Spør en ornitolog

Sandløper og storspove på Kapp Verde

Hei!
Var i begynnelsen av mars på ferie på Kapp Verde-øya Sal. På stranda oppdaga eg ein fugl som likna på sandløper og ein storspove. Sandløperen, som eg trur det var, var merka med to gule ringar og ein firkant som var blåturkis. Sende dette spørsmålet søndag - har de ikkje fått det?
Anne-Britt i Spjelkavik

A.B.T. (30.03.2011)

Svar:

Denne observasjonen bør du rapportere til Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum, du finner dem på nettet. De bør vite dersom det foregår slike fargemerkeprosjekter på denne arten.

Roar Solheim (04.04.2011)

Ugle?

Hei, Jeg gikk i skogen i Stange kommune i Hedmark i dag og hørte en fugel som jeg trodde var en ugle. Den hadde "skarrende ul", og hørtes ut som en perleugle. Men når jeg kom hjem fikk jeg øye på en fugel i treet her hjemme som lagde den samme lyden, og den så ikke ut som en ugle. Den var grå og hadde mørkere hodet. På størrelse med en stor kråke. Vet du hva dette kan være?

H. (30.03.2011)

Svar:

Du kan ha hørt kattugle - den finnes flere steder i Stange og på Hedemarksbygdene.

Roar Solheim (04.04.2011)

Syk blåmeis?

Jeg har en foringsplass, og jeg forer masse fugler hele vinteren. Nå har jeg oppdaga ei blåmeis som er helt annerledes enn de andre. Den ser ut som en oppblåst dunball.Av bena er det bare klørne som synes, for resten er dekket av dun. Det ser ut som om den har en enorm dunvekst. Den spiser og flyr og beveger seg som de andre fuglene, så det ser ikke ut som om den er syk.Men jeg spør likevel, om du vet hva det kan være. Er redd for at det er noe som kan smitte på de andre fuglene, og da må jeg jo bare forsøke å få fjernet den.
Jeg legger ved et par bilder, de er desverre litt uklare, men håper du ser hvordan den er likevel.
Med vennlig hilsen Gerd Odberg

G.O. (31.03.2011)

Svar:

Denne blåmeisen ser ganske normal ut på dette bildet, så jeg ville ikke bekymre meg for den.

Roar Solheim (04.04.2011)

Fuglekasser

Jeg har satt ut 3 kasser til stær, 5-6 meter ifra hverandre (har hørt at de kan henge ganske nærme hverandre) men hvordan er det hvis jeg setter en kjøttmeis kasse i nærheten av stærkassene, hvis de ikke bør henge ved stærkassene, hvor langt unna kan kjøttmeis kassene stå unna stærkassene?

V.E. (31.03.2011)

Svar:

Dette bør ikke være noe problem. Kjøttmeisen kan også gjerne hekke i en av stærkassene.

Roar Solheim (04.04.2011)

hvilken fugl var det????

HEI! jeg lurer på hva slaks hakkespettart dete er?

jeg så en fugl som var knal rød på topen av hode.
jeg så at det var en hakkespett.
den hade beigehvit underside.
den hade også stort knall røt undergumpfelt
i tileg hade den en knall stiv stjert.
den hade en stor hvitt skulderflek.
den haket ut konglefrø på en roten grein.
plutselig fløy den opp på topen til et tre.
den hade en spesijel flukt:fløy i rask fjærende sprang sterkt bølgede med korte innslag av svirrende vingeslag.
og lakte noen spesijele rop:kikk!
hvet du hvilken hakkespettart det er?

K. (31.03.2011)

Svar:

Du har nok sett en flaggspett, trolig en hann.

Roar Solheim (04.04.2011)

Fuglekasser

Snekkra sammen 11 nye kasser i helga.Alle med mellom 2,7 til 3,2cm åpning.
Er det 30meter som er avstanden som anbefales mellom desse kassene?
Beisa dem for t par dager siden.Er forsåvidt tørka nå,men lukter ganske sterkt enda av beis.Hadde tenkt henge dem opp nå til helga.Er malingslukta skadelig for fugl?,mener å ha lest det et sted.beisa dem naturligvis bare på utsiden,å på undersiden.

J. (31.03.2011)

Svar:

Bare heng dem opp nå - de lufter seg ut raskt, og beisen betyr ikke noe for fuglene. Slike småfuglkasser kan henges opp inntil 10-15 m fra hverandre på mindre eiendommer, men ute i skogen er 30-50 m mellom kassene en god regel.

Roar Solheim (04.04.2011)

Spettmeis

Skal man rense fuglekassene til spettmeisen, flisen i bunnen virket ren og fin.

I.L. Østfold

N.N (31.03.2011)

Svar:

Nå er det kanskje i seneste laget, siden materiale i en kasse kan være lagt inn i vår. Men ellers er det fornuftig å rense ut etter endt hekkesesong.

Roar Solheim (04.04.2011)

svaner

Hei. svaner befinner seg ofte i elver osv på dagtid, men hvor befinner de seg om natten?

A.B. (31.03.2011)

Svar:

Samme sted.

Roar Solheim (04.04.2011)

hvit fugl

hei jeg fikk se en helt hvit fugl i toppen av ett tre stor som ei kaie eller kråke kansje men jeg lurer veldig på hva det var jeg har sett hvite kråker her en gang før så jeg lurer på om dere veit noe om fuglen jeg såg?????

A.Ø. (31.03.2011)

Svar:

Det høres nesten ut som om du kan ha sett en hvit due...?

Roar Solheim (04.04.2011)

fugleskitt?

Fant skitt på veranda . Ca. 6 cm. lang, mørk brun med hvitt på den ene enden. Så ut som små brune marker tett sammenpresset. Tykk som en manns tommel. Siden dette er i 5 etg. må dette være fugl. Kan du si hvilken? Glemte å ta bilde. Er spent på svaret.

B. (02.04.2011)

Svar:

Desverre ikke mulig å si ut i fra en beskrivelse, men det hørtres overraskende stort ut.

Roar Solheim (04.04.2011)

Tårnfalk og stær

Har et spørsmål om tårnfalk, og et godt tips om stærekasser :)

Jeg vil gjerne henge opp en kasse til tårnfalk, da det er et ideelt område for dem der jeg har hytte. Har sett tårnfalker der også. Det er ei stor åpen myr ved hytta, og ei stor høy furu midt på myra jeg kan henge kassa i. Tenkte å henge kassa rundt 7 m oppe i den. Men hvor følsomme er de for menneskelig aktivitet? Hytta mi er kanskje 30-40 m fra treet, og jeg skal bygge ut og styre litt der. Vil ikke at de skal bli forstyrret av meg. Går det bra? Eller bør jeg finne et annet tre lengre borte?

Det er kjent at bestanden av stær har gått ned, men i min hage har jeg VELDIG god erfaring med å lage kassene større og dypere enn "vanlig". Jeg bruker 20 cm brede bord og gjør kassene 40 cm høye, med flyvehullet oppe ved ca 35 cm. Har hatt to-tre par i hagen hvert eneste år siden jeg byttet ut noen mindre kasser jeg hadde hengende. Der hadde jeg kun sporadiske hekkinger. 15x15 cm er altfor liten plass til disse fuglene synes jeg!

Og i og med at kassene mine er så høye vil ikke stæreungene hoppe opp i hullet før de er store, og risikerer ikke å bli dratt ut av skjærer og kråker. :-) Har skjærer som nærmeste nabo, men de har aldri vært en trussel etter at jeg gjorde om kassene. Et godt tips til de som vil ha stær i hagen sin. Og hvem vil ikke ha denne trivelige og vakre fuglen i sin hage?

Legger ved et bilde av den ene stæren fra i fjor, der ser en litt av en av kassene også. Her har de i alle fall gode hjem. God vår!

E. (03.04.2011)

Svar:

Takk for godt stærkassetips! Tårnfalkkassa bør kanskje henges 100 m eller mer unna hytta dersom det blir mye aktivitet der.

Roar Solheim (04.04.2011)

Kattugle kasse?

Hei

lurte litt på og lage en fugle kasse beregnet på kattugle da jeg vet det er mange av disse i nærmiljøet. Det jeg lurer litt p i den forbindelse er om det er for sent å få hekking i år?
Lurer også litt på hvor det er lurt og henge den opp da det er både løvskog og barskog i nærmiljøet, bor ganske nærme sjøen og en golfbane. Vet det er mye gnagere i området ettersom det er mye upløyde jorder. Så hva skal till for og få i gang prosjektet?

O.S. (03.04.2011)

Svar:

Det høres ut sdom et gunstig område. Du KAN teoretisk få kattugle i kassa dersom du henger den opp i løpet av noen få dager, men sannsynligvis er dette for sent for årets hekkesesong.

Roar Solheim (04.04.2011)

Blåmeishekking

Hei!

Jeg har nå et blåmeispar som har begynt å lage rede i en fuglekasse med kamera, så jeg kan følge med på det som skjer. Jeg lurer på om det er mulig å se forskjell på kjønn og alder hos blåmeis, og når paringen skjer. Skjer paringen før, under eller etter reirbyggingen, og hvor lenge er hunnen drektig? Heter det forresten drektig når det er snakk om fugl?

Hvor store er blåmeisterritorier i hekketiden? Hvordan beskyttes kassa mot andre konkurrerende arter, slik som kjøttmeis?

J.H. (04.04.2011)

Svar:

Fugl er ikke drektige, det er det bare pattedyr som er. Fuglene parrer seg flere ganger hvert døgn, og meisene egger ett egg hver dag. Du kan ikke beskytte kassene mot konkurrerende arter - fuglene må selv finne ut av kassebruken seg imellom. Vet ikke riktig hvor store territorier blåmeisene har, men de kan hekke ned mot 10-15 m mellom to reir. Du kan ikke se forskjell på kjønnene hos blåmeisene, annet enn at hunnen har en stor rugeflekk i brystet under rugetiden.

Roar Solheim (04.04.2011)

Sidensvanser

I slutten av februar kom det en diger flokk med Sidensvanser hit, mellom 150-200 stk., minst. ( Lurøy, Helgelandskysten, innlandet) Disse har kost seg med maten jeg gir småfuglene, men nå lurer jeg på om jeg skal slutte å mate de? Er det noen fare for at de hekker her i området når det er god mattilgang her? (Har lest at de hekker i Troms/ Finnmark)Vil helst ikke slutte å gi mat, da det er mange små og store fugler som nyter godt av maten jeg henger/legger ut. På forhånd tusen takk for svar:)

Å. (03.04.2011)

Svar:

Bare fortsett med matingen. Sidensvansen vil uansett trekke mot nord til sine hekkeområder i de sibirske skogene i Russland. Der lever de av insekter på sommeren. Sidensvansen har alltid hekket i Finnmark, og de senere år har den hekket så langt sør som Hedmark fylke. Dette er enten fugler som trekker lenger syd på vinteren eller fugler som blir igjen.

Morten Ree (04.04.2011)

Korsnebber

Hei!
I dag observerte vi 4-5 korsnebber oppe i ei furu. De satt og spiste på konglene. Er i tvil om det var gran-eller furukorsnebb. Grankorsnebb er vel mer vanlig her i Trøndelag enn furukorsnebb? Jeg kan legge til at det var flere grantrær med masse kongler på stedet. Men fuglene oppholdt seg bare i furua. Hva tror du? Hvilken korsnebb kan det ha vært?

Hilsen Elsa

N.N (04.04.2011)

Svar:

Tidligere hadde man en regel som sa at korsnebb i gran kunne være begge artene, mens korsnebb i furu var furukorsnebb. Nå er ikke dette helt å stole på da begge arter kan nyttiggjøre seg begge treslagene. Furukorsnebb har et kraftigere nebb som egner seg bedre til å ta de harde furukonglene med og vil nok vise større tilknytning til furu. Nebbet er kanskje det som best skiller de to artene fra hverandre. Furukorsnebb har et kraftig nebb som er like høyt som langt, mens grankorsnebb har et litt slankere nebb.

Morten Ree (04.04.2011)

Canadagås

Jeg ønsker å registrere Canadagås da den er trekkfugl her i Nordland, men den finnes ikke i nedtrekkmenyen.

N.N (04.04.2011)

Svar:

Logg deg inn og velg "trekkfugler" under det første skjemaet, og så finner du kanadagås (med k) i rullegardinen. Lykke til!

Frode Falkenberg (04.04.2011)

Nøtteskrike

Kan nøtteskrika knekkje neter? Ho "stel" netene eg legg ut til ekorna.

O.I.M. (03.04.2011)

Svar:

Sannsynligvis kan den hakke hull på nøttene. I alle fall klarer den å åpne eikenøtter og ferske hasselnøtter.

Roar Solheim (03.04.2011)

Lurer på hva slags fugler dette er

Jeg har aldri sett en sånn fugl før, og jeg var så heldig å få sett to.
Kanskje noen kan fortelle meg hva de er?

Disse ble sett og tatt bilde av ved Olavsberget i Porsgrunn.
Jeg kom ganske nær de og de virket som de var vant til mennesker.

L.H. (03.04.2011)

Svar:

Dette er to mandarinand hanner. Spørs om det er de to samme som holdt seg i Arendal sammen i fjor vinter...

Flott bilde!

Roar Solheim (03.04.2011)

Tyrkerdue med deformerte tær?

Hei!
Hadde besøk av denne tyrkerdua på foringa i går. Men hva kan ha skjedd med tærne dens? Kan da ikke være normalt at de ser sånn ut! Synes overnebbet var unaturlig langt og krokete også?

N.N (02.04.2011)

Svar:

Ja, denne fuglen kan ha en virussykdom som gir slike defekter, men så lenge den får i seg mat, kan den kanskje klare seg fint. Bare la den være.

Roar Solheim (03.04.2011)

småfugl spiser mygg

Det skal vistnok finnes en liten småfugl som spiser mye mygg. Hvor stor fuglkassehull må denne fuglen ha? Vi på vår skole har tenkt å lage slike fuglekasser og sette ut i marka

N.N. (01.04.2011)

Svar:

Det er trolig mest fluesnappere som spiser slike insekter. Vanlig småfuglkasse med 32 mm inngangshull passer for svarthvitfluesnapper.

Roar Solheim (03.04.2011)

Kattugle i hodet?

Har en holk oppe i et eiketre i hagen beregnet på kattugle. Holken er bare 15 meter fra huset vårt. Har hengt der i 3 år, men først i år ble det aktivitet og hekking. Mye OOO-ing og kvi-it-ing om kvelden nå i slutten av mars. Har sett ugla om kvelden, og hørt at den kommuniserer med maken som er inni holken, - og kanskje kommer den med mat til den som ruger? Nå er det bare det at jeg skal slå plena rundt om dette treet om noen uker, og lurer på om jeg bør ta visse forholdsregler med vernebriller og skinnlue for å være sikker. Kan et eventuelt ugleangrep skje på høylys dag? Har ikke tenkt å klatre opp til holken.
Har tidligere hatt en del morro med kattugle om våren ved å blåse i hendene og etterligne lyden av ugla. Ved en anledning kom den seilende og satte seg på pipa.

R.B. (02.04.2011)

Svar:

Det er bare noen få kattugler som forsvarer ungene ved å angripe folk, og dette skjer helst i det ungene forlater kassa. Kanskje fra midten av mai bør du kikke etter hvordan ugla reagerer når du er i nærheten. Hvis den flyr ut av kassa og forsvinner langt vekk, vil den neppe angripe. Hvis den skulle være av det mer pågpående slaget, bør du ha en tykk lue eller en hatt på hodet under gressklippingen

Roar Solheim (03.04.2011)

reddet dompap fra katt

jeg reddet i går kveld en dompap fra naboens katt. den henger med ene vingen og er blitt ribbet for en del fjær, deriblant hale "stjerten". har vært hos dyrlege men han hadde liten erfaring med fugler. noen råd til meg?

N.N (01.04.2011)

Svar:

Du kan forsøke å holde den i et bur eller en stor pappeske med sittepinne og avispapir i bunnen. Gi den tilgang på vann, solsikkefrø (gjerne uten skall), havregryn, brødsmuler og lignende. Hvis den overlever og får sitte 1-2 uker, kan den kanskje bli helt fin igjen. Stjerten vokser ut igjen, og hvis vingen er OK, kan fuglen slippes selv om ikke stjerten har vokst ut.

Roar Solheim (03.04.2011)

helt brun

Hei, vi har observert en helt brun fugl. ca 20-25 cm stor. Vi bor i mo i rana. Lurer veldi på hva den kalles:)

J.S. (02.04.2011)

Svar:

Dette er for lite beskrivelse til at det ver mulig å finne ut hva dere kan ha sett.

Roar Solheim (03.04.2011)

Skjærereir

I et tre i bakgåreden bor et velkomment sjærepar. Nå bygger dere avkom reir et sted de absolutt ikke kan være. Finnes det en annen måte enn å rive byggverket deres?

N.N (03.04.2011)

Svar:

Ingen gode, sikre metoder. Det er faktisk ulovlig å rive ned reir nå i hekkesesongen. Hvis en utstoppet ugle eller lignende blir satt ut nær skjærene med jevne mellomrom, så kanskje dette kan hjelpe, men det er bare litt gjetning.

Roar Solheim (03.04.2011)

Fuglemat

Er helhavregryn brukbart som mat på fuglebrettet

A.M. (02.04.2011)

Svar:

Trolig OK, vanligvis brukes lettkokte, hele havregryn.

Roar Solheim (03.04.2011)

Vingeklippet og vingestekket

Hei, har lest litt på nettet om vingeklipping og vingestekking. Men trenger faghjelp til å avklare hva er hva. inntrykket mitt er at det surres litt med begrepene.
DETTE FANT JEG: vingestekking er klipping av vingenes håndsvingfjær el. fjerning av vingenes ytre ledd for å hindre fugler i å fly. En fjær som er klippet vil ikke vokse mere. Den vil falle av ved neste myting (hva er det??), og da vil det vokse ut en ny fjær. Må kunne anta, at det å bli berøvet full førlighet, også hos fugler; kan gi en psykisk knekk. Vil gjerne vite så mye som overhodet mulig om dette!! først 1) er det forskjell på vingeklippe og vngestekke? 2) hva består metodene av, rent fysisk? 3) vokser fingene ut igjen?? 4) finnes det noe god og pålitelig faglitteratur om dette emnet?

E.M. (02.04.2011)

Svar:

Vet ikke om begrepene brukes om hverandre, men i alle fall så betyr vingestekking at håndleddet med de ytre fjærene er fjernet på fuglene fra de er kyllinger. Hvis dette gjøres på en side, vil fuglen aldri kunne fly mer (den mangler da håndledd og håndsvingfjær på en vinge). Dette ser en ofte på parkender. Hvis bare håndsvingfjærene klippes av, vil det vokse ut nye når de gamle fjærstumpene felles (mytes). Det betyr at fuglenes håndsvingfjær må klippes en gang i året.

Roar Solheim (03.04.2011)

Underlig rikseliknende fugl sett ved spangereid v agder

En liten vade/riksefugl med ganske langt rødt nebb, det rare var et helt snøhvitt bakhode. Hva slags art kan dette være
Ingen bok i G fugleguide lignet, men vannrikse var nærmest
Den jeg så var kanskje noe mindre enn en v rikse

N.N (02.04.2011)

Svar:

Du KAN ha sett en vannrikse som har hatt avvikende fjærdrakt med et felt med hvite, pigmentløse fjær.

Roar Solheim (03.04.2011)

Orrleik i Nordmarka

Hei!

Jeg har siden midten av mars vært flere netter i nordmarka (ved hesteskovannet) for å lytte og lete etter en orrleik. Jeg har hørt både tjoing og buldring men har ikke klart å finne ut hvor spillplassen er. Jeg har også lett etter fjær og møkk på myrene. Jeg begynner å miste motet og håpet å få litt kunnskap om hvor leikene befinner seg. Jeg tenker da på områder som ligger ikke så langt fra tverrsjøen.

Hilsen Trym

T.N.S. (03.04.2011)

Svar:

Jeg er ikke kjent i det området du nevner, og kan derfor dessverre ikke hjelpe. Du må i så fall forsøke å finne lokale folk å spørre. Men det er litt underlig dersom du hører orrebulder ved 5-8 tiden om morgenen nå og utover, og ikke kan lokalisere selve spillplassen. Du må krysspeile, og da bør det gå an å finne spor og fjær der spillet har foregått.

Roar Solheim (03.04.2011)

Hvem har drept hva?

Hei!

Rett utenfor huset, i utkanten av Oslo, fant jeg en haug med fjær og noe jeg tror er en gulpebolle (inneholder fjær).
Jeg lurer på hvilken fugl som er tatt, og om det er mulig å si noe utifra gulpebollens form og størrelse hvilken rovfugl som har tatt den.
Noen av fjærene har en tynn gul kant på framsiden, men det er ikke godt synlig på foto.

J.H. (03.04.2011)

Svar:

Fjærene kommer fra en bokfink hann, men det er ikke mulig å si sikkert hvem som har laget gulpebollen. Størrelsen passer imidlertid godt med en bolle fra spurveugle, så det kan være denne arten.

Roar Solheim (03.04.2011)

Jeg lurer på en ting

Hei. Tror du fuglene liker og spise maten sin på en eng med mange små bjørker?

T. (27.03.2011)

Svar:

Umulig å si - her må du eksperimentere og observere selv.

Roar Solheim (03.04.2011)

Hvilken fugl 2?

N.N (30.03.2011)

Svar:

Gråspurv hunn.

Roar Solheim (03.04.2011)

Trost.

Bruker trosten reirene sine flere år på rad ?
Og hva er vanligst blant fugler generelt, nytt reir hvert år eller gjenbruk ?

M.K. (30.03.2011)

Svar:

De fleste spurvefugler bruke rikke reirene sine mer enn ett år. De bygger nytt neste år.

Roar Solheim (03.04.2011)

Hvilken fugl 3?

M.B. (30.03.2011)

Svar:

Stær

Roar Solheim (03.04.2011)

Jordugle

Hei
Har funnet det jeg tror er en armsvingfjær av en Jordugle. Har sett bilde av fjær fra Hornugle, men de svarte stripene buer på denne enn det jeg ser fra Hornugla, ser det ut til. Skjønner at det kan være individuelle forskjeller.
Nå skal det sies at vi har hatt en dagaktiv ugle her som Trond Berg mente var Jordugle pga adferd.

G.C.B. (30.03.2011)

Svar:

Dette er en brystfjær fra ei røy - og ikke en uglefjær.

Roar Solheim (03.04.2011)

Ugler

blir ugler spist av andre rovdyr?

M.H.H. (01.04.2011)

Svar:

Ja, store ugler spiser mindre ugler, og rovfugler somn hønsehauk, spurvehauk og kongeørn kan ta ugler som er mindre enn dem selv.

Roar Solheim (03.04.2011)

Fiskemåke

I dag har jeg sett første fiskemåken i år. Er det tidlig? Jeg bor på frøya i sør-trøndelag

N.N (31.03.2011)

Svar:

Fiskemåken trekker nordover langs Norskekysten fra og med mars, med en topp i månedsskiftet mars/april. Det vil si at din observasjon er ganske normal.

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Hvilken fugl?

På min vandring i går kom jeg over 3 forskjellige fuglearter, og lurte på om dere kunne være så snill og fortelle meg hva slags arter dette er?

N.N (30.03.2011)

Svar:

Bildet viser vadefuglen fjæreplytt (i vinterdrakt).

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Ravn

Når begynner ravnen og legge egg??

N.N (29.03.2011)

Svar:

Ravner kan ligge på egg allerede. De er tidlige. Les forøvrig mer om ravnens hekkebiologi på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11507

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Sjelden fugl?

For noen dager siden registrerte vi 2 eksemplarer av en for oss ukjent fugl i hekken vår på Siggerud i Ski kommune. I følge vårt gamle Fugleleksikon lignet det veldig på Asurmeis. Kan det være riktig? Vi fikk desverre ikke tatt bilde av den.

N.N (30.03.2011)

Svar:

Asurmeis er faktisk ikke påvist i Norge. Den er påtruffet noen ganger i Sverige, men er meget sjelden der også. Når det er sagt så har jo fugler vinger, og alt er mulig. Vi venter forøvrig på den første norske asurmeisen, men for at den skal kunne aksepteres må man helst ha bilde av fuglen.

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Skogsduer

Den siste uka har en stor flokk skogsduer invadert fóringsplassen vår. Skal det bli noe mat igjen til småfuglene, må vi bare jage dem bort. Etter en lang og snørik vinter ser disse duene påfallende runde og feite ut. Hva lever skogsduer vanligvis av om vinteren?

N.N (01.04.2011)

Svar:

Dette er nok fugler som har kommet tilbake fra sine overvintringsplasser på kontinentet. Duene eter vegetabilsk føde om vinteren, f.eks. korn og frø.

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Laksand i Bergen sentrum

I dag morges observerte jeg to andeliknende fugler på en gressplett ved Bontelabo i Bergen sentrum. De var begge "svarte" og hvite og hadde rødfargede nebb. Etter litt googling kom jeg frem til at det måtte være laksand. Er dette vanlig at de finnes så sentralt og hvordan er utbredelsen av denne arten i Bergensområde generelt? Har aldri sett slike ender før og ble veldig nysgjerrig!

K. (02.04.2011)

Svar:

Jeg tviler på at det er laksand du har sett. De beveger seg lite gjerne på land. Laksanda overvintrer med mindre enn 50 individer i Bergen kommune, og du ser de helst i ferskvann (blant annet i Kalandsvatnet og Nesttunvatnet). Når det gjelder det du har sett så vil jeg nesten tippe at det dreier seg om knoppand (moskusand). Dette er en innført art i Norge, og fugler som blir sett i naturen har rømt fra oppdrett eller lignende.

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Pærleugle

Hei jeg har funnet 2 pærleugler. Ser ut til og hvere ungfugel. Ikke flyvedyktig. Forkommen, er veldig svak. Har prøvd og gi dem sokkervann.Kokt egg kjøttdeig.Men vanskelig og få de til og spise. Kan dere hjelpe meg.Er det noen i nærheten av Bjerkvik i Nordland som har mer plass. Og kan dette bedre en jeg kan.

V.D. (27.03.2011)

Svar:

Dette er overraskende nok en perleugleunge. Ekstremt tidlig hekking tyder på at det er masse smågnager i området. Ugleunger forlater redet før de er flyvedyktige. De "hopper" ut fra hekkeplassen og pleier å klatre opp i nærmeste tre for å sette seg å vente på foreldrenes mating, som foregår nattestid. Men når disse krabatene hopper ut i en verden med 2-3 meter snø, slik tilfelle er i indre deler av Nordland nå, så er det ikke enkelt. Det anbefales at slike unger bringes snarest tilbake til funnstedet, og plasseres mest mulig skjult i et bartre på en grein inn til stammen i ca. 2m høyde.

Morten Ree (28.03.2011)

Fjær, funnet på Nøtterøy den 25.3.2011

En slagmark, tydeligvis. Hva kan ha skjedd her?

M.H. (26.03.2011)

Svar:

En flaggspett trolig tatt av hauk, spurve- eller hønsehauk, og ribbet før den er spist.

Roar Solheim (26.03.2011)

Antall fugler

Hvordan teller, eller kommer man fram til antallet - det være seg små eller større fugler - ved observasjoner der det dreier seg om tusen og opp til flere titalls tusen individer?

N.N (26.03.2011)

Svar:

Det kommer helt an på hva slags fugleflokker man teller. I en sjøfuglkoloni kan man telle alle fuglene som ligger på reir, mens man i en flokk i lufta må telle deler av flokken, og multiplisere denne mengden med hvor mye større man anslår totalflokken til å være. Ender som ligger på vannet kan telles enkeltvis, selv om det er flere tusen. Fugleflokker kan også fotograferes og telles på foto.

Roar Solheim (26.03.2011)

reirbygging av skjærer

Vi har mange skjærepar boende både i trær i hagen og rundt i området. Tett til terrassen i et falsk apaltre har et par nå startet bygging av rede. Det blir ikke tett i grenene rundt reiret og vi ønsker ikke å ha det så nære oppå oss. Vi har tatt bort en tidlig start av byggingen, men nå har de på få dager bygget det opp igjen og mer. Hvordan kan vi hindre at de bygger i dette treet? er det noe vi kan henge opp som vil holde de borte herfra? har vært i kontakt med friluftsetaten men de kan ikke noe om dette.fint hvis jeg kan få et svar på. forhånd takk bjørg harding

N.N (21.03.2011)

Svar:

Dessverre har jeg heller ikke noe patentsvar på hvordan en skal få skjærer til å holde seg vekk. Det eneste som vanligvis hjelper, er at de forstyrres av folk. Hvis du har tilgang på en utstoppet ugle eller en plast-lokkehubro, så KAN du jo forsøke å sette ut en slik i treet og se om skjærene forsvinner. Men ikke la den sitte mer enn en dag om gangen - da venner de seg til at dette er en ufarlig gjenstand.

Roar Solheim (26.03.2011)

Hakkespett

Hei! Vi er så heldig å ha hakkespett i tunet vårt:) Vi har ikke fått studert den skikkelig, men den hakker og hakker og vi er blitt veldig glad i den:) Nå lurer vi på om det er noe vi kan gjøre for å holde den her? Er det noe mat vi kan legge ut? Noe annet fint vi kan gjøre for den?

C. (26.03.2011)

Svar:

De vanligste, aktuelle artene er enten flaggspett (sort og hvit) eller grønnspett (grønngrå). Flaggspetten kan komme og hakke på opphengt fett og halve kokosnøtter, mens grønnspetten er mer uvanlig på forplasser.

Roar Solheim (26.03.2011)

Ugler!

Hei. Jeg jobber i en barnehage hvor vi har tenkt å lage uglekasser. Men hvilke ugler finnes det her på østlandet? Og der hvor vi skal sette de opp er det mest granskog.

E.H. (26.03.2011)

Svar:

Dette kommer litt an på hvor på Østlandet dette er. Både kattugle (hull diameter 10-12 cm), perleugle (hull dia. 8,5 cm)og spurveugle (diameter 5 cm, tunnellåpning på ca. 7 cm) kan være aktuelle arter. Nær kulturlandskap kan du få både kattugle og spurveugle, mens du i rent barskogslandskap mest kan forvente å få perleugle. Spurveugle kan hekke både nær folk i kulturlandskapskog og i ren barskog.Ved evt. hekking av kattugle, vis stor forsiktighet. Mange av dem angriper ved forstyrrlese av hekkeplass. Bruk skinnlue og slalombriller og solid jakke, gjerne med hette.

Roar Solheim og Morten Ree (26.03.2011)

Et spm til.

Mange takk for raskt svar og en veldig fin og interessant tjeneste. Har et langdistansebilde til som viser noen ender som dupper i vannet utenfor Herdla. Mulig å identifisere art her?

M. (24.03.2011)

Svar:

De mørkeste endene med oransjegult nebb er sjøorre hanner, i tillegg er det kvinand hunner på bildet.

Roar Solheim (24.03.2011)

Hvilken fugl?

Går det an å se hvilken type fugl dette er? Litt uklart pga lang avstand.

M. (24.03.2011)

Svar:

Ja, dette er en gråtrost.

Roar Solheim (24.03.2011)

Byfugler med spesiell lyd

Her om dagen hørte jeg en fuglelyd jeg ikke har hørt før. Lyden kan beskrives som en slags ringelyd som fra en gammeldags mobiltelefon; "Drrrrrr!" med litt grovt tilsnitt.

Fuglen, som jeg også fikk øye på etterhvert, var grå på brystet og svart ellers, så vidt jeg kunne se. Er dette en vanlig kråke, som man ofte ser i bystrøk, eller er det en annen? Har de forskjellige lyder alt etter situasjon?

Ble litt nysjerrig, ettersom den laget en litt uvanlig lyd og ikke "kra" slik som kråker/skjærer.

K.A.G. (20.02.2011)

Svar:

Kanskje du har hørt en kornkråke - den har et mer klangfullt kra-rop enn vanlig kråke.

Roar Solheim (24.03.2011)