43,0 meter langt. Kan du forklare denne store forskjellen?
A. (29.08.2006)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Hvilken fuglehåndbok?
Hei, jeg er glad i å gå turer rundt omkring i hele Norge og ønsker å kjøpe en fuglehåndbok i en størrelse som er grei å ha med i sekken som er å treffe her i landet, helst ikke en bok som omhandler fugler fra verden eller europa ellers.
Kan du anbefale en bok for meg?
På forhånd takk!
Steinar
S. (27.08.2006)
Svar:
Hei!
Den kanskje mest brukte og oppdaterte feltboka som brukes av fugleinteresserte i dag er "Gyldendals store fugleguide" skrevet av Lars Svensson m.fl. Den vil du kunne finne hos bokhandlerne, men den kan også kjøpes via dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&RK=2&ID=811031&vtitle=Gyldendals+store+fugleguideTore Reinsborg (15.09.2006)
Strutser er fugler
strutser kann ikke fly ,men er likevell fugler va gjør demm til fugler?
O.E. (30.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er kommet flere spørsmål til oss som angår struts. Hvis du skriver "struts" i søkefeltet over, vil du i tillegg til å få svar på ditt spørsmål, også få svar på en del andre spørsmål om denne arten.Tore Reinsborg (15.09.2006)
fugler på strømledning
hvordan kan fuglene sitte på strømledning uten å få strøm i seg?
M. (30.08.2006)
Svar:
Hei!
Grunnen til at fuglene ikke får strøm i seg, er at de må være borti begge de paralelle ledningene på strømnettet for å få strøm i seg. Hvis avstanden mellom ledningene er for kort, kan store fugler som f.eks ørn få strøm i seg.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Måker
Hvorfor spiser ikke måker tørrfisk?
M. (31.08.2006)
Svar:
Hei!
Måkene har en svært sammensatt meny, og det vil være rart om den ikke spiste tørrfisk også. Hele tørrfisk vil imidlertid være temmelige store, harde og lite elastiske næringsobjekter. Dette vil gjøre det vanskelig for måkene å dele opp den. Måker sluker hele ferske fisker hvis de ikke er for store, men hele tørrfisker vil være for store og harde til at de kan sluke de hele.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Trekkfugler..
Hvordan vet en trekkfugl at det er på tide å dra..??
M. (31.08.2006)
Svar:
Hei!
Hvis du skriver "trekkfugler" i søkefeltet ovenfor, vil du finne svar på forhold rundt fugletrekk.Tore Reinsborg (15.09.2006)
mockingbird
hva slags fugl er en mockingbird
S. (01.09.2006)
Svar:
Hei!
Mockingbirds er den engelske betegnelsen på en fuglefamilie som heter spottefugler på norsk. Denne familien har flere arter som lever på det amerikanske kontinentet, deriblant Northern Mockingbird som heter sangspottefugl på norsk. Arter av denne familien er kun tilfeldigvis påvist i Europa. De står ganske nært våre troster i utseende og levesett.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Raskeste hekkende fugl
Hei,
Hva heter den raskeste hekkende fugl i Norge?
C.H. (04.09.2006)
Svar:
Hei!
Den raskeste fuglen i verden er vandrefalken, og den hekker også i Norge. Under stupjakting kan den komme opp i hastigheter på i hvertfall 160-250 km/t. I ett tilfelle skal den angivelig ha kommet opp i en hastighet på 400 km/t.Tore Reinsborg (15.09.2006)
SPØRSMÅL!!!
Hvilke innsjøtyper trives Strandsnipa i?
N.N (04.09.2006)
Svar:
Hei!
Strandsnipa er trolig vår vanligste snipeart, og den finnes i alle slags innsjøtyper. Den er spesielt vanlig langs klare, relativt hurtigstrømmende mindre elver og bekker oppover mot bjørkebeltet.
Her er noen nettsteder du kan lese mer om strandsnipa:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193Tore Reinsborg (15.09.2006)
Hønsehauk
Hva spiser hønsehauker?
Er de 1.forbrukere, eller 2.forbrukere?
N.N (05.09.2006)
Svar:
Hei!
Hønsehauken er nok det vi kan kalle en 2. forbruker som lever av 1. forbrukere. Hønsehauken lever stort sett av andre fugler (særlig hønsefugler, kråkefugler og trostefugler) og mindre pattedyr (særlig hare og ekorn). Hunnen er større enn hannen, og kan dermed ta større byttedyr enn hannen.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Fugler
Kan du forklare meg hvordan formen på nebbet viser hva en fugl lever av?
H. (14.09.2006)
Svar:
Hei!
Nebbformen hos fugl, vil kunne fortelle oss mye om hva de lever av. Her er noen eksempeler: Spettefuglene (f.eks flaggspett) har et kraftig og spist dolkeformet nebb som gjør de i stand til å hakke ut næringsemner i trær, finkefuglene (f.eks dompap) har et relativt kort, butt og kraftig nebb som er egnet til å klippe av skudd fra trær, rovfuglene (f.eks havørn) har et kraftig og spisst kroket overnebb som gjør de i stand til å rive løs kjøttstykker fra byttedyrene, vadefuglene (f.eks rødstilk) har et langt, ganske spinkelt rett nebb som gjør de i stand til å trekke opp næringsemner fra mudder i fjæra.Tore Reinsborg (15.09.2006)
dompapen
Hvorfor må dompapen være en alteter?
K. (05.09.2006)
Svar:
Hei!
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.Tore Reinsborg (14.09.2006)
:)
I hva slags miljø kan vi regne me å finne svaler??
M. (05.09.2006)
Svar:
Hei!
Svaler vil vi kunne finne i miljøer som har mye insekter i sommerhalvåret. I nærheten av gårder med husdyr og langs vassdrag i kulturlandskapet er det ofte mye insekter som svalene lever av.Tore Reinsborg (14.09.2006)
fugler
Går det an å få tvillinger i et egg?
Hvis det er noen fugler som gjør det, hvilke fugler er det?
Er tvillingfugleunger mindre enn vanlig?
D.S. (06.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er for oss ikke kjent at det er påvist tvillinger klekt ut fra ett egg for noen fuglearter. Det er imidlertid ved flere tilfeller funnet egg som har inneholdt to eggeplommer, så vi vil ikke påstå at det er umulig med tvillingfødsler fra ett egg i fugleverdenen. Men med to fugleunger i ett egg blir det trangt om plassen....Tore Reinsborg (14.09.2006)
Duer
Hei,
Vi har et duerede i vinduskarmen utenfor kontoret, og der sitter det to ganske store unger. Er det ikke litt sent å ha unger som ikke kan fly nå? Kan ikke se at noen mor eller far gir dem mat. Er det noe vi kan legge ut som de kan spise.
G.A. (07.09.2006)
Svar:
Hei!
Duer kan ha opptil tre kull i året, så det er ikke så uvanlig som man kanskje kan tenke seg med dueunger i rede i starten av september. Det er muligens avkommet av et tredje kull som du har i vinduskarmen nå. Foredrefuglene er nok i nærheten av ungene, så jeg vil råde dere til å la nuturen gå sin gang.Tore Reinsborg (14.09.2006)
Sandsvaler
Har stillt spørsmålet før uten at det er blitt besvart. Jeg lurer på hvor mye innsekter en sandsvale spiser i løpet av et døgn eller en sommer.
P.E. (08.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er meg ikke bekjent at det er gjort studier som viser hvor mye insekter sandsvaler tar til eget konsum i løpet av en dag eller sommer. Det er gjort mange studier på foringsrater og hvor mye/hvilke insekter som ungene blir fôret med. I et studie fra det gamle Sovjet, ble et typisk kull fôret med ca 7000 insekter (total tørrvekt ca 7 g)per dag.Tore Reinsborg (14.09.2006)
lekse
Hva gjør en ugle? Svaret begynner på bokstaven t, har fem bokstaver i ordet ( kryssord. Kan det være tuter? eller truer? eller taler?
F. (08.09.2006)
Svar:
Hei!
"Tuter" kan være løsningsordet.Tore Reinsborg (14.09.2006)
Fuglelyd?
jeg bor på ullevål i Oslo og har i de siste ukene hørt en underlig lyd ute. oh ohohoh oh-ohh. høres ganske likt en hund, men lyden er veldig rytmisk så jeg tror det er en fuggel. har hørt på uglelyder på nettet og det høres nesten ut som en Bubo Virgianus men jeg leser at denne ikke finnes i norge. hører den stort sett på dagtid. har du noen ide om hva dette kan være?
R. (09.09.2006)
Svar:
Hei!
I og med at du har hørt lyden stort sett på dagtid, er det lite trolig at det er en ugle du har hørt. Det er ut fra din beskrivelse mer trolig at du har hørt en due. Et tips kan være å lytte til lydopptak av bydue, ringdue og tyrkerdue.Tore Reinsborg (14.09.2006)
Spørsmål:
Kan noen hoen stjålet svaleredet +egg, som hang på hytta vår på Ringebufjellet?? Er det noen som spiser eller selger/kjøper dette??? Det var veldig trist å være på hytta i sommer, siden svalene var borte, og det var hele reiret også. Det har ikke falt ned,Det er jeg nesten sikker på... etter en uke når vi var kommet hjemm fra ferie, ble vi oppringt av politiet på Lillehanner og de hadde fåt en meldimg omm at det var observert folk på taket av hytta vår.Nabohytta hadde sett hodelykter i mørket og ringte politiet. Når vi dro opp for å se hva som hadde skjedd var alt som det skulle. Vi bygde den for 40 år siden og det har hvert svaler der "altid". er det mulig at noen drar rundt å stjeler svalereir på hyttene til folk, for sp å spise eller selge det???
T.T.A.B.G. (11.09.2006)
Svar:
Hei!
Enkelte fuglearter er særlig utsatt for egg/ungerøvere, men de mest utsatte artene er rovfugler (ulovlig bestandsregulering og oppdrett i fangenskap) og arter som er sjeldne (populære arter for eggsamlere). Svaler er ikke den mest ettertraktede artsgruppen i så henseende. Det er vanskelig å si hva som er årsaken til at svalene kom bort fra hytta deres. En mulig forklaring kan være at en langvarig aktivitet på hyttetaket, har tvunget fuglene av reirene slik at eggene/nyklekte unger har blitt for kalde.Tore Reinsborg (14.09.2006)
Dyrearter
Finnes det andre dyrearter en fugler som kan fly??
N.N (11.09.2006)
Svar:
Hei!
Av høyerestående dyr utenom fugler, er flaggermus de eneste som har fullt utviklet flygeevne. Det finnes høyerestående dyr som kan fly over kortere strekninger, f.eks. flygeekorn.Tore Reinsborg (14.09.2006)
hva gjør strutsen til en fugl hvist den ikke kan fly???
Hva er det som gjør at strutsen ikke kan fly selv om den er en fugl?
D. (13.09.2006)
Svar:
Hei! Alle dyrearter er utviklet gjennom en kontinuerlig utvikling over svært lang tid (evolusjon), og denne utviklingen har ført til at strutsen ikke kan fly. Strutsen er verdens største fugl, og for en stor fugl vil det være energimessig kostbart å fly. Det at strutsen ikke kan fly, vil da være en konsekvens av at fordelen ved ikke å kunne fly er større enn fordelene av å kunne fly. De har bl.a. kompensert evnen til ikke å kunne fly, ved å ha fått utviklet en evne til å løpe hurtig i stedet. Pingviner er et annet eksempel på fugler som ikke kan fly.
Tore Reinsborg (14.09.2006)
svaler
Vi har hatt svalereir i taket. Nå skifter vi tak og ønsker å sette opp fuglekasser i stedet. vilke mål skal skal disse ha, vil svalene bygge rede i kasse istet
J.A. (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er fullt mulig å lage kunstige reir for låvesvaler. I Nord-Amerika har man gjort dette over en periode, med tildels stor suksess. Det de har gjort, er å sette opp en kunstig skål (som ligner på et vanlig årsgammelt låvesvalereir), som svalene kan bygge på litt ekstra for å tilfredstille sine krav. De kunstige reirene er plassert omtrent på samme måte som svalene selv ville ha gjort det (oppunder tak, under brygger osv.). Låvesvalene liker å ha reiret under et eller annet, slik at det ikke regner rett inn i reiret.
Tårnseilere kan man også lage kasser til, og en illustrasjon av en slik kasse kan finnes på dette nettstedet:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (14.09.2006)
Trekkfugl
Hvordan vet trekkfuglene når de skal dra?
A. (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.Tore Reinsborg (14.09.2006)
trekkfugler
hvordan finner trekkfuglene veien til varmere steder?
E. (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (14.09.2006)
ravn
hvor har ravnen reiret sitt
N.N (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Den vanligste hekkeplassen for ravn er fjellvegger som ofte er så bratt at man må utøve fjellklatring for å nå reiret. Den kan imidlertid også hekke i trær.Tore Reinsborg (14.09.2006)
Reir i fjellet?
hvilke av disse fuglene kan ha reir i fjellet? snøugle, storskarv, heilo, lunde, ravn og boltit
D. (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Av de fuglene du nevner her er snøugle, heilo, ravn og boltit typiske fjellarter, mens storskarv og lunde er helt knyttet til sjøen.Tore Reinsborg (14.09.2006)
hva spiser stokkanda
hva spiser stokkanda?
N.N (13.09.2006)
Svar:
Hei!
Stokkender spiser mye forskjellig, bla. unge vannplanter, frø, bær, insekter, snegler, ormer og til og med brød.Tore Reinsborg (14.09.2006)
Liten fugl ???
Jeg har observert en liten fugl i blomsterkassen.
Den er bare 3-4 cm lang, med langt tynt nebb, som den
tar nektar med. Den er grå-brun, og bakparten
ser ut som et hode med to store øyne.
Vet du hva dette er ??
J.O. (13.09.2006)
Svar:
Hei!
Du har trolig sett en dagsvermer, m.a.o. ingen fugl. Det er en tussmørkesvermer som kan minne mye om kolibri på oppførselen. Les mer på: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=5165Tore Reinsborg (13.09.2006)
Stokkand
Hei!
Vi har fått et stokkand par i dammen i hagen.. Hva skal vi gjøre for å beholde dem?? Hva spiser de??
G.N. (12.05.2006)
Svar:
Hvis det har kommet et stokkand-par i hagen, er det ikke sikkert at de blir der så lenge. Stokkender stopper for å raste eller drive næringssøk på forskjellige steder, bla. slike dammer som du beskriver. En måte å få ville stokkender til å oppholde seg oftere eller over lengre tid i dammen, kan være å plante den til med vannplanter i kantene, da de vil kunne finne skjul og næring blant disse plantene. Stokkender spiser mye forskjellig, bla. unge vannplanter, frø, bær, insekter, snegler, ormer og til og med brød.
Tore Reinsborg (13.09.2006)
Spørsmål om fugl
Hei, jeg skal skrive en oppgave om 2 fuglearter og har valgt sothøne som en av artene. Jeg finner veldig lite litteratur om denne fuglen, hva kommer det av? Har du noe forslag på hvor jeg kan innhente litt informasjon.
M. (12.05.2006)
Svar:
Hei!
Her er noen nettsteder du kan lese mer om sothøna:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=522
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=175
Videre vil bokverket "Norsk VinterfuglAtlas" utgitt i år fortelle deg mye om hvor du kan finne sothøna om vinteren i Norge.Tore Reinsborg (13.09.2006)
Våtmark
Hei!
Hva sier erfaringen om å bygge ei jernbanebru over et våtmarksområde? jeg antar jo at fuglene blir vettskremte i utbyggingsperioden. Når brua er ferdig; vil situasjonen da gå tilbake til normalen, eller vil brua gi varige endringer?
I så fall, hva slags endringer? Finnes det håndfast dokumentasjon i forhold til konsekvenser?
I.S.T.V. (04.05.2006)
Svar:
I anleggsperioden kan utbyggingen av jernbanebrua være negativt, særlig i hekketida. Hvor store negative konsekvenser som vil opptre, vil være avhengig av faktorer som tetthet av hekkende fugl, og hvilke arter som hekker der. I trekktiden vår/høst, vil det også kunne inntre negative konsekvenser i og med at rastende fugl kan bli forstyrret. Hvor store negative konsekvenser det vil bli i disse periodene, vil være avhengig av hvor mye fugl, og hvilke arter som raster der. Det finnes dokumentasjon som viser at utbygginger i forbindelse med samferdsel kan være negativt for fugl. Det finnes statlige retningslinjer for hvordan konsekvensutredninger skal gjøres, bl.a. i Statens vegvesen.
Tore Reinsborg (13.09.2006)
norges minste fugl
hvem er norges minste fugl?
H. (29.08.2006)
Svar:
Norges minst fugl er fuglekongen. Les mer om den på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480 og på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=40.
Frode Falkenberg (08.09.2006)
alder på Ravn
Hei...Jeg lurer på hvor gammel en ravn kan bli..ca??
S. (06.09.2006)
Svar:
En ravn som ble ringmerket som reirunge 17. mai 1983 ble kontrollet i live ganske nøyaktig 22 år etter, og representerer den eldste ravnen i verden.
Frode Falkenberg (08.09.2006)
Strandsnipa
Kan du si meg litt fakta om Strandsnipa?
K. (08.09.2006)
Svar:
Du finner masse informasjon om strandsnipa på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193 og http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387.
Frode Falkenberg (08.09.2006)
Kolibri??
Hei, jeg var i Geiranger i helgen. Der gjorde jeg et opptak av noe som lignet veldig på en kolibri. Ser at spørsmålet ang kolibri i Norge er stilt tidligere, men opptaket som er gjort med digitalt kamera viser at dette kan ha vært noe annet enn en svermer.
Jeg lurer på om dere er interessert i å se nærmere på opptaket?
H.R.G.B. (20.08.2006)
Svar:
Jeg tar gjerne en titt på opptaket. Les forøvrig også denne artikkelen om disse dagsvermerne: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=63
Frode Falkenberg (21.08.2006)
Kolibri??
Hei,
Vi har en kaprifolbusk som blomstrer i hagen akkurat nå.
I dag så mamma og jeg en bitteliten mørk fugl - med like langt nebb som kropp - som hadde nebbet sitt inn i blomstene og drakk nektar. Trodde ikke vi hadde kolibrier i landet vårt (bor i Tønsberg)? Hva kan dette ha vært ?
K. (15.08.2006)
Svar:
Du har formodentlig sett en dagsvermer. Det er en tussmørkesvermer som kan minne mye om kolibri på oppførselen. Les mer på: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=5165
Frode Falkenberg (16.08.2006)
Måker
Hei, jeg lurer på en ting ang. måker. De er jo representert i forskjellige biotoper, som ved havet og i byen. Men maten de spiser vil jo være forskjellig da en måke som blir oppfostret ved kysten vil spise fisk og lære å fange fisk, mens en bymåke vil bli oppfostret på annen føde som er menneskeskapt. Mitt spørsmål er derfor: Vil en bymåke være like flink til å finne alternativ føde (fisk) på samme måte som en måke som er oppfostret ved havet?? Og har disse måkene forskjellige overvintringsplasser siden føden fra start av er så forskjellig??
M.I. (14.07.2006)
Svar:
Måkene tilpasser seg sine omgivelser bedre enn mange andre fuglearter. Om de finner en forekomst av et eller annet næringsemne som de kan nytte, så benytter de seg av det. Det er klart at måker fra byer har andre næringsvalg og metoder for å skaffe seg næring, enn de som finnes i andre habitater som i fjellet eller ved kysten.
Frode Falkenberg (14.08.2006)
hva skal jeg gjøre med svalen
fant en svale på ballkongen i dag, har gitt den insekter og vann, har den nå i et undulatbur, når vet jeg når jeg kan slippe den fri og hvordan gjør jeg det, er vel litt risikabelt å kaste den ut fra ballkongen hvis jeg ikke vet om den er klar for det. må den ha levende insekter som mat?
K.S. (13.08.2006)
Svar:
Sjekk ut om fuglen virker fysisk fin, med hele bein og fin fjærdrakt. Om den er det så bør du slippe den ut så fort som mulig. Om det er en tårnseiler du har funnet (http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=535), så klarer de ikke å lette fra bakken selv da de har for lange vinger. Om det er en svale, så burde den ha lettet av egen kraft om den var i form.
Frode Falkenberg (14.08.2006)
Hvilken fugl?
Da jeg syklet rundt på en øy utenfor mo i rana hørte jeg en høy lignende tuui! eller uui(vanskelig å si), så fikk jeg øye på en fugl i gresset. Første tanke var at det kanskje var en småspove, trur ikke nebbet var så langt som storspova selv om jeg ikke så den så lenge. Men i bøker og fugleluder på nettet har den ikke noe lignende lyd, heller ikke storspove men den har jeg hørt mange ganger, så hvilken fugl kan det ha vært?
T. (23.07.2006)
Svar:
Kan det ha vært en heilo? Uten ytterligere beskrivelse (størrelse, nebbform, farger o.l.) av fuglen så kommer jeg ikke så mye lenger enn det.
Frode Falkenberg (13.08.2006)
Fuglereir under takstein
Hei vi har hatt endel reir under taksteiene på huset. Vi skal nå sette opp "gitter" slik at vi stenger for fuglene under taksteinen. Når på året kan vi trygt montere opp slikt, for å være sikker på at det ikke er reir under der!
M. (09.08.2006)
Svar:
Om du gjør det i perioden mellom september og mars så burde du være innenfor en sikker periode. Det er viktig at du gjør det på dagtid, da fugler kan benytte slike hullrom for overnatting også.
Frode Falkenberg (13.08.2006)
funnet fugleunge
jeg fant en spurvunge i nabokattens klør, og tok den inn.
den er 7-8 cm lang brun-grå og gult nebb.. lurer rett og slett på hva jeg skal gjøre med den, det er mange spurvereder omkring, men jeg vet ikke hvor den hører til..
hva skal jeg gjøre med den??
K
K. (12.08.2006)
Svar:
Sett den ut i en tett busk der du fant den, så kan vi håpe på at den blir funnet igjen av foreldrene sine.
Frode Falkenberg (13.08.2006)
Eigerøy Fuglestasjon
Når er det best å gå til Eigerøy fuglestasjon får å kikke på fugler???
N.N (11.08.2006)
Svar:
Eigerøy er sikkert mest artsrikt i trekktidene, altså mai og september-oktober.
Frode Falkenberg (13.08.2006)
Pull eller juvenil?
Lurer på når en fugl går over fra å kalles pull til juv. I en beskrivelse av juv. står det at den er flygedyktig og bærer sin første ekte / komplette fjærdrakt, og enda ikke har skiftet ut noen av disse fjærene. Hva med unger som fremdeles har dun / dunrester, men som er flygedyktige og har en godt utviklet drakt, skal man kalle disse for juv, eller må alt dun ha forsvunnet?
A.C. (30.07.2006)
Svar:
Vanlig betegnelse på overgangsdrakter hos fugl er gjerne å integrere begge "draktene". Da vil det i dette tilfellet bli pullus som utvikler juvenil fjærdrakt. Siden fuglen er flygedyktig vil det trolig være mer riktig å si juvenil fugl med rester av pullusdrakt. Alle definisjoner er tøyelige, så du kan sikkert argumentere for annen bruk også.
Frode Falkenberg (11.08.2006)
Måser
Jeg har ei hytte på Hitra I Trøndelag. Der har vi i minst 6 år hatt besøk av en MÅSE som vert år ved påske når vi kommer, kakker på ruten og vil ha mat. Den er veldig tam,og er i enkelte situasjoner litt for nærgående.Det må jo være samme måse når han år etter år kommer og banker på ruten. SPØRSMÅL :Hvor gammel kan en måse bli ?
J. (17.07.2006)
Svar:
Når først en måse har blitt voksen (fire til fem år) kan de fort ble veldig gamle, gjerne over 15 år. Rekorden er det dobbelte.
Frode Falkenberg (11.08.2006)