Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 282 til 49 331 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
trekkfugl
Når vet trekkfuglen når de skal dra?
M. (19.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Dompapen
Hvorfor må dompapen være en alteter?
S. (19.09.2006)
Svar:
Hei!
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Svaler og Lerker
Hei!
Hva lever svaler og lerker av?
S. (19.09.2006)
Svar:
Hei!
Svalene lever utelukkende av insekter, mens lerkene lever av både insekter og diverse plantefrø. I et engelsk studie ble det funnet 54% vegetabilsk næring og 46% animalsk næring hos sanglerka.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Alder på svaner
Hvor gamle kan svaner bli?Har de samme partner hele livt eller er de lik oss mennesker og er ustabile.
P.M. (24.07.2006)
Svar:
Hei!
Den eldste kjente svanen som er ringmerket i Europa var en knoppsvane som ble 19 år og 5 måneder gammel. Den eldste svanen som er ringmerket i Norge var en knoppsvane som ble 17 år og 7 måneder gammel.
Svanene er kjent for å ha et ekteskap som varer livet ut. Hos sangsvane er det ennå ikke påvist skillsmisser. I et populasjonsstudie i England ble det funnet at knoppsvaner som hadde mislyktes med hekkeforsøk, eller ikke hadde startet å hekke ennå, hadde en skillsmisseprosent på 9. Dette prosent-tallet var nede i 3 for par som hadde lyktes med ei hekking. Hos oss mennesker er vel prosent-tallet over 40.....Tore Reinsborg (19.09.2006)
Trosteproblem
Jeg driver med jordbær for salg, og er utsatt for invasjon av horder med trost, som forsyner seg grovt av den beste børa. Er det noe middel/råd for hvordan man effektivt kan skremme trosten vekk fra jordbæråkeren min?
K.S. (25.07.2006)
Svar:
Hei!
Her er en link til et firma som selger ulike typer fugleskremsler:
http://www.ablandbruk.no/index2.htmTore Reinsborg (19.09.2006)
Kråkebråk
Denne sommeren har vi vært meget plaget av kråker på hytta om natta, hver natt. De både hakker på vinduet og flyr inn i vinduet med stor fart. Både hus og biler blir angrepet. Det er snakk om en hel kråkefamilie.
Har hørt at det skal hjelpe å sette opp ugler i vindu eller utenfor, stemmer det og hvordan bør disse se ut? Er dette en vanlig oppførsel?
A. (27.07.2006)
Svar:
Hei!
Årsaken til at kråkene flyr på vinduene kan være at det er gjennomlys i rommet. Kråkene tror de kan fly gjennom huset da de ikke ser vinduet pga gjennomlyset fra vindu på motsatt side av rommet. Dette problemet kan løses ved å trekke for en gardin, persienner e.l. I og med at det er èn kråkefamilie som holder til der, vil antagelig problemene opphøre utover høsten, da kråkene vil spre seg vekk fra hekkeområdet etterhvert. For å unngå at fugl flyr på vinduer selges det rovfuglsilhuetter som klistres fast på vinduet. På dette nettstedet kan disse kjøpes:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&SOKG=ALLE&sokopd=JATore Reinsborg (19.09.2006)
....fortsettelse "pull eller juvenil"
Det sier seg vel kanskje selv, at dersom en ungfugl kan fly, har den også utviklet en komplett fjærdrakt. Det jeg da egentlig også spør om, er hva man skal kalle en fugl når man ikke vet om den er pull eller juv (har ikke sett den fly), rett og slett skrive "pull eller juv"? Non-adult?
Skjønnsvurdering eller streng korrekthet?
A.C. (30.07.2006)
Svar:
Hei!
Hvis du er i tvil om en fugl er pull. eller juv., vil du imidlertid være helt sikker på at den lever i sitt første kalenderår. Da kan du bruke betegnelsen 1K som alder på fuglen.1K = første kalenderår og den vil være 1K fra klekking om våren/sommeren til 31.12 samme år.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Trekkhøyde
Hei.
Takk for en interessant og lærerik side.
Jeg lurer på i hvilken høyde småe langtrekkende spurvefugler,spesielt svarthvit fluesnapper flyr i under trekket? Og hvor langt er det vanlig at svarthviten flyr i løpet av en natt under vårtrekket?
På forhånd takk.
Med vennlig hilsen Roger.
R. (02.08.2006)
Svar:
Hei!
Små langtrekkende spurvefugler flyr mye lavere enn større fugler som f.eks gjess, og de flyr såpass lavt at man ofte kan høre kontaktlydene når de passerer over på sene kveldstimer. Hvor langt en svarthvit fluesnapper flyr i løpet av en natt under trekket vil nok variere med værforhold, kondisjon m.m. Den lengste registrerte distanse en svarthvit fluesnapper har trekt på et døgn i Norge er 140 km.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Sandsvaler
Jeg lurer rett og slett på hvor mye innsekter en sandsvale spiser.
P.E. (08.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er for oss ikke kjent at det er gjort studier som viser hvor mye insekter sandsvaler tar til eget konsum i løpet av en dag eller sommer. Det er gjort mange studier på foringsrater og hvor mye/hvilke insekter som ungene blir fôret med. I et studie fra det gamle Sovjet, ble et typisk kull fôret med ca 7000 insekter (total tørrvekt ca 7 g) per dag.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Skjærer
Hei.
Vi bor i et boligstrøk som er plaget av en gigantisk skjærebestand. det er ikke unormalt å se 4-8 skjærer i og rundt hagen (bestanden har faktisk også vært større, og vokser stadig). dette er katastrofalt for småfuglbestanden som også bor i hagen og i området rundt. finner stadig fjærhauger og skadete eller døde småfugler. er nå veldig fortvilet. tror årsaken til den store skjærebestanden kan være en ungdomsskole rett i nærheten som ikke rydder skikkelig opp i restavfall og ungdom som hiver matrester på bakken. hva kan vi gjøre for å begrense ev. kvitte oss med noen av skjærene?
K. (11.08.2006)
Svar:
Hei!
På denne tiden av året (august) vil vi ofte se relativt mange skjærer, men dette kommer av at det er årets kull som opptrer samlet i nærheten av reiret de er klekket ut. Ungfuglene vil etterhvert spre seg vekk fra hekkeplassen de er klekt ut fra, så utpå høsten en gang kan det være langt færre skjærer å se. Skjærene har sin funksjon i økosystemet og lever bl.a. av egg og fugleunger fra småfuglene. De tar også matavfall som vi kaster fra oss, så slikt sett vil de bidra til å holde nærmiljøet rent for mange typer restavfall som ikke er se pent å se på.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Kårker som bråker
Vi har vært plaget med kråker som kakker på vinduet og flyr inn i vinduer i stor fart om natta. Kråkene angriper både husvindu og biler. Forslag til råd mot denne plagen?
J. (13.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er godt mulig at du bor i nærheten av et overnattingssted for kråke, da de som regel samler seg til fellesovernatting på gunstige plasser. Årsaken til at kråkene flyr på vinduene kan være at det er gjennomlys i rommet. Kråkene tror de kan fly gjennom huset da de ikke ser vinduet pga gjennomlyset fra vindu på motsatt side av rommet. Dette problemet kan løses ved å trekke for en gardin, persienner e.l.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Gjess
Hei
a eg kom fra stavanger på lørdag, på noen gressete sletter hadde det landet en stor flokk meg grågjess, fugleinnteresert som eg er så stoppet eg og kikket på dem. men det som var innteresant var at det i denne flokken var 5-6 hvitaktige gjess, og da eg leita i min fuglebok fann eg ingenting som liknet, 2 av gjessene tror eg var noe som heter stripegås som eg har sett før, men dem 4 siste veit eg ikkje, har du noen formening om hva det kan ha vært, er sikker på at det ikkje er kanadagås eller hvitkinn.
I.T. (16.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er veldig stor sjanse for at det kan ha vært stripegjess du har sett blant grågjessene ja, da disse artene ofte blander seg på denne tida. En annen potensiell art er snøgås, men det er langt sjednere å se disse i grågås-flokkene.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Tårnseileren sover på vingene?
Hei, jeg har et litt utradisjonelt spørsmål til deg, og håper det ikke er stilt tidligere (søkefunksjonen på denne siden er noe søppel), men jeg håper du vil svare på det. Hvordan er det mulig at tårnseileren sover på vingene? Flakser den med vingene mens den gjør det? Hvordan hindrer den at den krasjer? Og hvis den ikke kan lette fra bakken, hvordan kan den da lage reder? Lager den reder i høy høyde og lar seg så falle nedover før de begynner å fly?
Ø.S. (17.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er riktig at tårnseilerene kan sove på vingene. Dette er ikke noe de utelukkende gjør, da de ofte raster på bygninger, i reir og i trær m.m. Det er bare når det er gode værforhold at de kan sove i lufta. Når det er fint vær kan de om kvelden stige til 2000-3000 m høyde, hvor de sirkler rundt med relativt langsomme vingeslag avbrutt av glideflukt. Så kommer de ned igjen om morgenen og gjenopptar "daglige gjøremål". De unngår vel å krasje pga den store høyden.
Tårnseileren bygger et simpelt reir av strå, hår, fjær, små kvister etc. som nappes opp i flukten og delvis blir kittet sammen med spytt. Som oftest bygges reiret i stor høyde, og de kan ta til vingene ved å kaste seg direkte ut fra åpningen til reiret.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Fugler
Er det Utsira eller Eigerøy fuglestasjon som det er mest fugler som trekker forbi????
N.N (17.08.2006)
Svar:
Hei!
Generelt passerer det nok flere fugl over Eigerøy enn på Utsira; dette mye pga av at Utsira er ei lita øy langt ute i havet.Det ringmerkes årlig også langt flere fugl på Eigerøy enn på Utsira. På Eigerøy blir det ringmerket 10000-12000 fugl årlig, mens det på Utsira ringmerkes +/- 2000 fugl årlig. Det må imidlertid sies at det nok er jevnere bemanning på Eigerøy enn på Utsira.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Alder på måker/ terner
Jeg vil gjerne vite hvor gamle hettmåker, fiskemåke,gråmåke,sildemåke,svartbak og makrellterner kan bli. Jeg har sett etter i flere fuglebøker uten å funnet opplysning om dette. Ellers regner jeg med at maks alder ikke oppnåes ofte blandt ville fugler. På forhånd takk for svar. Mvh Odd Haugedal
O.H. (20.08.2006)
Svar:
Hei!
Basert på gjenfunn av ringmerkede fugler, er følgende ekstremer funnet mhp alder:
Hettemåke: 26 år 8 mnd
Fiskemåke: 22 år 4 mnd
Gråmåke: 33 år 10 mnd
Sildemåke: 15 år 9 mnd (ikke fersk 19 år 11 mnd)
Svartbak: 20 år 4 mnd
Makrellterne: 25 år 0 mnd
Det er nok fåtallet av individene som når opp i så høy levealder, men det vil nok finnes fugler som har oppnådd høyere levealder uten at vi har vært i stand til å oppdage det.Tore Reinsborg (19.09.2006)
hjelp
kan du nemne to andre dyregrupper i tilleg til fuglane som ikkje kan flyge???
kva er det som gjer strutsen til ein fugl..???
og korleis veit trekkfuglane når dei skal dra og kvar dei skal??
please svar meg fort
T.R. (18.09.2006)
Svar:
Det er flere dyregrupper som ikke kan fly, og amfibier og krypdyr kan ikke fly. Fuglene har utviklet seg fra krypdyra, og for mange millioner år siden fantes flere arter flygende øgler.
Ved å skrive "struts" og "trekkfugler" i søkefeltet over, vil du finne mange svar på spørsmål rundt fugletrekk og om strutsen.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Spørsmål:
kvar er ein trekkfugl???
kvifor må dompapen vere ein altetar???
T.R. (18.09.2006)
Svar:
Hei!
I Norge vil en trekkfugl være er en fugl som hekker her, men som overvintrer et annet sted (f.eks i Afrika).
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Hegre!
Ca. hvor mange hegre arter fins det?
N.N (20.08.2006)
Svar:
Hei!
I hegrefamilien (Ardeidae) er det i hele verden kjent 60 arter fordelt på 17 slekter. De fleste artene lever i tropiske strøk, og i Norge har vi bare gråhegre som regulær hekkefugl. Rørdrum kan muligens ha hekket enkelte år helt sør i landet.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Pelikan
Kor mykje vatn kan pelikanen få plass til i posen under nebbet?
B. (20.08.2006)
Svar:
Hei!
Etter en fiskefangst kan pelikanen kvitte seg med over 13 liter med vann som har samlet seg i den store nebbposen.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Fugler i flokk
Lurer på hvordan fuglene klarer å følge hverandre når de plutselig tar av og flyt i flokk. Er det den første som bestemmer veien? Har det noe med instinkt å gjøre?
H. (20.08.2006)
Svar:
Hei!
Når og hvordan fugletrekket foregår er nok en kombinasjon av både instinkt og ytre miljøfaktorer (f.eks lys og temperatur). Enkelte arter trekker om natta, mens andre trekker om dagen. De som trekker om dagen kan opprettholde kontakten ved hjelp av synet. Mange arter trekker om natta, og de benytter seg av artsspesifikke kontaktlyder når de trekker. Fuglene har et instinkt som sier dem at de skal fly mot sør om høsten, så slikt sett er de forutbestemt med hensyn på retningen, men resten av flokken vil posisjonere seg etter de individene som flyr først. For å ta gjess som eksempel, vil flokkene danne en plogformasjon med utgangspunkt i det første individet som danner spissen på plogen. Dette gjør de fordi det er det mest lønnsomme flygeformasjonen i forhold til luftmotstanden.Tore Reinsborg (18.09.2006)
ugle lander midt i veien
hva betyr dette? Vi kjørte hjem fra et besøk, og på veien fløy en ugle fra et tre og landet i veien foran bilen. i nebbet hadde den et gress-stråd. vi stanset bilen, uglen bare så på oss en god stund før den fløy av gårde..
N.N (21.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er utvilsomt veldig sjeldent å se ugler med gresstrå i nebbet, da de ikke bygger reir selv. En mulig forklaring kan være at den er blitt påkjørt og fått blodutredninger ved nebbet som et gresstrå har festet seg til. Et annet scenario kan være at ugla nettopp hadde tatt et byttedyr og at et gresstrå hadde festet seg til nebbet pga blodutredninger e.l. fra byttedyret.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Svartspett som leker
Nå den 20.august så jeg to svartspetter i skogen oppi åsen i Maridalen i Oslo. De var lite sky og lot meg komme på en 10-15 meters avstand. Oppførselen fascinerte: Først fløy den ene ned på leggen av et tre og ga lyd. Den andre kom etter og landet på motsatt side. Så drev de med en slags "tittelek" med å stikke hodet fram på den ene og den andre side av stammen. Så fløy en til neste trelegg, den andre kom etter og det samme gjentok seg. Gang etter gang. Hva i all verden holdt de på med? Det var ingen hakkelyder, så de hakket neppe mat. Om høsten er det vel også sparsomt med parringsritualer. Hadde de det rett og slett bare gøy, tro?
Beate
B.V. (21.08.2006)
Svar:
Hei!
Det høres ut som du har hatt en flott naturopplevelse med svartspettene. Svartspetten forsvarer sitt territorium året rundt, og hvis det kommer en ny hann inn i et opptatt territorium kan det føre til at konflikter om næring og gode overnattingssteder (de bruker gjerne gamle hekkehull til overnatting) oppstår. Spettene kan ha en slik adferd som du beskriver når to hanner møtes, og dette ritualet er trolig en måte å måle hverandre på. Trolig er det den dominerende hannen som sitter nederst og som driver den mindre dominante hannen oppover trestammen. Så kan ritualet fortsette i neste tre igjen på samme måte. En lignende adferd er imidlertid også registerert om våren i forbindelse med hannens kurtisering av en hunnen.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Hvordan finner trekkfugler veien?
hvordan finner trekkfuglene veien
N.N (21.08.2006)
Svar:
Hei!
Hvis du skriver "trekkfugler" i søkefeltet ovenfor, vil du finne svar på forhold rundt fugletrekk.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Spørsmål:
legger skjærene egg mere en 1 gang i året
E.L. (22.08.2006)
Svar:
Hei!
Skjærene legger egg bare en gang om året. Gjennomsnittlig legges knapt 7 egg i kullet.Tore Reinsborg (18.09.2006)
hjelp
hvilken fugl som hekker i norge kan oppnå størst hastighet
N.N (22.08.2006)
Svar:
Hei!
Den raskeste hekkefuglen i Norge er vandrefalken. Under stupjakting kan den komme opp i hastigheter på i hvertfall 160-250 km/t. I ett tilfelle skal den angivelig ha kommet opp i en hastighet på 400 km/t.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Keiserpingvin
Hei.
Jeg vet at keiserpingvinen legger ett egg som hannen ruger på i inntil 4 måneder, til hunnen kommer tilbake fra havet etter å ha fetet seg opp. Men hvordan fóres ungen etter at den er klekket?
A. (24.08.2006)
Svar:
Hei!
Når hunnen kommer tilbake blir ungen fôret med oppgulp fra hunnen. Hvis ungen klekkes før hunnen kommer tilbake kan hannen også fôre ungen med et sekret ("pingvinmelk") som den kan utskille. Denne egenskapen, hvor hannen kan fôre ungen med sekret, er helt pingvinene helt alene om i fugleverdenen.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Tamrein
hvem driver med tamrein?
I. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Tamreindrift er i Norge særlig utbredt i Finnmark, og da spesielt i kommunene Karasjok og Kautokeino. Det drives også tamreindrift lenger sør, f.eks i indre Nordland, Trøndelag og i den nordligste delen av Hedmark. Også i fjellområdene Trollheimen og Jotunheimen er det noe tamreindrift.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Hva slags and?
Hei,
jeg observerte en and som jeg ikke klarer identifisere. Den hadde en størrelse, midt mellom en krikkand og stokkand. Kan tippe 400-500 gram. Den hadde omtrent samme form også. Den dykket da den ble skremt. Den hadde farger som en stokkand/ krikkand hunnfugl, men manglet grønt/ blått vingespeil. Den levde i en biotop med myrvann og mye vegetasjon som nøkkeroser, siv og gress. Den oppholdt seg i nærheten av både krikkender og stokkender. Kan det være en ung stokkand? Er fargene i vingespeilet til en stokkand også på plass hos ungfugler?
Med vennlig hilsen
Øystein
Ø. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig for oss å si noe sikkert om hvilken and du har sett. Dette fordi det er en rekke andearter som er temmelig like både av utseende og størrelse. En annen faktor som gjør artsbetemmelse vanskelig er at hannfuglene i disse dager (august/september) kan være veldig lik hunnene. Dette fordi de skifter fjær (myter) i dette tidsrommet, og mister praktdrakten som de har om våren. I og med at den dykket da den ble skremt, er det mest trolig en dykkand/fiskand du har sett. Av vanlige dykkender/fiskender i ferskvann finner vi arter som toppand, kvinand, siland og laksand. På nettstedene nedenfor kan du søke fram opplysninger om forskjellige fuglearter, inkl. andefugler. En ung flygedyktig stokkand som bærer sin første ekte fjærdrakt vil også ha vingespeil. En dununge vil imidlertid ikke ha vingespeil.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=0&vis=
http://miljolare.no/data/ut/art/Tore Reinsborg (18.09.2006)
havørn
hei!!! finnes det havørn i aust-agder også?
K.Ø.H. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Havørna har utvidet sitt hekkeområde i Norge det siste ti-året, og hekker bl.a. i Vest-Agder. Det er trolig bare et tidsspørsmål før den er etablert som hekkefugl i samtlige fylker i Norge. Det vil med andre ord ikke være veldig overraskende med havørn-observasjoner fra Aust-Agder.Tore Reinsborg (18.09.2006)
fisk i stokkavannet
hva slags fisk lever i stokkavannet? og er vannet der næringsrikt?e fisken velfødd eller tynn?
L. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Dette blir vanskelig for oss å svare på da vi mangler lokalkunnskapen. Et tips vil være å kontakte nærmeste lokallag av Norges Jeger og fiskeforbund om saken. De vil sikkert vite noe om dette.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Navnet Fuglekongen
Hei!
Jeg lurte på hvorfor Fuglekongen heter Fuglekonge når den er så liten.
På forhånd takk for svaret.
N.N (16.09.2006)
Svar:
Hei!
Navnet fuglekonge skyldes "kronen" på hodet; en langsgående gul issestripe som på hver side er kantet med svart. Du vil finne et bilde av fuglekongen på nettstedet under.
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480Tore Reinsborg (18.09.2006)
Brun fugl som dykker i Oslofjorden og har gul/oransj nebb
Observerte 15/9-06 en brun (tror jeg det var)fugl som dykket.Den hadde gult/oransj nebb.Nebbet var forholdsvist langt og tynt. Fuglen dykket i ca 30 sek, og svømte ca 50 m av gangen
G. (15.09.2006)
Svar:
Hei!
Ut fra beskrivelsen du gir, kan det ha vært ei siland eller laksand du har sett. Hunnene til disse artene brun/grå-farget, men det er også unge hanner og fjærskiftende hanner. Du kan f.eks slå opp i ei fuglebok eller ta en titt på nettstedene under og se om mitt tips kan stemme.
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=718
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=717
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=156
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=103&vis=Tore Reinsborg (18.09.2006)
Sort fugl med kattelyder
Har observert en sort fugl i et bartre hjemme i hagen hos søsteren min. Den har et langt,sort, tynt nebb, og spiser kongler. Den lager merkelige lyder som kan minne litt om en katt. Hvilken fugl er dette? Har aldri sett/hørt en slik fugl før. Bor i et tettbebygd område på Fannrem i Sør-Trøndelag.
H. (25.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er meget mulig at du har sett ei nøttekråke. Denne arten er glad i kongler av sembrafuru. Du får se på bildet på internett-linken nedenfor om det kan stemme. Du kan lese mer om nøttekråka på disse nettstedene:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4232
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131Tore Reinsborg (15.09.2006)
lei av skjærer i hagen
Hei. Lurte på om du kan fortelle meg hvordan bli "kvitt" skjærer i hagen. De sitter og bråker tidlig om morgenen (og om dagen..) Det kan være opp til 10stk.(som vi ser...)Har to katter,men hjelper lite. Er det noe man kan sette opp for å skremme de lengre vekk? M.V.H. en fortvilet småbarnsfar som prøver å skremme vekk skjærene når minste-mann prøver å sove ute i vogna..!
Y.W. (27.08.2006)
Svar:
Hei!
Av og til kan skjærene være bråkete, men trolig vil dette bråket avta eller forsvinne temmelig raskt. I og med at det var 10 stk. i hagen din, kan det ha vært en territoriekonflikt som midlertidig har hisset dem opp. Vi vil råde deg til å være tålmodig en stund, så vil antagelig bråket opphøre.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Fordøyelsen- næringen frigjøres
Hele tarmsystemet hos hunder er mellom 2,0 og 5,7 meter langt, mens hele tarmsystemet hos sau er mellom 22,0 og 43,0 meter langt. Kan du forklare denne store forskjellen?
A. (29.08.2006)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Hvilken fuglehåndbok?
Hei, jeg er glad i å gå turer rundt omkring i hele Norge og ønsker å kjøpe en fuglehåndbok i en størrelse som er grei å ha med i sekken som er å treffe her i landet, helst ikke en bok som omhandler fugler fra verden eller europa ellers.
Kan du anbefale en bok for meg?
På forhånd takk!
Steinar
S. (27.08.2006)
Svar:
Hei!
Den kanskje mest brukte og oppdaterte feltboka som brukes av fugleinteresserte i dag er "Gyldendals store fugleguide" skrevet av Lars Svensson m.fl. Den vil du kunne finne hos bokhandlerne, men den kan også kjøpes via dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&RK=2&ID=811031&vtitle=Gyldendals+store+fugleguideTore Reinsborg (15.09.2006)
Strutser er fugler
strutser kann ikke fly ,men er likevell fugler va gjør demm til fugler?
O.E. (30.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er kommet flere spørsmål til oss som angår struts. Hvis du skriver "struts" i søkefeltet over, vil du i tillegg til å få svar på ditt spørsmål, også få svar på en del andre spørsmål om denne arten.Tore Reinsborg (15.09.2006)
fugler på strømledning
hvordan kan fuglene sitte på strømledning uten å få strøm i seg?
M. (30.08.2006)
Svar:
Hei!
Grunnen til at fuglene ikke får strøm i seg, er at de må være borti begge de paralelle ledningene på strømnettet for å få strøm i seg. Hvis avstanden mellom ledningene er for kort, kan store fugler som f.eks ørn få strøm i seg.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Måker
Hvorfor spiser ikke måker tørrfisk?
M. (31.08.2006)
Svar:
Hei!
Måkene har en svært sammensatt meny, og det vil være rart om den ikke spiste tørrfisk også. Hele tørrfisk vil imidlertid være temmelige store, harde og lite elastiske næringsobjekter. Dette vil gjøre det vanskelig for måkene å dele opp den. Måker sluker hele ferske fisker hvis de ikke er for store, men hele tørrfisker vil være for store og harde til at de kan sluke de hele.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Trekkfugler..
Hvordan vet en trekkfugl at det er på tide å dra..??
M. (31.08.2006)
Svar:
Hei!
Hvis du skriver "trekkfugler" i søkefeltet ovenfor, vil du finne svar på forhold rundt fugletrekk.Tore Reinsborg (15.09.2006)
mockingbird
hva slags fugl er en mockingbird
S. (01.09.2006)
Svar:
Hei!
Mockingbirds er den engelske betegnelsen på en fuglefamilie som heter spottefugler på norsk. Denne familien har flere arter som lever på det amerikanske kontinentet, deriblant Northern Mockingbird som heter sangspottefugl på norsk. Arter av denne familien er kun tilfeldigvis påvist i Europa. De står ganske nært våre troster i utseende og levesett.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Raskeste hekkende fugl
Hei,
Hva heter den raskeste hekkende fugl i Norge?
C.H. (04.09.2006)
Svar:
Hei!
Den raskeste fuglen i verden er vandrefalken, og den hekker også i Norge. Under stupjakting kan den komme opp i hastigheter på i hvertfall 160-250 km/t. I ett tilfelle skal den angivelig ha kommet opp i en hastighet på 400 km/t.Tore Reinsborg (15.09.2006)
SPØRSMÅL!!!
Hvilke innsjøtyper trives Strandsnipa i?
N.N (04.09.2006)
Svar:
Hei!
Strandsnipa er trolig vår vanligste snipeart, og den finnes i alle slags innsjøtyper. Den er spesielt vanlig langs klare, relativt hurtigstrømmende mindre elver og bekker oppover mot bjørkebeltet.
Her er noen nettsteder du kan lese mer om strandsnipa:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193Tore Reinsborg (15.09.2006)
Hønsehauk
Hva spiser hønsehauker?
Er de 1.forbrukere, eller 2.forbrukere?
N.N (05.09.2006)
Svar:
Hei!
Hønsehauken er nok det vi kan kalle en 2. forbruker som lever av 1. forbrukere. Hønsehauken lever stort sett av andre fugler (særlig hønsefugler, kråkefugler og trostefugler) og mindre pattedyr (særlig hare og ekorn). Hunnen er større enn hannen, og kan dermed ta større byttedyr enn hannen.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Fugler
Kan du forklare meg hvordan formen på nebbet viser hva en fugl lever av?
H. (14.09.2006)
Svar:
Hei!
Nebbformen hos fugl, vil kunne fortelle oss mye om hva de lever av. Her er noen eksempeler: Spettefuglene (f.eks flaggspett) har et kraftig og spist dolkeformet nebb som gjør de i stand til å hakke ut næringsemner i trær, finkefuglene (f.eks dompap) har et relativt kort, butt og kraftig nebb som er egnet til å klippe av skudd fra trær, rovfuglene (f.eks havørn) har et kraftig og spisst kroket overnebb som gjør de i stand til å rive løs kjøttstykker fra byttedyrene, vadefuglene (f.eks rødstilk) har et langt, ganske spinkelt rett nebb som gjør de i stand til å trekke opp næringsemner fra mudder i fjæra.Tore Reinsborg (15.09.2006)
dompapen
Hvorfor må dompapen være en alteter?
K. (05.09.2006)
Svar:
Hei!
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.Tore Reinsborg (14.09.2006)
:)
I hva slags miljø kan vi regne me å finne svaler??
M. (05.09.2006)
Svar:
Hei!
Svaler vil vi kunne finne i miljøer som har mye insekter i sommerhalvåret. I nærheten av gårder med husdyr og langs vassdrag i kulturlandskapet er det ofte mye insekter som svalene lever av.Tore Reinsborg (14.09.2006)
fugler
Går det an å få tvillinger i et egg?
Hvis det er noen fugler som gjør det, hvilke fugler er det?
Er tvillingfugleunger mindre enn vanlig?
D.S. (06.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er for oss ikke kjent at det er påvist tvillinger klekt ut fra ett egg for noen fuglearter. Det er imidlertid ved flere tilfeller funnet egg som har inneholdt to eggeplommer, så vi vil ikke påstå at det er umulig med tvillingfødsler fra ett egg i fugleverdenen. Men med to fugleunger i ett egg blir det trangt om plassen....Tore Reinsborg (14.09.2006)
Duer
Hei,
Vi har et duerede i vinduskarmen utenfor kontoret, og der sitter det to ganske store unger. Er det ikke litt sent å ha unger som ikke kan fly nå? Kan ikke se at noen mor eller far gir dem mat. Er det noe vi kan legge ut som de kan spise.
G.A. (07.09.2006)
Svar:
Hei!
Duer kan ha opptil tre kull i året, så det er ikke så uvanlig som man kanskje kan tenke seg med dueunger i rede i starten av september. Det er muligens avkommet av et tredje kull som du har i vinduskarmen nå. Foredrefuglene er nok i nærheten av ungene, så jeg vil råde dere til å la nuturen gå sin gang.Tore Reinsborg (14.09.2006)
Sandsvaler
Har stillt spørsmålet før uten at det er blitt besvart. Jeg lurer på hvor mye innsekter en sandsvale spiser i løpet av et døgn eller en sommer.
P.E. (08.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er meg ikke bekjent at det er gjort studier som viser hvor mye insekter sandsvaler tar til eget konsum i løpet av en dag eller sommer. Det er gjort mange studier på foringsrater og hvor mye/hvilke insekter som ungene blir fôret med. I et studie fra det gamle Sovjet, ble et typisk kull fôret med ca 7000 insekter (total tørrvekt ca 7 g)per dag.Tore Reinsborg (14.09.2006)