Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 190 til 43 239 av totalt 50 180 spørsmål «forrige neste»
Hvilken ful er dette?
Denne fulen fløy inn i min bil og var ganke fortumlet i noen minuter før den kom seg og fløy videre med en munter tone.
N.N (08.02.2011)
Svar:
Dette er en gråsisik, en hann pga det rosagrå brystet.
Roar Solheim (09.02.2011)
Perleugle
Jeg hadde sist vinter perleugle hekkende i en nokså romslig holk med åpning på 10-12 cm. og i ei bordkasse med "spurveugledesign", 5 cm. hullåpning. Det var spesielt å se hvordan ugla så vidt fikk ålt seg gjennom sistnevnte. De 2 kullene på 3 unger i hvert, utviklet seg parallelt. Lå forøvrig 2 uklekte egg igjen i holken. Det var ca. 70 meters avstand mellom holken og kassa. Hva er mest sannsynlig: At én og samme hann har hatt 2 hunner, eller at det har vært 2 adskilte par? Flere alternativer finnes vel ikke, ettersom det vel bare er hunnene som ruger?
N.N (08.02.2011)
Svar:
Trolig var dette to adskilte par. Der hvor en hann har to hunner, så ligger gjerne reirene til de to hunnene lenger fra hverandre, kanskje opptil 1 km eller mer.
Roar Solheim (09.02.2011)
stokkand med skadet vinge
Hei!
Vi bor ved Akerselva i Oslo nesten oppe ved Maridalsvannnet og går tur her hver dag.Har de siste 2 dagene observert en hunn-stokkand som har oppholdt seg alene ved en av foringsplassene ved elva.Hun virker skadet på en el.annen måte.Da vi passerte henne i går,vagget hun rundt med venstre vinge slepende etter seg.Hun spiste og svømte litt rundt.Kontaktet Falck som kom ganske raskt,vurderte situasjonen og dro igjen.De mente at vingen ikke var brukket fordi hun(da de var der)plutselig strakk seg litt opp og bakset med begge vinger bakover før hun la seg ned igjen.Vi ble bedt om å holde øye med henne det neste døgnet,dvs.fra i går til i dag.En av oss var nede ved plassen hennes i går kveld.Da var resten av andegjengen kommet tilbake for kvelden.Hun lå litt for seg selv.I ettermiddag gikk jeg ned for å sjekke.Hun lå der fremdeles,og alene igjen.Jeg ser at hun "heller"litt mot venstre.Fremdeles mener jeg at det er noe galt med venstre vinge,for den ligger lavere enn den høyre.Men nå sleper hun den ikke etter seg.Hun ble usikker på meg,fordi jeg nærmet meg henne.Til min overraskelse lettet hun,men bare for å lande 10 meter lengre bort.Et eller annet gjør at hun ikke flyr med de andre,men holder seg på samme sted alene.Er usikker på hva vi kan gjøre.Lokke henne inn til land med noe snadder i en eske som vi kan frakte henne i? og i så fall hva slags god mat?Hun ville ikke spise av brødbitene jeg kastet til henne i dag.Kanskje fordi hun får mye mat av forbispasserende:)Tenkte derfor at hun må få noe som hun ikke er lei av hvis vi skal ha mulighet til å få henne med oss til fagfolk som kan vurdere tilstanden hennes.
Hva bør vi gjøre?
Vennlig hilsen familie på Kjelsås
N.N (08.02.2011)
Svar:
Denne stokkanda høres ut til å være i såpass god form at den nok kan klare seg selv. Det beste er at den stresses minst mulig og får holde vingen så mye i ro som mulig. Så lenge det foregår foring i området, så tror jeg den kan finne tilstrekkelig mat, og at det beste kan være å la den være i det fri.
Roar Solheim (09.02.2011)
mørke solsikkerfrø
Hei hørte de sa på radioen at de mørke solsikkerfrøene er mere farlige enn de lyse.Kunne du ha forklart meg grunnen.
Hilsen May
M.B.B. (09.02.2011)
Svar:
Mørke (sorte) solsikkefrø er frø avlet for å produsere olje. De presses til solsikkeolje, mens sorte og hvite frø har mer fett, og er dyrket som matfrø. Derfor er de sorte og hvite mer egnet som fuglemat enn de sorte.
Roar Solheim (09.02.2011)
interesse for fugler
Vet man hvor mange av den norske befolkning som er "mer enn normalt" interessert i fugler ?
M. (04.02.2011)
Svar:
Det spørs litt hva du mener med "mer enn normalt"? Norsk Ornitologisk Forening har nærmere 10 000 medlemmer, men trolig er det så mange som 400 000 personer som er involvert i fugleforing.
Frode Falkenberg (08.02.2011)
Hvilken art
Tok dette bildet av en fugl i slutten av mai ute i Bjugn.
Et dårlig bilde, men kan det være en tornsanger?
O.S. (07.02.2011)
Svar:
Nei, det er nok ikke en tornsanger. For meg ser det ut som en løvsanger.
Frode Falkenberg (08.02.2011)
Hvem har jeg fått på besøk?
Som bilder viser er det en farkespraklenede fugl, men hva heter type fugl(ikke dompapp igjen please)
W.M. (07.02.2011)
Svar:
Dette flotte bildet viser tre stillits. Stillitsen er i likhet med dompapen en finkefugl.
Frode Falkenberg (08.02.2011)
Utdanning?
Hvor utdannet du deg? Hvilke skoler skal jeg gå for å utdanne meg til ornitolog?
T.K.H.S. (07.02.2011)
Svar:
Du finner en fin side som går gjennom bakgrunn, utdannelse og det meste av det du måtte ønske å vite i forbindelse med ornitologutdanning her: http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/ornitolog
Frode Falkenberg (08.02.2011)
Ukjent fugl
På trugetur observerte jeg følgende. Sted Lardal kommune i Vestfold. Hull i snø og hule muligens laget av hare. Derinni så jeg et fuglehode. Langt smalt og tynt nebb, ca 2 cm. Hodet og hals var mørke grå/brun. Da den fløy ut var den helt gul på bryst og hele underside. Klar jevn gul farge. Mørke vinger. Størrelse som trost. I fuglebok er det nærmeste som jeg kan se Pirol. Den skal ikke være her, hva annet?
C.B. (06.02.2011)
Svar:
Jeg tror du har skremt en grønnspett ut fra et hull som den selv har gravd ned til en maurtue. Pirol er en trekkfugl, som aldri er observert i Norden på denne årstiden.
Roar Solheim (07.02.2011)
fuglekasse
Grå fluesnapperen trenger en open fuglekasse men hekker også svarthvit fluesnapperen i en open kasse?
F. (06.02.2011)
Svar:
Nei, men linerler kan bruke samme kassetype.
Roar Solheim (07.02.2011)
kikkert
Skal kjøpe kikkert til fuglekikking. Hvor kraftig kikkert bør jeg kjøpe? Ønsker å se klarest mulig samt god forstørrelse men uten å måtte bruke stativ.
mvh Kari Nielsen
K.N. (06.02.2011)
Svar:
Ta kontakt med Natur og Fritid på Lista, 38 39 35 75. De gir deg gode råd når de får høre hvordan du skal bruke kikkerten, og hvor mye du vil bruke på en kikkert.
Roar Solheim (07.02.2011)
Flaggspett
Taksvala har bygd reir oppunder takskjegget på gamlebygningen på gården vår gjennom generasjoner. I fjor sommer ødela en flaggspett nesten alle reirene,kun ett reir lot seg reparere. Flaggspetten ødela også reir i fuglekasser. Den hentet også fugleunger, kilte de fast i ei ask og spiste de. Det var en sommer fylt av mye desperat småfuglskrik. Har lest i fuglebøker at flaggspetten kan ta fugleunger, men dette virket litt voldsomt. Går det an å forhindre slike katastrofer? Kan vi f.eks. fore flaggspetten med fettballer, slik at den har lett tilgang til mat?
O.H. (06.02.2011)
Svar:
Godt forslag. Prøv å henge ut fett til flaggspetten når fuglene har unger i kassene.
Roar Solheim (07.02.2011)
Gråspett på matbrettet
Hei er gråspetten vanlig fugl her i distriktet, har ikke sett den før i dag den 6.2.11 her på Å i Meldal. Ha mest ikke sett gråspurv her på lenge, det er pilfink som holder til, har gråspurven blitt borte.
R.H.7.J. (06.02.2011)
Svar:
Gråspetten er en fåtallig art innenfor sitt utbredelsesområde, men den finnes i store deler av Sør-Norge. Se oversikten fra funnsteder under Hagefugltellingen i år:
http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl&periode=2011-01-22/2011-02-06&or_id=536
Gråspurven har nok lokal tilbakegang både her og der, mens pilfinken fortsatt er inne i en ekspansjonsfase i Norge.Frode Falkenberg (07.02.2011)
Spettmeis
Vilken spettmeis er dette
T.I. (03.02.2011)
Svar:
Dette er en "vanlig" spettmeis, Sitta europaea. Når det er sagt så kan utseendet passe med den nordøstlige underarten asiatica, men da burde jeg gjerne ha sett bedre bilder, og fått informasjon om hvor bildet er tatt.
Frode Falkenberg (07.02.2011)
Og så kom stillitsen tilbake
Den 13.des i fjor dukket det opp en stillits på foringsplassen min. Den holdt til her i 2-3 uker, så forsvant den. I dag, 01.feb, når jeg er vel ferdig med hagefugltellingen, dukker det opp tre eksemplarer av arten. Det er vel for sent å få disse registrert i tellingen min som ble foretatt fredag 28.jan?
J.G.S. (01.02.2011)
Svar:
Hei Janne! Du må for all del legge inn observasjoner i Hagefugltellingen også denne uken. Stillitsen vil da oppdateres i statistikken, men hagen din telles ikke som ny. Husk å legge til korrekt dato.
Frode Falkenberg (03.02.2011)
Spettmeis
Hvor langt nord er spettmeis registert.Har en på foringsbrettet her, lengst nord i Nord-Trøndelag.
T.I. (02.02.2011)
Svar:
Spettemeisa kan påtreffes i alle våre nordlige fylker. Men når en kommer veldig langt nord er det ingen hekkebestand å snakke om, men heller immigranter av den nordøstlige underarten asiatica. Denne typen er noe mindre enn slektningen i Sør-Norge, har mindre rødtoner, og viser lys overøyestripe og tynnere nebb. Alloe spettmeiser utenfor normalt utbredelsesområde bør fotograferes, slik at vi kan vurdere individenes opphav. Den sør-norske underarten er forøvrig inne i en ekspansjonsfase, og har etablert seg som hekkefugl i deler av Sør- og Nord-Trøndelag i løpet av de siste ti åra.
Frode Falkenberg (03.02.2011)
På snei?
Hvorfor har rovfugler øynene framme på hodet, og andre fugler har dem på siden?
N.N (01.02.2011)
Svar:
Rovfugler jakter ved å forfølge et byttedyr, og må derfor ha samsyn (stereosyn) framover. ugler som kan bli spist av rovfugler, klarer seg best når øynene sitter på siden av hodet slik at de fær størst mulig totalt synsfelt, uten "dødsoner" i nakken.
Roar Solheim (03.02.2011)
Mindre forekomst av stær
Gjennom flere år har jeg registrert mindre forekomster av stær. Dette har jeg også hørt fra andre og har også lest om det. Jeg har aldri sett en skikkelig forklaring på dette. - Har dere en mening om dette?
O.W. (01.02.2011)
Svar:
Alltid vanskelig å gi årsaker til slike endringer. For en trekkfugl som stæren kan det også skyldes forhold på overvintringsstedene. Stær samles mange steder i millionstore flokker og overvintrer inne i europeiske byer. Flere steder har de blitt utryddet med gift, fordi de driter ned stedene hvor de overnatter. Slik fuglebekjempelse kan være en mulig faktor, men vet ikke dette med sikkerhet.
Roar Solheim (03.02.2011)
Fuglesang
Hei! Er en fuglesang jeg i dag ikke klarte å identifisere,har lyttet til cd fuglesang fra naturvernforbundet + andre medier,uten å kjenne igjen sangen. Det var en anonym liten brungrå fugl som hørtes ut som en spilte blokkfløyte under vann i flere toner samtidig,og med en eller to meget diskant høy ren tone til slutt.
Noen forslag til hvilken fugl dette er?
Fuglen ble observert ved fortau i bebygd område, bor i Lakselv i Finnmark.
Mvh Silje Eklid
N.N (02.02.2011)
Svar:
Ikke helt lett, men den boblingen du beskriver kunne kanskje minne om lyd fra grønnfink.
Roar Solheim (03.02.2011)
Fugledød 2
Obduksjonsrapporten fra Sverige skulle offentliggjøres, i følge NRK radio. Vet du hvor jeg kan finne den?
I samme radio hadde de i anledningen innkalt en ekspert som hevdet at fugledøden kunne vært forårsaket av en spesiell værsituasjon, som utsatte fuglene for plutselige trykkforandringer. Kunne dette vært en plausibel forklaring, om ikke fuglene hadde spist forgiftet mat på fyllingen?
A.T. (02.02.2011)
Svar:
Kjenner ikke disse detaljene, men jeg selv er skeptisk til både værteorier, fyrverkeriskremming og kollisjoner mellom fuglene i lufta.
Roar Solheim (03.02.2011)
Spurvehauk med bra taktikk
Det ser ut som om min nabo spurvehauken bruker samme framgangsmetode stadig. Den jager en due ned og mot en mur, duen får ikke løft nok til å komme unna og fanges før muren og kræsjes mot den. Fjøra fyker. Er det vanlig manér?
E. (02.02.2011)
Svar:
Denne har nok lært seg ett spesielt sted hvor den får overtaket på duene, og utnytter dette til sin fordel. Slike strategiske fordeler av terrenget lærer de fleste fugler seg raskt. Det kan være en medvirkende grunn til at småfugler ikke vil ta fuglemat enkelte steder, men lett gjør det andre steder. Hvis de føler at en hauk lett kan fange dem, kan de holde seg unna.
Roar Solheim (03.02.2011)
HVA LIKER FUGLENE OG SPISE?
Hei. Jeg lurer på hva fuglene liker og spise?
Jeg har lagt ut solsikkefrø men jeg får ikke besøk av så mange fugler like vel.
De fuglene jeg har hatt litt besøk av er: spettmeis, kjøttmeis, blåmeis og nøtteskrike.
Men jeg har osgå lyst til og få besøk av dompap, pilfink, gulspurv og grønnfink. Hva lønder det seg å legge ut da vis man skal få besøk av alle de fuglene?
jeg har fuglematen i skogkanten, og har en sånn grønn og brun tinglene greie, og meiseboller har jeg. Takk for svar.
S.S. (02.02.2011)
Svar:
Solsikke pleier å¨være veldig ettertraktet av de du nevner. Men også jordnøtter, meiseboller og fett er bra. Du kan fore med knust havre (eller hønsefor) til dompap, gulspurv, nøtteskrike og en del andre.
Roar Solheim (03.02.2011)
Hva slags fugl?
Var på Totenåsen en dag, og da hørte jeg en fugl som sang så nydelig.Vanskelig å "sitere" sangen her, men fikk til slutt øye på den. Størrelse som en dompap og helt rød på brystet. Kunne se ut som den var litt grå på hodet, vanskelig å si helt sikkert p.g.a avstand. Hvilken fugl er dette? Fant den ikke i fugleboka, nemlig...
N.N (02.02.2011)
Svar:
Kanskje du har hørt en korsnebb - de synger og starter hekking på denne tiden av året, og har ganske vakker pludrende sang.
Roar Solheim (03.02.2011)
Hvilken art ?
Var og kikket etter reir i skogen idag, og fant et som jeg ikke kom helt til. Løftet det forsiktig ned, memn fant ingen åpning. "brettet" så ut reiret, og inni der fant jeg denne døde fuglen. Stjert til venstre, nebb til høyre.Den var bare hvit og svart, større enn en kjøttmeis, og hadde kraftig, svart nebb ala Dompap.
Reiret bestod av jord og mose, og var 2 meter oppi en busk.
Er det mulig og se hvilken art dette er?
Det kan vel ikke være fra i fjor vår, da ville vel fuglen vært råtten/oppspist....Hva kan ha skjedd?
M.K. (02.02.2011)
Svar:
Bildet er for dårlig til å identifisere fuglen. Et par stjertfjær og vingefjær kunne kanskje ha gått.
Roar Solheim (03.02.2011)
Spurveugle?
Jeg har hatt ei kasse med utforming sånn noenlunde i samsvar med det spurveugla sies å kreve, på hytteveggen. Åpning ca. 5 cm og "kanal" ca. 5 cm inn. Har hatt vendehals hekkende i den, men ikke sett snurten til spurveugle. Sent på høsten fant jeg 3 døde mus der, og mitt spørsmål er: Kan det tenkes at noen andre enn spurveugla har vært og lagt disse der?
N.N (02.02.2011)
Svar:
Nei, da har du definitivt hatt besøk av en spurveugle som har lagret 3 mus i kassa.
Roar Solheim (03.02.2011)
Ugler
Hei
Takk for uglebrosjyra lærte mye der, Det stod noe om at noen ugler har litt usymmetrisk skalle. Noe med hørselen høgt på den ene sida og lavt på den andre sida. Fikk ikke heilt med meg kva det var godt for?
H.K. (02.02.2011)
Svar:
Det medfører at uglene kan peile retning og avstand til lydene. På den måten kan en ugle slå ned på ei mus uten at den ser den (f. eks. under snøen).
Roar Solheim (03.02.2011)
Hei igjen.
I dag så jeg bokfinken ute på foringsplassen. Ble ganske overasket, da jeg synes det var veldig tidlig. Eller hva mener du? Og hver vår kommer det et par vintererler og henter jord eller leire fra hestehagen der det renner en bekk. Trudde først det var gulerle, men de hadde så lang stjert. Lenger enn på linerle. Har jeg rett på vintererle? De er utrolig pene. La merke til de for fire fem år siden.Er det vanlig å se dem? Har aldrig sett dem før vi flyttet til sør odal. Vi bor ganske høyt oppe. Ha en fin dag.
L. (01.02.2011)
Svar:
Enkelte unge bokfink hanner overvinrer, og det spørs om det er en slik du har fått besøk av. Beskrivelsen av den ekstremt lange stjerten er veldig god på vintererle, så det stemmer nok at det er disse du har sett.
Roar Solheim (01.02.2011)
kjøttmeis kom inn i huset i november 2010
fores med solsikkefrø og meisboller pluss vann
har blitt dårlig til å flyge i det siste,slipper den ut når
det våres i bakkene. kansje den spiser for mye.har gode
muligheter for å fly inne.
N.N (01.02.2011)
Svar:
På enkelte hagesentere har kjøttmeisene funnet fram til hvor fuglematen ligger, og de oppholder seg derfor innedørs mye av vinteren - rett i matfatet.
Roar Solheim (01.02.2011)
Fugledød
Har det kommet noen konklusjoner i forbindelse med rapportene om fugledød i USA og Sverige, som kom inn rundt nyttår?
A.T. (01.02.2011)
Svar:
Såvidt jeg har hørt har det kommet innrømmelser fra forsvarshold i USA om at dette skyldes eksperimentering med/bruk av giftstoffer som tar livet av store fugleflokker (!!!). Kaiene i Sverige må ha spist gift på en søppelfylling, men jeg har ikke sett noen offisiell rapport på dette.
Roar Solheim (01.02.2011)
Rovfugl
Det satt en fugl rett utenfor vinduet mitt nå. Hadde ryggen til. Var det en spurvehauk? Syntes den hadde for mye farge.
Ryggen var mørk brun, nakken flekket brun og rust, vingene med store hvite flekker, stjerten var tverr med tydelige tverrstriper i brunt, gule øyne. Undersiden vanskelig å se, men så ganske lys ut. Størrelse rundt 35cm/vel 200g. (jeg sammenlignet med en nøtteskrike)
J.G.S. (01.02.2011)
Svar:
Jo, dette høres absolutt mest ut som en spurvehauk. Du kan ha sett en hann - den er orangerød på bryst/bukside.
Roar Solheim (01.02.2011)
Villfuglfrø
Kommer det mange fugler av villfuglfrø? Ossen fugler spiser villfuglfrø?
S.S. (01.02.2011)
Svar:
Gråspurv, pilfink, gulspurv, duer og kråkefugler vil nok gjerne ta villfuglfrø, det samme gjør fasaner der de finnes.
Roar Solheim (01.02.2011)
Ringmerket kjøttmeis
En kjøttmeis døde i hagen min i går. Den var ringmerket 3! ganger. Skal man melde fra noe sted om slikt?
L.H. (01.02.2011)
Svar:
Ja. Send melding til Stavanger Museum, Ringmerkingssentralen. Dersom det er 3 nummerringer på denne fuglen, så er det helt ureglementert. Les i så fall av ALLE ringene. Men spørsmålet er om fuglen har en metallring med adresse og nummer, og to fargeringer?
Roar Solheim (01.02.2011)
Ugle som krasjer i Vindu?
Flyttet for noen måneder siden inn i egel leilighet i ett Borettslag rett utenfor Arendal By,leiligheten ligger nederst,med veranda og ett lite stykke ned til bakken.
Har ett stort stuevindu som dekker over halve veggen og da jeg fjernet gardinene p.g.a oppussing,så har jeg opplevd og få besøk av en Ugle,som krasjer i vinduet etter at det er blitt mørkt.Har også sett den sittendes i trærne på kvelden og bare kikket mot leiligheten min.
Totalt så har den vel krasjet snart opp mot 5-8 ganger nå,senest i kveld,da den krasjet 2 ganger etter hverandre,før den landet på bunnen av verandaen.Den fløy da jeg åpnet verandadøra for og se etter den.
Er hyggelig med Uglebesøk men er usikker på om dette er godt for den,da det smeller godt når den treffer vinduet.En gang stoppa den heldigvis opp og flaksa litt foran vinduet før den føy sin vei.
Noen ide om hvorfor den krasjer i vinduet mitt?Den gjør det bare på min leilighet og den kan gå uker mellom hvert krasj.Jeg har noe småting som speiler + ett stuelys som speiler,har det noe og si?
B.S.B. (01.02.2011)
Svar:
Dette var en veldig spesiell historie, for ugler pleier ikke å fly gjentatte ganger mot samme rute. Det hender de kolliderer med vinduer, men da skjer det bare den ene gangen. Denne fuglen høres ut til å oppføre seg slik en spurvefugl kan gjøre når den forsøker å jage vekk en rival som den ser i sitt speilbilde. Jeg mistenker heller at det er noe som beveger seg i vinduet slik at ugla tror den angriper noe spiselig. Sjekk dette dersom disse kollisjonene gjentar seg. Trolig dreier det seg om en kattugle.
Roar Solheim (01.02.2011)
Nye fuglekasser
Har tenkt å sette opp nye fuglekasser på tomten i år. Det er en stor tomt på ca 3 mål og mange furutrær. Nå er det tilbud på fuglekasser hos Biltema. De har innflygingshull på 32mm som sikkert er fint for meiser. Så ahr de noen med 50 mm. Hvem passer de til? Og hvor langt skal de ulike kassene stå fra hverandre? Litt usikker på i hvilken retning kassen skal stå. N, S, Ø, eller V ?
S.A. (31.01.2011)
Svar:
Kasser med 50 mm hull er tilpasset stær, men også kjøttmeis, fluesnapper og rødstjert kan bruke disse. Stæren går imidlertid ikke inn i så små hull som 32 mm. Det er ikke så viktig hvilken himnmelretning kassene henger i. Du kan henge opp kassene med ca 10 m avstand. På 3 mål tomt kan du nok få plass til 6-8 kasser.
Roar Solheim (31.01.2011)
Størrelse på eske ved ro til skadet fugl
Har tidligere hatt hell med å legge skadet fugl i eske, slik at den har kunnet dra når den har " kommet til seg selv". Jeg fant en skadet gråsisik ved foringsplassen i dag og la den i en lav boks. I denne la jeg litt aviser/tøy og frø, og satte den ut på verandaen. Han spiste, og hoppet etter hvert ut av esken. Tilslutt "hoppet" han ut fra verandaen. Tydelig fortsatt skadet og hvor det siste jeg så mens det var lyst, at han krøp inn under "juletreet" vårt. Jeg valgte å ikke hente ham inn igjen, men lurer på hva som er lurt å gjøre når jeg en gang til må prøve å hjelpe. Skal esken være så stor at fuglen ikke klarer å klatre ut selv, slik at den får ro til heling, eller skal den være slik at fuglen kan klatre ut ?? Og bør vi ta den inn i huset fremfor å ha den ute? ( i dette tilfellet tenkte jeg beskyttelse mot både vær og byttedyr)
N.N (31.01.2011)
Svar:
Dette kommer litt an på hva slags skade det er snakk om. Dersom fuglen er omtåket etter kollisjon med vindu, kan det kanskje gå an å la den hoppe avsted, selv om den ikke er 100 prosent pigg. Men stort sett er det nok best å ha fugler i nen stor nok eske (med lokk) som ikke tillate4r dem å hoppe ut når de ikke kan fly. Hvis de bare delvis er bra, men ikke fullt flygedyktige, kan de være et lett offer for katter, skjærer og andre. Jeg ville også ta en skadet fugl inn i hus (eller uthus), slik at det er lettere å holde øye med den og se om den komnmer seg.
Roar Solheim (31.01.2011)
Kråke knekker nakken sin ?
Hei, jeg var ute på tur med hunden min. Og så hørte/ så jeg en kråke som løftet hode og nakken sin opp og ned og lagde knekke lyder flere ganger, hvorfor gjorde den dette ? virket uvanlig...
S. (31.01.2011)
Svar:
Den ropte med en litt uvanlig lyd. Noen ganger kan en lure på om kråkene har mistet stemmen når de sitter slik, men det kan observeres såpass ofte at det nok er snakk om en lyd som betyr noe spesielt i kråkenes verden.
Roar Solheim (31.01.2011)
avart av pilfink
I pilfinkflokken i vinter har vi hatt en en lysere utgave av pilfink, mer lysgul/brun av farge. Albino?
Han er ikke utstøtt, "rør rommet sitt" Den dukker stadig opp i en stor flokk av gulspurv og pilfink.
G.B. (31.01.2011)
Svar:
En genetisk variant hvor fjærene ikke tar til seg nok fargestoff under utvekst. Dette er ganske alminnelig hos mange fugler, og har ikke noe med albinisme å gjøre.
Roar Solheim (31.01.2011)
Skogdue
Hei, vi lager fuglekasser på vår skole. Men lurer på hvor vi skal henge opp vår fuglekasse til skogdue
B.E.T.O.O. (31.01.2011)
Svar:
Heng dem opp ca 6-7 m over bakken inne i skog nær kulturlandskap, åkre og lignende,
Roar Solheim (31.01.2011)
Sidensvans
Jeg har bodd på Røros siden 1979, men har ikke sett sidensvans her før nå i høst. Da dukket det opp en ganske stor flokk som på et blunk ribbet et par rognetre for de få bærene som var igjen :-). Det var en hyggelig og artig opplevelse å følge de i noen minutter. Jeg forsøkte å få knipset et bilde, men ingen satt rolig lenge nok til det. Hele flokken forsvant like fort som de kom og har siden ikke sett noe mere til dem.
Arten må da være ganske sjelden i mine trakter?
E.F. (31.01.2011)
Svar:
Egentlig dukker sidensvansene opp over hele Norge, og hvis det er bær å finne kan de bli i et område til bærene er spist opp. Røros bør ikke være noe unntak.
Roar Solheim (31.01.2011)
Hjelp til perlugla
Det er vel litt seint allerede men her i Aremark kommune skulle det vert interisant å vite hvor det er mest treffende å henge opp kasse for Perlugla.Tror mangel på hekkeplasser og mye mår er en av årsakene til at den er sjelden også etter smågnagerår.Hva tror dere ? Kassene er produsert men litt usikker på hvor jeg skal prioritere kassene.
O.H.L. (31.01.2011)
Svar:
Perleuglekassene kan du henge i kantsoner i barskog, gjerne på frrøfuruer på hogstflate litt ut fra skogkanten, da er ikke uglene så utsatt for at mår spiser opp eggene. Heng kassene 4-5 meter over bakken.
Roar Solheim (31.01.2011)
Råfugl?
Hvilken er dette ?
Så denne fuglen i Gran Canaria.
E. (31.01.2011)
Svar:
Dette ser ut til å være en musvåk. Litt mørkt for å være helt sikker.
Roar Solheim (31.01.2011)
Buskskvett.
Det har nå i januar vært ganske mange fugler som jeg mener må være buskskvett, på bakken rundt fuglebrettet vårt; mellom 20 og 30 på det meste. De spiser der sammen med gulspurv, grønnfink og dompapp. det er små, kvikke fugler med mye brunt på oversiden og lyst rustrødt brystparti. Ser imidlertid ikke denne arten registrert i fugletellingen, så jeg lurer på om jeg kan ta feil?? Det var ganske mange av denne her vinteren 2008 også, men da noe senere. hva annet kan det være hvis jeg tar feil?
J.S. (31.01.2011)
Svar:
Buskskvetten er en tropikktrekker som lever av insekter. Den er ikke påvist om vinteren i Norge, og jeg tviler vel på at den forekommer i antall noen plasser vinterstid hos oss. Kan det være gråsisik eller bjørkefink du har sett? De opptrer i alle fall på foringsplasser i antall.
Frode Falkenberg (31.01.2011)
Rødstrupe
Hei, jeg har laget en fuglekasse for rødstrupe, men er usikker hvor jeg skal henge den opp og i hvilken høyde
R. (31.01.2011)
Svar:
Rødstrupen bygger sitt redet godt skjult på bakken. Den hekker ikke i fuglekasser. Kanskje det er rødstjert du tenker på? Den bygger rede i fuglekasser. Men da bør hullet være 5 cm i diameter. Du kan også få meiser og flusnapper i kassen din, de vil helst ha et hull på 3,2 cm. Kassen kan henges på et tre, 1,5 - 2 m over bakken.
Morten Ree (31.01.2011)
Stillits?
Jeg lurte på om det var en Stillits jeg kan ha sett... Har ikke noe bilde, men jeg slo opp i fugleboken med en gang jeg så den. Bare den jeg syns passet. Rødt ansikt og gult på vingene og eller svart og hvit. To stykker som var å fant seg mat, men så ble de skremt å fløy vekk. De forsvant like fort som de kom, men rakk å finne kikkerten min å ta en titt. Ikke sett dem siden. Men altså i boken så var det kart over hvor de var å se, og det var en sjelden fugl egentlig. Jeg befinner meg i Rogaland, Haugesund. Noen andre som har sagt de har sett dem her? :)
mvh
A. (31.01.2011)
Svar:
Den fargerike stillitsen er ikke til å ta feil av, så det var nok den de så. Stillits har økt i utbredelse de siste 10-15 årene. Under helgens Hagefugltelling ble det observert 33 stillits i Rogaland, og den var tilstede på 2 % av de innrapporterte "hagene" (fòringsplassene).
Se bilder, utbredelseskart (1990) og les om stillits her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12096&vis=Morten Ree (31.01.2011)
Hønsefugler i Vesterålen.
Vi har noen meget fugleinteresserte elever hos oss. Nå diskuterer de om det finnes storfugl(tiur/røy)her i Bø.
Det finnes orrfugl her, og den ser ut til å ha blitt mer vanlig nå enn for 10 år siden. Men finnes det storfugl her?
A.R. (30.01.2011)
Svar:
I følge vårt lokallag i Vesterålen så finnes det ikke storfugl i området. Det er minst 25 år siden siste observasjon. Ta gjerne kontakt med lokallaget ved Ole Petter Bergland (naturop@nordlysnett.no). De jobber mye opp mot nettopp skolene i området.
Morten Ree (31.01.2011)
Varsler
Kan det være varsler som i går var på fugleforingsplassen og tok en av småfuglene? dette var på Tynset
K.R. (31.01.2011)
Svar:
Det er meget sannsynlig. Varsler tar småfugl, smågnagere og insekter. Den hamstrer næring ved å henge opp mus og småfugl i greinkløfter eller spidde dem fast i tornebusker.
Se bilder, utbredelseskart og les om varsler her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11178Morten Ree (31.01.2011)
Fiskemåke
Når begynner fiskemåkene og trekke tilbake til norge? :)
Hvor lang tid bruker de.?
Hvor åvervintrer de som regel ??
H.P. (31.01.2011)
Svar:
Allerede i mars kommer de første fiskemåkene trekkende fra sine vinterområder i landene rundt Nordsjøen. De fleste norske fiskemåker overvintrer i Storbritannia og Danmark. Noen få også i Nederland og helt ned til Frankrike. I første halvdel av april er de aller fleste tilbake. Noen fiskemåker overvintrer hos oss, da spesielt langs Vestlandskysten.
Morten Ree (31.01.2011)
mating av små fugler
hei jeg lurte på om kulda som var her på østlandet har drept dem , jeg har mat ute hele tiden meiseboller pluss frø. men plutselig var dem vekk har ikke stt noen fugler siden før jul...mvh. roger
R.W. (31.01.2011)
Svar:
Ut fra helgens Hagefugltelling så bekreftes det at det stort sett er stor aktivitet på fòringsplassene rundt om i det ganske land. Selv om det er en liten nedgang i forhold til i fjor. Du kan selv gå inn å se resultater via fuglevennens nettsider. Lokale variasjoner vil det alltids være, ofte vanskelig å si hvorfor, men mange fuglearter streifer langt på leting etter gode frøforekomster i skogen, og kan bli borte for en tid av den grunn.
Morten Ree (31.01.2011)
Plassering av fuglekasse
Er det ok å plassere fuglekassen på terassen min? Eller blir det for nærme? Isåfall, hvor langt unna bør den være for at de skal ville bygge rede der?
C. (31.01.2011)
Svar:
En værenda vil ofte være en livlig plass når vårsola kommer og sommeren står for døren. Derfor er det nok ikke så lurt å ha fuglekassen der. Men en avstand på 10-15m går nok bra.
Morten Ree (31.01.2011)
Få Granmeis
Hei
Har hytte ved Fåvang på ca 850 m høyde. Det var usedvanlig mange dompapper på foringsplassen fra vår til høst 2010.Vi har bare solsikkefrø og meiseboller, og det er populært. Brukte 30 kilo solsikkefrø, for vi er der hele sommeren.
Vi lurte imidlertid på hvorfor det var så lite granmeis å se. Den har vært i flertall før om åra, og vært en kjær gjest. Spiser ofte rett fra hånden.
Dompapp var det uvanlig mange av, og vi tenkte muligens den jaget vekk det små granmeisen, og at det var årsaken til fraværet. Tenkte også på den kalde tøffe vintern som var. Den kan jo har krevd sine offere.
Ellers var den mange grønnfinker og grønnsisik på forplassen, samt en del kjøttmeis.
N.N (30.01.2011)
Svar:
I helgen har Norsk Ornitologisk Forening gjennomført såkalt Hagefugltelling. Den viser at dompap har hatt en stor økning både i antall og i utbredelse siden fjorårets telling. Dette har å gjøre med at dompap streifer over store deler av Norden i tillegg til at det kommer invasjoner østfra enkelte år. Granmeisa er en robust fugl og den tåler nok både kulda og dompapen godt. I følge nevnte telling så er det ingen plutselig tilbakegang å spore. Den streifer omkring etter gode frøsettinger i skogen og derfor har du færre på besøk i år enn tidligere. Granmeisa har nok mange steder lokalt hatt tilbakegang de siste 30 årene, og i Sverige er den faktisk plassert på den såkalte rødlista.
Morten Ree (31.01.2011)