Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 166 til 43 215 av totalt 50 180 spørsmål «forrige neste»
Svart hvit fluesnapper
er bestanden av Sart hvit fluesnapper synkende?
K.S. (03.02.2011)
Svar:
Det kommer nok litt an på hvor du undersøker, men mange steder så stemmer nok dette. Tidligere vårer har gjort at fluesnapperne har flyttet hekkebestanden i Europa lenger mot nord de siste 20-40 årene.
Roar Solheim (09.02.2011)
Angående gråsisik og skrelling av frø.
Det er noe jeg lurer på: Det er mye gråsisik ved fuglehuset mittt. Jeg lurer på om gråsisik skreller solsikkefrøene i nebbet? Den tilhører jo både finkefamilien og spurvefamilien. Takk for svar. Sender dere to bilder av gråsisikene.
R.B.B.L. (09.02.2011)
Svar:
Den gjør nok det, selv om jeg må innrømme at jeg aldri har sett nøye på gråsisikene for å se at det faktisk er dette de gjør (!). Finkefugler skreller frø på denne måten. De splitter frøskallet med nebbet, og bruker nebbet og tunga til å manøvrere frøkjernen inn i munnen, mens frøskallet skyves vekk på utsiden av nebbet, og faller ned på bakken.
Roar Solheim (09.02.2011)
dumpap
hei-jeg bor helt syd på Sotra utenfor Bergen og har i de siste ukene hatt 10- kanskje flere, dumpaper i matfatet her. Er det vanlig??? det er både hann og hunn -fugler
N.N (03.02.2011)
Svar:
Ja, i vinter har det vært dompap over store deler av landet, på mange forplasser. Spesielt på sydvest-landet har det vært mer dompap enn på lenge.
Roar Solheim (09.02.2011)
Verdens raskeste fugl!
Jeg lurer på hva verden raskeste fugl heter og hvor rask er den?
M. (03.02.2011)
Svar:
Vandrefalken er nok den som kommer opp i høyest hastighet når den stuper rett nedover. Under jakt kan den trolig komme opp i omkring 200 km/t, kanskje opp mot 300 km/t. En tam vandrefalk som ble sluppet sammen med fallskjermhoppere fra en varmluftsballong, ble målt i over 400 km/t, men dette er nok en unormal situasjon.
Roar Solheim (09.02.2011)
Gråsisik ?
Hei.
Jeg oppdaget for første gang på hytta i Skiptvet i Østfold at det kom en flokk med Gråsisik. Det kunne dreie seg om ca.100 stk. som satte seg ned på foringsplassen og rundt. Er dette normalt at dem er her nede.??
Hilsen
Øyvind Persson.
Ø.P. (07.02.2011)
Svar:
Gråsisik dukker opp over alt i hele landet når det først er en del av dem på farten. I vinter har det vært mye gråsisik på forplasser mange steder, og mange har sendt bilder og spurt om hva dette er.
Roar Solheim (09.02.2011)
Hauk\Falk
Mens kjøtt\blå meis koste seg meg meiseboller small det plutseleg ein fugl på størrelse med en due inn i stueglasset mitt.Den var grå på farge.Da var kansje ein hauk\falk som var på jakt, siden meisebollene hang litt under glasset.
S.A.L. (03.02.2011)
Svar:
Det kan ha vært en spurvehauk som fløy mot vinduet ditt - det er den mest vanlige småfugljegeren rundt hus og hage, og den som oftest flyr mot vinduer.
Roar Solheim (09.02.2011)
Kan dere hjelpe meg?
Bildet er tatt i Andalucia, og her er det mange fugler i alle størelser. Mange av dem er akkurat som her hjemme, mens andre er ukjente for meg. Kan dere hjelpe meg med navnet på denne?
A.V. (03.02.2011)
Svar:
Fint bilde av en svarthodesanger.
Roar Solheim (09.02.2011)
Ung gravand ? Hybrid ?
Hei ! Såg en and i sommer som beitet fra havbunnen på grunnt vann ( Frognerkilen, Oslo ). Noe større æn en stokkand, ikke sky, finner den ikke i noen av mine fuglebøker. Synes den er litt "anklik" og eksotisk. Kan noen hjelpe meg ?
T.K. (03.02.2011)
Svar:
Dette er en ung gravand. Fint bilde!
Roar Solheim (09.02.2011)
kongeørn
hva spiserørna konge
O. (03.02.2011)
Svar:
Nesten alt mulig. Både pattedyr og fugler, opp til hare, rødrev, kråke og ærfugl størrelse. I tillegg finner kongeørnene raskt fram til døde dyr om vinteren. Reinsdyr som har falt utfor fjellskrenter, eller døde elger og rådyr, påkjørt av tog eller drept av ulv, er fin mat for kongeørn. Dessverre blir en del kongeørner selv drept av tog om vinteren, fordi de sitter og spiser på elger som er togdrept.....
Roar Solheim (09.02.2011)
Sky toppmeis
Jeg har en toppmeis som er innom med jevne mellomrom. Men jeg har bare sett den to ganger på maten jeg har lagt ut i vinter. Det kan godt tenkes at den befinner seg utenfor området jeg kan se fra vinduet. Men jeg synes det er så merkelig at den ikke er å se oftere. Den er slett ikke redd meg. Jeg har observert tidligere at toppmeisene foretrekker å hente maten fra bakken når de blir fortrengt av andre meiser. Men at de lar seg fortrenge helt fra foringsplassen har jeg ikke opplevd tidligere. Er dette et spesielt forsiktig individ?
Ø.L. (04.02.2011)
Svar:
Kanskje. Toppmeisen er ikke den mest pågående av meisene. I tillegg er den gjerne nært knyttet til furuskog. Jeg har den selv som tomteart på forplassen i Grimstad, men det går gjerne lange tider mellom hver gang jeg ser den på forplassen.
Roar Solheim (09.02.2011)
Struts
Hvor mye veier et strutse egg :)?
H.P. (04.02.2011)
Svar:
Vet ikke - søk på nettet.
Roar Solheim (09.02.2011)
tårnfalk i kasse
går det ann og få tårnfalk i kasse på karmøy? Hvis jeg har hengt den opp ca 8-10 meter i et furu tre som ligger på siden av et åpent mark område i skogen??
K. (04.02.2011)
Svar:
Ja, det tror jeg, dersom tårnfalk finnes på øya. Men det krever også at det kommer tårnfalk innom som kjenner denne typen hekkeplasser. Fuglene ser nemlig ut til å lære seg kulturellt hvilke hekkeplasser som er gunstige å bruke. Hvis først noen har begynt å hekke i fuglekasser, så øker antallet langsomt, og så raskere, av kassehekkende tårnfalker.
Roar Solheim (09.02.2011)
Solide reir
Hvilke fugler bygger de mest solide, og/eller imponerende, reirene?
N.N (04.02.2011)
Svar:
I Norge må nok det være ørnene, som kan bygge på et gammelt reir gjennom flere generasjoner. En kvisthaug på et par meters høyde oppe i en gammel krokfuru er et imponerende byggverk. Også fiskeørnene lager store kvistreir i trær.
Roar Solheim (09.02.2011)
Fugleområde ved Persbråten skole i Oslo
Det er snakk om å hugge trær i et friområde ved Persbråten vgs i Oslo. Det strekker seg fra T-bane linjen mellom Hovseter og Holmen og over mot Sørkedalsveien. Såvidt jeg har forstått er dette et viktig fugleområde i Oslo. Kan det være ornitologiske argumenter mot inngrep i skogsområdet her?
R.K. (05.02.2011)
Svar:
Ta kontakt med NOF (norsk ornitologisk forening), Oslo og Akershus. Søk på OA fugl på nettet. Der finner du nok personer som kan hjelpe deg med svar.
Roar Solheim (09.02.2011)
grønnsissik
Hei.
Er en ivrig fugleforer og sitt og følge med småfuglane av og til.I dag oppdaget eg først en og så en til grønnsissik som såg ut som dei sturte ned på bakken,Bles aeg litt opp og såg ut som dei sov.Dei sat slik lenge og eg tenkte eg måtte ut å sjekke om dei var skada,men då flaug dei oppi bjørka ved foringsplassen...Kan dei forspise seg eller kva kan gjer slik sturing.?
mvh
Inger Aamaas
N.N (05.02.2011)
Svar:
Fuglen kan f. eks. ha flydd mot vinduet ditt, slik at den har vært litt omtåket. Dermed sitter den stille og venter på å komme til hektene igjen. Småfuglene kan også sitte lenge stille dersom en spurvehauk flyr forbi på jakt.
Roar Solheim (09.02.2011)
Fossekall på Romerike
Hei.
Jeg oppdaget idag, til min store overraskelse, en fossekall ved en liten åpen bekk på Jessheim i Ullensaker kommune.
Det er første gangen jeg har fått æren av å se denne fantastiske nasjonalfuglen vår!!
Og jeg lurer på hvor vanlig den egentlig er her på Romerike, og spessielt på Jessheim??
Mvh Pål
P.A. (05.02.2011)
Svar:
Jeg vet ikke hvor vanlig den er der du har sett den, men generellt så finner du fossekall om vinteren langs de fleste elver og større bekker som er åpne. Men det er ikke mange som kjenner denne fuglen, fordi man ikke kikker spesielt etter den.
Roar Solheim (09.02.2011)
Fugleliv i området Sinsen, Carl Berner, Tøyen
Jeg lurer på hva slags fugler som finnes i området Sinsen, Carl Berner, Tøyen. Det er jo et område med mye trafikk, men også mange grønne lunger. Finnes det noen oversikt noe sted?
R.N. (06.02.2011)
Svar:
Tror ikke det finnes noen oversikt, men inne i Oslo finner du mange småfugler. Kjøttmeis, blåmeis, gråspurv, pilfink, tårnseilere på sommeren, skjære, kråke, kaie, dette er noen av artene. Har selv sett kaieflokker over hodet mitt ved Carl Berners plass....
Roar Solheim (09.02.2011)
Spørsmål:
Jeg lurer på hva slag fugl jeg har sett. Den var stor som en hakkespett, med rødbrun farge svart og hvit vinge og stjert og med en blå stripe nederst på vingen. Finner den ikke i fugleboka. Så den her i Moss, Østfold
M.B. (07.02.2011)
Svar:
Blåfargen tyder på at du har sett en nøtteskrike.
Roar Solheim (09.02.2011)
Ender
Lever andepar sammen hele livet?
N.N (07.02.2011)
Svar:
Nei, ender skifter partere hvert år. Svaner og gjess holder sammen til en av partnerne dør.
Roar Solheim (09.02.2011)
uglebolig
hei, vi i planetringen barnehage skal lage en ugleskog , og da lurer vi på , hvor ugla legger eggene sine i skogen?
T.H. (08.02.2011)
Svar:
De fleste ugler som hekker i skog, hekker i hule trær eller i fuglekasser. Der det finnes hubro i skogstrakter, hekker den på bakken.
Roar Solheim (09.02.2011)
Ryggealarm
Hei!
Har i det siste halvåret, hørt en spesiell fugle lyd kvelden, eller etter at det er blitt mørkt.
Det minner om rygge alarm på en bil, med nesten samme frekvens og syklus, varer ca. 10 sek til 20 sek.
Dette er omlag 2km fra bebygglese.
Hva kan det være? har tro på at det kan være en ugle art.
T.B.K. (08.02.2011)
Svar:
Det nærmeste jeg kan tenke meg er en spurveugle hann, som lager en enkel fløytetone i sangen sin.
Roar Solheim (09.02.2011)
"Gulhodespurv"?
I går observerte vi et litt uvanlig individ i gulspurvflokken ved foringsplassen. Se bilde.
Er det en egen art, eller er det en mutant?
O.A. (09.02.2011)
Svar:
Denne var uvanlig gul i hodet. Det er nok en gulspurv hann med unormalt gult hode. Prøv om du klarer å få tatt en nærmere bilde av denne fuglen.
Roar Solheim (09.02.2011)
Hønsehauk
Hvor bor hønsehauken?
N.N (08.02.2011)
Svar:
Hønsehauken er sterkt knyttet til eldre skog, fortrinnsvis barskog og barblandingsskog.
Roar Solheim (09.02.2011)
mystisk fugl
hvilken fugl er det på bildet? den er liten og brun virker ganske tam den slipper meg ganske så nært. holder seg ganske så mye i området rundt fuglebrettet. til og begynne med trodde jeg den hadde brukket vingen så jeg prøvde og fange den og se om jeg kunne hjelpe den men den var for rask så jeg skjønte at det ikke var det uansett så lurer jeg fryktelig på hvilken fugl det er.
L.H. (08.02.2011)
Svar:
Dette er en gråsisik.
Roar Solheim (09.02.2011)
Hvilken ful er dette?
Denne fulen fløy inn i min bil og var ganke fortumlet i noen minuter før den kom seg og fløy videre med en munter tone.
N.N (08.02.2011)
Svar:
Dette er en gråsisik, en hann pga det rosagrå brystet.
Roar Solheim (09.02.2011)
Perleugle
Jeg hadde sist vinter perleugle hekkende i en nokså romslig holk med åpning på 10-12 cm. og i ei bordkasse med "spurveugledesign", 5 cm. hullåpning. Det var spesielt å se hvordan ugla så vidt fikk ålt seg gjennom sistnevnte. De 2 kullene på 3 unger i hvert, utviklet seg parallelt. Lå forøvrig 2 uklekte egg igjen i holken. Det var ca. 70 meters avstand mellom holken og kassa. Hva er mest sannsynlig: At én og samme hann har hatt 2 hunner, eller at det har vært 2 adskilte par? Flere alternativer finnes vel ikke, ettersom det vel bare er hunnene som ruger?
N.N (08.02.2011)
Svar:
Trolig var dette to adskilte par. Der hvor en hann har to hunner, så ligger gjerne reirene til de to hunnene lenger fra hverandre, kanskje opptil 1 km eller mer.
Roar Solheim (09.02.2011)
stokkand med skadet vinge
Hei!
Vi bor ved Akerselva i Oslo nesten oppe ved Maridalsvannnet og går tur her hver dag.Har de siste 2 dagene observert en hunn-stokkand som har oppholdt seg alene ved en av foringsplassene ved elva.Hun virker skadet på en el.annen måte.Da vi passerte henne i går,vagget hun rundt med venstre vinge slepende etter seg.Hun spiste og svømte litt rundt.Kontaktet Falck som kom ganske raskt,vurderte situasjonen og dro igjen.De mente at vingen ikke var brukket fordi hun(da de var der)plutselig strakk seg litt opp og bakset med begge vinger bakover før hun la seg ned igjen.Vi ble bedt om å holde øye med henne det neste døgnet,dvs.fra i går til i dag.En av oss var nede ved plassen hennes i går kveld.Da var resten av andegjengen kommet tilbake for kvelden.Hun lå litt for seg selv.I ettermiddag gikk jeg ned for å sjekke.Hun lå der fremdeles,og alene igjen.Jeg ser at hun "heller"litt mot venstre.Fremdeles mener jeg at det er noe galt med venstre vinge,for den ligger lavere enn den høyre.Men nå sleper hun den ikke etter seg.Hun ble usikker på meg,fordi jeg nærmet meg henne.Til min overraskelse lettet hun,men bare for å lande 10 meter lengre bort.Et eller annet gjør at hun ikke flyr med de andre,men holder seg på samme sted alene.Er usikker på hva vi kan gjøre.Lokke henne inn til land med noe snadder i en eske som vi kan frakte henne i? og i så fall hva slags god mat?Hun ville ikke spise av brødbitene jeg kastet til henne i dag.Kanskje fordi hun får mye mat av forbispasserende:)Tenkte derfor at hun må få noe som hun ikke er lei av hvis vi skal ha mulighet til å få henne med oss til fagfolk som kan vurdere tilstanden hennes.
Hva bør vi gjøre?
Vennlig hilsen familie på Kjelsås
N.N (08.02.2011)
Svar:
Denne stokkanda høres ut til å være i såpass god form at den nok kan klare seg selv. Det beste er at den stresses minst mulig og får holde vingen så mye i ro som mulig. Så lenge det foregår foring i området, så tror jeg den kan finne tilstrekkelig mat, og at det beste kan være å la den være i det fri.
Roar Solheim (09.02.2011)
mørke solsikkerfrø
Hei hørte de sa på radioen at de mørke solsikkerfrøene er mere farlige enn de lyse.Kunne du ha forklart meg grunnen.
Hilsen May
M.B.B. (09.02.2011)
Svar:
Mørke (sorte) solsikkefrø er frø avlet for å produsere olje. De presses til solsikkeolje, mens sorte og hvite frø har mer fett, og er dyrket som matfrø. Derfor er de sorte og hvite mer egnet som fuglemat enn de sorte.
Roar Solheim (09.02.2011)
interesse for fugler
Vet man hvor mange av den norske befolkning som er "mer enn normalt" interessert i fugler ?
M. (04.02.2011)
Svar:
Det spørs litt hva du mener med "mer enn normalt"? Norsk Ornitologisk Forening har nærmere 10 000 medlemmer, men trolig er det så mange som 400 000 personer som er involvert i fugleforing.
Frode Falkenberg (08.02.2011)
Hvilken art
Tok dette bildet av en fugl i slutten av mai ute i Bjugn.
Et dårlig bilde, men kan det være en tornsanger?
O.S. (07.02.2011)
Svar:
Nei, det er nok ikke en tornsanger. For meg ser det ut som en løvsanger.
Frode Falkenberg (08.02.2011)
Hvem har jeg fått på besøk?
Som bilder viser er det en farkespraklenede fugl, men hva heter type fugl(ikke dompapp igjen please)
W.M. (07.02.2011)
Svar:
Dette flotte bildet viser tre stillits. Stillitsen er i likhet med dompapen en finkefugl.
Frode Falkenberg (08.02.2011)
Utdanning?
Hvor utdannet du deg? Hvilke skoler skal jeg gå for å utdanne meg til ornitolog?
T.K.H.S. (07.02.2011)
Svar:
Du finner en fin side som går gjennom bakgrunn, utdannelse og det meste av det du måtte ønske å vite i forbindelse med ornitologutdanning her: http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/ornitolog
Frode Falkenberg (08.02.2011)
Ukjent fugl
På trugetur observerte jeg følgende. Sted Lardal kommune i Vestfold. Hull i snø og hule muligens laget av hare. Derinni så jeg et fuglehode. Langt smalt og tynt nebb, ca 2 cm. Hodet og hals var mørke grå/brun. Da den fløy ut var den helt gul på bryst og hele underside. Klar jevn gul farge. Mørke vinger. Størrelse som trost. I fuglebok er det nærmeste som jeg kan se Pirol. Den skal ikke være her, hva annet?
C.B. (06.02.2011)
Svar:
Jeg tror du har skremt en grønnspett ut fra et hull som den selv har gravd ned til en maurtue. Pirol er en trekkfugl, som aldri er observert i Norden på denne årstiden.
Roar Solheim (07.02.2011)
fuglekasse
Grå fluesnapperen trenger en open fuglekasse men hekker også svarthvit fluesnapperen i en open kasse?
F. (06.02.2011)
Svar:
Nei, men linerler kan bruke samme kassetype.
Roar Solheim (07.02.2011)
kikkert
Skal kjøpe kikkert til fuglekikking. Hvor kraftig kikkert bør jeg kjøpe? Ønsker å se klarest mulig samt god forstørrelse men uten å måtte bruke stativ.
mvh Kari Nielsen
K.N. (06.02.2011)
Svar:
Ta kontakt med Natur og Fritid på Lista, 38 39 35 75. De gir deg gode råd når de får høre hvordan du skal bruke kikkerten, og hvor mye du vil bruke på en kikkert.
Roar Solheim (07.02.2011)
Flaggspett
Taksvala har bygd reir oppunder takskjegget på gamlebygningen på gården vår gjennom generasjoner. I fjor sommer ødela en flaggspett nesten alle reirene,kun ett reir lot seg reparere. Flaggspetten ødela også reir i fuglekasser. Den hentet også fugleunger, kilte de fast i ei ask og spiste de. Det var en sommer fylt av mye desperat småfuglskrik. Har lest i fuglebøker at flaggspetten kan ta fugleunger, men dette virket litt voldsomt. Går det an å forhindre slike katastrofer? Kan vi f.eks. fore flaggspetten med fettballer, slik at den har lett tilgang til mat?
O.H. (06.02.2011)
Svar:
Godt forslag. Prøv å henge ut fett til flaggspetten når fuglene har unger i kassene.
Roar Solheim (07.02.2011)
Gråspett på matbrettet
Hei er gråspetten vanlig fugl her i distriktet, har ikke sett den før i dag den 6.2.11 her på Å i Meldal. Ha mest ikke sett gråspurv her på lenge, det er pilfink som holder til, har gråspurven blitt borte.
R.H.7.J. (06.02.2011)
Svar:
Gråspetten er en fåtallig art innenfor sitt utbredelsesområde, men den finnes i store deler av Sør-Norge. Se oversikten fra funnsteder under Hagefugltellingen i år:
http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl&periode=2011-01-22/2011-02-06&or_id=536
Gråspurven har nok lokal tilbakegang både her og der, mens pilfinken fortsatt er inne i en ekspansjonsfase i Norge.Frode Falkenberg (07.02.2011)
Spettmeis
Vilken spettmeis er dette
T.I. (03.02.2011)
Svar:
Dette er en "vanlig" spettmeis, Sitta europaea. Når det er sagt så kan utseendet passe med den nordøstlige underarten asiatica, men da burde jeg gjerne ha sett bedre bilder, og fått informasjon om hvor bildet er tatt.
Frode Falkenberg (07.02.2011)
Og så kom stillitsen tilbake
Den 13.des i fjor dukket det opp en stillits på foringsplassen min. Den holdt til her i 2-3 uker, så forsvant den. I dag, 01.feb, når jeg er vel ferdig med hagefugltellingen, dukker det opp tre eksemplarer av arten. Det er vel for sent å få disse registrert i tellingen min som ble foretatt fredag 28.jan?
J.G.S. (01.02.2011)
Svar:
Hei Janne! Du må for all del legge inn observasjoner i Hagefugltellingen også denne uken. Stillitsen vil da oppdateres i statistikken, men hagen din telles ikke som ny. Husk å legge til korrekt dato.
Frode Falkenberg (03.02.2011)
Spettmeis
Hvor langt nord er spettmeis registert.Har en på foringsbrettet her, lengst nord i Nord-Trøndelag.
T.I. (02.02.2011)
Svar:
Spettemeisa kan påtreffes i alle våre nordlige fylker. Men når en kommer veldig langt nord er det ingen hekkebestand å snakke om, men heller immigranter av den nordøstlige underarten asiatica. Denne typen er noe mindre enn slektningen i Sør-Norge, har mindre rødtoner, og viser lys overøyestripe og tynnere nebb. Alloe spettmeiser utenfor normalt utbredelsesområde bør fotograferes, slik at vi kan vurdere individenes opphav. Den sør-norske underarten er forøvrig inne i en ekspansjonsfase, og har etablert seg som hekkefugl i deler av Sør- og Nord-Trøndelag i løpet av de siste ti åra.
Frode Falkenberg (03.02.2011)
På snei?
Hvorfor har rovfugler øynene framme på hodet, og andre fugler har dem på siden?
N.N (01.02.2011)
Svar:
Rovfugler jakter ved å forfølge et byttedyr, og må derfor ha samsyn (stereosyn) framover. ugler som kan bli spist av rovfugler, klarer seg best når øynene sitter på siden av hodet slik at de fær størst mulig totalt synsfelt, uten "dødsoner" i nakken.
Roar Solheim (03.02.2011)
Mindre forekomst av stær
Gjennom flere år har jeg registrert mindre forekomster av stær. Dette har jeg også hørt fra andre og har også lest om det. Jeg har aldri sett en skikkelig forklaring på dette. - Har dere en mening om dette?
O.W. (01.02.2011)
Svar:
Alltid vanskelig å gi årsaker til slike endringer. For en trekkfugl som stæren kan det også skyldes forhold på overvintringsstedene. Stær samles mange steder i millionstore flokker og overvintrer inne i europeiske byer. Flere steder har de blitt utryddet med gift, fordi de driter ned stedene hvor de overnatter. Slik fuglebekjempelse kan være en mulig faktor, men vet ikke dette med sikkerhet.
Roar Solheim (03.02.2011)
Fuglesang
Hei! Er en fuglesang jeg i dag ikke klarte å identifisere,har lyttet til cd fuglesang fra naturvernforbundet + andre medier,uten å kjenne igjen sangen. Det var en anonym liten brungrå fugl som hørtes ut som en spilte blokkfløyte under vann i flere toner samtidig,og med en eller to meget diskant høy ren tone til slutt.
Noen forslag til hvilken fugl dette er?
Fuglen ble observert ved fortau i bebygd område, bor i Lakselv i Finnmark.
Mvh Silje Eklid
N.N (02.02.2011)
Svar:
Ikke helt lett, men den boblingen du beskriver kunne kanskje minne om lyd fra grønnfink.
Roar Solheim (03.02.2011)
Fugledød 2
Obduksjonsrapporten fra Sverige skulle offentliggjøres, i følge NRK radio. Vet du hvor jeg kan finne den?
I samme radio hadde de i anledningen innkalt en ekspert som hevdet at fugledøden kunne vært forårsaket av en spesiell værsituasjon, som utsatte fuglene for plutselige trykkforandringer. Kunne dette vært en plausibel forklaring, om ikke fuglene hadde spist forgiftet mat på fyllingen?
A.T. (02.02.2011)
Svar:
Kjenner ikke disse detaljene, men jeg selv er skeptisk til både værteorier, fyrverkeriskremming og kollisjoner mellom fuglene i lufta.
Roar Solheim (03.02.2011)
Spurvehauk med bra taktikk
Det ser ut som om min nabo spurvehauken bruker samme framgangsmetode stadig. Den jager en due ned og mot en mur, duen får ikke løft nok til å komme unna og fanges før muren og kræsjes mot den. Fjøra fyker. Er det vanlig manér?
E. (02.02.2011)
Svar:
Denne har nok lært seg ett spesielt sted hvor den får overtaket på duene, og utnytter dette til sin fordel. Slike strategiske fordeler av terrenget lærer de fleste fugler seg raskt. Det kan være en medvirkende grunn til at småfugler ikke vil ta fuglemat enkelte steder, men lett gjør det andre steder. Hvis de føler at en hauk lett kan fange dem, kan de holde seg unna.
Roar Solheim (03.02.2011)
HVA LIKER FUGLENE OG SPISE?
Hei. Jeg lurer på hva fuglene liker og spise?
Jeg har lagt ut solsikkefrø men jeg får ikke besøk av så mange fugler like vel.
De fuglene jeg har hatt litt besøk av er: spettmeis, kjøttmeis, blåmeis og nøtteskrike.
Men jeg har osgå lyst til og få besøk av dompap, pilfink, gulspurv og grønnfink. Hva lønder det seg å legge ut da vis man skal få besøk av alle de fuglene?
jeg har fuglematen i skogkanten, og har en sånn grønn og brun tinglene greie, og meiseboller har jeg. Takk for svar.
S.S. (02.02.2011)
Svar:
Solsikke pleier å¨være veldig ettertraktet av de du nevner. Men også jordnøtter, meiseboller og fett er bra. Du kan fore med knust havre (eller hønsefor) til dompap, gulspurv, nøtteskrike og en del andre.
Roar Solheim (03.02.2011)
Hva slags fugl?
Var på Totenåsen en dag, og da hørte jeg en fugl som sang så nydelig.Vanskelig å "sitere" sangen her, men fikk til slutt øye på den. Størrelse som en dompap og helt rød på brystet. Kunne se ut som den var litt grå på hodet, vanskelig å si helt sikkert p.g.a avstand. Hvilken fugl er dette? Fant den ikke i fugleboka, nemlig...
N.N (02.02.2011)
Svar:
Kanskje du har hørt en korsnebb - de synger og starter hekking på denne tiden av året, og har ganske vakker pludrende sang.
Roar Solheim (03.02.2011)
Hvilken art ?
Var og kikket etter reir i skogen idag, og fant et som jeg ikke kom helt til. Løftet det forsiktig ned, memn fant ingen åpning. "brettet" så ut reiret, og inni der fant jeg denne døde fuglen. Stjert til venstre, nebb til høyre.Den var bare hvit og svart, større enn en kjøttmeis, og hadde kraftig, svart nebb ala Dompap.
Reiret bestod av jord og mose, og var 2 meter oppi en busk.
Er det mulig og se hvilken art dette er?
Det kan vel ikke være fra i fjor vår, da ville vel fuglen vært råtten/oppspist....Hva kan ha skjedd?
M.K. (02.02.2011)
Svar:
Bildet er for dårlig til å identifisere fuglen. Et par stjertfjær og vingefjær kunne kanskje ha gått.
Roar Solheim (03.02.2011)
Spurveugle?
Jeg har hatt ei kasse med utforming sånn noenlunde i samsvar med det spurveugla sies å kreve, på hytteveggen. Åpning ca. 5 cm og "kanal" ca. 5 cm inn. Har hatt vendehals hekkende i den, men ikke sett snurten til spurveugle. Sent på høsten fant jeg 3 døde mus der, og mitt spørsmål er: Kan det tenkes at noen andre enn spurveugla har vært og lagt disse der?
N.N (02.02.2011)
Svar:
Nei, da har du definitivt hatt besøk av en spurveugle som har lagret 3 mus i kassa.
Roar Solheim (03.02.2011)
Ugler
Hei
Takk for uglebrosjyra lærte mye der, Det stod noe om at noen ugler har litt usymmetrisk skalle. Noe med hørselen høgt på den ene sida og lavt på den andre sida. Fikk ikke heilt med meg kva det var godt for?
H.K. (02.02.2011)
Svar:
Det medfører at uglene kan peile retning og avstand til lydene. På den måten kan en ugle slå ned på ei mus uten at den ser den (f. eks. under snøen).
Roar Solheim (03.02.2011)