Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 172 til 49 221 av totalt 49 925 spørsmål «forrige neste»
Vipe
Har drevet observasjoner på vipe i mange år. Den ankommer Vefsn landbruksskole ca 5. - 15. april hvert år. Vanligvis i store mengder. I år kom det ikke et eneste eksemlar. Hverken her eller andre steder i kommunen. (Vefsn kommune i Nordland)Har sett et par hittil i sommer. Er dette spesielt for Vefsn området eller er det et generelt trekk i hele landet. Finnes det noen forklaring, værforhold osv.
O.V. (15.06.2006)
Svar:
Hei!
Vipa har hatt en negativ utvikling i hekkepopulasjonene en rekke steder i Europa siden 1990, særlig i Storbritannia, Nederland og Russland, men også i Norge. Det vil følgelig ikke være overraskende hvis det hekker færre par vipe lokalt i Vefsn enn før. Store mengder vipe i området 5.-15. april tyder på at en del viper bruker området som rasteplass i forbindelse med trekket. Det at det ikke dukket opp viper i år i dette tidsrommet, kan være et utslag av værforhold, snøsmelting på hekkelokalitetene m.m.Tore Reinsborg (22.09.2006)
gråmåken
hvorfor har gråmåken en rød flekk under nebbet sitt?
H. (15.06.2006)
Svar:
Hei!
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.Tore Reinsborg (22.09.2006)
knoklene til fuglene
hei,jeg har ett spørsmål til!Jeg lurte på hva som er spesiellt med fuglenes knokler?
H. (15.06.2006)
Svar:
Hei!
Det som er spesielt med knoklene til fugler i forhold til f.eks. pattedyr, er at de veier mindre i forhold til den totale kroppsmassen. Mange fugleknokler er hule rør til forskjell fra pattedyrenes som er mer eller mindre massive. Dette er tilpasninger i forhold til å redusere vekta, som igjen letter flygeevnen.Tore Reinsborg (22.09.2006)
Når på døgnet flyr fuglene?
Finnes det fugler som flyr på natta (i mørket?), og finnes det fugler som jevnlig flyr i skyer/tåke? Jeg jobber som flyger, og lurer på om det kan være noen sjanse for å treffe disse karene i lufta under nevnte omstendigheter. Det er blandt annet avgjørende for hvilken hastighet vi holder under 10.000ft...
F. (17.06.2006)
Svar:
Hei!
En rekke fuglearter trekker også om natta, f.eks. gjess og mange arter småfugler, og skyet vær er stort sett ingen hindring. En større begrensende faktor er nok vinden. Størst sjanse for å møte gjess i lufta er i perioden april-mai, samt september-oktober. Det er nok helst i forbindelse med take-off og innflyging at man kan komme på samme høydenivå som de.Tore Reinsborg (21.09.2006)
måke unge
hva spiser måkeunger?
K. (17.06.2006)
Svar:
Hei!
Når måkungene er små blir de i stor grad fôret med oppgulp av insekter, små fisker og ulike små krepsdyr som lever i tangen. Når ungene blir større kan de også bli fôret med bær.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Gjøk og herming
Hei. Jeg lurer på om hvis en hermer etter gjøkens ko-ko om det skjer noe med den?Om den dør? Husker når jeg var liten at de i rundt meg sa at man ikke skulle herme ko-ko etter gjøken når den satte i gang for da dør den. Er dette bare oppspinn? Høres sikkert dumt ut, men tenkte jeg måtte spørre.
T. (17.06.2006)
Svar:
Hei!
Det at gjøken skal dø hvis man hermer etter den er bare oppspinn ja!Tore Reinsborg (21.09.2006)
Myripsnipe og melormer
Det har kommet oss for øre at også myrsniper er slikkmunn, for ikke å si slikknebb når det gjelder melormer. Vårt spørsmål blir dermed nesten det samme som Torben Grues. Men stemmer det at myrsnipa "digger" melormer?
E. (19.06.2006)
Svar:
Hei!
Myrsnipa lever stort sett av animalsk føde som f.eks. biller, snegler, knuste strandsnegler, yngel av snegler, tanginsekter samt meitemark. Det vil følgelig være rart om den ikke liker melormer også.Tore Reinsborg (21.09.2006)
syrinks
Hei,
jeg leste en svesk bok om fugler der var organet som produserer lyd kalt en syrinks. heter det også det samme på norsk, elelr hva kaller vi det her?+
H. (20.06.2006)
Svar:
Hei!
Syrinks på svensk er nok avledet fra den latinske betegnelsen syrinx. Syrinx henviser til den nedre delen av strupehodet hos fuglene, og det er her lyden dannes.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Mottiltak for fugl mot vindu?
Hei! Sitter nettopp og hviler ut etter å ha fjernet rester av fugle fra mine foreldres store glassvinduer i stuen. Disse går fra gulv til mønet, ca 6 m, og vil gjerne ha tips for å unngå flere uhell. Har hørt at man kan henge opp siluetter av rovfugl? Gardiner er ikke aktuelt for mine foreldre, de vil ha utsikten. De vil ha noe diskret. Foreslo en uro som selv med litt vind kan bevege seg på et vis og dermed skape et "fugleskremsel". Tror fuglene flyr inn i vinduene fordi de ser "landskapet" der inne i speilbildet, så det må vel være noe som kan bryte opp dette. Tips mottas med takk. Hilsen Lars.
B.L. (27.06.2006)
Svar:
Hei!
Et godt mottiltak for å unngå at fugl flyr seg på vinduene, vil være å klistre opp rovfuglsilhuetter. På nettstedet under vil du se hvordan de ser ut, og du kan også kjøpe de via dette nettstedet.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&SOKG=ALLE&sokopd=JATore Reinsborg (21.09.2006)
nebbet
hva skjer viss en fugl bryter nebbet?
T. (27.06.2006)
Svar:
Hei!
Hvis en fugl bryter av hele nebbet, vil den nok dø innen kort tid da den ikke vil få i seg næring. Hvis nebbet får en liten brist eller bare ytterste delen av nebbet brytes av kan det gå bra, da det vil gro ut igjen.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Underlig lyd
Hei. For en tid tilbake hørte vi en underlig lyd ved Rotsethornet i Volda, først en gang, så igjen da vi passerte samme sted kanskje tjue minutter senere. Litt før så vi en ørn sveve ved toppen av fjellet og senere så vi en fjellvåk mye lenger nede. Lyden var tydelig, vibrerende og varig. Jeg tenkte på vinden som uler og på en alarm, men en myk og levende en. Jeg har hørt på lydopptak av ulike ørner og av fjellvåken på Internett, men disse er mye mer skrikende og støtvise enn lyden vi hørte. Kan du hjelpe?
J. (27.06.2006)
Svar:
Hei!
Selv om du så rovfugler i området, trenger det ikke å være disse du har hørt. Det er vanskelig å vurdere hva du kunne ha hørt, men et tips kan være å lytte til lydopptak av diverse vadefugler som hekker i fjellet. Et tips være å lytte til lydopptak av arter som fjæreplytt, heilo, boltit, myrsnipe, grønnstilk og rødstilk.Tore Reinsborg (21.09.2006)
EN NY GJEST I HAGEN.
Hei! jeg synes det er artig å lære seg de forskjellige fuglene å kjenne. De vi har på matbrettet om vinteren og de som kommer hit om sommeren. Når det dukker opp en ny fugl er det alltid artig å slå opp i fugleboka. I år har jeg fått en litt spesiell gjest i hagen. Jeg kan ikke finne den i oppslagsboka. Issen er hvit og resten av hodet er svart,vingene er grå,mens brystet er rødbrunt. Kan hende at jeg ikke er helt tydelig med fargene på vinger og bryst da den er liten og kjapp. Størrelsen er kanskje som en blåmeis eller så. Den er helt ny for meg.Håper dere kan gi meg en liten ledetråd.
G. (28.06.2006)
Svar:
Hei!
Det kan ha vært en svartmeis du har sett. Et bilde av den finner du på nettstedet under.
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=483Tore Reinsborg (21.09.2006)
Hakkespett
Jeg har observert en (flagg)spett som hadde spettet bryst, nesten som gråtrost, men fikk ikke observert hodet. Var det en mellomspett? eller kan det være en ungfugl?
B.O.T. (29.06.2006)
Svar:
Hei!
Mellomspetten finnes normalt sett ikke i Norge, så det er neppe denne arten du har sett. Hvis det var en svart og hvit spett du har sett og som hadde spettet bryst, er det mest sannsynlig at du har sett en tretåspett. Du kan lese mer om tretåspetten på dette nettstedet:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=223Tore Reinsborg (21.09.2006)
Flotte tårnseilere, men et problem
Vi har gleden av å kunne se opp mot himmelen på sommerstid og se den fylt av flotte tårnseilere. Men, det er et lite problem med de, de bor nemelig under taksteinen i nabohuset og har innflygningsplass i gårdsplassen vår. I den senere tid virker de som om de ønsker å beskytte dette området, og beveger man seg ut på gårdsplassen etter 20.00 på kvelden og frem mot midnatt, oppleves det som om man har en flyartelleri mot seg som er i konstant angrep. Enkelte ganger er det så ille at hvis man ikek dukker, så er det nesten så man blir truffet.
Spørsmålet mitt er todelt, et for nysgjerrighet og et for å få hjelp.
1. Hvilken fart har disse seilerne når de går ned og stuper?
2. Finnes det noen råd for å slippe deres stadige angrep i gårdsplassen og hagen?
N.N (29.06.2006)
Svar:
Hei!
Tårnseilerne kan nok ihvertfall komme opp i en fart av 100 km/t. Det finnes beskrivelser av at tårnseilerne har angrepet handa hvis man har stukket den inn i selve reiret, men det er for oss ikke kjent at mennesket har blitt direkte angrepet av tårnseilere. Tårnseilerne finner mye av næringa i nærheten av reirstedet, så det er mer trolig næringssøk rundt huset (kan se ut som angrep) som har funnet sted.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Tjeld som hekker på terrassen utafor vinduet på jobben
2 unger er nå ca ei uke gamle og vokser fort. Terrassen er stor, og det er pukk innmed veggen hvor den la eggene.
Det leder en trapp fra terrassen ned til parkeringsplassen her som ligger mellom terasseveggen, som er høy, og et lite skogbryn.
Den ene ungen har kommet seg ned på parkeringsplassen, og foreldrene har leded den inn i skogbrynet. Den andre ungen går fortvilet frem og tilbake på terrassen.
Spm: Er det et uhell, eller er det meningen at ungene skal flyttes etter ei lita uke? Vil foreldrene lokke den gjenværende ungen til å gå ned trappa (ikke enkelt det,da)?
C.F. (30.06.2006)
Svar:
Hei!
Etter at ungene til vadefuglene (inkl tjeld) er klekt, kan de etter en dag eller to ha flyttet seg ganske langt fra reirstedet. Dette fordi vadefugleungene er såkalte reirflyktere som vil forlate reiret så snart de er tørre etter klekking. Den ungen som er igjen på terassen er nok under oppsikt av foreldrene, og ungene trenger ikke å være samlet hele tiden. Den vil nok ganske snart forsvinne fra terassen om alt foregår normalt.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Trekkfugl
Hvordan hvet en trekkfuglen hvor den skal fly??
N.N (20.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Dvergfluesnapper
Kan du si meg litt om Dvergfluesnapperen? eller gi meg en link til en side?
(jeg skriver en oppgave)
N.N (20.09.2006)
Svar:
Hei!
Dvergfluesnapperen er en meget sjelden art i Norge, og på nettstedet under kan du finne stoff om den. Årlig antall funn (individer) i Norge av arten har ligget på 7-16 ind. de siste 15 åra.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=21Tore Reinsborg (20.09.2006)
Hørefrekvenser
Hvilke frekvenser hører fugler? Er spesielt interesert i trost og skjære hvis det varierer fra fugletype til fugletype.
N.N (04.07.2006)
Svar:
Hei!
Trostefugler og skjære har lydytringer som ligger i området ca 1-8 kHz. Lydytringene til uglene ligger ofte i samme frekvensområde, og de oppfatter lyd i samme frekvensområde som mennesket. Likevel har uglene mye større evne til å oppfatte lyd enn mennesket og andre fugler. Dette kommer av at ørene har en spesiell anatomi, er komplisert oppbygd, og at øregangene sitter asynkront plassert på kraniet. Videre kan de bruke fjærene på "ansiktssløret" til å lede lyden.Tore Reinsborg (20.09.2006)
stemmer det ikke at hvis du tar på en fugle unge, at mamman ikke vil ha ungen lenger?
hei. jeg fikk svar på mitt spm tidligere om at det var en fugleunge (måke)som hadde detti net fra taket og tidligere da så lurte jeg på og måkemamman kunne ta den oppå taket igjenn. som svar fikk jeg at det hadde hvert en god gjerning hvis jeg satte den på taket igjen.
men stemmer det ikke at hvis jeg rører ved den så vil ikke mamman ha den lenger. og hvor lenge kan en måkeunge overleve uten mat?
C. (08.07.2006)
Svar:
Hei!
Foreldrene til måkeungene vil ikke forlate dem hvis man rører dem, men det beste for måkeungene er at de får være i fred og at man trekker seg unna slik at foreldrene kan mate dem uforstyrret. Hvis måkeungene ikke får mat i løpet av en dag, er det ikke sikkert de overlever.Tore Reinsborg (20.09.2006)
SVALEREIR
Hei
For noen uker siden fjernet vi låven vår og da dette pågikk fløy det en en sverm av svaler rundt låven. Vi skjønte straks at de måtte ha reir i låven. I ettertid har svalene bygget reir i garasjen vår, og lager et yrende liv både i garasjen og rundt oss på terassen. Vi har også katter og en av kattene blir jaget av svalene. Katten er skikkelig redd for dem og våger nesten ikke gå ut. Svalene virker nærmest aggressive til tider. Er det noe vi kan gjøre for å bli kvitt svalene? Er det noen fare for at de kan angripe kattene eller evt. oss?
M. (10.07.2006)
Svar:
Hei!
Det er veldig sannsynlig at reirene til svalene ble ødelagt i det dere fjernet låven, og så har de startet på nytt i garasjen deres. Det er ingen fare for at svalene vil gjøre alvorlige angrep mot dere, og kattene vil neppe ta skade av at svalene hekker i nærheten. Det motsatte er mer sannsynlig. Hvis dere absolutt ikke vil ha svalene i garasjen, bør dere sørge for at den er lukket og ikke har hull som svalene kan komme inn gjennom. En fordel ved å ha svaler i nærmiljøet, er at de er vakre, de gir miljøet liv og samtidig tar de mye insekter.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Kvinandegg.
Hei, i år har jeg for første gang hatt kvinand i kasse. 7 egg i mai, bare eggeskall i juni. Har ikke sett noen unger på vannet. Spørsmålet er om kvinand flyr ut skallene fra reiret som andre fugler eller om de bare blir liggende? Eventuelt kan jo måren ha vært innom?
C. (11.07.2006)
Svar:
Hei!
Eggskallene hos ender blir liggende igjen i reiret etter klekking, og ungene forlater reiret innen ett til ett og et halvt døgn etter klekking. Måren er blant eggrøverne i dyreriket, så det kan ikke utelukkes at den kan ha forsynt seg av dem.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Skarv
Hei! Eg veit at phalacrocorax er samansett av gresk φαλακρός skalla og latin corax ramn, men kva referer dette slektsnamnet til? Finst der ein skalla underart av phalacrocorax?
Å. (25.07.2006)
Svar:
Til å svare på dette spørsmålet har vi fått god hjelp av Per Ole Syvertsen som sitter i Norsk Navnekomitè for fugl, og han sier følgende om latin-navnet til skarven: Når det gjelder spørsmålet om hvorfor skarvene har fått et slektsnavn som skulle antyde at fuglene er skallet tror jeg det henger sammen med farger og ikke mangel på fjær. Voksne storskarver (typearten for slekta) har et varierende antall hvite fjær på issen og i nakken i hekketida, som regel flere hos gamle fugler enn hos yngre. Det er sannsynligvis denne illusjonen av skallethet som ligger til grunn for assosiasjonen. Vi finner en lignende situasjon blant alkefuglene, idet Synthliboramphus antiquus, på norsk nordstarik, i vitenskapelig og engelsk nomenklatur er navnsatt ut fra en tilsvarende karakter. Jobling forklarer antiquus slik: "L. antiquus, ancient; ref. the white-streaked collar and neck of the Ancient Murrelet Synthliboramphus, imparting an 'old' look."
Tore Reinsborg (20.09.2006)
Ender i andedammer
Hei. Endene som oppholder seg i andedammer om sommeren, er ikke der om vinteren. Hvor er de da? Og hvor høyt og hvor flyvedyktige er disse endene?
L. (12.07.2006)
Svar:
Hei!
Det at endene ikke er i andedammen om vinteren kommer antagelig av at de ikke finner nok mat der og/eller at dammen blir islagt. Av ville fugler er det som oftest stokkender som oppholder seg i slike dammer, og om vinteren vil de trekke til fjæreområdene ved sjøen hvor de finner næring. Det drives også oppdrett av tamender som kan finnes i slike andedammer, og de blir ofte holdt innendørs om vinteren. Ville voksne ender vil være fullt flyvedyktige, men blant tamendene/tamgjessene kan det være ymse.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Fugl sett i Albir og Altea i Spania
Lokal person kalte fuglen for en mrodineb.
Hva er så en mrodineb?
F.A.J. (13.07.2006)
Svar:
Hei!
Det er nok ingen fugl som heter mrodineb, men ved å skrive mrodineb baklengs får vi benidorm som er et sted i Spania. Kan det være en sammenheng her på en eller annen måte... Merkelig sak ihvertfall.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Mountain Bird
I sommer fikk vi en glassfugl i gave fra vår sønns svigerforeldre i Finland. I et hefte med bilde av denne og andre fugler står det bare Mountain Bird/Kelokuukkeli. Iflg. tegningen av fuglen har den en tett, fyldig kropp, lys brun, kort stjert, kort, kraftig nebb. Hva kan det norske navnet være på denne fuglen? Glassutgaven produseres av iittala, mens glasskunstneren er Oiva Toikka.
På forhånd takk for svar.
Mvh Ole Jørgen Mjøsund
N.N (19.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er ingen konkret fugleart som på engelsk kalles "Mountain Bird" eller "Mountain-Bird". Dette har Per Ole Syvertsen i "Norsk Navnekomitè for fugl" sjekket i boka "World bird species checklist: with alternative English and scientific names" (M.G. Wells 1998). Forfatteren av denne har gått gjennom svært mye av den (engelskspråklige?) ornitologiske litteraturen for de siste ca. 30 år og laget en global oppstilling over hvilke engelske og vitenskapelige navn som er benyttet på fugler. Og i denne mangler altså begge variantene av navnet. Vi tror m.a.o. det er all grunn til å anta at dette må være et kunstnerisk produkt.Tore Reinsborg (20.09.2006)
spettmeis!
hei! jeg har veldig lyst til at en spettmeis skal hekke i en av fuglekassene mine, men det har ikke hekket noen der ennå(jeg vet at fuglekassene har passe hullbredde for en spettmeis, og at det er noen spettmeiser i skauen det de henger). jeg har også hengt de opp etter riktig høyde. men hva kan jeg gjøre for noe mer for at de skal hekke der?? det har bare hekket blåmeiser og kjøttmeiser i dem..
M. (13.07.2006)
Svar:
Hei!
Spettmeisa vil nok foretrekke gamle spettehull hvis slike finnes, så dens bruk av fuglekasser er ikke så vanlig som f.eks. hos kjøttmeis, blåmeis og svarthvit fluesnapper. Du får imidlertid være tålmodig, så kan det hende at de tar en av dine kasser i bruk. Det kan også være lurt å skifte plasseringen av kassene, og et tips kan være å henge opp kasser hvor det er lite naturlige hulrom (f.eks. gamle spettehull) og hvor du vet at spettmeisa finnes.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Hvor lenge er den lengeste tiden en måkemor må ruge på eggene?
Vi har et måkepar som har reir like ved oss,men hun har ligget på reiret i over en måned.Det er enda ikke kommet ut noen unger,er det da noe som er galt? er det ikke forsent på året for å få flyvedyktige unger til de skal dra sydover??
N.N (15.07.2006)
Svar:
Hei!
Rugetiden til fiskemåke er 24-29 (30) døgn, altså nesten en måned. Måkene kan også være i reiret før eggene kommer, da for å forme reirskål. Likeledes kan det gå 2 døgn før ungene forlater reiret etter klekking. Den totale tida måkene har i reiret kan da bli over en måned. Hvis det f.eks har kommet fuktighet i reiret, kan dette forlenge utviklingstiden på eggene. Det er ikke uvanlig at fiskemåker kan ha egg i reir i starten av juli, da en del par kan være forsinket i forhold til resten.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Hvordan får man vekk skjærer som bråker?
Hei, jeg får ikke sove pga alt bråket fra skjærene rett utenfor soveromsvinduet. Har du noen tips om hvordan man skal få dem vekk? Eller skremme dem så dem ikke kommer rundt husene. Ellers kan jeg jo alltids skyte dem.
L. (17.07.2006)
Svar:
Hei!
Av og til kan skjærene være bråkete, men trolig vil dette bråket avta eller forsvinne temmelig raskt. I og med at skjærekullene ennå er samlet på denne tida, vil interaksjoner mellom individene kunne føre til en del bråk. Vi vil råde deg til å være tålmodig en stund, så vil antagelig bråket opphøre.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Kullstørelse
Hvor mange egg legger duene vanligvis. Gjelder vanlige byduer.
N.N (21.07.2006)
Svar:
Hei!
Byduene legger normalt 2 egg i hvert kull.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Stokkand
Hvor gammel kan stokkanda bli?
K. (23.07.2006)
Svar:
Basert på gjenfunn gjennom ringmerking ble den eldste registrerte stokkanda i Europa 29 år og 1 måned. Den eldste registrerte stokkanda som er ringmerket i Norge, ble 11 år og 10 måneder. Det vil nok imidlertid finnes stokkender som har oppnådd høyere levealder uten at vi har vært i stand til å oppdage det.
Tore Reinsborg (20.09.2006)
trekkfugl
Når vet trekkfuglen når de skal dra?
M. (19.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Dompapen
Hvorfor må dompapen være en alteter?
S. (19.09.2006)
Svar:
Hei!
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Svaler og Lerker
Hei!
Hva lever svaler og lerker av?
S. (19.09.2006)
Svar:
Hei!
Svalene lever utelukkende av insekter, mens lerkene lever av både insekter og diverse plantefrø. I et engelsk studie ble det funnet 54% vegetabilsk næring og 46% animalsk næring hos sanglerka.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Alder på svaner
Hvor gamle kan svaner bli?Har de samme partner hele livt eller er de lik oss mennesker og er ustabile.
P.M. (24.07.2006)
Svar:
Hei!
Den eldste kjente svanen som er ringmerket i Europa var en knoppsvane som ble 19 år og 5 måneder gammel. Den eldste svanen som er ringmerket i Norge var en knoppsvane som ble 17 år og 7 måneder gammel.
Svanene er kjent for å ha et ekteskap som varer livet ut. Hos sangsvane er det ennå ikke påvist skillsmisser. I et populasjonsstudie i England ble det funnet at knoppsvaner som hadde mislyktes med hekkeforsøk, eller ikke hadde startet å hekke ennå, hadde en skillsmisseprosent på 9. Dette prosent-tallet var nede i 3 for par som hadde lyktes med ei hekking. Hos oss mennesker er vel prosent-tallet over 40.....Tore Reinsborg (19.09.2006)
Trosteproblem
Jeg driver med jordbær for salg, og er utsatt for invasjon av horder med trost, som forsyner seg grovt av den beste børa. Er det noe middel/råd for hvordan man effektivt kan skremme trosten vekk fra jordbæråkeren min?
K.S. (25.07.2006)
Svar:
Hei!
Her er en link til et firma som selger ulike typer fugleskremsler:
http://www.ablandbruk.no/index2.htmTore Reinsborg (19.09.2006)
Kråkebråk
Denne sommeren har vi vært meget plaget av kråker på hytta om natta, hver natt. De både hakker på vinduet og flyr inn i vinduet med stor fart. Både hus og biler blir angrepet. Det er snakk om en hel kråkefamilie.
Har hørt at det skal hjelpe å sette opp ugler i vindu eller utenfor, stemmer det og hvordan bør disse se ut? Er dette en vanlig oppførsel?
A. (27.07.2006)
Svar:
Hei!
Årsaken til at kråkene flyr på vinduene kan være at det er gjennomlys i rommet. Kråkene tror de kan fly gjennom huset da de ikke ser vinduet pga gjennomlyset fra vindu på motsatt side av rommet. Dette problemet kan løses ved å trekke for en gardin, persienner e.l. I og med at det er èn kråkefamilie som holder til der, vil antagelig problemene opphøre utover høsten, da kråkene vil spre seg vekk fra hekkeområdet etterhvert. For å unngå at fugl flyr på vinduer selges det rovfuglsilhuetter som klistres fast på vinduet. På dette nettstedet kan disse kjøpes:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&SOKG=ALLE&sokopd=JATore Reinsborg (19.09.2006)
....fortsettelse "pull eller juvenil"
Det sier seg vel kanskje selv, at dersom en ungfugl kan fly, har den også utviklet en komplett fjærdrakt. Det jeg da egentlig også spør om, er hva man skal kalle en fugl når man ikke vet om den er pull eller juv (har ikke sett den fly), rett og slett skrive "pull eller juv"? Non-adult?
Skjønnsvurdering eller streng korrekthet?
A.C. (30.07.2006)
Svar:
Hei!
Hvis du er i tvil om en fugl er pull. eller juv., vil du imidlertid være helt sikker på at den lever i sitt første kalenderår. Da kan du bruke betegnelsen 1K som alder på fuglen.1K = første kalenderår og den vil være 1K fra klekking om våren/sommeren til 31.12 samme år.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Trekkhøyde
Hei.
Takk for en interessant og lærerik side.
Jeg lurer på i hvilken høyde småe langtrekkende spurvefugler,spesielt svarthvit fluesnapper flyr i under trekket? Og hvor langt er det vanlig at svarthviten flyr i løpet av en natt under vårtrekket?
På forhånd takk.
Med vennlig hilsen Roger.
R. (02.08.2006)
Svar:
Hei!
Små langtrekkende spurvefugler flyr mye lavere enn større fugler som f.eks gjess, og de flyr såpass lavt at man ofte kan høre kontaktlydene når de passerer over på sene kveldstimer. Hvor langt en svarthvit fluesnapper flyr i løpet av en natt under trekket vil nok variere med værforhold, kondisjon m.m. Den lengste registrerte distanse en svarthvit fluesnapper har trekt på et døgn i Norge er 140 km.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Sandsvaler
Jeg lurer rett og slett på hvor mye innsekter en sandsvale spiser.
P.E. (08.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er for oss ikke kjent at det er gjort studier som viser hvor mye insekter sandsvaler tar til eget konsum i løpet av en dag eller sommer. Det er gjort mange studier på foringsrater og hvor mye/hvilke insekter som ungene blir fôret med. I et studie fra det gamle Sovjet, ble et typisk kull fôret med ca 7000 insekter (total tørrvekt ca 7 g) per dag.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Skjærer
Hei.
Vi bor i et boligstrøk som er plaget av en gigantisk skjærebestand. det er ikke unormalt å se 4-8 skjærer i og rundt hagen (bestanden har faktisk også vært større, og vokser stadig). dette er katastrofalt for småfuglbestanden som også bor i hagen og i området rundt. finner stadig fjærhauger og skadete eller døde småfugler. er nå veldig fortvilet. tror årsaken til den store skjærebestanden kan være en ungdomsskole rett i nærheten som ikke rydder skikkelig opp i restavfall og ungdom som hiver matrester på bakken. hva kan vi gjøre for å begrense ev. kvitte oss med noen av skjærene?
K. (11.08.2006)
Svar:
Hei!
På denne tiden av året (august) vil vi ofte se relativt mange skjærer, men dette kommer av at det er årets kull som opptrer samlet i nærheten av reiret de er klekket ut. Ungfuglene vil etterhvert spre seg vekk fra hekkeplassen de er klekt ut fra, så utpå høsten en gang kan det være langt færre skjærer å se. Skjærene har sin funksjon i økosystemet og lever bl.a. av egg og fugleunger fra småfuglene. De tar også matavfall som vi kaster fra oss, så slikt sett vil de bidra til å holde nærmiljøet rent for mange typer restavfall som ikke er se pent å se på.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Kårker som bråker
Vi har vært plaget med kråker som kakker på vinduet og flyr inn i vinduer i stor fart om natta. Kråkene angriper både husvindu og biler. Forslag til råd mot denne plagen?
J. (13.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er godt mulig at du bor i nærheten av et overnattingssted for kråke, da de som regel samler seg til fellesovernatting på gunstige plasser. Årsaken til at kråkene flyr på vinduene kan være at det er gjennomlys i rommet. Kråkene tror de kan fly gjennom huset da de ikke ser vinduet pga gjennomlyset fra vindu på motsatt side av rommet. Dette problemet kan løses ved å trekke for en gardin, persienner e.l.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Gjess
Hei
a eg kom fra stavanger på lørdag, på noen gressete sletter hadde det landet en stor flokk meg grågjess, fugleinnteresert som eg er så stoppet eg og kikket på dem. men det som var innteresant var at det i denne flokken var 5-6 hvitaktige gjess, og da eg leita i min fuglebok fann eg ingenting som liknet, 2 av gjessene tror eg var noe som heter stripegås som eg har sett før, men dem 4 siste veit eg ikkje, har du noen formening om hva det kan ha vært, er sikker på at det ikkje er kanadagås eller hvitkinn.
I.T. (16.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er veldig stor sjanse for at det kan ha vært stripegjess du har sett blant grågjessene ja, da disse artene ofte blander seg på denne tida. En annen potensiell art er snøgås, men det er langt sjednere å se disse i grågås-flokkene.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Tårnseileren sover på vingene?
Hei, jeg har et litt utradisjonelt spørsmål til deg, og håper det ikke er stilt tidligere (søkefunksjonen på denne siden er noe søppel), men jeg håper du vil svare på det. Hvordan er det mulig at tårnseileren sover på vingene? Flakser den med vingene mens den gjør det? Hvordan hindrer den at den krasjer? Og hvis den ikke kan lette fra bakken, hvordan kan den da lage reder? Lager den reder i høy høyde og lar seg så falle nedover før de begynner å fly?
Ø.S. (17.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er riktig at tårnseilerene kan sove på vingene. Dette er ikke noe de utelukkende gjør, da de ofte raster på bygninger, i reir og i trær m.m. Det er bare når det er gode værforhold at de kan sove i lufta. Når det er fint vær kan de om kvelden stige til 2000-3000 m høyde, hvor de sirkler rundt med relativt langsomme vingeslag avbrutt av glideflukt. Så kommer de ned igjen om morgenen og gjenopptar "daglige gjøremål". De unngår vel å krasje pga den store høyden.
Tårnseileren bygger et simpelt reir av strå, hår, fjær, små kvister etc. som nappes opp i flukten og delvis blir kittet sammen med spytt. Som oftest bygges reiret i stor høyde, og de kan ta til vingene ved å kaste seg direkte ut fra åpningen til reiret.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Fugler
Er det Utsira eller Eigerøy fuglestasjon som det er mest fugler som trekker forbi????
N.N (17.08.2006)
Svar:
Hei!
Generelt passerer det nok flere fugl over Eigerøy enn på Utsira; dette mye pga av at Utsira er ei lita øy langt ute i havet.Det ringmerkes årlig også langt flere fugl på Eigerøy enn på Utsira. På Eigerøy blir det ringmerket 10000-12000 fugl årlig, mens det på Utsira ringmerkes +/- 2000 fugl årlig. Det må imidlertid sies at det nok er jevnere bemanning på Eigerøy enn på Utsira.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Alder på måker/ terner
Jeg vil gjerne vite hvor gamle hettmåker, fiskemåke,gråmåke,sildemåke,svartbak og makrellterner kan bli. Jeg har sett etter i flere fuglebøker uten å funnet opplysning om dette. Ellers regner jeg med at maks alder ikke oppnåes ofte blandt ville fugler. På forhånd takk for svar. Mvh Odd Haugedal
O.H. (20.08.2006)
Svar:
Hei!
Basert på gjenfunn av ringmerkede fugler, er følgende ekstremer funnet mhp alder:
Hettemåke: 26 år 8 mnd
Fiskemåke: 22 år 4 mnd
Gråmåke: 33 år 10 mnd
Sildemåke: 15 år 9 mnd (ikke fersk 19 år 11 mnd)
Svartbak: 20 år 4 mnd
Makrellterne: 25 år 0 mnd
Det er nok fåtallet av individene som når opp i så høy levealder, men det vil nok finnes fugler som har oppnådd høyere levealder uten at vi har vært i stand til å oppdage det.Tore Reinsborg (19.09.2006)
hjelp
kan du nemne to andre dyregrupper i tilleg til fuglane som ikkje kan flyge???
kva er det som gjer strutsen til ein fugl..???
og korleis veit trekkfuglane når dei skal dra og kvar dei skal??
please svar meg fort
T.R. (18.09.2006)
Svar:
Det er flere dyregrupper som ikke kan fly, og amfibier og krypdyr kan ikke fly. Fuglene har utviklet seg fra krypdyra, og for mange millioner år siden fantes flere arter flygende øgler.
Ved å skrive "struts" og "trekkfugler" i søkefeltet over, vil du finne mange svar på spørsmål rundt fugletrekk og om strutsen.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Spørsmål:
kvar er ein trekkfugl???
kvifor må dompapen vere ein altetar???
T.R. (18.09.2006)
Svar:
Hei!
I Norge vil en trekkfugl være er en fugl som hekker her, men som overvintrer et annet sted (f.eks i Afrika).
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Hegre!
Ca. hvor mange hegre arter fins det?
N.N (20.08.2006)
Svar:
Hei!
I hegrefamilien (Ardeidae) er det i hele verden kjent 60 arter fordelt på 17 slekter. De fleste artene lever i tropiske strøk, og i Norge har vi bare gråhegre som regulær hekkefugl. Rørdrum kan muligens ha hekket enkelte år helt sør i landet.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Pelikan
Kor mykje vatn kan pelikanen få plass til i posen under nebbet?
B. (20.08.2006)
Svar:
Hei!
Etter en fiskefangst kan pelikanen kvitte seg med over 13 liter med vann som har samlet seg i den store nebbposen.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Fugler i flokk
Lurer på hvordan fuglene klarer å følge hverandre når de plutselig tar av og flyt i flokk. Er det den første som bestemmer veien? Har det noe med instinkt å gjøre?
H. (20.08.2006)
Svar:
Hei!
Når og hvordan fugletrekket foregår er nok en kombinasjon av både instinkt og ytre miljøfaktorer (f.eks lys og temperatur). Enkelte arter trekker om natta, mens andre trekker om dagen. De som trekker om dagen kan opprettholde kontakten ved hjelp av synet. Mange arter trekker om natta, og de benytter seg av artsspesifikke kontaktlyder når de trekker. Fuglene har et instinkt som sier dem at de skal fly mot sør om høsten, så slikt sett er de forutbestemt med hensyn på retningen, men resten av flokken vil posisjonere seg etter de individene som flyr først. For å ta gjess som eksempel, vil flokkene danne en plogformasjon med utgangspunkt i det første individet som danner spissen på plogen. Dette gjør de fordi det er det mest lønnsomme flygeformasjonen i forhold til luftmotstanden.Tore Reinsborg (18.09.2006)