Spør en ornitolog

Kråkeangrep

Har opplevd at en kråke fløy over meg en morgen, fra stolpe til stolpe og sa kra-kra. Da jeg kom hjem fra jobb samme dag fløy den nærmest på meg, tre ganger, helt inntil hodet, den suste rett forbi og opp i lufta. Når jeg nå de siste to ukene går samme vei til jobb, har jeg kråka etter meg, over meg - kra kra. Hva kan dette komme av?

M.E. (07.07.2011)

Svar:

Ikke godt å si hva kråka mener med denne atferden. Det er nå lenge siden kråka fikk sine unger på vingene så det kan ikke være noe forsvar av disse. Kanskje det er en av årets unger som har fått en nysgjerrighet overfor mennesker. Spørsmålet er om den gjør dette med alle forbipasserende eller om det er bare deg. I såfall kan det ha noe å gjøre med klesplagg, hodeplagg, farger å gjøre?

Morten Ree (08.07.2011)

Hvilken fugl?

Ser du hvilke fugl dette er? Greide ikke å identifisere den selv.

E. (07.07.2011)

Svar:

Dette er en årsunge av stær.

Morten Ree (08.07.2011)

Spørsmål:

Hei i dag når jeg gikk tur ved en småskog med min ilder, hørte jeg rare fuglelyder. Som en slags smatte-piping. Plutselig fløy fuglen ut ganske nærme oss og holdt seg flyvende på ett sted i lufta! Dette har jeg aldri sett før.
Den virket nysjerrig på ilderen min(eller ville beskytte et rede..?) og fløy fram og tilbake mellom grener og midt i lufta rundt oss. Jeg har lett og lett, men klarer ikke finne ut hvilken fugl det er. Fuglen var lys brun, med distinkt fargeforskjell fra halen og resten av kroppen, den var litt mer grønn/gul aktig.

C. (07.07.2011)

Svar:

Et mårdyr er en fryktet skapning for fuglene så derfor denne hissige atferden hos småfuglen du møtte. Hva det var er vanskelig å si, det kan være mange arter å velge mellom. Ta med kikkert eller fotoapparat neste gang så kanskje du klarer å se flere detaljer.

Morten Ree (08.07.2011)

Hvilken type fugl

Hei

Jeg satte opp i fuglekasse på fjellet ved hytta mi. Jeg bor i Nordland, Narvik.

Trudde det skulle komme stær i kassa siden det er utrolig mye av det der, men det er heller kommet noen mindre fugler der.

Foreldrene er på størrelse med en fluesnapper og kan være det. De har sort/mørk grått hode med en hvit stripe over og under nebbet.

Buken er rød/oransje/gul.

Resten av kroppen er mørk grå.

Håper bildet av ungene kan gi meg svar på hvilken fugl jeg har i kassa.


Mvh

Vidar

V. (07.07.2011)

Svar:

Dette må være rødstjert. Din beskrivelse passer godt bortsett fra at de ikke har en hvit stripe under nebbet.
Se bilder og les om rødstjert her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=9767&vis=bilder

Morten Ree (08.07.2011)

Skarvetype?

Hva slags gribbeaktig skarv er dette?

W.M. (07.07.2011)

Svar:

Voksne hekkende storskarver har et varierende innslag av hvite fjær i isse/nakke, som felles i løpet av sommeren. Denne fuglen hadde en sjelden stor andel av hvitt i nakken som gjør den spesiell.

Morten Ree (08.07.2011)

Skadet fugl

Katten min kom inn med en liten fugl i dag:/ Jeg fant den under tv-benken, katten prøvde selvsagt å nå den. Jeg tok den bort fra katten, og satte den ned ute på verrandaen.

Nå har den ligget på samme sted i 30 minutter, den puster osv, og har øynene åpne. Det jeg lurer på, er om jeg bare skal la den ligge? Vente å se, i tilfelle den er så stresset at den ikke klarer å fly/bevege seg..

Eller burde jeg avlive den? I tilfelle katten min har skadet den hardt/brukket vinger osv?

K. (07.07.2011)

Svar:

Dette er en tårnseiler, sannsynligvis en unge som er ramlet ut av et reir. Dette er en luftens baron som lever hele sitt liv, bortsett fra i hekketiden, i luftrommet. Den sover, parrer seg, spiser i luften. Tårnseileren er overhode ikke i stand til å lette fra bakken og må derfor kastes opp i luften.
Sjekk at den virker våken og relativt kvikk før du hiver den opp i luften. Ut fra bilde ser det ut til at den har en fin kroppsform med vinger godt samlet inn til kroppen så den er sannsynligvis uskadd.

Morten Ree (07.07.2011)

Mat

Er det feil å mate fuglene om sommeren?
Jeg gjør det, men er blitt frarådet.

O.P. (27.06.2011)

Svar:

Nei, det er ikke feil. Men det er selvsagt på vinteren at det er størst behov hos fuglene med å finne enkel mat. Fuglene vil fore sine unger med larver og insekter uansett mens de er små.

Morten Ree (07.07.2011)

schalow's wheatear

Hallo.
Jeg var i Kenya i september og tok bilde av bl.a. en fugl jeg fant ut var en Schalow's wheatear, Oenanthe schalowi (lat.), i følge boka "Birds of Africa south of the Sahara) av I. Sinclair og P. Ryan. Jeg søkte etter et norsk navn via søkemotoren til NNKF på hjemmesiden til Norsk ornitologisk forening uten å få noen treff. Kan dere hjelpe meg med dette? Arten likner mye på Mourning wheatear, men den finnes ikke i dette området (Lake Elementeita). Legger ved et bilde selv om det er litt mørkt.
På forhånd tusen takk.
Mvh Runar Mauritzen

N.N (15.01.2011)

Svar:

Schalow’s Wheatear er en av flere former av Oenanthe som har en omdiskutert systematisk tilhørighet. Noen ornitologer regner den som en egen art, Oenanthe schalowi. Det er åpenbart tilfelle i felthåndboka som innsenderen referer til (jeg har ikke tilgang til denne nå). Andre grupperer den som en underart av sørgesteinskvetten – Mourning Wheatear, Oenanthe lugens – da under navnet Oenanthe lugens schalowi. Dette er tilfelle bl.a. i HBW (vol 10) og i Clements-lista. HBW deler Oenanthe lugens inn i fire underartsgrupper som de medgir kanskje bør betraktes som egne arter:

- ”lugens”-gruppa (inkluderer formene lugens, halophila og persica) i Nord-Afrika, NØ-Sudan, nordlige deler av Midt-Østen og Iran)
- ”lugentoides”-gruppa (South Arabian Wheatear, inkluderer formene lugentoides og boscaweni) i det sørvestlige Saudi-Arabia, Yemen og Oman
- ”lugubris”-gruppa (Abyssinian Wheatear, med formene lugubris og vauriei) i Etiopia, Eritrea og Somalia (og Djibouti?)
- ”schalowi”-gruppa (Schalow’s Wheatear, kun formen schalowi) i Kenya og Tanzania

Det er også de som ønsker å skille halophila (N-Afrika vest for Nilen) ut som en egen art.

I verdenslista fra IOC (International Ornithological Congress) er lugens, lugentoides og lugubris anerkjent som arter, men ikke schalowi (regnet som underart av Oenanthe lugubris) eller halophila (regnet som underart av Oenanthe lugens).

NNKF følger i utgangspunktet Clements-lista, og det er derfor kun Oenanthe lugens vi har publisert norsk navn for: sørgesteinskvett. Vi har imidlertid vært klar over muligheten for splitting av dette komplekset, og har fastsatt såkalte ”beredskapsnavn” på de tre førstnevnte underartsgruppene. Disse er henholdsvis wadisteinskvett (lugentoides) og sotsteinskvett (lugubris). Dersom spørsmålsstilleren skal bruke et norsk navn på formen må det altså enten være sørgesteinskvett (Oenanthe lugens) av underarten schalowi eller sotsteinskvett (Oenanthe lugubris) av underarten schalowi – alt etter egen preferanse. Noe eget norsk navn på formen schalowi finnes ikke.

Per Ole Syvertsen (07.07.2011)

Var det en flaggspett?

Den var svært lik Flaggspetten, men likevel annerledes.Mer lodden ellerogså litt større. La mest merke til den rødbrune undersiden. Undergumpen og et godt stykke oppover undersiden.Spesielt ca midt på undersiden var det et fremtredende loddent, rødbrunt område.Ovenfor,altså i brystet,var det mørkere (muligens mørke striper) enn på "vanlig" Flaggspett.

R.S. (28.06.2011)

Svar:

Deler av din beskrivelse stemmer bedre med hvitryggspett enn med flaggspett. Bortsett fra på Vestlandet er hvitryggspetten en sjelden fugl i Norge, men du er kanskje hjemmehørende der?

Morten Ree (07.07.2011)

Fuglunger

Er noen skjærer som (vet ikke om det er rede) er mye i ei høy furu utenfor huset vårt. De holder nå på å lære barna sine å fly. Ser at de kaster seg ut fra toppen av furutreet, men ser aldri hvordan de kommer seg opp dit. De kan jo ikke fly. De bare daler "kontrolert" mot bakken. Så da lurer jeg på hvordan de kommer seg opp?

J. (29.06.2011)

Svar:

Skjæreungene forlater redet før de er gode flyvere. Men de er i stand til å flakse seg opp til de nederste grenene på trærne, og videre oppover i flere etapper til de kommer nær toppen.

Morten Ree (07.07.2011)

Rælingen - ugletype?

Skal gi en gave til en med hytte i Rælingsmarka (Myrdammen), og han har sagt det er ugle i området... En uglekasse hadde altså vært fint. Men ikke vet jeg hva slags ugle det kan være snakk om, og dermed heller ikke størrelse/hull. Andekasse hadde også vært fint, siden det er et vann like i nærheten. Hva slags andetype skal jeg da sikte mot når jeg bygger kasse?

F. (28.06.2011)

Svar:

Kattugle er nok mest relevant, men også mulighet for både perleugle og spurveugle. Laksand og kvinand er aktuell blant endene. Uansett må man huske å legge ca. 10 cm bunnmateriale i kassene før de henges opp. Hos ugler kan litt grov flis brukes, hos ender tørt gress og mose.

Morten Ree (07.07.2011)

Finnes stillits i Telemark?

Har vært innteressert i fugler i over 50 år. men aldri vært så heldig å observere den vakre og fargerike stillitsen. Skal visstnok være nokså sjelden. Men har noen observert den i vårt fylke (landsdel) i det hele i nyere tid?
Det hadde vært morro å fått bekreftet!

Å.E.Ø. (28.06.2011)

Svar:

Et søk på www.artsobservasjoner.no for 2011 i Telemark viser at det er lagt inn 178 observasjoner av stillits, mange med flere individer sett per observasjon. Dette gir et tall på mellom 300 og 400 observerte individer hittil i år.
Stillitsen er i likhet med kjernebiter en fugl som tidligere kun var utbredt på Østlandet og spesielt rundt Oslofjorden, men som de siste 20-30 år har økt voldsomt i utbredelse og antall. Begge arter er nå observert helt opp til Troms.

Morten Ree (07.07.2011)

Svaler som bygger rede over inngangsparti

går det an å spraye noe, legge ut noe som gjør at ikke svalene vil bygge rede rett over inngangsdøren. det er jo for det første ikke plass - er jo bare 1 cm og bygge på og så vil de jo bli forstyrret hele tida!
liker svaler - men ikke når de drar dritt med seg og skal bygge der det allerede bor folk :)

N.N (30.06.2011)

Svar:

Dette er sikkert taksvala som for øvrig har gått raskt ned i antall de senere år. 1 cm kant er nok til at svalerede kan bli limt fast. Det er i utgangspunktet ikke lov å ødelegge fuglers reir og egg, men hvis du absolutt ikke vil ha dem der og hvis de ikke har lagt egg ennå så er det selvsagt en mulighet å fjerne redene. Men de vil sikkert begynne å bygge på nytt, så du må også skjerme av listen som de bygger på. Svalene har sterk tilknytning til bebyggelsen og dermed også mennesker. Derfor tolererer de mye forstyrrelser.

Morten Ree (07.07.2011)

4 små turkise egg

Fant et rede på bakken i høy t kratt i dag da vi skulle rydde en boligtomt.
De er ca 2 cm lange og helt turkise uten prikker. Lurer på hva slags egg det er?

I.K.B. (06.07.2011)

Svar:

Ut fra beskrivelsen så tyder dette på jernspurv. Dette er helt sikkert kull nr. to.

Morten Ree (07.07.2011)

HJELP! Blåmeisunge

Hei, vi fant en liten blåmeisunge i dag. Og vi vet ikke hvor gammel, men vi lurer på hvordan vi kan hjelpe den! Vi har fått i den litt eggeplomme og den har vært på do. Så hjelp oss vær så snill!

A. (06.07.2011)

Svar:

Dere må sette den tilbake der dere fant den, helst opp i et lite tre. Da får foreldrene sjansen på å finne den igjen og mate den slik at den kan bli voksen.
Det er veldig vanskelig å ta seg av slike små fugleunger og det ender som regel med at de dør.

Morten Ree (07.07.2011)

Hvilken fugl?

jeg lurer på om dere klarer å se hvilken fugl dette er? beklager for dårlig bilde!

A.O. (06.07.2011)

Svar:

Dette er en ringtrost. Les mer om arten her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9082

Morten Ree (07.07.2011)

Skadet fugl

Hvordan fugl er dette?

T.&.E. (05.07.2011)

Svar:

Bildet viser en tamdue.

Frode Falkenberg (06.07.2011)

hva slags fugl er dette?

Hei, hva slags fugl er dette. Den hadde forvillet seg inn i huset, men satte seg lydig på fingeren og ble sittende lenge på fingeren min mens jeg holdt hånden ut av vinduet

T.M. (06.07.2011)

Svar:

Dette er en helt ung rødstrupe.

Frode Falkenberg (06.07.2011)

Kattugle?

Den siste uken har det blitt observert 5-6 mellomstore brune (litt lys i fargen) ugler hos oss. Etter å ha lest litt om dem og sett bilder, så har jeg mer eller mindre kommet frem til at det kan være kattugle i forhold til størrelse og at vi kan nærme oss dem ganske mye før de flykter. Men sånn omtrentlig fra 18.00 og utover natten så er det tre av dem (ca) som sitter å skriker. Høres ut som de sier "skvip skvip". Det jeg lurer på er om dette er unger som ikke er klar for å forlate mor og dermed "maser" på mer mat og om det gir seg utover sommeren? De klarer nemlig å holde 4 hus våkne hele natten, noe som kommer til å tære på alle og enhver.

K. (28.06.2011)

Svar:

Dette minner meg nesten like mye om hornugle som kattugle. Sjekk øynene på uglene, er de mørk brune så er det kattugle, er de oransjegul er det hornugle. Det er de sistnevnte som bråker mest, men de vil etter hvert ble mer flyvedyktig å dermed delta i jakten på mus sammen med foreldrene.

Morten Ree (06.07.2011)

flaggspett eller hvitryggspett ?

Jeg tror det er en flaggspett, men ikke sikker. Jeg har forøvrig 3 hakkespetter her, den ene har rødfarge under ved rumpa, mens to ikke har det.
Hvordan kan man skille flaggspett og hvitryggspett fra hverandre på en sikker muligst måte?

S. (29.06.2011)

Svar:

Bildet viser en ung flaggspett. De forveksles ofte med hvitryggspett da de har rødt over hele hodet. De unge fuglene har heller ikke foreldrenes røde undergump, bare en svak antydning til rosa.
Voksen flaggspett har to tydelige hvite skulderflekker, mens hvitryggspettens kjennes på hvit rygg/overgump. Dessuten er voksen flaggspett hann rød i nakken, hunnen mangler rødt mens hvitryggspett hann er rød over hel issen, hunnen er svart. Flaggspett har dypt rød undergump mens hvitryggspetten er rosa.

Morten Ree (06.07.2011)

Spørsmål:

Er svaner og måker de eneste som er monogame?

N.N (30.06.2011)

Svar:

De fleste av de større fuglene er monogame. Dette gjelder også hos ugler og rovfugler.

Morten Ree (06.07.2011)

Hvilken fugl?

hei, jeg og noen i familien gikk en tur nær molde. Da så vi denne unge fuglen, vi var bare 30 cm fra å tråkke på den, vi dyttet litt bort i den og da for den bort over gresset. Den fløy ikke, kan det være noe galt med den?
Mvh carina

C.E. (30.06.2011)

Svar:

Dette er en trostunge. Mange fugleunger forlater redet før de kan å fly, derfor kan de virke ganske hjelpeløse.

Morten Ree (06.07.2011)

Plassering av kvinandkasse?

Vi har plassert en kvinandkasse i en furu like ved et ganske lite tjern på Holleia i Ringerike. Det er en fri flygebane inn til kassa. Kassen har hengt i to vår nå, uten å bli brukt. Vi har sett kvinender i området. Bør vi flytte kassen til et større vann?

S.C. (01.07.2011)

Svar:

Har dere husket å fylle ca. 10 cm med tørt gress/mose eller spon/flis i kassen? Dette vil gjøre kassen mer attraktiv for ender. Kasser til ender kan også plasseres langt fra vann, helt opp til 1 km.

Morten Ree (06.07.2011)

kasser

hei
Da jeg skulle sjekke de to fuglekassene mine som jeg visste var svarthvit fluesnapper unger i så jeg noe rart.

I den ene kassen var det fult av fluer men jeg så ingen døde unger bare reiret? hva kan ha skjedd.

og i den andre kassen var alle ungene døde.
men en hissig kjøttmeis som skrek rundt kassen.
hva kan ha skjedd?

og når jeg skulle skjekke en annen kasse bebodd av svarhvit fluesnapper.
så jeg bare et (som jeg syntes det var)et hvit egg som så nesten ut som et eggeskall men tar ikke foreldrene og hiver det ut jeg var for ikke så lenge siden ved kassen og da så jeg foreldrene fløy inn og ut og hørte det pep og pep
hva betyr dette?

N.N (06.07.2011)

Svar:

I kasse nr.1 tror jeg ungene har fløyet ut, men at det kanskje lå igjen rester av en død unge evt. et råttent egg og fluene har blitt tiltrukket av lukt.
I kasse nr.2 kan ungene ha dødd av matmangel, hvis dere har hatt en dårlig sommer med lite insekt, evt. at en eller begge foreldrene har blitt tatt av rovfugl. Kjøttmeisa var sikkert på utskikk etter ledig kasse for kull nummer to eller at den hadde en naturlig hekkeplass like ved som du ikke så.
I kasse nr.3 har nok ungene forlatt kassen og det lå igjen et røtegg, som det ofte gjør. Disse blir fort misfarvet og mister den lyseblå fargen og blir mer og mer hvitgrå.

Morten Ree (06.07.2011)

Art?

Hvilken art er dette? Tok bildet i Oslo for noen dager siden. Det er vel en ungfugl også?

N.N (30.06.2011)

Svar:

Dette er ei ung nøttekråke.

Frode Falkenberg (06.07.2011)

Flaggspett?

Snakker vi juvenil flaggspett? Funnet i Ås, så no hvitryggspett er det nok ikke.

E. (30.06.2011)

Svar:

Helt riktig, de er en ung flaggspett. Mange tar feil av det og hvitryggspett pga. at unge flaggspetter har rødt hode.

Morten Ree (06.07.2011)

Kan hakkespetten få tak i unger med 35 mm åpning?

Jeg har hatt en slik kasse der det var kjøttmeisegg, men ca. to uker senere var kassen tom. Det var litt overraskende for jeg hadde ventet å se unger der siden det ikke hadde gått så lang tid. Flaggspettten har hakket på kassen fra flere sider, men ikke i åpningen. Kan den ha klart å presse seg inn? Jeg tenker på å senere bruke metallplate på 32 mm og i tillegg gjøre inngangen dypere. Vil meiser fortsatt bruke kassene når åpningen blir dypere?

R.L. (01.07.2011)

Svar:

Hvis flaggspetten først bestemmer seg for å ta egg og unger så hakker den seg inn hvor som helst på kassen. En metallplate vil nok begrense hakkespettens lyst til å utvide hullet vinters tid, da den gjør det for å få plass til å sitte i kassen på natten.

Morten Ree (06.07.2011)

Hvilken fugleart?

Hei!
Idag har jeg lagt merke til en merkelig fugl jeg aldri har sett her jeg bor før. Vanligvis er det skjærer, måker og en brun fugl som lytter etter mark på gressplenen, men idag så jeg altså en helt annen fugl. Det som var særegent var at den hadde to spisse, mørke fjær stående opp fra hodet. Den hadde også en merkelig bevegelse innimellom, den liksom vippet seg litt bakover før den gikk videre. Da den fløy forsvant fjærne og den hadde et hvitt parti på stjerten. Den utstøtte et enkelt liter skrik da den fløy. Vi tror den var brun. Vi ga den navnet dinosaurfugl da den hørtes litt sånn ut da den laget lyd. (Skrevet med hjelp fra mamma!!!) Vi rakk ikke å ta bilde, dessverre, men hvis den kommer tilbake skal vi det! Vi bor på Etterstad i Oslo

L.5.Å.L.8.Å. (01.07.2011)

Svar:

Dette var en vipe.
Se bilder og les om vipa her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=4457&vis=bilder

Morten Ree (06.07.2011)

Hvilken fugl?

Er dette heilo, ung fugl, kanskje, eller noe helt annet?

N.N (01.07.2011)

Svar:

Dette er en voksen hunn av heilo. Den har mye mer diffuse farger enn hannen. Ungfuglene mangler den svarte stripen i bryst/buk og har heller ikke det hvite feltet som starter i pannen og går bakover hele kroppen.
Se flere bilder og les om heilo her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4484&vis=

Morten Ree (06.07.2011)

Feil fugl i ”kjøttmeiskassen”

Normalt er det kjøttmeis som holder til i kassen på garasjen vår utenfor Tromsø, men i år er det disse her.
Hvilken fugl er det?

M.J. (01.07.2011)

Svar:

Bildet viser en nydelig rødstjert. Det er hannen som har denne flotte drakten, hunnen er mer kjedelig brun, men har den rødaktig stjerten.
Rødstjerten foretrekker normalt kasser med hulldiameter 50 mm, og den vil gjerne ha litt lave kasser så den kan ligge å titte ut om hullet.
Les mer om rødstjert her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9767&vis=

Morten Ree (06.07.2011)

Gulirisk

Så en skokk fugler utenfor vinduene i banken jeg jobber, de satt i en lav busk og spiste frøene fra almetrærne. Nokså ukjente fugler for meg, og jeg hadde selvfølgelig ikke fugleboken min med meg. Jeg nevnte det for en kollega som også er fugleinteressert senere da fuglene var fløyet, og han mente det måtte være gulirisk. Ifølge wikipedia er dette en sjelden fugl i Norge, første hekking registrert i fjor. Så jeg finner det ganske usannsynlig. Men jeg må legge til at det lignet da jeg så i fugleboken min da jeg kom hjem

K.F.L. (01.07.2011)

Svar:

Dette var sannsynligvis grønnsisik, en vanlig norsk art som ligner en god del på den meget sjeldne gulirisken.

Morten Ree (06.07.2011)

Fugl på fjellet

Hei, hvilken fugl er dette? Observert over skoggrensen på Helgelandskysten

A.E. (01.07.2011)

Svar:

Dette er en heilo. Godt kjent av fjellvandreren som en følgesvenn med en monoton sørgmodig plystretone. Les mer om arten her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=4484

Morten Ree (06.07.2011)

Hvorfor er det ingen måkeunger i år?

Hei
Jeg bor nær sjøen på sørlandet. Der jeg bor har detså lenge jeg kan huske vært minst tre måkepar som har fått unger hvert år. I år og i fjor har jeg ikke sett noen måkeunger på de vante hekkeplassene. Vi fulgte med på et måkerede der de lå og ruget på tre egg helt fram til st.Hans og vi ventet i spenning på måkeungene, men så plutselig var eggene borte og ingen unger var å se. Er det minken, kråka eller store sildemåker?, Eller kan det være noe i veien med eggene siden ingen av de andre måkene heller får unger?

Følger også med på et Svanerede der mammaen ligger og ruger
ennå. Er det vanlig at svaneungene kommer så sent?

Hilsen Grethe W.

G.W. (02.07.2011)

Svar:

Dette tyder på at mink, rev eventuelt andre predatorer har vært på ferde. De mindre måkene som krykkje, hettemåke og fiskemåke går tilbake i antall over hele Europa.
Svanene ruger på eggen mellom 33-42 døgn, men de skulle normalt hatt unger nå.

Morten Ree (06.07.2011)

hvordan overlever fulgene med så mange katter her på TROMSØYA??

Det er så mange katter på øya at jeg ikke kan tenke meg at småfuglene kan holde bestanden sin oppe? Det må være et fuglevern her? men det er det ikke! men det er ikke lov for mennesker å ta fuglene på øya! Men hva med alle kattene, de har ikke noen grenser! Jeg er redd for at det vil bil for lite fugler på tromsøy i Tromsø by(!)på grunn av de alt for mange kattene som bor her!

K. (02.07.2011)

Svar:

Katter er gode jegere og tar masse fugl. I Norge finnes ca. 600 000 katter og disse tar millioner av fugl hvert år. Dette er spesielt ille der hvor det etablerer seg forvillede eierløse huskatter.

Morten Ree (06.07.2011)

norske nasjonal fulg»

N.N (02.07.2011)

Svar:

Fossekall. Les mer på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8837&vis=bilder

Morten Ree (06.07.2011)

Fuglekasse

Er det noen regel om hvilken vei en fuglekasse skal henge, nord-, sør-, øst- eller vestvedt

T.S. (02.07.2011)

Svar:

En fuglekasse skal ikke henge rett mot sør, det kan føre til overoppheting av fugleungene. I tillegg skal kassen henge litt forover, enten at man finner et tre med litt skeiv stamme eller at man legger bak en trebit øverst på baksiden.

Morten Ree (06.07.2011)

funnet måkeunge

hei:) jeg var på vei til bussen en dag da jeg kom over en liten måkeunge som gikk langs fortauet midt i byen, det fløy noen måker over. men jeg bestemte meg for å ta den med hjem på gården. jeg hvet ikke om det var dumt gjort å ta den med meg? burde jeg latt den være?
akkurat nå lager den mye lyd fra seg... jeg har prøvd å gitt den noe mat og vann. jeg tar gjerne vare på den hvis det er mulig, men trenger noen råd.
vi har jo også høner på gården

H.M. (02.07.2011)

Svar:

Du skulle ha latt den være der den var (jfr. internettsak på forsiden av fuglevennen). De fuglene som fløy over deg var helt sikkert foreldrene. Selv om et bymiljø er en farlig plass for måker så er det uansett best å være der foreldrene er. Det beste er om du setter den ut omtrent der hvor du fant den, for å se om foreldrene fortsatt kan være der. De har sikkert også noen flere unger i området.
Å fore opp en fugleunge er en krevende jobb og ofte må de tvangfores i starten. Den vil også miste den læring som foreldrene gir ungene.

Morten Ree (06.07.2011)

irriterende fugl

Hei, Det er en fugl som bruker å holde meg våken lenge om natten og jeg aner ikke hvordan fugl det er. Den lager en slags ti tu ti tu lyd og det tar veldig lang tid før den gir seg. hvilken fugl kan det være??

A.O. (02.07.2011)

Svar:

Fuglene synger mest intenst før hekkeperioden. Etter St.Hans så vil fuglesangen stilne av. Lyden du beskriver ligner på kjøttmeis. Mulig den synger litt før et evt. 2. kull. Men det kommer ikke til å vare lenge.

Morten Ree (06.07.2011)

Bjørkefink?

Kan bjørkefinken ha hvit "hatt"? Dette er ved Børgefjell, så et par (hunnen var grågrønn, holdt seg i bakgrunnen). Hannen var altså lik en bjørkefink -- med med hvit "hatt". Pussig.

K. (03.07.2011)

Svar:

Dette tror jeg dreier seg om rødstjert.
Se bilder og les om arten her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=9767&vis=bilder

Morten Ree (06.07.2011)

Kjøttmeisunger

Hei, jeg har en fuglekasse i hagen med kjøttmeisunger.Jeg har fulgt med dem og "lurt" i kassen når jeg ser at foreldrene er ute på jakt etter mat. Det bekymrer meg at en av ungene er markant mindre enn de andre. Det virker som den er mye yngre.De andre er like store og har like mye fjær. Har lest at de flyr ut etter 17 til 19 dager. Hva med denne lille da? Vil foreldrene mate både den og de som er i treet utenfor? Det er 7 til 8 unger i kassen. De ble klekket den 18.juni.Kan jeg henge opp mat så det blir lettere for foreldrene? Foret med villfuglblanding og meiseboller hele vinteren, men avsluttet etter påske. Da undulatene våre fikk unger klekket de til ulik tid og det var stor forskjell på den første og siste, men det gjevnet seg ut etterhvert. Trodde villfugunger klekket på likt? Mvh Tonje

T.S. (03.07.2011)

Svar:

De fleste ville fugler begynner først rugingen når kullet er fullagt. Dermed blir ungene like store i utgangspunktet og vil forlate reiret til noenlunde samme tid. Det du beskriver tyder på at den ene ungen på en eller annen måte er svekket og syk og vil sannsynligvis omkomme. Men hvis mattilgangen er god så kan den kanskje klare seg. Småfuglene forer sine unger stort sett med insekter og larver. Når de kommer ut av redet vil foreldrene lære dem opp til å fange dette, men også utover sommeren lære dem å leve av bær og frø samt de muligheter en foringsplass gir.

Morten Ree (06.07.2011)

Fugleegg

Hei!
Kom over et bittelite reir, i vannkanten av en elv.
Kan du fortelle meg hva slags fugleegg det er ?

K.L. (03.07.2011)

Svar:

Litt vanskelig å si, men det kan være linerle.

Morten Ree (06.07.2011)

Moskusand

Er det noe negativt ved avføringen fra Moskusanden som går å beiter på Brunsneilen (iberiasneilen)Kan det medføre noen spredning av egg eller noe som gavner sneilen?

B.M.H. (03.07.2011)

Svar:

Møkka gjør ingenting galt. Moskusand og til dels stokkand er vel de eneste som faktisk spiser denne iberiasneglen.

Morten Ree (06.07.2011)

Skjor hakker ihel kyllinger

Har høns gående mye fritt i hagen. Nå om våren/sommeren supplerer jeg flokken med noen kyllinger. I år har vi hatt et stort problem med at kyllingene som går i innhegning blir hakket i hel av skjor. Har prøvd å tette alle "smutthull" i innhegningen, men de finner alltid en vei inn. Det virker som de operer i flokk og bare vi åpner ytterdøren flyr de igjen. De har nå tatt alt for mange kyllinger og det ser helt håpløst ut. Kyllingene er blitt ganske store og det er en gåte for meg at skjoren "vinner" denne kampen gang på gang. Er nå oppgitt og er på jakt etter en måte å få skjoren til å mislike hønsegården sånn at denne masakren kan ta slutt. Finnes det noe de skyr unna?

R.K. (03.07.2011)

Svar:

Ut fra naturens ståsted så blir hønsefugler hardt predatert. Det er derfor de får store kull. Det er viktig å lage gode skjuleplasser i innhegningen og selvsagt å prøve å tette gjerdet. Jeg vet ikke om du har en hane i flokken, de vil varsle tidlig om farene og samtidig passe på flokken. En montering av en høytaler og jevnlig spill av hønsehauklyd ville nok gjort skjærene mer forsiktige.

Morten Ree (06.07.2011)

Fuglekasse

hei
jeg fant i går noen planker med en skrå side, da tenkte jeg at jeg kunne bruke de til fuglekasse med skråtak.
Men jeg lurer bare på hvor lang den minste siden(den som hullet skal sitte i)kan være? holder det at den er ca. 10-15 cm.
Eller er det for lite, så det er ikke sikkert noen vil flytte inn.
Også lurte jeg på hvor stort et reirhull av dvergspetten er.
lengde bredde og høyde

TAKK

K. (04.07.2011)

Svar:

Standard meisekasse er anbefalt å ha frontside på ca. 25 cm, med ca. 16 cm opp til flygehullet. Du kan kompensere med å ta veldig liten avstand fra tak til flygehull. Ved så lav kasse er det ektra viktig at du tømmer den etter hver hekkesesong. Det er to arter som foretrekker slike lave kasser, det er rødstjert og grå-fluesnapper. Førstnevnte vil ha en diameter på ca. 5 cm i flygehullet mens grå-fluesnapperen gjerne vil har hel åpning på siste 1/3 av kassen.
Dvergspettens reirhull er sirkelrundt, men litt høyere (fra 33 til 40 mm) enn bredt (28 til 37 mm). Hullet er mellom 21 og 28 cm dypt og har en innvendig diameter på 7 til 10,5 cm. Høyden opp på trestammen varierer fra 1 til 7 m.

Morten Ree (06.07.2011)

Spørsmål:

Hvilke hakkespetter driver med reirplyndring av fuglekasser?

N.N (04.07.2011)

Svar:

Det er kun flaggspetten som plyndrer reir. Den er også spesiell ved at den spiser mye konglefrø.
Ellers lever spettene av spesielt maur og mauregg, larver, insekter, snegler og litt bær.

Morten Ree (06.07.2011)

Hvilken and?

Hei

I den siste tiden har det vært ett par ender på akerselva nede ved Vaterland som jeg lurer veldig på hva er. Det nærmeste jeg kommer utfra bilder er Bergand men det stemmer ikke helt med fargene. Den har en ganske lik kropp som berganden men har ett mye lysere brunt hode (ikke rødlig som taffelanden) og er hvit på hele brystet og ikke bare på magen.

Jeg går ut fra at de er dykkerender siden de er veldig aktive på dykkingen og blir mye lengre under vann enn stokkendene. De er og betydelig mindre i størrelse enn stokkendene.

Jeg har sett gjennom de bildene jeg har funnet av norske ender på wikipedia men finner ingen som er helt lik så nå har jeg blitt veldig nysgjerrig.

Beklage at jeg ikke har bilde men det fungerer dårlig med mobilkamera.

T.H. (04.07.2011)

Svar:

Alle ender skifter drakt på sensommeren og får en periode en såkalt eklipsedrakt. Derfor tror jeg det er kvinand hanner som du ser, som i sin eklipsedrakt kan få en viss likhet med hunnens brune hode.

Morten Ree (06.07.2011)

spurv unge!!

Hei vi har funnet en liten spurveunge (med fjær) under verandaen vår, den er skadet, moren og faren ser ut til og lete etter den men dem finner den ikke. hva gjør vi? skal vi ta dne inn for og pleie såre på vingen?

N.N (04.07.2011)

Svar:

Det beste er om dere klarer å sette den i en busk slik at foreldrene får mate den. Men det er også mulig å gi den litt pleie og mat for så å slippe den etter en tid. Hvis vingen er brukket så er det dessverre ikke noe håp for fuglen til å klare seg i det fri, og en avliving er det mest humane man kan gjøre.

Morten Ree (06.07.2011)

Spurvunge/pilfink

Hei. Fant en ganske nyklekt fugl på verandaen i går kveld. Rede er oppunder taket i 2. etg. så jeg kan ikke få den tilbake i redet. Fuglen er helt uten dun/fjær. Jeg forer den med litt oppbløtt hundefor blandet med brød og markjordbær. Moser dette å gir med sprøyte (uten nål). Den lever fortsatt, men er det noe vits å fortsette? Bør den avlives?

U. (04.07.2011)

Svar:

Det beste har vært om den kom tilbake i redet, men det kan være mulig å fore den opp, for så å slippe den blant dens artfrender når de forlater redet. Spurvene forer sine unger med insekter og frø.

Morten Ree (06.07.2011)

Hvilke norske fugler er det vanlig å høre sent om kvelden og tidlig på natten?

Hvilke norske fugler er det vanlig å høre sent om kvelden og tidlig på natten?

N.N (04.07.2011)

Svar:

Ugler er nattaktive og lar seg helst høre sent på kveld og om natten. Det samme gjelder noen arter sangere, som sivsanger, gresshoppesanger, myrsanger med flere. Trostene, da spesielt måltrosten og rødstrupe er også aktive utover kvelden. Spesielle og sjeldne arter som vaktel, åkerrikse og nattravn er også typiske "nattsangere".

Morten Ree (06.07.2011)

Kjernebiter

Hei,
I "boka" mi står det at kjernebiteren hekker rundt Oslo-fjorden. Denne har dukket opp i Oppland, nærmere bestemt Søndre Land, 400 m.o.h. Har desverre ikke klart å lure ungen jeg har sett (lys, ensfarget, bortsett fra fargene i nakken og på ryggen) over på film. Er det vanlig at disse fuglene holder til på indre Østlandet?

Unn

N.N (04.07.2011)

Svar:

Flott bilde i riktige omgivelser.
For 30 år siden så hadde kjernebiter sin utbredelse på Østlandet og spesielt rundt Oslofjorden. Siden da har arten hatt en meget positiv bestandsutvikling og er blitt relativt vanlig i det meste av Sør-Norge og er funnet hekkende helt opp i Troms fylke.

Morten Ree (06.07.2011)