Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 42 824 til 42 873 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
Hvilken andefugl er dette?
G. (13.03.2011)
Svar:
Bildet viser en ung ærfugl hann.
Frode Falkenberg (13.03.2011)
Fuglekasse
Hei,eg har ca 4 fuglekasser på samme plass som i fjor.Det eg lurer på er om eg kan renske de og henhe de opp igjen opp på nøyaktig samme plass.Kortid bør eg hels begynne og henge opp fuglekasser for BLÅMEIS::KJØTTMEIS::STÆR:: ???
F. (12.03.2011)
Svar:
Renhs alle kassene nå, og heng dem opp igjen der de hang i fjor. Det er bra å henge dem ut nå, så mer de på plass i god tid før hekkesesongen.
Roar Solheim (13.03.2011)
kråke v.s. skjære
observerte idag de to skjærene "mine" jage en kråke som var meget nærgående mot reiret fra ifjor. Hva gjorde kråka der på denne tiden av året? Henter den pinner fra gamle reir for å bygge sitt eget? Har jo selv sett skjærene hente kvister fra gamle reir når de flytter, men det er jo deres egne gamle reir. Er kråka rett og slett litt "lat" og henter pinner som andre har samlet, fremfor å samle pinner selv?
E.S. (13.03.2011)
Svar:
Det kan tenkes. Det er mye lettere å ta en pinne i passe lengde fra et annet reir, enn å hente enkeltpinner som kråkene må finne i passe tykkelse og lengde.
Roar Solheim (13.03.2011)
Ang. lyn og torden
Villfuglene på min fóringsplass lar seg ikke affisere av verken lyn eller torden. I fjor sommer var det en periode hyppig og kraftig tordenvær her (Trøndelag). Det drønnet og blinket skarpe lyn omkring oss i alle himmelretninger. Vi tobeinte trakk i hus. Den brokete forsamlingen av småfugler fortsatte derimot å spasere omkring på fóringsplassen og nyte sine frø med uforstyrret appetitt. De brydde seg katten! Et forunderlig skue som ble samtaleemne her i huset. Først da floskura kom plaskende, hoppet fuglene i ly inntil husveggen. Der satt de som perler på en snor til regnet dabbet av. Men lyn og torden var dem tydeligvis uinteressant. Dette fikk vi anledning til å observere gjentatte ganger i løpet av sommeren.
N.N (13.03.2011)
Svar:
Takk for opplysningen. Dette var en interessant observasjon.
Roar Solheim (13.03.2011)
Fugl under takstein
Vi har fugl under taksteina og har hatt det noen sesonger nå. De hakker i taket og forstyrrer søvnen vår på morrakvisten. Hva kan vi gjøre for å bli kvitt dem?
H.L. (13.03.2011)
Svar:
Det eneste jeg kan foreslå er å tette igjen hull/åpninger som tillater disse fuglene å komme seg inn under taksteinene.
Roar Solheim (13.03.2011)
Spørsmål:
hvilke fugl kaster knokler mot fjell for å knuse de
N.N (11.03.2011)
Svar:
Lammegribben gjør dette.
Roar Solheim (12.03.2011)
LYN OG TORDENVÆR
Er fugler redd i lyn og tordenvær?
M..S. (11.03.2011)
Svar:
Aner ikke hvordan dette er med ville fugler, men folk som har fugler i bur, eller folk som har høner eller duer, kan kanskje ha erfaring med dette.
Roar Solheim (12.03.2011)
Spørsmål:
Laaangt hold, men, kan dette være en laksand hann?
G. (12.03.2011)
Svar:
Ja, det er det!
Roar Solheim (12.03.2011)
Spørsmål:
Svært langt hold, men, kan dette være alkekonge? Eller kan det også være noe annet? Troms.
G. (12.03.2011)
Svar:
Bildet viser to haveller. Les mer om havella på http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=68
Frode Falkenberg (12.03.2011)
Fugleart
Hvilken fugleart knuser knokler ved å slippe dem ned fra stor høyde ned mot fjell for derved å kunne spise favorittfødenbenmark?
L.E. (11.03.2011)
Svar:
Det er det bare lammegribben som gjør.
Roar Solheim (11.03.2011)
Hvilken fugl er dette?
Har tittet i forskjellige fuglebøker for å identifisere denne uten hell. Fuglen ble observert på Geilo. Den virker mindre enn en blåmeis, er helt hvit i brystet og spettete i gråtoner på ryggen. Nebbet er langt og spisst.Den "klatrer" liksom rett oppover trestammer. Vi har sett denne ene fuglen utenfor hytten flere ganger i vinter, og er veldig nysgjerrige på hva slags fugl det er.Fuglen er den til venstre på det vedlagte bildet.
F.F.R. (11.03.2011)
Svar:
Det er en trekryper som sitter på bakken i sentrum av bildet.
Roar Solheim (11.03.2011)
Ang.flaggspetten.
Flaggspetten har en erterlignende utvekst over nebbet og jeg lurer på om det er pusteorganet til fuglen, eller puster den med nebbet? Hvis ikke så lurer jeg på hvilken funksjon den erterlignende utveksten har. På forhånd takk for svaret.
R.B.B.L. (10.02.2011)
Svar:
Jeg tror det må være nebbhuden du sikter til. Dette er mykere hud omkring neseborene, og fuglen puster gjennom disse.
Roar Solheim (10.03.2011)
Hvit due
Hei, jeg fikk i dag se en hvit due med rødlige føtter og rødlig nebb..går ut i fra at den er albino, men det spesielle er at det på vinterstid ikke er duer i området her. Nærmeste by er Molde, 6 mil unna(noe kortere i luftlinje selvsagt). Den virket nokså uredd og reagerte da jeg plystret til den.
T. (02.03.2011)
Svar:
Dette er sannsynligvis en tamdue som har kommet på avveier.
Roar Solheim (10.03.2011)
Fugler og saltvann
Hei! Hvilke fugler i Norge kan drikke saltvann? Jeg vet måker kan det, men er det noen flere?
Tusen takk for svar
A.A.S. (04.03.2011)
Svar:
Jeg er ikke helt sikker, men i alle fall kan stormfuglene gjøre dette. Det er havhest, stormsvale og havsvale dette gjelder. Trolig kan både skarver og havsule også drikke saltvann.
Roar Solheim (10.03.2011)
Fuglekasse til Erfugler
Hei ! Vi bor midt i et fuglereservat,så utover vårene er det et fantastisk fugleliv rundt oss. Nå har også reven bosatt seg her, og den forsyner seg sikkert godt av egg utover våren. Vi tenker å sette opp kasser til erfuglene, hvor høyt kan de plasseres og kan de monteres på ei brygge nært sjøen?
wenche
W. (07.03.2011)
Svar:
Ærfugler hekker så vidt jeg vet ikke i kasser over bakkenivå, men det har vært lange tradisjoner for å bygge egne hus for ærfuglene langs kysten. Da får de et beskyttende tak over reiret: Dette beskytter nok eggene mot kråkefugl og måker, som kan spise ærfuglegg, men det er vanskeligere å gi fuglene god beskyttelse mot rødrev eller mink.
Roar Solheim (10.03.2011)
Kråke adferd
Sitter i Vikebygd(Vindafjord) og ser på kråkene i kveld igjen. De kommer nesten samme tid (over 100) hver dag og sitter i trærne ved mine foreldres hus inntil det er nesten mørkt da de flyr noen hundre meter og overnatter i et granfelt. Tiden de sitter her er vel ca 1 time. Dette skjedde også sist jeg var hjemme(i oktober 2010) på besøk og iflg mine forldre skjer det hele vinteren. Hva er det som gjør dette? Har dere hørt om dette før?
B.T. (10.03.2011)
Svar:
Ja, dette er vanlig kråkeoppførsel om vinteren. Flere kråkefuglarter samles om vinteren på felles soveplasser. Dette gir dem større beskyttelse mot hønsehauk eller hubro, som gjerne jakter kråker. Morgen og kveld kan en derfor høre og se disse store kråkeflokkene.
Roar Solheim (10.03.2011)
Kråketing ?
Hva kommer det av at det for tiden samler seg hundrevis av kråker i alleene på Lademoen kirkegård . Jeg går nesten hver dag gjennom kirkegården , og to
ganger har jeg sett slike flokker. om ettermiddagen, De sitter tett i tett og ser nesten ut som sorte blomster.
H.C.A. (10.03.2011)
Svar:
Man kråkefugler samles om vinteren på felles soveplasser. Dette gir dem større beskyttelse mot hønsehauk eller hubro, som gjerne jakter kråker. Morgen og kveld kan en derfor høre og se disse store kråkeflokkene.
Roar Solheim (10.03.2011)
Ugle på østlandet/ Ski
Var på vei hjem fra stallen her på søndag i fem tiden. Plutselig flyr det ut en ugle forann meg. Bare lurte litt på åssen ugle dette kunne være? den var ikke sånn alt for stor men ikke så liten heller.
og var hvit med brun/svarte spetter i fjærene.
Trodde heller ikke at ugler var ute på dagtid? Den lettet fra en liten granbusk..
K. (10.03.2011)
Svar:
Ugler kan jakte om dagen, men de jakter helst i skumring eller om natta. Det er ikke mulig å si sikkert hva du har sett, men adferden kan tyde på at det kan ha vært en perleugle som ble skremt ut fra granbusken.
Roar Solheim (10.03.2011)
Gråsisik
Hei :-)
Der jeg bor (Rena) virket det som gråsisiken var helt borte i en årrekke, mens den begynte å komme å komme tilbake for to år siden og i vinter har det vært veldig mange å se på fuglebrettet. Er dette en generell trend, eller er det bare noe jeg innbiller meg?
mvh
Olav
N.N (10.03.2011)
Svar:
Gråsisik varierer i antall, og dette styres nok av frøsetting bl. a. på bjørketrær. Gråsisikene kommer også invasjonsartet i store antall enkelte vintre, så du har observert deler av en slik varierende syklus.
Roar Solheim (10.03.2011)
Stjertmeis
Har i mange år sett flokker med stjertmeis i nærområdet. De er flagrende, men jeg ville tippet på mellom 15 og 20 stykker.
I dag, 10.03.2011, observerte jeg for første gang stjertmeis på meiseboller jeg her hengende i en hassel rett utfor huset. I løpet av dagen så jeg den tre ganger. Kan det bety at jeg nå vil få flere besøk etter hvert? Jeg blir like glad hver gang en ny art finner foringsplassen!
J.G.S. (10.03.2011)
Svar:
Nei, det kan du dessverre ikke regne med. Stjertmeisen er en ganske sjelden brettgjest, men av og til dukker den opp. Kanskje er dette en ekstra sulten fugl, eller kanskje den er alene. Men den vil neppe holde seg ved forplassen din over lengre tid. Nyt synet av den så lenge du kan.
Roar Solheim (10.03.2011)
Mating av Stokkender?
Hei. Jeg lurte på om hva slags mat det er greit å gi Stokkender nå på vinteren? Det er mye is i området og de ligger oppe på isen hver dag. Det ser ikke ut som om de får tak i noe selv. Mvh Gunnar
G. (09.03.2011)
Svar:
Mange forer stokkender med brød, men vanlig hønsefor er også bra andemat.
Roar Solheim (09.03.2011)
hønsegård
Fikk lyst til å starte opp på nytt med noen få hobbyhøner. Utvider et område som er brukt til kaniner. Men det er i utgangspunktet bare vel 0,5 m høyt. Mener du at det blir "dyrplageri" med så lav innhegning for hønene , eller bør jeg gå mer i høyden ?
Hilsen Per
N.N (09.03.2011)
Svar:
Høner bør kanskje kunne få mulighet til å fly opp på en vagle opp fra bakken - dette pleier mange høner å like. Derfor ville jeg ha laget i det minste en del av uteburet med 1 til 1,5 meters høyde. Bygg uteburet med skikkelig kyllingnetting gravd ned minst 30-40 cm i bakken rundt hele buret, og forsterk den nedre delen med helsveiset revenetting (ca 50-70 cm opp fra bakken), da klarer ikke rev og grevling å grave eller bite seg inn til hønene. I tillegg må taket enten ha sterk metall kyllingnetting, eller tak av gjennomsiktig bølgeplast slik at ikke hønsehauk får tilgang til hønene. Dette sikrer hønene mot hønespisere, som alltid vil oppdage og tiltrekkes av høner!
Roar Solheim (09.03.2011)
Stokkand og myting
Har jeg forstått dette riktig: Stokkandhannen skifter fjærdrakt 2 ganger i året, første gang når den skifter til eklipsedrakt i juli (mens hunnen ruger) og annen gang mens den skifter til praktdrakten i sept/okt. Mens hannen har ekslipsedrakt mister den sving/flygefjærne, og den kan ikke fly de 3-4 ukene disse trenger på å vokse ut igjen. Jeg har lest at stokkanda får nye svingfjær 2 ganger i året, dette kan vel ikke være riktig? (2 perioder uten å kunne fly!)
Stokkandhunnen står det lite om i feltbøker. Har hun samme farge/drakt hele året? Hvordan og når myter/skifter hun ut fjærdrakten? Jeg leser at hun skifter ut svingfjærne når ungene har blitt store, i starten av august, men hva med kroppsfjærne? Hilsen Forvirret
E.T. (09.03.2011)
Svar:
Hos endene skiftes kroppsfjærene to ganger i løpet av året. Vingefjærene skifter de derimot bare en gang. Opprinneligt har endene kanskje hatt vinter- og sommerdrakt slik rypene har, og så har tiden den ene drakten (eklipsedrakten) varer, blitt kraftig kortet inn, slik at endene har en hekkedrakt mesteparten av året. Også hunnene skifter nok kroppsfjær på denne måten, men her er begge draktene like, så du ser ikke en tydelig eklipsedrakt som hos hannene.
Roar Solheim (09.03.2011)
sanglerke
Igår så jeg 18 lerker i treet ved foringsplassen der jeg bor.Leste i fugleoka mi at de ikke sitter i trær, stemmer det? Hilsen Kirsten.
N.N (09.03.2011)
Svar:
Helt riktig, så dette er nok ikke sanglerker. Derimot kan det være andre småfugler. Sjekk f. eks. gulspurv - de kan ligne noe i flekkmønster på kroppen.
Roar Solheim (09.03.2011)
ørn
Hei.
observerte 22 ørner som satt på kaia og rundt den her for noen dager siden.
Er i Aure komm.Nordmøre på Skardsøya nermere bestemt på Kalland dette.
Ser ørn titt og ofte men lurer på hvorfor dem var så mange samlet?
Setter stor pris på en tilbakemelding om hva du tror grunnen er for flokk samlingen.
N.N (09.03.2011)
Svar:
Havørner kan ofte sitte mange samlet nokså nær hverandre.- Årsaken er trolig at det finnes lett tilgjengelig mat i nærheten (kadavere eller lett tilgang til fisk).
Roar Solheim (09.03.2011)
Hornugle i Oslo sentrum midtvinters
Jeg fikk et bilde av en venninde i dag, og jeg kan ikke forstå noe annet enn at dette er en hornugle. Bildet er tatt den 14 januar i år (like ved Deichmanske bibliotek), og det er tatt med en mobiltlf, så hun var veldig nærme fuglen. Hun sier den var ca 40 cm, og om det stemmer, kan det jo ikke være en hubro (selv om det selvsagt hadde vært stilig).
Jeg har søkt litt på artsobs, og om jeg har gjort det riktig, er dette første gang man har registrert hornugle i Oslo sentrum (den er bare registrert på sommeren, og da ved Østnsjø og Maridalen), og det er første gang det er observert hornugle i januar i hele Oslo/Akershus. Leser jeg feil? Jeg tenkte først at det var helt umulig at det kunne være hubro, men det virker jo faktisk mindre sannsynlig at det er en hornugle. Jeg tør ikke be henne registrere den før jeg har fått en forklaring fra vesentlig høyere hold enn meg selv.
Mvh
Torben Grue
N.N (09.03.2011)
Svar:
Dette ser absolutt ut til å være en hornugle, ja, pga fjærtoppene og kroppsformen. Hornuglene prøver av og til å overvintre, noe som kan være risikabelt dersom det blir mye snø og kaldt.
Roar Solheim (09.03.2011)
Uglelyd
Var ute på skitur i kveld og hørte ei ugle som hverken var perleugle eller kattugle - men kanskje noe lignende som kattugla. HVilken ugle kan det være?
O.O. (06.03.2011)
Svar:
Beskrivelsen er for mangelfull til å komme noe nærmere. Både sted og terrengbeskrivelse kan bidra. Men kattuglene kan ha veldig mange ulike lyder, og variasjon mellom individer, så den kan nok likevel være den mest aktuelle arten.
Roar Solheim (08.03.2011)
Hvilken fugl?
På turer i nærmiljøet (skogområder i Bærum) har jeg de siste 4+ ukene ofte hørt en fuglesang jeg gjerne skulle hatt identifisert. Det er en kort melankolsk tone; et enkelt bedrøvet fløyt på under et sekund som faller litt i tonehøyde. Hvilken fugl er dette?
M. (06.03.2011)
Svar:
Beskrivelsen kan passe både med et dompapfløyt, og spurveuglas vårsang. Hvis du mest hører lyden mot kvelden, kan det være den sistnevnte.
Roar Solheim (08.03.2011)
Veldig liten stokkand?
Hei
Så en liten fugl som lignet på en liten Stokkand hunn. Det som var rart var at den var helt alene og den var kanskje 20-25cm høy (fra vannflaten og opp til toppen av hodet og den var kanskje 28-30cm lang.
Kan dette ha vært en unge som er klekt alt for tidelig ? Hvilken annen art kan den være ?
Den var nede i Buvik fjæra.
Det var helt klart en ande type.
M.K.D. (07.03.2011)
Svar:
Du kan ha sett en krikkand hunn. Den er veldig lik stokkand, men markert mindre.
Roar Solheim (08.03.2011)
Hegrer
Hvor mange hegrer kan befinne seg på samme plass samtidig ?
Er de territorielle? Hvor nært hverandre kan de stå når de står å fisker?
Tror jeg så 4 stk stå rundt en dam som var ca 8m lang, og 10-15 m bred
M.K.D. (07.03.2011)
Svar:
De kan stå ganske nær hverandre, både når de fisker, men spesielt når de overnatter sammen i trær.
Roar Solheim (08.03.2011)
Fjæreplytt ?
Tok nokre bilder av ein flokk med vadefugler som satt på ein stor stein i fjæra rett nedfor (vestsida) av Alnes Fyr på Godøya. Dei satt sannsynlegvis og venta på bedre vær sidan det blåste kraftig denne dagen. Trur det er fjæreplytt, men håper nokon kan bekrefte og / eller artsbestemme denne vaderen. Høyrde noko svake pip frå fuglane som gjorde at eg var var dei. Er dette fugler på trekk nordover eller overvintrende fugler ? Bildet tatt lørdag 5.03.11.
A.R. (07.03.2011)
Svar:
Du har helt rett - dette er fjæreplytter, og de har nok kanskje overvintret på stedet. Flott bilde!
Roar Solheim (08.03.2011)
hvilken fugl
Våknet i natt av en underlig fugl som sang (Bor i nærheten av Mjøsa, huset er omgitt av jorder og skogsholt/skogsområder). Sangen begynte med en lys tone/et ul så et opphold og deretter en uglelignende-"trille/trudelutt", jeg har hørt i gjennom sangen til ulike ugler og kommer frem til at perleugle er den nærmeste. Men den mangler ulet/den lyse tonen i begynnelsen som jeg hørte i natt. Har du noen forslag til hva det kan ha vært?
A.G. (07.03.2011)
Svar:
Dette høres mer ut som rop fra en kattugle, som er en aktuell art der du bor. Hannen roper et langst hooooo, så oppholt, etterfulgt av et kortere hoo med følgende skjelvende hukring mot slutten.
Hoooo ho-hohohohohohohoRoar Solheim (08.03.2011)
ukjent fugl
Så i romjulen denne fuglen ute på altanen hjemme, og har ikke funnet ut hvilken fugl det er. Kan dere hjelpe meg finne ut hva den heter? Har aldri sett den før så ble litt overrasket å finne den atmed matfatet :)
A.K. (07.03.2011)
Svar:
Dette er en svarttrost hunn.
Roar Solheim (08.03.2011)
Avstand mellom kasser
HEI Skal henge opp kasser i ett nytt område,lurer da på hvor
lang avstand som kreves mellem hver.
MVH Pensjonist.
E.B. (08.03.2011)
Svar:
Det kommer an på hva du henger opp kasser til. Hvis det er småfuglkasser av meise- og fluesnappertypen, så er ca 30 m mellom kassene omkring minsteavstand som jeg kan anbefale (selv om noen fugler kan hekke tettere). Stær kan f.eks. hekke i "rekkehus".
Roar Solheim (08.03.2011)
er dette en svartbak??
hei i denne videoen ser du en storjo som prøver å ta en måke. skriver at det er en svartbak. men etter alle disse årene jeg at sett storjo har den blitt domminert av svartbaken men, om dette er en svartbak må den kansje være skadet men se på klippet og bedømm dette selv :) M.v.h jørgen
http://www.youtube.com/watch?
v=Kn6Z1udk6Hk&feature=related
J. (22.02.2011)
Svar:
Det ser ut som en ettårig svartbak. Storjoen er en tøffing, og den kan sikkert prøve seg på uerfarne svartbaker iblant, selv om jeg tror det bare skjer en sjelden gang. Veldig spennende video.
Frode Falkenberg (08.03.2011)
Ravn?
Hei
Tok dette bildet på hytta i helga, av det jeg trodde var en ravn, men ser at den har mye hvitt under vingene. Lurer da på hva det er jeg har tatt bilde av?
På forhånd takk for svar :)
M. (07.03.2011)
Svar:
Dette er faktisk en kongeørn. Fuglen er minst fem år gammel. Les mer om kongeørna på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=473
Frode Falkenberg (08.03.2011)
hva slags fugle
er dette en Sotsnipe eller Rødstilk ??? farge kan være litt falsk pga linse filter men jeg synes det er Sotsnipe iforhold til bein lengden og kne ledd og nebbb lengden.
N.R.J.F. (06.03.2011)
Svar:
Dette var et flott bilde av en rødstilk i hekkedrakt.
Frode Falkenberg (07.03.2011)
Kråke
hei
Jeg har opservert en kråke som hopper rundt i Stavanger sentrum og det ser ikke ut som den har vingefjær og kan fly ? ,den flakser litt med de stumpene den har og hopper rundt og ser etter mat .Har oppservert den et par ganger .
Vil slike fjær vokse ut igjen ?
Og hva gjør man når man oppdager en skadet fugl?
Hvem tar man kontakt med?
A.H.R. (05.03.2011)
Svar:
Vanskelig å si hva som kan ha skjedd med denne fuglen. Kråker i byer kan være flinke nok til å finne mat selv, også hvis de er skadet og ikke kan fly. Derfor ville jeg bare ha latt denne kråka være for seg selv. Dessverre er det ikke noe organisert mottak for skadde fugler i Norge.
Roar Solheim (05.03.2011)
Fugl med rød rygg
Hei! Har et litt diffust spørsmål. Er ikke veldig bereist innen fuglearter, men bor ved skogen og forer ivrig, så de vanligste er jeg ganske fortrolig med. For noen dager kjørte jeg utover fjellet mellom Malm og Åfjord i Nord-Trøndelag. Det var en grå dag med dårlig lys. Ser plutselig 4 småfugler sittende på veien, det virker som de hakker i isen(plukket strøsand?) Tenker størrelsen var som en bokfink omtrent, fargen relativt mørk, muligens litt spraglet. De fløy selvølgelig opp da jeg nærmet meg og jeg ville ikke tenkt mer på det hvis det ikke hadde vært for at jeg så ryggen på den ene på ganske nært hold og den var helt knallrød. Har dere peiling på hvilken fugl dette kunne ha vært?
H.N.L. (05.03.2011)
Svar:
Jeg mistenker at du har sett korsnebber. De er nede på veien og plukker smågrus til kråsen, eller så spiser de av veisaltet.
Roar Solheim (05.03.2011)
Grankorsnebb med brukket vinge
Hei.
Har funnet en grankorsnebb med brukket vinge og har nå lagt den i en eske med halm og grangreiner med kongler. Han spiser og drikker og beveger seg mye. Mitt spørsmål er som følger: Det virker som om vingen er knekt helt inntil kroppen da han ikke klarer å bevege den når han flakser. Fant fuglen i morges og allerede i 15:00 tiden begynte den å hoppe ut av esken. Skal jeg bare fortsette å gjøre det jeg gjør? er det håp for ham?
L. (04.03.2011)
Svar:
Vanskelig å si, for det kommer faktisk an på om dette er et knokkelbrudd eller bare en forstrukket muskel. Hvis fuglen klarer å hente ut granfrø fra konglene du gir den, så skal du bare fortsette. Du kan også knuse jordnøtter fra en nøttepose (fuglemat), knuse hasselnøttkjerner eller solsikkekjerner, og prøve å fore med det, + gi fuglen vann. Hvis den spiser dette, så er det bare å ta tiden til hjelp <inntil 2-3 uker).
Roar Solheim (05.03.2011)
Dompapp
Hei. Jeg har mest av Kjøttmeis og blåmeis på foringsplassen min, men jeg lurer på ossen jeg kan lokke til meg domapen.
jeg har lagt ut villfuglfrø og flottmatfett og meiseboller, men jeg har ikke besøk av dompap og det slags.
MVH Simen
S. (04.03.2011)
Svar:
Det er ikke mulig å lokke til seg spesielle arter på denne måten. Når maten er der, må du bare vente og se. Men visst først dompapen kommer på besøk, er det veldig viktig at du har solsikkefrø på foringsplassen din. Det er førstevalget til "julefuglen"!
Roar Solheim (04.03.2011)
Svarttrost - tidlig ankomst på fjellet
1.mars ankom vårens første svarttrost til hyttetomten vår, ca 400 moh på vestlandet og med nær 2 m tykt snødekke på bakken.Ankomsten er 3,5 uker tidligere enn i fjor. Det er nettopp blitt snøfritt i lavlandet, så jeg undrer meg over hva i all verden den gjør her i høyden med så mye snø på bakken!? Kanskje husker den fra i fjor at hele hyttetomten er en gedigen foringsplass med masse godsaker å forsyne seg av?
T. (03.03.2011)
Svar:
Den er nok oppe og sjekker forholdene. Hvis det blir for tøft for den, flyr den nok ned i lavlandet igjen noen uker.
Roar Solheim (04.03.2011)
Sjøfugel
I slutten av august 2010 var jeg i Luleå. Jeg oppholt meg i
havnområdet en hel eftermidag og kveld, men såg ikke en
sjøfugel!
Har dere en forklaring.
Pft.
N.N (01.03.2011)
Svar:
Det er ikke mange sjøfugler inne i bunnen av Bottenvika. Alkefugler mangler, det du helst ville knne se, er ender og måker. Men det kan ha vært tilfeldig at du ikke så noen av disse da du var der.
Roar Solheim (02.03.2011)
Spørsmål:
Hvilken and er dette? Troms.
G. (01.03.2011)
Svar:
Litt dårlig bilde, men det ser mest ut som en toppand hann.
Roar Solheim (02.03.2011)
hva spiser svaner om viteren?
jeg så at det var skrevet att svaner spiser sjøplaner og noen ganger gress og korn, men hva spiser de om viteren? da er det jo ikke gress og ddet er is på de fleste sjøer...
S.O. (01.03.2011)
Svar:
De spiser vannplanter som vokser på bunnen av grunne elver og vann - det er det de bruker sin lange hals til. De bikker hodet under og strekker seg ned til bunnen for å nå vannplantene. Derfor må de også trekke bort når vannet fryser til.
Roar Solheim (02.03.2011)
Brugle
Finnes det brugler, de skal vist være enorme og er en meget opptatt av blanke ting -
T.S. (02.03.2011)
Svar:
Nei! Dette er enten en dårlig spøk (!), eller så er du dessverre svært dårlig informert, beklager.
Roar Solheim (02.03.2011)
Tjeld
Hei. Den 14. februar i år så jeg en tjeld på Bolkesjøhøgda, Notodden kommune, ca 400-500 moh. Er det vanlig at de holder seg så høyt til "fjells"? Regner med at den var relativt "nyankommet" etter vinteren?
T.S. (02.03.2011)
Svar:
Nei, dette var uvanlig. De første tjeldene pleier å holde seg langs kysten. I innlandet pleier de sjelden å vise seg før i mars-april.
Roar Solheim (02.03.2011)
Hva slags fugl er dette?
Hei. Denne satt på verandarekkverket vårt i går. Helt svart kropp. Vengene har litt mer brunskjær. Nebbet er litt langt og gult. Den kom ikke for å spise, såg det ut til, den satt bare å såg, først inn på oss og så satte den seg og såg utover. Kjempefin fugl:)
N.N (02.03.2011)
Svar:
Dette er en svarttrost hann. Hvis dere legger ut frukt, f.eks. epler, så vil den nok forsyne seg. Kan også spise brødrester, korn og havregryn.
Morten Ree (02.03.2011)
Grå- eller brunsisik?
Hei. Jeg har hatt besøk av disse gjestene på foringen i det siste. Er det gråsisik eller brunsisik? På forhånd takk for svar.
N.N (30.01.2011)
Svar:
Vanskelig å si, de opererer i blandingsflokker og ofte er det all slags glidende overganger hva farger angår. Brunsiskik er litt mindre og brunere i fargen enn vår gråsisik, men det snakkes om å slutte å skille disse da det tross alt er samme art. På bildet kan den fremste fuglen være en brunsisik. Derimot kan du være obs på om du ser et elle annet lyst individ blant fuglene, det kan være en polarsisik som kommer fra nordområdene og regnes som egen art.
Se bilder, kart og les mer om gråsisik her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12074&vis=Morten Ree (02.03.2011)
Plutselig var de borte
Jeg har foret med solsikke og villfuglfrø i hele vinter og hatt masse fugler på besøk.De åt nesten en kilo om dagen. Nå er det tomt for villfuglfrø i butikkene og jeg har blandet sammen lettkokte havregryn (slike du får kjøpt i butikken) og solsikkefrø. Etter det har jeg nesten ikke hatt besøk. Er det havregryn de ikke liker?
S.A.H. (09.02.2011)
Svar:
Det er nok ikke noe galt med maten. Fuglene kan plutselig streife avgårde i store flokker spesielt ved værskifte. Når det blir mildere vær oppsøker de også de naturlige matkilder i skogene.
Morten Ree (02.03.2011)