Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 42 768 til 42 817 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Gråsisik
Hei :-)
Der jeg bor (Rena) virket det som gråsisiken var helt borte i en årrekke, mens den begynte å komme å komme tilbake for to år siden og i vinter har det vært veldig mange å se på fuglebrettet. Er dette en generell trend, eller er det bare noe jeg innbiller meg?
mvh
Olav
N.N (10.03.2011)
Svar:
Gråsisik varierer i antall, og dette styres nok av frøsetting bl. a. på bjørketrær. Gråsisikene kommer også invasjonsartet i store antall enkelte vintre, så du har observert deler av en slik varierende syklus.
Roar Solheim (10.03.2011)
Stjertmeis
Har i mange år sett flokker med stjertmeis i nærområdet. De er flagrende, men jeg ville tippet på mellom 15 og 20 stykker.
I dag, 10.03.2011, observerte jeg for første gang stjertmeis på meiseboller jeg her hengende i en hassel rett utfor huset. I løpet av dagen så jeg den tre ganger. Kan det bety at jeg nå vil få flere besøk etter hvert? Jeg blir like glad hver gang en ny art finner foringsplassen!
J.G.S. (10.03.2011)
Svar:
Nei, det kan du dessverre ikke regne med. Stjertmeisen er en ganske sjelden brettgjest, men av og til dukker den opp. Kanskje er dette en ekstra sulten fugl, eller kanskje den er alene. Men den vil neppe holde seg ved forplassen din over lengre tid. Nyt synet av den så lenge du kan.
Roar Solheim (10.03.2011)
Mating av Stokkender?
Hei. Jeg lurte på om hva slags mat det er greit å gi Stokkender nå på vinteren? Det er mye is i området og de ligger oppe på isen hver dag. Det ser ikke ut som om de får tak i noe selv. Mvh Gunnar
G. (09.03.2011)
Svar:
Mange forer stokkender med brød, men vanlig hønsefor er også bra andemat.
Roar Solheim (09.03.2011)
hønsegård
Fikk lyst til å starte opp på nytt med noen få hobbyhøner. Utvider et område som er brukt til kaniner. Men det er i utgangspunktet bare vel 0,5 m høyt. Mener du at det blir "dyrplageri" med så lav innhegning for hønene , eller bør jeg gå mer i høyden ?
Hilsen Per
N.N (09.03.2011)
Svar:
Høner bør kanskje kunne få mulighet til å fly opp på en vagle opp fra bakken - dette pleier mange høner å like. Derfor ville jeg ha laget i det minste en del av uteburet med 1 til 1,5 meters høyde. Bygg uteburet med skikkelig kyllingnetting gravd ned minst 30-40 cm i bakken rundt hele buret, og forsterk den nedre delen med helsveiset revenetting (ca 50-70 cm opp fra bakken), da klarer ikke rev og grevling å grave eller bite seg inn til hønene. I tillegg må taket enten ha sterk metall kyllingnetting, eller tak av gjennomsiktig bølgeplast slik at ikke hønsehauk får tilgang til hønene. Dette sikrer hønene mot hønespisere, som alltid vil oppdage og tiltrekkes av høner!
Roar Solheim (09.03.2011)
Stokkand og myting
Har jeg forstått dette riktig: Stokkandhannen skifter fjærdrakt 2 ganger i året, første gang når den skifter til eklipsedrakt i juli (mens hunnen ruger) og annen gang mens den skifter til praktdrakten i sept/okt. Mens hannen har ekslipsedrakt mister den sving/flygefjærne, og den kan ikke fly de 3-4 ukene disse trenger på å vokse ut igjen. Jeg har lest at stokkanda får nye svingfjær 2 ganger i året, dette kan vel ikke være riktig? (2 perioder uten å kunne fly!)
Stokkandhunnen står det lite om i feltbøker. Har hun samme farge/drakt hele året? Hvordan og når myter/skifter hun ut fjærdrakten? Jeg leser at hun skifter ut svingfjærne når ungene har blitt store, i starten av august, men hva med kroppsfjærne? Hilsen Forvirret
E.T. (09.03.2011)
Svar:
Hos endene skiftes kroppsfjærene to ganger i løpet av året. Vingefjærene skifter de derimot bare en gang. Opprinneligt har endene kanskje hatt vinter- og sommerdrakt slik rypene har, og så har tiden den ene drakten (eklipsedrakten) varer, blitt kraftig kortet inn, slik at endene har en hekkedrakt mesteparten av året. Også hunnene skifter nok kroppsfjær på denne måten, men her er begge draktene like, så du ser ikke en tydelig eklipsedrakt som hos hannene.
Roar Solheim (09.03.2011)
sanglerke
Igår så jeg 18 lerker i treet ved foringsplassen der jeg bor.Leste i fugleoka mi at de ikke sitter i trær, stemmer det? Hilsen Kirsten.
N.N (09.03.2011)
Svar:
Helt riktig, så dette er nok ikke sanglerker. Derimot kan det være andre småfugler. Sjekk f. eks. gulspurv - de kan ligne noe i flekkmønster på kroppen.
Roar Solheim (09.03.2011)
ørn
Hei.
observerte 22 ørner som satt på kaia og rundt den her for noen dager siden.
Er i Aure komm.Nordmøre på Skardsøya nermere bestemt på Kalland dette.
Ser ørn titt og ofte men lurer på hvorfor dem var så mange samlet?
Setter stor pris på en tilbakemelding om hva du tror grunnen er for flokk samlingen.
N.N (09.03.2011)
Svar:
Havørner kan ofte sitte mange samlet nokså nær hverandre.- Årsaken er trolig at det finnes lett tilgjengelig mat i nærheten (kadavere eller lett tilgang til fisk).
Roar Solheim (09.03.2011)
Hornugle i Oslo sentrum midtvinters
Jeg fikk et bilde av en venninde i dag, og jeg kan ikke forstå noe annet enn at dette er en hornugle. Bildet er tatt den 14 januar i år (like ved Deichmanske bibliotek), og det er tatt med en mobiltlf, så hun var veldig nærme fuglen. Hun sier den var ca 40 cm, og om det stemmer, kan det jo ikke være en hubro (selv om det selvsagt hadde vært stilig).
Jeg har søkt litt på artsobs, og om jeg har gjort det riktig, er dette første gang man har registrert hornugle i Oslo sentrum (den er bare registrert på sommeren, og da ved Østnsjø og Maridalen), og det er første gang det er observert hornugle i januar i hele Oslo/Akershus. Leser jeg feil? Jeg tenkte først at det var helt umulig at det kunne være hubro, men det virker jo faktisk mindre sannsynlig at det er en hornugle. Jeg tør ikke be henne registrere den før jeg har fått en forklaring fra vesentlig høyere hold enn meg selv.
Mvh
Torben Grue
N.N (09.03.2011)
Svar:
Dette ser absolutt ut til å være en hornugle, ja, pga fjærtoppene og kroppsformen. Hornuglene prøver av og til å overvintre, noe som kan være risikabelt dersom det blir mye snø og kaldt.
Roar Solheim (09.03.2011)
Uglelyd
Var ute på skitur i kveld og hørte ei ugle som hverken var perleugle eller kattugle - men kanskje noe lignende som kattugla. HVilken ugle kan det være?
O.O. (06.03.2011)
Svar:
Beskrivelsen er for mangelfull til å komme noe nærmere. Både sted og terrengbeskrivelse kan bidra. Men kattuglene kan ha veldig mange ulike lyder, og variasjon mellom individer, så den kan nok likevel være den mest aktuelle arten.
Roar Solheim (08.03.2011)
Hvilken fugl?
På turer i nærmiljøet (skogområder i Bærum) har jeg de siste 4+ ukene ofte hørt en fuglesang jeg gjerne skulle hatt identifisert. Det er en kort melankolsk tone; et enkelt bedrøvet fløyt på under et sekund som faller litt i tonehøyde. Hvilken fugl er dette?
M. (06.03.2011)
Svar:
Beskrivelsen kan passe både med et dompapfløyt, og spurveuglas vårsang. Hvis du mest hører lyden mot kvelden, kan det være den sistnevnte.
Roar Solheim (08.03.2011)
Veldig liten stokkand?
Hei
Så en liten fugl som lignet på en liten Stokkand hunn. Det som var rart var at den var helt alene og den var kanskje 20-25cm høy (fra vannflaten og opp til toppen av hodet og den var kanskje 28-30cm lang.
Kan dette ha vært en unge som er klekt alt for tidelig ? Hvilken annen art kan den være ?
Den var nede i Buvik fjæra.
Det var helt klart en ande type.
M.K.D. (07.03.2011)
Svar:
Du kan ha sett en krikkand hunn. Den er veldig lik stokkand, men markert mindre.
Roar Solheim (08.03.2011)
Hegrer
Hvor mange hegrer kan befinne seg på samme plass samtidig ?
Er de territorielle? Hvor nært hverandre kan de stå når de står å fisker?
Tror jeg så 4 stk stå rundt en dam som var ca 8m lang, og 10-15 m bred
M.K.D. (07.03.2011)
Svar:
De kan stå ganske nær hverandre, både når de fisker, men spesielt når de overnatter sammen i trær.
Roar Solheim (08.03.2011)
Fjæreplytt ?
Tok nokre bilder av ein flokk med vadefugler som satt på ein stor stein i fjæra rett nedfor (vestsida) av Alnes Fyr på Godøya. Dei satt sannsynlegvis og venta på bedre vær sidan det blåste kraftig denne dagen. Trur det er fjæreplytt, men håper nokon kan bekrefte og / eller artsbestemme denne vaderen. Høyrde noko svake pip frå fuglane som gjorde at eg var var dei. Er dette fugler på trekk nordover eller overvintrende fugler ? Bildet tatt lørdag 5.03.11.
A.R. (07.03.2011)
Svar:
Du har helt rett - dette er fjæreplytter, og de har nok kanskje overvintret på stedet. Flott bilde!
Roar Solheim (08.03.2011)
hvilken fugl
Våknet i natt av en underlig fugl som sang (Bor i nærheten av Mjøsa, huset er omgitt av jorder og skogsholt/skogsområder). Sangen begynte med en lys tone/et ul så et opphold og deretter en uglelignende-"trille/trudelutt", jeg har hørt i gjennom sangen til ulike ugler og kommer frem til at perleugle er den nærmeste. Men den mangler ulet/den lyse tonen i begynnelsen som jeg hørte i natt. Har du noen forslag til hva det kan ha vært?
A.G. (07.03.2011)
Svar:
Dette høres mer ut som rop fra en kattugle, som er en aktuell art der du bor. Hannen roper et langst hooooo, så oppholt, etterfulgt av et kortere hoo med følgende skjelvende hukring mot slutten.
Hoooo ho-hohohohohohohoRoar Solheim (08.03.2011)
ukjent fugl
Så i romjulen denne fuglen ute på altanen hjemme, og har ikke funnet ut hvilken fugl det er. Kan dere hjelpe meg finne ut hva den heter? Har aldri sett den før så ble litt overrasket å finne den atmed matfatet :)
A.K. (07.03.2011)
Svar:
Dette er en svarttrost hunn.
Roar Solheim (08.03.2011)
Avstand mellom kasser
HEI Skal henge opp kasser i ett nytt område,lurer da på hvor
lang avstand som kreves mellem hver.
MVH Pensjonist.
E.B. (08.03.2011)
Svar:
Det kommer an på hva du henger opp kasser til. Hvis det er småfuglkasser av meise- og fluesnappertypen, så er ca 30 m mellom kassene omkring minsteavstand som jeg kan anbefale (selv om noen fugler kan hekke tettere). Stær kan f.eks. hekke i "rekkehus".
Roar Solheim (08.03.2011)
er dette en svartbak??
hei i denne videoen ser du en storjo som prøver å ta en måke. skriver at det er en svartbak. men etter alle disse årene jeg at sett storjo har den blitt domminert av svartbaken men, om dette er en svartbak må den kansje være skadet men se på klippet og bedømm dette selv :) M.v.h jørgen
http://www.youtube.com/watch?
v=Kn6Z1udk6Hk&feature=related
J. (22.02.2011)
Svar:
Det ser ut som en ettårig svartbak. Storjoen er en tøffing, og den kan sikkert prøve seg på uerfarne svartbaker iblant, selv om jeg tror det bare skjer en sjelden gang. Veldig spennende video.
Frode Falkenberg (08.03.2011)
Ravn?
Hei
Tok dette bildet på hytta i helga, av det jeg trodde var en ravn, men ser at den har mye hvitt under vingene. Lurer da på hva det er jeg har tatt bilde av?
På forhånd takk for svar :)
M. (07.03.2011)
Svar:
Dette er faktisk en kongeørn. Fuglen er minst fem år gammel. Les mer om kongeørna på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=473
Frode Falkenberg (08.03.2011)
hva slags fugle
er dette en Sotsnipe eller Rødstilk ??? farge kan være litt falsk pga linse filter men jeg synes det er Sotsnipe iforhold til bein lengden og kne ledd og nebbb lengden.
N.R.J.F. (06.03.2011)
Svar:
Dette var et flott bilde av en rødstilk i hekkedrakt.
Frode Falkenberg (07.03.2011)
Kråke
hei
Jeg har opservert en kråke som hopper rundt i Stavanger sentrum og det ser ikke ut som den har vingefjær og kan fly ? ,den flakser litt med de stumpene den har og hopper rundt og ser etter mat .Har oppservert den et par ganger .
Vil slike fjær vokse ut igjen ?
Og hva gjør man når man oppdager en skadet fugl?
Hvem tar man kontakt med?
A.H.R. (05.03.2011)
Svar:
Vanskelig å si hva som kan ha skjedd med denne fuglen. Kråker i byer kan være flinke nok til å finne mat selv, også hvis de er skadet og ikke kan fly. Derfor ville jeg bare ha latt denne kråka være for seg selv. Dessverre er det ikke noe organisert mottak for skadde fugler i Norge.
Roar Solheim (05.03.2011)
Fugl med rød rygg
Hei! Har et litt diffust spørsmål. Er ikke veldig bereist innen fuglearter, men bor ved skogen og forer ivrig, så de vanligste er jeg ganske fortrolig med. For noen dager kjørte jeg utover fjellet mellom Malm og Åfjord i Nord-Trøndelag. Det var en grå dag med dårlig lys. Ser plutselig 4 småfugler sittende på veien, det virker som de hakker i isen(plukket strøsand?) Tenker størrelsen var som en bokfink omtrent, fargen relativt mørk, muligens litt spraglet. De fløy selvølgelig opp da jeg nærmet meg og jeg ville ikke tenkt mer på det hvis det ikke hadde vært for at jeg så ryggen på den ene på ganske nært hold og den var helt knallrød. Har dere peiling på hvilken fugl dette kunne ha vært?
H.N.L. (05.03.2011)
Svar:
Jeg mistenker at du har sett korsnebber. De er nede på veien og plukker smågrus til kråsen, eller så spiser de av veisaltet.
Roar Solheim (05.03.2011)
Grankorsnebb med brukket vinge
Hei.
Har funnet en grankorsnebb med brukket vinge og har nå lagt den i en eske med halm og grangreiner med kongler. Han spiser og drikker og beveger seg mye. Mitt spørsmål er som følger: Det virker som om vingen er knekt helt inntil kroppen da han ikke klarer å bevege den når han flakser. Fant fuglen i morges og allerede i 15:00 tiden begynte den å hoppe ut av esken. Skal jeg bare fortsette å gjøre det jeg gjør? er det håp for ham?
L. (04.03.2011)
Svar:
Vanskelig å si, for det kommer faktisk an på om dette er et knokkelbrudd eller bare en forstrukket muskel. Hvis fuglen klarer å hente ut granfrø fra konglene du gir den, så skal du bare fortsette. Du kan også knuse jordnøtter fra en nøttepose (fuglemat), knuse hasselnøttkjerner eller solsikkekjerner, og prøve å fore med det, + gi fuglen vann. Hvis den spiser dette, så er det bare å ta tiden til hjelp <inntil 2-3 uker).
Roar Solheim (05.03.2011)
Dompapp
Hei. Jeg har mest av Kjøttmeis og blåmeis på foringsplassen min, men jeg lurer på ossen jeg kan lokke til meg domapen.
jeg har lagt ut villfuglfrø og flottmatfett og meiseboller, men jeg har ikke besøk av dompap og det slags.
MVH Simen
S. (04.03.2011)
Svar:
Det er ikke mulig å lokke til seg spesielle arter på denne måten. Når maten er der, må du bare vente og se. Men visst først dompapen kommer på besøk, er det veldig viktig at du har solsikkefrø på foringsplassen din. Det er førstevalget til "julefuglen"!
Roar Solheim (04.03.2011)
Svarttrost - tidlig ankomst på fjellet
1.mars ankom vårens første svarttrost til hyttetomten vår, ca 400 moh på vestlandet og med nær 2 m tykt snødekke på bakken.Ankomsten er 3,5 uker tidligere enn i fjor. Det er nettopp blitt snøfritt i lavlandet, så jeg undrer meg over hva i all verden den gjør her i høyden med så mye snø på bakken!? Kanskje husker den fra i fjor at hele hyttetomten er en gedigen foringsplass med masse godsaker å forsyne seg av?
T. (03.03.2011)
Svar:
Den er nok oppe og sjekker forholdene. Hvis det blir for tøft for den, flyr den nok ned i lavlandet igjen noen uker.
Roar Solheim (04.03.2011)
Sjøfugel
I slutten av august 2010 var jeg i Luleå. Jeg oppholt meg i
havnområdet en hel eftermidag og kveld, men såg ikke en
sjøfugel!
Har dere en forklaring.
Pft.
N.N (01.03.2011)
Svar:
Det er ikke mange sjøfugler inne i bunnen av Bottenvika. Alkefugler mangler, det du helst ville knne se, er ender og måker. Men det kan ha vært tilfeldig at du ikke så noen av disse da du var der.
Roar Solheim (02.03.2011)
Spørsmål:
Hvilken and er dette? Troms.
G. (01.03.2011)
Svar:
Litt dårlig bilde, men det ser mest ut som en toppand hann.
Roar Solheim (02.03.2011)
hva spiser svaner om viteren?
jeg så at det var skrevet att svaner spiser sjøplaner og noen ganger gress og korn, men hva spiser de om viteren? da er det jo ikke gress og ddet er is på de fleste sjøer...
S.O. (01.03.2011)
Svar:
De spiser vannplanter som vokser på bunnen av grunne elver og vann - det er det de bruker sin lange hals til. De bikker hodet under og strekker seg ned til bunnen for å nå vannplantene. Derfor må de også trekke bort når vannet fryser til.
Roar Solheim (02.03.2011)
Brugle
Finnes det brugler, de skal vist være enorme og er en meget opptatt av blanke ting -
T.S. (02.03.2011)
Svar:
Nei! Dette er enten en dårlig spøk (!), eller så er du dessverre svært dårlig informert, beklager.
Roar Solheim (02.03.2011)
Tjeld
Hei. Den 14. februar i år så jeg en tjeld på Bolkesjøhøgda, Notodden kommune, ca 400-500 moh. Er det vanlig at de holder seg så høyt til "fjells"? Regner med at den var relativt "nyankommet" etter vinteren?
T.S. (02.03.2011)
Svar:
Nei, dette var uvanlig. De første tjeldene pleier å holde seg langs kysten. I innlandet pleier de sjelden å vise seg før i mars-april.
Roar Solheim (02.03.2011)
Hva slags fugl er dette?
Hei. Denne satt på verandarekkverket vårt i går. Helt svart kropp. Vengene har litt mer brunskjær. Nebbet er litt langt og gult. Den kom ikke for å spise, såg det ut til, den satt bare å såg, først inn på oss og så satte den seg og såg utover. Kjempefin fugl:)
N.N (02.03.2011)
Svar:
Dette er en svarttrost hann. Hvis dere legger ut frukt, f.eks. epler, så vil den nok forsyne seg. Kan også spise brødrester, korn og havregryn.
Morten Ree (02.03.2011)
Grå- eller brunsisik?
Hei. Jeg har hatt besøk av disse gjestene på foringen i det siste. Er det gråsisik eller brunsisik? På forhånd takk for svar.
N.N (30.01.2011)
Svar:
Vanskelig å si, de opererer i blandingsflokker og ofte er det all slags glidende overganger hva farger angår. Brunsiskik er litt mindre og brunere i fargen enn vår gråsisik, men det snakkes om å slutte å skille disse da det tross alt er samme art. På bildet kan den fremste fuglen være en brunsisik. Derimot kan du være obs på om du ser et elle annet lyst individ blant fuglene, det kan være en polarsisik som kommer fra nordområdene og regnes som egen art.
Se bilder, kart og les mer om gråsisik her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12074&vis=Morten Ree (02.03.2011)
Plutselig var de borte
Jeg har foret med solsikke og villfuglfrø i hele vinter og hatt masse fugler på besøk.De åt nesten en kilo om dagen. Nå er det tomt for villfuglfrø i butikkene og jeg har blandet sammen lettkokte havregryn (slike du får kjøpt i butikken) og solsikkefrø. Etter det har jeg nesten ikke hatt besøk. Er det havregryn de ikke liker?
S.A.H. (09.02.2011)
Svar:
Det er nok ikke noe galt med maten. Fuglene kan plutselig streife avgårde i store flokker spesielt ved værskifte. Når det blir mildere vær oppsøker de også de naturlige matkilder i skogene.
Morten Ree (02.03.2011)
Pilfink og Gråspurv
Er det noe jeg kan gjøre for å få Pilfink og Gråspurv på Matstasjonen min ? (Ilhaugen, Buvika)
Jeg vil forsøke med lokkelyder, men er det noe de liker godt ?
Har ikke sett noen av artene her før. Kan ikke huske det ihvertfall.
Slik var det med Gulspurv også, men det endret jeg på med litt lokkelyder. Nå er det plutselig mye Gulspurv her.
M.K.D. (10.02.2011)
Svar:
Alle de tre artene du nevner liker å få servert maten på bakken og er spesielt glad i havre, havregryn og evt. kornblanding. Å spille litt lyd vil nok hjelpe. Men fuglene er i nærområdene og vil nok etter hvert finne din foringsplass uansett.
Morten Ree (02.03.2011)
Hegre
Når begynner hegren og legge egg??
Hvor lengre ruger en hegre? Hvor lenge tar det før ungen er flygedyktig :)?
H.P. (14.02.2011)
Svar:
Gråhegren hekker kolonivis i store trær eller fjellvegger hvor den bygger store kvistreir. Den legger 4-5 egg, oftest i april. Den ruger i ca. 25 dager og ungene er flyvedyktige etter ca. 50 dager.
Les mer om gråhegre her:http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3288&vis=Morten Ree (02.03.2011)
Merkelig and i akerselva
De siste par årene har en and med et merkelig utseende vært relativt bofast i akerselva ved Bjølsen. Anda ligner mest på en krysning mellom en and og en gås. Den har en mer oppreist gange enn vanlige ender, og har mer hvitt i fjærdrakten enn de andre endene i området. Danner ender og gjess levedyktige krysninger, og har noen en idé om hva slags fugl dette kan være?
E.N. (15.02.2011)
Svar:
Sannsynligvis er dette en moskusand, en rømt oppdrettsfugl. Se her: http://www.safari.til1000.net/ender/moskus.htm
Morten Ree (02.03.2011)
Studentmix.
HEi. I går var jeg på Mega og kjøøpte noen poser med "studentmix" som jeg delte og hakka opp slik at det ble bedre for slike som svartmeisen å eta. Da vart det mange svartmeiser på en gang og de ble så glade. Kom flygende med en gang.Nøtteposen med mix inneholder nøttekjerner og mjuk frukt slik som rosiner og det er jo dyrt å kjøpe, men jeg hamstra. Det er jeg glad for.
R.B.B. (11.02.2011)
Svar:
Nøtteblanding er god fuglemat. Spesielt for svartmeis som normalt ikke klarer å åpne solsikkekjerner og derfor må finne noe annet.
Morten Ree (02.03.2011)
Svarttrost
Hadde akkurat nå besøk på terrassen av en svarttrost. Den spiste smuler fra meiseboller, og sov litt innimellom; den blåste seg opp litt, sank litt ned i beina og lukket øynene. Kan den allerede ha trekket hit? Har aldri observert svarttrost her (ved Fiskumvannet, Buskerud)på disse tider av året før, ihvertfall ikke på foringsplass for småfugl. Regner nok med at det er (en overvintrende?) eldre hann,den hadde sterkt gult nebb. Litt for tidlig for trekkfugl, vel? Hyggelig besøk uansett!
B. (01.03.2011)
Svar:
Det er litt tidlig for trekkende svarttrost, men mange av dem overvintrer i Norge. For det meste gjelder dette hannene. Litt rart at dere ikke har hatt den på besøk på foringsplassen tidligere. Under NOFs hagefugletelling siste helga i januar ble det registrert 6 291 individer på 39 % av antall foringsplasser som deltok.
Her er resultatene fra Hagefugltellingen:
http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl&periode=2011-01-22/2011-02-06&side=arterMorten Ree (02.03.2011)
Hva slags fugl?
Dette er noen fugler som slo seg ned på en terasse i Sarpsborg i Østfold. Eiendomnmen lå rett ved Glomma. Jeg ser jo at det er vadefugler, men hva slag? Jeg har sett etter i alle slags fuglebøker, og på Internett, men kan ikke finne ut hva slag det kan være. Jeg har også vist bildene til mange jeg kjenner, men ingen vet hva slag det er. Jeg lurer på om det er mulig for dere å finne ut av det.
Jeg kan ikke se at bildene er lagt ut. men jeg håper at de er synlige for dere.
Med hilsen Gerd Odberg
Med vennlig hilsen Gerd Odberg
G.O. (11.02.2011)
Svar:
Dette er moskusand, en rømt fangeskapsfugl fra ett eller annet oppdrett langs Glomma. De har svært varierende draktfarger ut fra avl og krysning, fra helt hvit til sorte individ. Se denne linken: http://www.safari.til1000.net/ender/moskus.htm
Morten Ree (02.03.2011)
Grønnfink?
Slettet dessverre bildet jeg tok på mobilen. Fuglen vi lurer på er litt større enn en rødstrupe, men enda mer lubben og rund. Ensfarvet grå med skjær av grønt. Brun flekk over nebbet, men ikke så stor som hos munk. litt sort i strupen. Litt sort/hvitt bakerst på vingene. Virker "lat", sitter stille på fuglebrettet eller på en gren. Tynt nebb som hos blåmeis. Har ikke grønnfinkens gule striper på vingene. mulig at halen er kløftet. Sjekket ut følgende: Grønnsisik. (ikke så stripet som den, rundere fugl). Gråsisik. Flekken på hodet er brun, men så stor som hos denne. Mer grønnskjær. Munk, mye rundere enn munk. Mer grønnskjær. Grønnfink har et kraftigere nebb og er grønnere.
Grankorsnebb hunn? Nebbet stemmer egentlig ikke, og vi fikk ikke se eventuell gulgrønn overgump.
K.G. (20.02.2011)
Svar:
Dette var ikke enkelt. Synd du ikke har bilde! Hvis dere bor på sør- sørvestlandet så kan det kanskje være en jernspurv. Noen ytterst få individer av denne art kan overvintre i sør- sørvestlige deler av landet.
Se bilder og les om jernspurv her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8967&vis=bilderMorten Ree (02.03.2011)
Stillits i Nord-Norge
De siste par ukene har vi jevnlig hatt besøk av en stillits på foringsplassen her i Håkvik, like sør for Narvik i Nordland. Har aldri sett den tidligere, er ikke dette en sjelden gjest så langt nord?
Vedlegger bilde tatt tidligere i dag 15. februar.
A.N. (15.02.2011)
Svar:
Dette var veldig spennende. Stillitsen har i likhet med kjernebiter hatt en sterk utvidelse av sitt leveområde de siste 20-25 årene. Under siste Hagefugltelling i januar i år ble stillits registrert til nord i Trondheimsfjorden.
Søk i Artsobservasjoner.no viser registreringer av 7 vinterobservasjoner og 4 sommerobservasjoner siden 2003, siste gang vinteren 2009 og høst 2010.
Jeg oversender dette til vår lokale sjeldenhetskomitè i Nordland.
Les mer om stillits her (basert på data t.o.m. 1990):
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12096
Her er link til kart fra Hagefugltellingen siste helg i januar: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl&periode=2011-01-22%2F2011-02-06&or_id=3976Morten Ree (01.03.2011)
Identifiersing av fugler
Finnes det noen gode oppslagsverk på nettet?
O.I. (12.02.2011)
Svar:
Jeg anbefaler å bruke de data som finnes i Norsk Fugleatlas som ligger på NOFs hjemmeside. Disse har i tillegg til artsbeskrivelse og kartfunksjon, også blitt knyttet opp til bildebasen i Artsobservasjoner.
Her er linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (01.03.2011)
trekkfugel
er dompap ein trekkfugel?
kor lenge lever dei?
korleis veit dei når dei skal tilbake?
korleis klarer dei og reise så langt?
A.O.M.O.M. (09.02.2011)
Svar:
Dompap er ikke en trekkfugl, men det vi kaller en stand- og streiffugl. Dvs. at den overvintrer i vårt vinterklima, men kan streife rundt i store deler av landet på leting etter mat.
Høyeste kjente alder på dompap er 6 år og 9 mnd. Dette har de funnet ut ved hjelp av gjennfunn av ringmerket fugl.
De som kalles for trekkfugler er fugler som må ut av landet til varmer strøk for å overleve. Dette gjelder spesielt de fuglene som lever av insekter. Mange flyr helt til sørlige Afrika, ca. 10 000 kilometer fra Norge. De kommer tilbake til oss for å få unger. Grunnen er at i Skandinavia er det på sommeren veldig mye insekter som de kan mate ungene med.
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.Morten Ree (01.03.2011)
Byller på Kjøttmeis ?
Hei,
Jeg lurer på om dere har hørt om andre observasjoner på Kjøttmeis med byller ?
Jeg har sett flere Kjøttmeiser med byller på hodet fra i høst og frem til dd.
I dag så jeg en ny variant for i dag jeg så en Kjøttmeis som hadde byll under vingen.
Byllen hadde sprekt så fuglen var blodig og våt, og pirket stadig på såret med nebbet.
Jeg trodde først at disse byllene kunne være Flott som satt på fuglene, for i starten ser det ut som det.
Så vokser byllen til den sprekker og fuglen blir blodig og våt.
Og da ser det ut som ett hull inn i midten av byllen.
Jeg vet ikke om Kjøttmeisene dør av dette for jeg har ikke funnet noen døde eksemplarer.
Jeg har heller ikke sett noen som jeg kan si har sett ut som om dette har gått over.
Og at det ser ut som om de har en byll som holder på å bli god igjen.
Jeg ser på disse fuglene når de kommer for å spise utenfor stuevinduet mitt.
I.E.M. (09.02.2011)
Svar:
Dette dreier seg høyst sannsynlig om et tilfelle av fuglekopper. Tilstanden forårsakes av et virus og ses av og til hos fugl her i landet. I år synes det å være spesielt mange tilfeller (vi har fått tilsendt bilder fra flere steder i Sør-Norge den siste tiden).
Det finnes ulike varianter av fuglekoppevirus. Noen av disse regnes for å være artsspesifikke, mens andre kan smitte flere forskjellige arter. Her i landet har vi sett denne tilstanden hyppigst hos kjøttmeis. Den kjennetegnes gjennom nydannelser i huden, ofte ved nebbroten eller omkring øynene. Nydannelsene vil tilbakedannes etter en viss tid, og i sommerhalvåret synes de ikke å sjenere fuglen i større grad. Men om vinteren kan disse fjærløse nydannelsene forårsake betydelig varme-/energitap, som i verste fall fører til at fuglen dør.
Les mer om sykdommen på hjemmesidene til Veterinærinstituttet: http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Fuglekoppe-virus-paa-OEstlandetMorten Ree (01.03.2011)
Spørsmål:
Jeg har lest at kjøpemeiseboller inneholder litt sand og at fugler skal ha litt av dette. Nå har jeg hengt ut hjemmelaget fett med div. frø, men uten sand. Bør man tilsette litt fuglesand i hjemmelaget fuglefor?
G. (19.02.2011)
Svar:
Nei, det trenger du ikke. Har faktisk aldri hørt om dette, og jeg tror nok ville fugler finner det de trenger av sand og grus på egen hånd.
Roar Solheim (01.03.2011)
Kråkejakt
Hei!
Leste at Hå kommune i Rogaland har innført skuddpremie på kråker fordi de ødelegger vipebestanden. Trodde den største trusselen mot vipe her i landet var de intensive driftsformene i jordbruket? Er kråke versus vipe et problem dere kjenner til, eller blir kråka brukt som syndebukk for et problem som egentlig har andre grunner?
B. (01.03.2011)
Svar:
Dette er et vanskelig spørsmål. Viper lokalt KAN ha problemer dersom terrenget gror til, og kråkene får gode sitteplasser hvor de kan sitte og speide etter vipenes reirplasser. I slike tilfeller kan en stor del av vipereirene mislykkes fordi kråkenbe finner dem og spiser eggene. Men det KAN også tenkes at det enkelte steder er lettere å angripe kråkene enn på gjøre noe med andre problemer (landskapsendringer) som virker negativt inn på vipene. Problemet er dersom vi som dyreart skal regulere mengden av alle andre dyrearter - da blir naturen et fjøs og ikke lenger vill natur. Vår påvirkning og endring av landskapet er derimot noe vi bedre kan gjøre noe med.
Roar Solheim (01.03.2011)
Lundefugl på Runde
Hej.
Vi från Sverige kommer att besöka Runde i månadsskiftet Maj/Juni. Är det en bra tid för att få se Lundefugl?
Om inte den tiden är bra, vilken tid är då bäst?
R.A. (28.02.2011)
Svar:
Vet ikke dette så godt. Søk etter Runde på nettet, og dere vil trolig finne link til websider hvor dere kan sende forespørsler. Tidligere sjef for Ringmerkingssentralen i Norge, Olav Runde, bor nå på Runde, og han kan nok svare. Leder i Norsk Ornitologisk Forening, Alf Ottar Folkestad, er også godt kjent med dette.
Roar Solheim (28.02.2011)
Hegre-problem
Hei. Vi har hytte en km. Unna noen laksemerder. For 3-4 år siden begynte det å komme hegrer i området og dessverre har mange av disse funnet ut at det er godt ly for vær og vind på vår veranda. Resultatet er at alt er tilgriset med store mengder fugleskit og vi må ha full rengjøring av både møbler og verandagolv før vi kan bruke det. Dette er både ubehagelig og uhygienisk. Har du noen noen gode tips for ting vi kan gjøre slik at hegrene ikke skal ha lyst til å bruke verandaen vår mere.
R.M.N. (28.02.2011)
Svar:
Dessverre nei. Dette er et typisk prøve-og-feile emne, hvor du må prøve deg fram med noen ulike ting. Du KAN prøve å henge opp metallstrimler som kan rasle i vinden, større plastflak eller andre ting som kanskje kan skremme hegrene. Det kan hende at de fysisk må hindres i å kunne lande der, men det kan jeg ikke gi noen detaljerte forslag til så lenge jeg ikke er på stedet. Beklager at det ikke er mulig å gi noen mer spesifikke råd.
Roar Solheim (28.02.2011)
Skjæra
vi hadde ei skjære som satt utenfor vinduet mitt og hakket i natt. Er dette normalt? skal ikke skjærer også sove?
N.N (17.02.2011)
Svar:
Høres litt underlig ut, men i gatebelysning kan enkelte fugler være aktive om natta.
Roar Solheim (28.02.2011)
Gran eller Løvmeis.
Er det mulig for dere og se om hvilken art dette er, fra denne vinkelen?
M.K. (20.02.2011)
Svar:
Ikke lett, men den SER mest ut som løvmeis (mangler hvite ytterbremmer på armsvingfjærene).
Roar Solheim (28.02.2011)
Gråspurv med skade.
Hei. På foringsplassen utenfor så jeg idag en gråspurn hann som hadde en voldsom "blemme" på halsen. hva kan dette være? Tegn på salmonella?
M.K. (20.02.2011)
Svar:
Nei, denne fuglen har nok en annen slags skavank eller sykdom, men jeg ville ha sjekket med en veterinær for å høre om det finnes en klar diagnose for denne fuglen - jeg vet dessverre ikke hva dette skyldes.
Roar Solheim (28.02.2011)