Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 42 766 til 42 815 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Blåmeispar.
Hei,i hele vinter har vi hatt blåmeis her.De får mat daglig.Vi har en liten fuglekasse på veggen,i dag er det stor trafikk av blåmeiseparet.De flyr frem og tilbake,ut og inn av kassa.Lager de reir eller er det unger der?Vil ikke åpne kassa og se, da jeg er redd for og skremme de.
G.O. (19.03.2011)
Svar:
Meisene begynner å sjekke og legge beslag på egnede reirhull og fuglekasser lenge før de begynner med selve reirbyggingen. Det er nok dette du ser nå.
Roar Solheim (20.03.2011)
Norsk Gås
Vet dere av noen sider hvor noen selger Norsk Gås egg :)? Jeg har tengt meg noen sånne, :) Noen ruge egg
H.P. (19.03.2011)
Svar:
Dette må du spørre burfuglfolk mom.
Roar Solheim (20.03.2011)
maten til flaggspettene
hei jeg lurer på hvordan flaggspetten finer larver ini trestamen? og hvordan den hvet at det er en ine?
K. (20.03.2011)
Svar:
Spettene hakker mot trestammen. Hvis det er en larve under barken, hører spetten på lyden den lager at det er et hulrom under barken (prøv å tromme med fingrene mot en tom og en full boks eller eske - da hører du forskjell du også). Spetten HØRER altså hvor insektlarvene er, og så hakker de seg inn akkurat der.
Roar Solheim (20.03.2011)
Foring - til nytte eller til skade
Mange av oss forar fuglar og har stor glede av å studera fuglane når dei kjem og et.
Men kor nyttig er egentleg foringa? Skapar foring ein ubalanse i naturen? Vert det kunstige opphopingar av fuglar kring foringsplassane? Kan foringsplassane verta ein oppsamling av skadelege parasittar og farlege sjukdomar? Får rovfuglar og -dyr eit enkelt spel?...
For lenge sidan høyrde eg ein påstand om at foring ofte var meire til skade eller nytte for fuglebestandane. I kva grad kan ein seia at det er slik?
E.E. (20.03.2011)
Svar:
Du stiller et veldig viktig og fundamentalt spørsmål, som det ikke er lett å finne eller gi svar på. Foring medfører klart at enkelte arter har økt i antall og utbredelse de siste 40 år (spettmeis, kjernebiter), mens andre sikkert overvintrer i større antall (svarttrost, rødstrupe), men så kan man jo spørre om det er positivt eller negativt (?). Foring skaper en unaturlig situasjon med matkonsentrasjoner, som både har positive og negative sider. For det enkelte fugleindivid er nok vinterforing positivt, slik at disse fuglene enklere kan overleve en streng vinter. Jeg pleier å si at det viktigste argumentet FOR å fore fugler, er at det gir OSS mennesker nærkontakt med fuglene, og mange flotte naturopplevelser. Det er i seg selv et godt nok argument, for positive opplevelser gir grunnlag og forståelse for å ta vare på naturen og dyrelivet omkring oss. Nærkontakt med fugler for barn og unge gir grunnlag for naturkontakt, som er viktig bådfe for naturen og for oss mennesker, ikke minst for alle som vokser opp i byer og tettsteder. Derfor kan vi nok fore fuglene med god samvittighet, selv om dette kan noen negative sider også.
Roar Solheim (20.03.2011)
beskyttende fugler
Er det noen fuglearter som er spesielt kjent for å være svært beskyttende mot sitt avkom, har en lang oppdragelsestid osv?
V. (15.03.2011)
Svar:
De aller fleste fuglearter beskytter sitt avkom svært godt. De som forer uyngene sine lengst, er nok store rovfugler og en del sjøfugler (som f. eks. pingviner og albatrosser).
Roar Solheim (19.03.2011)
Kanada gjess
Hvordan og når kom Kanada gjess til Norge?
Jeg har en gang blitt fortalt at det var sterke krefter fra jakt- og fiskemiljøet som sto bak dette.
N.N (16.03.2011)
Svar:
Kanadagjess ble innført fordi njegerne ønsket en stor gåseart å jkte på. Søk ellers opplysninger på wikipedia eller andre plassert på nettet.
Roar Solheim (19.03.2011)
Undulat
Vi har en undulat hjemme han har en slaks skorpe ved siden av nebbet og vi vet ikkje hva vi skal gjøre og hva betyr det at en undulat sitter og vipper på hale stjerten ??
Søker svar fort 1000 takk ;)
M.S.H. (17.03.2011)
Svar:
Søk på undulatsider, f. eks. undulat.no
Roar Solheim (19.03.2011)
spørsmål :)
Hva er den mest spennende fuglen i Norge?
E.L.H. (18.03.2011)
Svar:
Umulig å gi svar på, for en slik betegnelse er helt avhengig av øynene som ser - en svært subjektiv opplevelse - en hver fugleart kan kvalifisere til betegnelsen!
Roar Solheim (19.03.2011)
Vipe
Var på Isterfossen (Isteren i Engerdal kommune)den 16.03.11 for å fotografere fossekall. Oppdaget da ei enslig vipe på iskanten. Lurer bare på om det er vanlig at den befinner seg i type fjellbiotop på denne tiden av året? Vet at den nok har ankommet flere steder allerede, men kan ikke huske å ha sett den her??
N.N (18.03.2011)
Svar:
De tidligste vipene kan fly langt opp i fjellnære strøk for å sjekke om det er noen barflekker hvor de kan finne mqat. Kommer snø og kulde, kan de fly ned i lavlandet igjen.
Roar Solheim (19.03.2011)
Hundeurin og grankorsnebb
Vi har en "koloni" grankorsnebb rundt husene, og vi har også en hund.
Der hunden hat tisset i snøen, kommer grankorsnebben og spiser opp alt som er gult. Det blir groper i snøkantene der de har sittet og hakket, de spiser opp nesten alt det gule... Har aldi sett noen andre fugler har gjort dette, hvorfor er grankorsnebben så gal etter dette ?
M.H. (19.03.2011)
Svar:
Korsnebber og finkefugler som har spesialisert seg på å spise frø, får underskudd av nitrogen i kosten. Dette får de i seg bl. a. ved å spise urin. Adferden er kjent fra flere finkefugler, men er spesielt vanlig å se hos korsnebber. Et innslag på Ut i Naturen (TV) for noen år siden tok opp fenomenet.
Roar Solheim (19.03.2011)
Fuglekasse
er det greit att eg bare fjerner gammelt reirmateriale uten og ta ned heile fuglekassa??og ka kan eg gjøre vist eg ser vepsebol i ein eller noen av kassane ??
F. (17.03.2011)
Svar:
Ja, det er slik kasser vanligvis renses. Nå er tiden for å rense. Vepsebolene er tomme, og må fjernes - veps overvintrer ikke i vepsebol, og bolene brukes ikke opp igjen.
Roar Solheim (17.03.2011)
Kjøttmeis.
Hvorfor heter Kjøttmeis Kjøttmeis???
D.C.L.G. (17.03.2011)
Svar:
Fordi den gjerne hakker på kjøtt, spekk og flesk. Kjøttmeisen kan gjerne hakke løs på kadavere av døde dyr ute i skogen.
Roar Solheim (17.03.2011)
Perleugle eller kattugle?
Her en kveld satt jeg ute i måneskinnet og observerte hjort ved en fôringsplass her midt i Hedmark. Klokka var rundt ni på kvelden. Med ett hørtes ett veldig høyt "kviiiIIIt", som fikk både meg og hjorten til å skvette. Etter litt tid kom det et "skrik" til, som skremte hjorten avgårde. Av lydene jeg har funnet på nett er den som kommer absolutt nærmest kattugla, men en fugleinterresert på skolen mente det hørtes mest ut som perleuglas "høstskrik" ut i fra min forklaring. De eneste opptakene jeg har hørt av perleugle er den myke "ho ho ho ho ho ho" (forholdsvis fortløpende) låten. Har perleugle en annen låt, eller har vedkommende jeg snakket med misforstått min dårlige etterligning? Finnes det kattugler her oppe? Hilsen undrende.
B. (17.03.2011)
Svar:
Litt vanskelig å gi det sikkert svar på dette. Det kommer litt an på hvor i Hedmark du hørte dette, for kattuglas utbredelse i Hedmark er nokså begrenset, og sterkt knyttet til kulturlandskapsskoger på Hedemarksbygdene. I skogstrakter finner du ikke kattugla, og hvis dette er et sted hvor du har hjort, så kan det høres mer ut som at du befinner deg i perleugleland. Perleugtlene har en del nokswå skrikende og jamrende lyder, som få kjenner.
Roar Solheim (17.03.2011)
Ugle
Fant denne på trappen i morges. Vet ikke hvorfor den er død. Skulle gjerne visst hva slags ugle dette er?
A. (16.03.2011)
Svar:
Dette er en kattugle. Ta vare på den og legg den i fryseboks; den er av interesse i museal sammenheng.
Roar Solheim (16.03.2011)
Hvilken fugl er dette?
Denne ble skutt under småviltjakta i Engerdal 12. september 2010. Kan det være en orrhanekylling som har klekt sent?
U. (16.03.2011)
Svar:
Jeg vil gjerne begynne med å si at det ikke er tillatt å skyte på fugler man ikke vet hva er... Når det er sagt, så har du rett. Dette er en ung orrhane.
Frode Falkenberg (16.03.2011)
Fuglekasse laget av plastflaske...
Jeg kom på ideen å lage en fuglekasse av en plastflaske belagt med hamptau på utsiden. Jeg har imidlertid fått tilbakemelding om at plastflasker er for glatte på innsiden og derfor lite egnet til formålet. Vil dere fraråde meg å bruke en slik fuglekasse? Eventuelt, kan jeg lage en blanding av halm og trelim som jeg smører innsiden av flasken med for å skape en ru overflate fugleunger kan klatre på?
S. (15.03.2011)
Svar:
Denne SER for så vidt spennende ut, men jeg er også usikker på om innside av plast er særlig gunstig. Plast er ikke-pustende materiale, og det kan hende at det blir for tett og varmt for fugleungene inne i denne konstruksjonen. Jeg er redd for at de kanskje kan dø hvis det blir for varmt i solsteken.
Roar Solheim (15.03.2011)
STÆR
Hadde for et par dager siden stær på fuglebrettet. Dette har jeg aldri opplevd før selv om jeg har matet fugler i mange år. Dette må vel være noen som har overvintret i og med at det er uvanlig ankomsttid her for de som bygger i huset her vanligvis.
N.N (15.03.2011)
Svar:
Nei, dette er nok mest sannsynlig fugler som har kommet hit nå - de første stærene pleier å komme til Norge io februar-mars.
Roar Solheim (15.03.2011)
hvilken fugleart har benmarg som favorittmat
N.N (14.03.2011)
Svar:
Noen gribber har stor sans for beinmarg, men det er nok også populært for andre (f.eks. kråkefugler) om de klarer å nå inn til margen.
Frode Falkenberg (15.03.2011)
Spettmeis atferd
Jeg har nettopp gjort unna vårrengjøringen av fuglekassene mine og oppdaget at spettmeisen har lagt inn litt ekstra innsats. Den har nemlig "kittet" deler av vegg og tak med et grått leireaktig materiale. Reirmaterialet er jo utelukkende bark fra furu, så hvorfor den har brukt tid og energi på å "kitte" taket ble jeg litt nysgjerrig på? Jeg har forøvrig inntrykk av at spettmeisen oppholder seg mye i og rundt fuglekassa også utenom hekkesesongen.
P.R. (14.03.2011)
Svar:
Spettmeisene har som vane å mure igjen åpninger til reir slik at reirhullet er akkurat passe. Denne adferden er så sterkt utviklet at fuglene nok også murer inne i kassene der hvor lys siver inn gjennom sprekker mellom kasse og tak.
Roar Solheim (14.03.2011)
FUGLEKASSE
Bør ikke fuglekasser lages med skrått tak ? En nabo så en katt klatre opp i et bjørketre, la seg oppå det flate taket og tok foten inngjennom åpningen, tok fugleungene en etter en og spiste dem opp. Det var kjøttmeisunger. Det var veldig trist at det skjedde.
M.S. (14.03.2011)
Svar:
Kasser kan lages både med skrått og flatt tak. For å forhindre at kattene klatrer opp, kan kassene settes på et frittstående tre. Fest deretter en metall- eller plastplate på 80-100 cm høyde rundt trestammen, ca 1,5-2 meter over bakken - da klarer verken katter eller mår å klatre opp til fuglekassene!
Roar Solheim (14.03.2011)
Hekkeplass for tjeld
I går, 13.03, observerte vi at tjeldparet som har fast tilhold i fjæra like ved hytten vår ved Sognefjorden er kommet tilbake. Herlig! Det som imidlertid bekymrer oss, er at tjeldparet de to siste årene har hatt store problemer med hekkingen, da de har plassert reiret sitt på et poststativ like ved E39! Det er mye mink i området, og det er en mulig forklaring på valg av hekkeplass. Men biler i stor fart er som kjent heller ikke alltid like bra for små fugleunger på vei ut i verden. Spørsmålet vi nå har er derfor om vi på noen måten kan hjelpe tjedene med å sette opp et stativ på et mer egnet sted?
A.V. (14.03.2011)
Svar:
Ja, det kan dere absolutt gjøre! Når tjeldene først har lært seg til å bruke en så uvanlig hekjkeplass, er det gode sjanser til at de kan ta i bruk en tilsvarende som er satt opp litt lenger unna veien. Lykke til med prosjektet og tjeldene! Send gjerne en rapport med bilder om hvordan dette går til Fuglevennen!
Roar Solheim (14.03.2011)
Hva slags fugl
Hei denne var på fuglebrettet, kan ikke finne ut hva den heter. Sender ved 2 bilder som er tatt igjennom vinduet. Den er litt mindre enn en Svarttrost
F.G. (13.03.2011)
Svar:
Dette er en svarttrost, men den har en del hvite fjær i drakten. Dette skyldes en genfeil som forårsaker at enkelte fjær under utvekst ikke tar til seg fargestoffer.
Roar Solheim (13.03.2011)
sibirsisik
I vinterferien fikk jeg besøk av sibirsisik på hytta i Valdres. Hadde aldri sett eller hørt om fuglen før. I fugleboken jeg har stod det lite og jeg finner ikke noe på nettet. Kan du fortelle meg litt om fuglen?
S.R.E.L. (04.03.2011)
Svar:
Jeg antar at du mener polarsisik? Den kan du i alle fall lese mer om på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=138
Frode Falkenberg (13.03.2011)
Klagesang
Jeg var på Henningvola ved Steinkjer forrige helg, og så en fugl som fløy fra tre til tre inne på vola, som har en blandet vegetasjon; myrer barskog, lauvskog vann og åser.
Fuglen var på størrelse med en trost, ganske mørk, og jeg mener kanskje den var litt burgunder på ryggen/stjerten. Den hadde en helt spesiell klagesang, og fløy også litt spesielt. Den tok noen vingeslag, dalte litt, tok nye vingeslag osv. Hvilken fugl kan det ha vært?
L.L. (06.03.2011)
Svar:
Jeg er ikke sikker, men det kan nesten høres ut som om du har truffet på den artige lavskrika. Det er den minste kråkefuglen vår, og den lever gjerne i habitatet du beskriver. Les mer om lavskrika på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=111
Frode Falkenberg (13.03.2011)
Hvilke ender?
Den forreste i bildet er en ærfuglhunn, den bakerste kanskje praktærfuglhunn, men er ikke sikker. Det var mange praktærfuglhanner i området. Den i midten har jeg ikke forslag på.
G. (13.03.2011)
Svar:
Artig bilde. Foran ser man en ærfugl hunn, i midten en ung ærfugl hann, og bakerst en praktærfugl hunn. Flott og illustrativt bilde.
Frode Falkenberg (13.03.2011)
Enda en ukjent andefugl
Hva kana dette være?
G. (13.03.2011)
Svar:
Nok en ung ærfugl hann.
Frode Falkenberg (13.03.2011)
Spørsmål:
Hvilken andefugl er dette?
G. (13.03.2011)
Svar:
Bildet viser en ung ærfugl hann.
Frode Falkenberg (13.03.2011)
Fuglekasse
Hei,eg har ca 4 fuglekasser på samme plass som i fjor.Det eg lurer på er om eg kan renske de og henhe de opp igjen opp på nøyaktig samme plass.Kortid bør eg hels begynne og henge opp fuglekasser for BLÅMEIS::KJØTTMEIS::STÆR:: ???
F. (12.03.2011)
Svar:
Renhs alle kassene nå, og heng dem opp igjen der de hang i fjor. Det er bra å henge dem ut nå, så mer de på plass i god tid før hekkesesongen.
Roar Solheim (13.03.2011)
kråke v.s. skjære
observerte idag de to skjærene "mine" jage en kråke som var meget nærgående mot reiret fra ifjor. Hva gjorde kråka der på denne tiden av året? Henter den pinner fra gamle reir for å bygge sitt eget? Har jo selv sett skjærene hente kvister fra gamle reir når de flytter, men det er jo deres egne gamle reir. Er kråka rett og slett litt "lat" og henter pinner som andre har samlet, fremfor å samle pinner selv?
E.S. (13.03.2011)
Svar:
Det kan tenkes. Det er mye lettere å ta en pinne i passe lengde fra et annet reir, enn å hente enkeltpinner som kråkene må finne i passe tykkelse og lengde.
Roar Solheim (13.03.2011)
Ang. lyn og torden
Villfuglene på min fóringsplass lar seg ikke affisere av verken lyn eller torden. I fjor sommer var det en periode hyppig og kraftig tordenvær her (Trøndelag). Det drønnet og blinket skarpe lyn omkring oss i alle himmelretninger. Vi tobeinte trakk i hus. Den brokete forsamlingen av småfugler fortsatte derimot å spasere omkring på fóringsplassen og nyte sine frø med uforstyrret appetitt. De brydde seg katten! Et forunderlig skue som ble samtaleemne her i huset. Først da floskura kom plaskende, hoppet fuglene i ly inntil husveggen. Der satt de som perler på en snor til regnet dabbet av. Men lyn og torden var dem tydeligvis uinteressant. Dette fikk vi anledning til å observere gjentatte ganger i løpet av sommeren.
N.N (13.03.2011)
Svar:
Takk for opplysningen. Dette var en interessant observasjon.
Roar Solheim (13.03.2011)
Fugl under takstein
Vi har fugl under taksteina og har hatt det noen sesonger nå. De hakker i taket og forstyrrer søvnen vår på morrakvisten. Hva kan vi gjøre for å bli kvitt dem?
H.L. (13.03.2011)
Svar:
Det eneste jeg kan foreslå er å tette igjen hull/åpninger som tillater disse fuglene å komme seg inn under taksteinene.
Roar Solheim (13.03.2011)
Spørsmål:
hvilke fugl kaster knokler mot fjell for å knuse de
N.N (11.03.2011)
Svar:
Lammegribben gjør dette.
Roar Solheim (12.03.2011)
LYN OG TORDENVÆR
Er fugler redd i lyn og tordenvær?
M..S. (11.03.2011)
Svar:
Aner ikke hvordan dette er med ville fugler, men folk som har fugler i bur, eller folk som har høner eller duer, kan kanskje ha erfaring med dette.
Roar Solheim (12.03.2011)
Spørsmål:
Laaangt hold, men, kan dette være en laksand hann?
G. (12.03.2011)
Svar:
Ja, det er det!
Roar Solheim (12.03.2011)
Spørsmål:
Svært langt hold, men, kan dette være alkekonge? Eller kan det også være noe annet? Troms.
G. (12.03.2011)
Svar:
Bildet viser to haveller. Les mer om havella på http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=68
Frode Falkenberg (12.03.2011)
Fugleart
Hvilken fugleart knuser knokler ved å slippe dem ned fra stor høyde ned mot fjell for derved å kunne spise favorittfødenbenmark?
L.E. (11.03.2011)
Svar:
Det er det bare lammegribben som gjør.
Roar Solheim (11.03.2011)
Hvilken fugl er dette?
Har tittet i forskjellige fuglebøker for å identifisere denne uten hell. Fuglen ble observert på Geilo. Den virker mindre enn en blåmeis, er helt hvit i brystet og spettete i gråtoner på ryggen. Nebbet er langt og spisst.Den "klatrer" liksom rett oppover trestammer. Vi har sett denne ene fuglen utenfor hytten flere ganger i vinter, og er veldig nysgjerrige på hva slags fugl det er.Fuglen er den til venstre på det vedlagte bildet.
F.F.R. (11.03.2011)
Svar:
Det er en trekryper som sitter på bakken i sentrum av bildet.
Roar Solheim (11.03.2011)
Ang.flaggspetten.
Flaggspetten har en erterlignende utvekst over nebbet og jeg lurer på om det er pusteorganet til fuglen, eller puster den med nebbet? Hvis ikke så lurer jeg på hvilken funksjon den erterlignende utveksten har. På forhånd takk for svaret.
R.B.B.L. (10.02.2011)
Svar:
Jeg tror det må være nebbhuden du sikter til. Dette er mykere hud omkring neseborene, og fuglen puster gjennom disse.
Roar Solheim (10.03.2011)
Hvit due
Hei, jeg fikk i dag se en hvit due med rødlige føtter og rødlig nebb..går ut i fra at den er albino, men det spesielle er at det på vinterstid ikke er duer i området her. Nærmeste by er Molde, 6 mil unna(noe kortere i luftlinje selvsagt). Den virket nokså uredd og reagerte da jeg plystret til den.
T. (02.03.2011)
Svar:
Dette er sannsynligvis en tamdue som har kommet på avveier.
Roar Solheim (10.03.2011)
Fugler og saltvann
Hei! Hvilke fugler i Norge kan drikke saltvann? Jeg vet måker kan det, men er det noen flere?
Tusen takk for svar
A.A.S. (04.03.2011)
Svar:
Jeg er ikke helt sikker, men i alle fall kan stormfuglene gjøre dette. Det er havhest, stormsvale og havsvale dette gjelder. Trolig kan både skarver og havsule også drikke saltvann.
Roar Solheim (10.03.2011)
Fuglekasse til Erfugler
Hei ! Vi bor midt i et fuglereservat,så utover vårene er det et fantastisk fugleliv rundt oss. Nå har også reven bosatt seg her, og den forsyner seg sikkert godt av egg utover våren. Vi tenker å sette opp kasser til erfuglene, hvor høyt kan de plasseres og kan de monteres på ei brygge nært sjøen?
wenche
W. (07.03.2011)
Svar:
Ærfugler hekker så vidt jeg vet ikke i kasser over bakkenivå, men det har vært lange tradisjoner for å bygge egne hus for ærfuglene langs kysten. Da får de et beskyttende tak over reiret: Dette beskytter nok eggene mot kråkefugl og måker, som kan spise ærfuglegg, men det er vanskeligere å gi fuglene god beskyttelse mot rødrev eller mink.
Roar Solheim (10.03.2011)
Kråke adferd
Sitter i Vikebygd(Vindafjord) og ser på kråkene i kveld igjen. De kommer nesten samme tid (over 100) hver dag og sitter i trærne ved mine foreldres hus inntil det er nesten mørkt da de flyr noen hundre meter og overnatter i et granfelt. Tiden de sitter her er vel ca 1 time. Dette skjedde også sist jeg var hjemme(i oktober 2010) på besøk og iflg mine forldre skjer det hele vinteren. Hva er det som gjør dette? Har dere hørt om dette før?
B.T. (10.03.2011)
Svar:
Ja, dette er vanlig kråkeoppførsel om vinteren. Flere kråkefuglarter samles om vinteren på felles soveplasser. Dette gir dem større beskyttelse mot hønsehauk eller hubro, som gjerne jakter kråker. Morgen og kveld kan en derfor høre og se disse store kråkeflokkene.
Roar Solheim (10.03.2011)
Kråketing ?
Hva kommer det av at det for tiden samler seg hundrevis av kråker i alleene på Lademoen kirkegård . Jeg går nesten hver dag gjennom kirkegården , og to
ganger har jeg sett slike flokker. om ettermiddagen, De sitter tett i tett og ser nesten ut som sorte blomster.
H.C.A. (10.03.2011)
Svar:
Man kråkefugler samles om vinteren på felles soveplasser. Dette gir dem større beskyttelse mot hønsehauk eller hubro, som gjerne jakter kråker. Morgen og kveld kan en derfor høre og se disse store kråkeflokkene.
Roar Solheim (10.03.2011)
Ugle på østlandet/ Ski
Var på vei hjem fra stallen her på søndag i fem tiden. Plutselig flyr det ut en ugle forann meg. Bare lurte litt på åssen ugle dette kunne være? den var ikke sånn alt for stor men ikke så liten heller.
og var hvit med brun/svarte spetter i fjærene.
Trodde heller ikke at ugler var ute på dagtid? Den lettet fra en liten granbusk..
K. (10.03.2011)
Svar:
Ugler kan jakte om dagen, men de jakter helst i skumring eller om natta. Det er ikke mulig å si sikkert hva du har sett, men adferden kan tyde på at det kan ha vært en perleugle som ble skremt ut fra granbusken.
Roar Solheim (10.03.2011)
Gråsisik
Hei :-)
Der jeg bor (Rena) virket det som gråsisiken var helt borte i en årrekke, mens den begynte å komme å komme tilbake for to år siden og i vinter har det vært veldig mange å se på fuglebrettet. Er dette en generell trend, eller er det bare noe jeg innbiller meg?
mvh
Olav
N.N (10.03.2011)
Svar:
Gråsisik varierer i antall, og dette styres nok av frøsetting bl. a. på bjørketrær. Gråsisikene kommer også invasjonsartet i store antall enkelte vintre, så du har observert deler av en slik varierende syklus.
Roar Solheim (10.03.2011)
Stjertmeis
Har i mange år sett flokker med stjertmeis i nærområdet. De er flagrende, men jeg ville tippet på mellom 15 og 20 stykker.
I dag, 10.03.2011, observerte jeg for første gang stjertmeis på meiseboller jeg her hengende i en hassel rett utfor huset. I løpet av dagen så jeg den tre ganger. Kan det bety at jeg nå vil få flere besøk etter hvert? Jeg blir like glad hver gang en ny art finner foringsplassen!
J.G.S. (10.03.2011)
Svar:
Nei, det kan du dessverre ikke regne med. Stjertmeisen er en ganske sjelden brettgjest, men av og til dukker den opp. Kanskje er dette en ekstra sulten fugl, eller kanskje den er alene. Men den vil neppe holde seg ved forplassen din over lengre tid. Nyt synet av den så lenge du kan.
Roar Solheim (10.03.2011)
Mating av Stokkender?
Hei. Jeg lurte på om hva slags mat det er greit å gi Stokkender nå på vinteren? Det er mye is i området og de ligger oppe på isen hver dag. Det ser ikke ut som om de får tak i noe selv. Mvh Gunnar
G. (09.03.2011)
Svar:
Mange forer stokkender med brød, men vanlig hønsefor er også bra andemat.
Roar Solheim (09.03.2011)
hønsegård
Fikk lyst til å starte opp på nytt med noen få hobbyhøner. Utvider et område som er brukt til kaniner. Men det er i utgangspunktet bare vel 0,5 m høyt. Mener du at det blir "dyrplageri" med så lav innhegning for hønene , eller bør jeg gå mer i høyden ?
Hilsen Per
N.N (09.03.2011)
Svar:
Høner bør kanskje kunne få mulighet til å fly opp på en vagle opp fra bakken - dette pleier mange høner å like. Derfor ville jeg ha laget i det minste en del av uteburet med 1 til 1,5 meters høyde. Bygg uteburet med skikkelig kyllingnetting gravd ned minst 30-40 cm i bakken rundt hele buret, og forsterk den nedre delen med helsveiset revenetting (ca 50-70 cm opp fra bakken), da klarer ikke rev og grevling å grave eller bite seg inn til hønene. I tillegg må taket enten ha sterk metall kyllingnetting, eller tak av gjennomsiktig bølgeplast slik at ikke hønsehauk får tilgang til hønene. Dette sikrer hønene mot hønespisere, som alltid vil oppdage og tiltrekkes av høner!
Roar Solheim (09.03.2011)
Stokkand og myting
Har jeg forstått dette riktig: Stokkandhannen skifter fjærdrakt 2 ganger i året, første gang når den skifter til eklipsedrakt i juli (mens hunnen ruger) og annen gang mens den skifter til praktdrakten i sept/okt. Mens hannen har ekslipsedrakt mister den sving/flygefjærne, og den kan ikke fly de 3-4 ukene disse trenger på å vokse ut igjen. Jeg har lest at stokkanda får nye svingfjær 2 ganger i året, dette kan vel ikke være riktig? (2 perioder uten å kunne fly!)
Stokkandhunnen står det lite om i feltbøker. Har hun samme farge/drakt hele året? Hvordan og når myter/skifter hun ut fjærdrakten? Jeg leser at hun skifter ut svingfjærne når ungene har blitt store, i starten av august, men hva med kroppsfjærne? Hilsen Forvirret
E.T. (09.03.2011)
Svar:
Hos endene skiftes kroppsfjærene to ganger i løpet av året. Vingefjærene skifter de derimot bare en gang. Opprinneligt har endene kanskje hatt vinter- og sommerdrakt slik rypene har, og så har tiden den ene drakten (eklipsedrakten) varer, blitt kraftig kortet inn, slik at endene har en hekkedrakt mesteparten av året. Også hunnene skifter nok kroppsfjær på denne måten, men her er begge draktene like, så du ser ikke en tydelig eklipsedrakt som hos hannene.
Roar Solheim (09.03.2011)
sanglerke
Igår så jeg 18 lerker i treet ved foringsplassen der jeg bor.Leste i fugleoka mi at de ikke sitter i trær, stemmer det? Hilsen Kirsten.
N.N (09.03.2011)
Svar:
Helt riktig, så dette er nok ikke sanglerker. Derimot kan det være andre småfugler. Sjekk f. eks. gulspurv - de kan ligne noe i flekkmønster på kroppen.
Roar Solheim (09.03.2011)