Spør en ornitolog

Skjærereir

I et tre i bakgåreden bor et velkomment sjærepar. Nå bygger dere avkom reir et sted de absolutt ikke kan være. Finnes det en annen måte enn å rive byggverket deres?

N.N (03.04.2011)

Svar:

Ingen gode, sikre metoder. Det er faktisk ulovlig å rive ned reir nå i hekkesesongen. Hvis en utstoppet ugle eller lignende blir satt ut nær skjærene med jevne mellomrom, så kanskje dette kan hjelpe, men det er bare litt gjetning.

Roar Solheim (03.04.2011)

Fuglemat

Er helhavregryn brukbart som mat på fuglebrettet

A.M. (02.04.2011)

Svar:

Trolig OK, vanligvis brukes lettkokte, hele havregryn.

Roar Solheim (03.04.2011)

Vingeklippet og vingestekket

Hei, har lest litt på nettet om vingeklipping og vingestekking. Men trenger faghjelp til å avklare hva er hva. inntrykket mitt er at det surres litt med begrepene.
DETTE FANT JEG: vingestekking er klipping av vingenes håndsvingfjær el. fjerning av vingenes ytre ledd for å hindre fugler i å fly. En fjær som er klippet vil ikke vokse mere. Den vil falle av ved neste myting (hva er det??), og da vil det vokse ut en ny fjær. Må kunne anta, at det å bli berøvet full førlighet, også hos fugler; kan gi en psykisk knekk. Vil gjerne vite så mye som overhodet mulig om dette!! først 1) er det forskjell på vingeklippe og vngestekke? 2) hva består metodene av, rent fysisk? 3) vokser fingene ut igjen?? 4) finnes det noe god og pålitelig faglitteratur om dette emnet?

E.M. (02.04.2011)

Svar:

Vet ikke om begrepene brukes om hverandre, men i alle fall så betyr vingestekking at håndleddet med de ytre fjærene er fjernet på fuglene fra de er kyllinger. Hvis dette gjøres på en side, vil fuglen aldri kunne fly mer (den mangler da håndledd og håndsvingfjær på en vinge). Dette ser en ofte på parkender. Hvis bare håndsvingfjærene klippes av, vil det vokse ut nye når de gamle fjærstumpene felles (mytes). Det betyr at fuglenes håndsvingfjær må klippes en gang i året.

Roar Solheim (03.04.2011)

Underlig rikseliknende fugl sett ved spangereid v agder

En liten vade/riksefugl med ganske langt rødt nebb, det rare var et helt snøhvitt bakhode. Hva slags art kan dette være
Ingen bok i G fugleguide lignet, men vannrikse var nærmest
Den jeg så var kanskje noe mindre enn en v rikse

N.N (02.04.2011)

Svar:

Du KAN ha sett en vannrikse som har hatt avvikende fjærdrakt med et felt med hvite, pigmentløse fjær.

Roar Solheim (03.04.2011)

Orrleik i Nordmarka

Hei!

Jeg har siden midten av mars vært flere netter i nordmarka (ved hesteskovannet) for å lytte og lete etter en orrleik. Jeg har hørt både tjoing og buldring men har ikke klart å finne ut hvor spillplassen er. Jeg har også lett etter fjær og møkk på myrene. Jeg begynner å miste motet og håpet å få litt kunnskap om hvor leikene befinner seg. Jeg tenker da på områder som ligger ikke så langt fra tverrsjøen.

Hilsen Trym

T.N.S. (03.04.2011)

Svar:

Jeg er ikke kjent i det området du nevner, og kan derfor dessverre ikke hjelpe. Du må i så fall forsøke å finne lokale folk å spørre. Men det er litt underlig dersom du hører orrebulder ved 5-8 tiden om morgenen nå og utover, og ikke kan lokalisere selve spillplassen. Du må krysspeile, og da bør det gå an å finne spor og fjær der spillet har foregått.

Roar Solheim (03.04.2011)

Hvem har drept hva?

Hei!

Rett utenfor huset, i utkanten av Oslo, fant jeg en haug med fjær og noe jeg tror er en gulpebolle (inneholder fjær).
Jeg lurer på hvilken fugl som er tatt, og om det er mulig å si noe utifra gulpebollens form og størrelse hvilken rovfugl som har tatt den.
Noen av fjærene har en tynn gul kant på framsiden, men det er ikke godt synlig på foto.

J.H. (03.04.2011)

Svar:

Fjærene kommer fra en bokfink hann, men det er ikke mulig å si sikkert hvem som har laget gulpebollen. Størrelsen passer imidlertid godt med en bolle fra spurveugle, så det kan være denne arten.

Roar Solheim (03.04.2011)

Jeg lurer på en ting

Hei. Tror du fuglene liker og spise maten sin på en eng med mange små bjørker?

T. (27.03.2011)

Svar:

Umulig å si - her må du eksperimentere og observere selv.

Roar Solheim (03.04.2011)

Hvilken fugl 2?

N.N (30.03.2011)

Svar:

Gråspurv hunn.

Roar Solheim (03.04.2011)

Trost.

Bruker trosten reirene sine flere år på rad ?
Og hva er vanligst blant fugler generelt, nytt reir hvert år eller gjenbruk ?

M.K. (30.03.2011)

Svar:

De fleste spurvefugler bruke rikke reirene sine mer enn ett år. De bygger nytt neste år.

Roar Solheim (03.04.2011)

Hvilken fugl 3?

M.B. (30.03.2011)

Svar:

Stær

Roar Solheim (03.04.2011)

Jordugle

Hei
Har funnet det jeg tror er en armsvingfjær av en Jordugle. Har sett bilde av fjær fra Hornugle, men de svarte stripene buer på denne enn det jeg ser fra Hornugla, ser det ut til. Skjønner at det kan være individuelle forskjeller.
Nå skal det sies at vi har hatt en dagaktiv ugle her som Trond Berg mente var Jordugle pga adferd.

G.C.B. (30.03.2011)

Svar:

Dette er en brystfjær fra ei røy - og ikke en uglefjær.

Roar Solheim (03.04.2011)

Ugler

blir ugler spist av andre rovdyr?

M.H.H. (01.04.2011)

Svar:

Ja, store ugler spiser mindre ugler, og rovfugler somn hønsehauk, spurvehauk og kongeørn kan ta ugler som er mindre enn dem selv.

Roar Solheim (03.04.2011)

Fiskemåke

I dag har jeg sett første fiskemåken i år. Er det tidlig? Jeg bor på frøya i sør-trøndelag

N.N (31.03.2011)

Svar:

Fiskemåken trekker nordover langs Norskekysten fra og med mars, med en topp i månedsskiftet mars/april. Det vil si at din observasjon er ganske normal.

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Hvilken fugl?

På min vandring i går kom jeg over 3 forskjellige fuglearter, og lurte på om dere kunne være så snill og fortelle meg hva slags arter dette er?

N.N (30.03.2011)

Svar:

Bildet viser vadefuglen fjæreplytt (i vinterdrakt).

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Ravn

Når begynner ravnen og legge egg??

N.N (29.03.2011)

Svar:

Ravner kan ligge på egg allerede. De er tidlige. Les forøvrig mer om ravnens hekkebiologi på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11507

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Sjelden fugl?

For noen dager siden registrerte vi 2 eksemplarer av en for oss ukjent fugl i hekken vår på Siggerud i Ski kommune. I følge vårt gamle Fugleleksikon lignet det veldig på Asurmeis. Kan det være riktig? Vi fikk desverre ikke tatt bilde av den.

N.N (30.03.2011)

Svar:

Asurmeis er faktisk ikke påvist i Norge. Den er påtruffet noen ganger i Sverige, men er meget sjelden der også. Når det er sagt så har jo fugler vinger, og alt er mulig. Vi venter forøvrig på den første norske asurmeisen, men for at den skal kunne aksepteres må man helst ha bilde av fuglen.

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Skogsduer

Den siste uka har en stor flokk skogsduer invadert fóringsplassen vår. Skal det bli noe mat igjen til småfuglene, må vi bare jage dem bort. Etter en lang og snørik vinter ser disse duene påfallende runde og feite ut. Hva lever skogsduer vanligvis av om vinteren?

N.N (01.04.2011)

Svar:

Dette er nok fugler som har kommet tilbake fra sine overvintringsplasser på kontinentet. Duene eter vegetabilsk føde om vinteren, f.eks. korn og frø.

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Laksand i Bergen sentrum

I dag morges observerte jeg to andeliknende fugler på en gressplett ved Bontelabo i Bergen sentrum. De var begge "svarte" og hvite og hadde rødfargede nebb. Etter litt googling kom jeg frem til at det måtte være laksand. Er dette vanlig at de finnes så sentralt og hvordan er utbredelsen av denne arten i Bergensområde generelt? Har aldri sett slike ender før og ble veldig nysgjerrig!

K. (02.04.2011)

Svar:

Jeg tviler på at det er laksand du har sett. De beveger seg lite gjerne på land. Laksanda overvintrer med mindre enn 50 individer i Bergen kommune, og du ser de helst i ferskvann (blant annet i Kalandsvatnet og Nesttunvatnet). Når det gjelder det du har sett så vil jeg nesten tippe at det dreier seg om knoppand (moskusand). Dette er en innført art i Norge, og fugler som blir sett i naturen har rømt fra oppdrett eller lignende.

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Pærleugle

Hei jeg har funnet 2 pærleugler. Ser ut til og hvere ungfugel. Ikke flyvedyktig. Forkommen, er veldig svak. Har prøvd og gi dem sokkervann.Kokt egg kjøttdeig.Men vanskelig og få de til og spise. Kan dere hjelpe meg.Er det noen i nærheten av Bjerkvik i Nordland som har mer plass. Og kan dette bedre en jeg kan.

V.D. (27.03.2011)

Svar:

Dette er overraskende nok en perleugleunge. Ekstremt tidlig hekking tyder på at det er masse smågnager i området. Ugleunger forlater redet før de er flyvedyktige. De "hopper" ut fra hekkeplassen og pleier å klatre opp i nærmeste tre for å sette seg å vente på foreldrenes mating, som foregår nattestid. Men når disse krabatene hopper ut i en verden med 2-3 meter snø, slik tilfelle er i indre deler av Nordland nå, så er det ikke enkelt. Det anbefales at slike unger bringes snarest tilbake til funnstedet, og plasseres mest mulig skjult i et bartre på en grein inn til stammen i ca. 2m høyde.

Morten Ree (28.03.2011)

Fjær, funnet på Nøtterøy den 25.3.2011

En slagmark, tydeligvis. Hva kan ha skjedd her?

M.H. (26.03.2011)

Svar:

En flaggspett trolig tatt av hauk, spurve- eller hønsehauk, og ribbet før den er spist.

Roar Solheim (26.03.2011)

Antall fugler

Hvordan teller, eller kommer man fram til antallet - det være seg små eller større fugler - ved observasjoner der det dreier seg om tusen og opp til flere titalls tusen individer?

N.N (26.03.2011)

Svar:

Det kommer helt an på hva slags fugleflokker man teller. I en sjøfuglkoloni kan man telle alle fuglene som ligger på reir, mens man i en flokk i lufta må telle deler av flokken, og multiplisere denne mengden med hvor mye større man anslår totalflokken til å være. Ender som ligger på vannet kan telles enkeltvis, selv om det er flere tusen. Fugleflokker kan også fotograferes og telles på foto.

Roar Solheim (26.03.2011)

reirbygging av skjærer

Vi har mange skjærepar boende både i trær i hagen og rundt i området. Tett til terrassen i et falsk apaltre har et par nå startet bygging av rede. Det blir ikke tett i grenene rundt reiret og vi ønsker ikke å ha det så nære oppå oss. Vi har tatt bort en tidlig start av byggingen, men nå har de på få dager bygget det opp igjen og mer. Hvordan kan vi hindre at de bygger i dette treet? er det noe vi kan henge opp som vil holde de borte herfra? har vært i kontakt med friluftsetaten men de kan ikke noe om dette.fint hvis jeg kan få et svar på. forhånd takk bjørg harding

N.N (21.03.2011)

Svar:

Dessverre har jeg heller ikke noe patentsvar på hvordan en skal få skjærer til å holde seg vekk. Det eneste som vanligvis hjelper, er at de forstyrres av folk. Hvis du har tilgang på en utstoppet ugle eller en plast-lokkehubro, så KAN du jo forsøke å sette ut en slik i treet og se om skjærene forsvinner. Men ikke la den sitte mer enn en dag om gangen - da venner de seg til at dette er en ufarlig gjenstand.

Roar Solheim (26.03.2011)

Hakkespett

Hei! Vi er så heldig å ha hakkespett i tunet vårt:) Vi har ikke fått studert den skikkelig, men den hakker og hakker og vi er blitt veldig glad i den:) Nå lurer vi på om det er noe vi kan gjøre for å holde den her? Er det noe mat vi kan legge ut? Noe annet fint vi kan gjøre for den?

C. (26.03.2011)

Svar:

De vanligste, aktuelle artene er enten flaggspett (sort og hvit) eller grønnspett (grønngrå). Flaggspetten kan komme og hakke på opphengt fett og halve kokosnøtter, mens grønnspetten er mer uvanlig på forplasser.

Roar Solheim (26.03.2011)

Ugler!

Hei. Jeg jobber i en barnehage hvor vi har tenkt å lage uglekasser. Men hvilke ugler finnes det her på østlandet? Og der hvor vi skal sette de opp er det mest granskog.

E.H. (26.03.2011)

Svar:

Dette kommer litt an på hvor på Østlandet dette er. Både kattugle (hull diameter 10-12 cm), perleugle (hull dia. 8,5 cm)og spurveugle (diameter 5 cm, tunnellåpning på ca. 7 cm) kan være aktuelle arter. Nær kulturlandskap kan du få både kattugle og spurveugle, mens du i rent barskogslandskap mest kan forvente å få perleugle. Spurveugle kan hekke både nær folk i kulturlandskapskog og i ren barskog.Ved evt. hekking av kattugle, vis stor forsiktighet. Mange av dem angriper ved forstyrrlese av hekkeplass. Bruk skinnlue og slalombriller og solid jakke, gjerne med hette.

Roar Solheim og Morten Ree (26.03.2011)

Et spm til.

Mange takk for raskt svar og en veldig fin og interessant tjeneste. Har et langdistansebilde til som viser noen ender som dupper i vannet utenfor Herdla. Mulig å identifisere art her?

M. (24.03.2011)

Svar:

De mørkeste endene med oransjegult nebb er sjøorre hanner, i tillegg er det kvinand hunner på bildet.

Roar Solheim (24.03.2011)

Hvilken fugl?

Går det an å se hvilken type fugl dette er? Litt uklart pga lang avstand.

M. (24.03.2011)

Svar:

Ja, dette er en gråtrost.

Roar Solheim (24.03.2011)

Byfugler med spesiell lyd

Her om dagen hørte jeg en fuglelyd jeg ikke har hørt før. Lyden kan beskrives som en slags ringelyd som fra en gammeldags mobiltelefon; "Drrrrrr!" med litt grovt tilsnitt.

Fuglen, som jeg også fikk øye på etterhvert, var grå på brystet og svart ellers, så vidt jeg kunne se. Er dette en vanlig kråke, som man ofte ser i bystrøk, eller er det en annen? Har de forskjellige lyder alt etter situasjon?

Ble litt nysjerrig, ettersom den laget en litt uvanlig lyd og ikke "kra" slik som kråker/skjærer.

K.A.G. (20.02.2011)

Svar:

Kanskje du har hørt en kornkråke - den har et mer klangfullt kra-rop enn vanlig kråke.

Roar Solheim (24.03.2011)

fugl som hekker i åker

hei, jeg er filmskaper og har skrevet en scene hvor noen barn går i en kornåker og finner egg og fuglereder. Jeg husker noe sånt fra min barndom, men minner er jo ikke alltid til å stole på. Vi er nødt til å filme denne scenen i august, september og da hekker vel ikke fugler?
Jeg har sett at det finnes fugler som hekker i åpne landskap og skulle ønske noen av dem hekket seint på året.
Noen tips?

S.J. (21.03.2011)

Svar:

Nei, her må du trolig improvisere. I kornåker kan du kanskje finne reir av åkerrikse, rapphøne (nesten ikke i Norge lenger) eller fasaner. Fasan er det beste forslaget - her kan du få tak i både egg og tamme fugler fra oppdrettere, og kanskje arrangere scenen selv om det er utenfor hekketid.

Roar Solheim (24.03.2011)

Spørsmål:

Hei, jeg lurer på hvorfor det som regel bare er ett enkelt okular på teleskopene fuglekikkere bruker. Blir ikke dybde og avstandsbedømmelsen dårligere enn ved bruk av kikkert?

N.N (21.03.2011)

Svar:

Trolig fordi det er mye dyrere å lage dobbeltokular på teleskop. Kanskje har det heller ikke noen betydning å ha stereoskopisk virkning ved så stor forstørrelse. Dette vet jeg ikke godt nojk, fordi jeg selv ikke har stereoskopisk syn (!). Jeg vet at Zeiss lagde noen store slike "dobbeltkikkerter/teleskoper" på 1940-tallet, og noen av dem har vært brukt på fuglestasjoner.

Roar Solheim (24.03.2011)

Hvordan telle en hettemåkekoloni.

Etter å ha lest artikkelen om hettemåka i Vår fuglefauna, der det kommer fram at det er vanskelig å fastlå eksakt hvor stor en koloni er, fikk jeg en idé. Jeg vet ikke hvor gjennomførbart det er, eller om det vil medføre større grad av nøyaktighet, men her er idéen like fullt: ved å filme/ta bilde av kolonien om natten med infrarødt kamera vil man kunne telle antall hekkende par når de ligger på reiret. Dersom bildene må tas fra luften/høyden, kan man bruke et elektrisk, stillegående modellfly med påmontert kamera.

N.N (21.03.2011)

Svar:

Ja, dette kunne kanskje være en ide. Den kan videreformidles til bl. a. sjøfuglforskere, kanskje de har vurdert metoden. Man kan også fotografere fuglene på reir om dagen, fra et fly litt oppe i lufta - det vil kunne gi samme resultat.

Roar Solheim (24.03.2011)

Ugler

hei Lever ugler i flokk eller alene?

N.N (24.03.2011)

Svar:

Ugler lever alene, eller i par. Bare mens ungene fores opp etter at de har forlatt reiret, kan de være som en liten familie, løst samlet på ett sted. Men dette varer bare noen få uker, før ungene må finne seg egne leveområder.

Roar Solheim (24.03.2011)

Hva er dette for slags fugl?

Har plutselig dukket opp en stor fugl her hos oss. den er svørt "tam". Vi kan ikke helt se hva dette er for noe.

K.L. (24.03.2011)

Svar:

Dette er en tiur (hannfugl av storfugl), en ung hann som er høyst 1 1/2 år gammel. Av og til kan de være lite sky og opptre nær folk. I leiktiden kan noen tiurer bli såkalt spillegale, og angripe mennesker som kommer nær dem, for å sloss med dem som om de var en annen tiur.

Roar Solheim (24.03.2011)

Finkers diett om sommeren

Hei!

Jeg lurer på hva finker, og andre typiske frøspesialister spiser de delene av året det ikke finnes frø.

J.H. (21.03.2011)

Svar:

De spiser gjerne andre typer frø, men også insekter og bær.

Roar Solheim (24.03.2011)

Spørsmål:

Hei!

Hvordan jakter kattugla på andre fugler? De fleste fugler er jo dagaktive - betyr det at kattugla leter seg fram til fugler som sitter og sover om natta, eller må kattugla selv være dagaktiv for å få tak i dem? Hvor store byttedyr kan kattugla ta?

J.H. (21.03.2011)

Svar:

Den tar nok fugl på nattekvist, men er også aktiv i skumring og demring. Da er fremdeles en del småfugler også aktive. Kattugla kan kanskje ta fugl opp mot duestørrelse, men troster er vanligvis mest passende størrelse.

Roar Solheim (24.03.2011)

fossekallen

Vil fossekallen være sammen med andre fossekaller, eller liker den seg best alene?Hvorfor skyller den marken før den gir den til ungene?

L.M.A. (21.03.2011)

Svar:

Fossekaller forsvarer hvert sitt jaktområde, derfor finner du dem sjelden flere sammen. De sitter fordelt langs vassdragene. De skyller ikke insektlarvene før de gir dem til ungene.

Roar Solheim (24.03.2011)

Kattugle.

Når hunnen ligger og ruger i kassen, ligger hun der hele døgnet uten og røre på seg til ungene er klekt?

Og når hannen jakter om natten, kommer han inn til henne med mat, eller kommer hun ut? Eller jakter hun selv?

M.K. (21.03.2011)

Svar:

Det er bare hannen som jakter når hunnen ruger, men hun kommer som regel ut og tar i mot maten fra hannen. Hasn kan også levere den i kasseåpningen til hunnen. Hunnen flyr ut når hun skal skite, men ligger for det meste inne til eggene er klekt.

Roar Solheim (24.03.2011)

Seneste tidspunkt for hekking i uglekasser?

Hei, og takk for informativ svartjeneste!

Når er det blitt for sent til at det blir hekking av kattugle/perleugle i kassene? Bør det ha skjedd noe innen slutten av april? Bor på østlandet.

R.L. (21.03.2011)

Svar:

Perleugler kan faktisk legge egg i en kasse så sent som i slutten av juni, men vanligvis bør eggene være lagt innen utgangen av april.

Roar Solheim (24.03.2011)

Ørn

Søndag studerte jeg en ørn som svevde over meg. Den svevde i ring lenge. Jeg oppfattet vingene som lyse i midten, fra kroppen og ut. Vingene mørke foran og bak og ytterst, altså som mørk kappe. Den virket stor. Skriket kunne ligne litt på måke. Skogsområde innland (Hemnes i Aurskog Høland). Ikke uvanlig syn. Tror den hekker i nærområdet

A.U. (21.03.2011)

Svar:

Du har sett en musvåk, og ikke en ørn. Skriket du beskriver er typisk våkerop, ørnene er stort sett stille. Sirklingen på denne tiden av året er også typisk for våkene. De markerer sine hekkeområder ved å vise seg fram på denne måten.

Roar Solheim (24.03.2011)

vandrefalk i kasse

hei,

jeg har daglige observasjoner av vandrefalk som partruljerer området der jeg bor. er det mulig å få denne til å flytte inn i en fuglekasse dersom jeg monterer en slik på husveggen. hvilke dimensjoner bør det være på kassen og hullet i såfall og hva er foretrukket plassering.

A. (22.03.2011)

Svar:

I utlandet hekker flere vandrefalk byer i slike kasserr. Men dette er kasser som er montert på de høyeste skyskraperne. Hvis mdet skal fungere for vandrefalk med en slik kasse i Norge, må den også opp på veggen av kanswkje det høyeste bygget der du tenker deg dette. En kasse må kanskje være 50 x 70 cm i bunnmål, og med tak over (70-80 cm opp). Den må ha jord/mull i bunnen slik at fralkene kan sparke opp en reirgrop.

Roar Solheim (24.03.2011)

Motacilla alba

Heisann:-) Lurer på om det finnes sagn eller morsomme historier om linerla(i overtro/eventyr feks), som det kunne være passende å fortelle for de minste i barnehagen? Jeg har søkt på nett, men kan ikke si at jeg finner noe som ligner. Blir veldig takknemlig for tips!

N.N (23.03.2011)

Svar:

Det finnes noen eldre bøker om dyr og overtro - søk i slike emner, og spør om dette på bibliotekene - der finner du kanskje noe om linerle.

Roar Solheim (24.03.2011)

Skadet hornugle

Fant en skadet hornugle i dag på jobben, er det noen jeg kan ringe til så den blir stelt eller er det bare og ta live av den? ser ut som det er den ene vingen som er problemet.

N.N (23.03.2011)

Svar:

Dette kommer an på hvor du bor i Norge. Send melding om telefonnummer vi kan ringe til, så kan du få nærmere beskjed.

Roar Solheim (24.03.2011)

kondor

kva er det latinske namnet på ein kondor

N.N (18.03.2011)

Svar:

Her finner du en oversikt over alle arter som har "kondor" i sitt norske navn: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/index.php?name=kondor&submit=S%C3%B8k

Frode Falkenberg (21.03.2011)

Vaktel

Eg lurte på om det går ann å ha dverg kochin ilag med vaktel

N.N (20.03.2011)

Svar:

Dette må du spørre hønsefolk om.

Roar Solheim (20.03.2011)

Kattugle.

Heisann. Var og sjekket en ugle-kasse idag, vel en måned siden sist. Dunket forsiktig i treet før jeg gikk opp, og da kom fru kattugle styrtende ut. Kjappet meg opp og så at det var 2 egg der, og kom meg unna.

Kan det være at hun ikke kommer tilbake til redet nå? Og kommer det flere egg eller kan det bli med 2?

Ellers var uglen helt brun, er hunnen brunere en hannen?

M.K. (20.03.2011)

Svar:

Siden du tok en kjapp titt, så kommer nok ugla tilbake til kassa igjen. Det er ikke godt å si om hun har lagt seg til å ruge på bare 2 egg, eller om hun vil legge flere. Uglene starter ofte å ruge etter at det første egget er lagt. Kattuglene har fargevariasjon fra gråbrun (vanligst) til brunlig og kraftig rødlig. Dette er ikke koblet til kjønn, men er individforskjeller. Lykke til med uglene. Det var tidlig, men ikke uvanlig, hekkestart.

Roar Solheim (20.03.2011)

Egg- og dunvær i Herøy på Sunnmøre

I kommunestyreprotokollen står det at det at nokre grunneigarar på Nærøya/Krøkja søkte om å få freda egg- og dunvær på øyane deromkring. Diverre stod det ikkje meir om kva søknaden elles gjekk ut på eller korleis det gjekk med saka. Veit nokon om det vart freding der i 1950-åra? Og korleis ein eventuelt skal kunne finne dette ut?

M.P.K. (15.03.2011)

Svar:

Her må du nok søke i lokalhistoriske papirer, prøv kommunalt bibliotek eller fylkesarkiv.

Roar Solheim (20.03.2011)

stær

Hei!
Kan stæren overvintre,så en komme ut av en av mine stærkasser i slutten av januar. Den ble også observert i dag. Den virker noe tynn ellers i fin form.
Skal prøve å ta bilde etter hvert.
Bosted : Overhalla kommune
Nord Trøndelag

Hilsen Geir Inge Grande

N.N (16.03.2011)

Svar:

Stær KAN overvintre, men de kan også ankomme svært tidlig. Slutten av januar er likevel uvanlig, så det spørs om ikke dette er en overvintrer.

Roar Solheim (20.03.2011)

Blåmeispar.

Hei,i hele vinter har vi hatt blåmeis her.De får mat daglig.Vi har en liten fuglekasse på veggen,i dag er det stor trafikk av blåmeiseparet.De flyr frem og tilbake,ut og inn av kassa.Lager de reir eller er det unger der?Vil ikke åpne kassa og se, da jeg er redd for og skremme de.

G.O. (19.03.2011)

Svar:

Meisene begynner å sjekke og legge beslag på egnede reirhull og fuglekasser lenge før de begynner med selve reirbyggingen. Det er nok dette du ser nå.

Roar Solheim (20.03.2011)

Norsk Gås

Vet dere av noen sider hvor noen selger Norsk Gås egg :)? Jeg har tengt meg noen sånne, :) Noen ruge egg

H.P. (19.03.2011)

Svar:

Dette må du spørre burfuglfolk mom.

Roar Solheim (20.03.2011)

maten til flaggspettene

hei jeg lurer på hvordan flaggspetten finer larver ini trestamen? og hvordan den hvet at det er en ine?

K. (20.03.2011)

Svar:

Spettene hakker mot trestammen. Hvis det er en larve under barken, hører spetten på lyden den lager at det er et hulrom under barken (prøv å tromme med fingrene mot en tom og en full boks eller eske - da hører du forskjell du også). Spetten HØRER altså hvor insektlarvene er, og så hakker de seg inn akkurat der.

Roar Solheim (20.03.2011)

Foring - til nytte eller til skade

Mange av oss forar fuglar og har stor glede av å studera fuglane når dei kjem og et.

Men kor nyttig er egentleg foringa? Skapar foring ein ubalanse i naturen? Vert det kunstige opphopingar av fuglar kring foringsplassane? Kan foringsplassane verta ein oppsamling av skadelege parasittar og farlege sjukdomar? Får rovfuglar og -dyr eit enkelt spel?...

For lenge sidan høyrde eg ein påstand om at foring ofte var meire til skade eller nytte for fuglebestandane. I kva grad kan ein seia at det er slik?

E.E. (20.03.2011)

Svar:

Du stiller et veldig viktig og fundamentalt spørsmål, som det ikke er lett å finne eller gi svar på. Foring medfører klart at enkelte arter har økt i antall og utbredelse de siste 40 år (spettmeis, kjernebiter), mens andre sikkert overvintrer i større antall (svarttrost, rødstrupe), men så kan man jo spørre om det er positivt eller negativt (?). Foring skaper en unaturlig situasjon med matkonsentrasjoner, som både har positive og negative sider. For det enkelte fugleindivid er nok vinterforing positivt, slik at disse fuglene enklere kan overleve en streng vinter. Jeg pleier å si at det viktigste argumentet FOR å fore fugler, er at det gir OSS mennesker nærkontakt med fuglene, og mange flotte naturopplevelser. Det er i seg selv et godt nok argument, for positive opplevelser gir grunnlag og forståelse for å ta vare på naturen og dyrelivet omkring oss. Nærkontakt med fugler for barn og unge gir grunnlag for naturkontakt, som er viktig bådfe for naturen og for oss mennesker, ikke minst for alle som vokser opp i byer og tettsteder. Derfor kan vi nok fore fuglene med god samvittighet, selv om dette kan noen negative sider også.

Roar Solheim (20.03.2011)