Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 919 til 48 968 av totalt 49 746 spørsmål «forrige neste»
Landgås??
Har vi en fugl som heter Norsk landgås??
N.N (15.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er ingen gås som offisielt heter Norsk landgås. Av hekkende gjess i Norge har vi kanadagås, grågås og sædgås,og i mindre grad dverggås, hvitkinngås, snøgås og kortnebbgås. Videre observeres regelmessig tundragås, ringgås og stripegås særlig i trekktidene.Tore Reinsborg (16.10.2006)
Skjærereir
Når kan vi felle et rede med et skjærereir uten at det blir konsekvenser for fuglene som bor der og som har bodd der i generasjoner. De bygger på hvert år og jeg synes det er sjarmerende. Andre i borettslaget synes ikke det og vil ha det vekk. Hilsen styrelederen
R.B. (14.10.2006)
Svar:
Hei!
Vi mener det er beklagelig hvis dere fjerner skjære-reiret, og hvis det er delte meninger om dette bør dere la reiret være i fred. Hvis dere fjerner reiret, vil den trolig bygge nytt på samme sted eller like i nærheten allikevel. Skjærene er en del av renholdsverket i naturen, og vil komme til nytte f.eks ved at den plukker opp mye matavfall som vi kaster fra oss i nærmiljøet. Videre så er den da en av de flotteste fuglene vi har rundt oss...Tore Reinsborg (16.10.2006)
Mage hos fugler
Hva heter de 2 magene?
Hvilken funksjon/oppgave har de?
M. (13.10.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (16.10.2006)
Duer
Havnet i disk. med en kollega: jeg sa at ringduer har hvit stripe i nakken/halsen. Skog duen har ikke noen ring i halsen. Hva er riktig ?
J.A. (13.10.2006)
Svar:
Hei!
Voksne ringduer har en hvit flekk på siden av halsen. Unge ringduer og skogdue har ikke denne flekken.Tore Reinsborg (16.10.2006)
Havørn
Hvor i Norge er det tettest bestand av havørn?
S. (12.10.2006)
Svar:
Hei!
I Norge er det tradisjonelt Nordland som har hatt den tetteste bestanden av havørn, og den er nå i ekspansjon i så godt som hele landet.Tore Reinsborg (16.10.2006)
???
hei jg lurte på om hvor mange forskjeling fugler det finnes i verden????og kan du kort fortelle hvordan fugler lever generellt?????
takk på forhånd =)
A. (12.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er nå kjent nesten 10000 fuglearter i verden, hvorav de aller fleste finnes i tropiske strøk. Det er vanskelig å gi en kortfattet beskrivelse av hvordan fugler lever, da det er veldig variasjon fra art til art. Det finnes mange gode fuglebøker som omhandler levesett, samt identifikasjon. På nettstedet under kan mange ulike fuglebøker kjøpes:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (16.10.2006)
Hvor kan jeg finne info om fugletårn i Russland?
Hei! jeg jobber med et fotografisk kunstrelatert prosjekt der jeg dokumenterer fugletårn i Norge og nå Russland.
Jeg lurer på hvor og hvem jeg bør snakke med for å få en oversikt over alle tårnene som befinner seg i Norge og nå Russland.
Petter Garaas
P.G. (12.10.2006)
Svar:
Hei!
Her er noen nettsteder hvor du kan komme i kontakt med fylkesavdelinger i Norge, samt med den russiske fuglevernorganisasjonen. Her vil du antagelig komme i kontakt med personer som vet nøyaktig hvor de respektive fugletårnene ligger.
http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.php
http://www.rbcu.ru/union/en/Tore Reinsborg (12.10.2006)
sjelden fugl?
Jeg var på hytetur oppe ved Rondane i helga. Der så jeg en gruppe på fire fugler jeg aldri har sett noen gang, og jeg er femti år. Har to fuglebøker. De finnes ikke i dem. Fuglen er jevnt rødbrun med svart, stort hode i forhold til kropp. Ingen spetter. Svart nebb. Når den fløy lyste det fra undersiden med lysere brunt. Fin viftefasong på stjerten. Lyden dens var lavmælt, omtrent som lyden av en "nuss". Hadde vært interessant å få vite hva det var. Takker for svar.
G.N. (11.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilken art du kan ha sett. Noe av din beskrivelse kan passe til lappmeis, og det er en art som finnes f.eks i Folldal ved Rondane. Denne arten er omtrent på størrelse med ei kjøttmeis og holder helst til i gammel furuskog. Vi må helst ha en beskrivelse av størrelse av fuglene og hvilken naturtype de ble sett i for å kunne si noe mer sikkert om artstilhørighet.Tore Reinsborg (12.10.2006)
Bokfink med hvitt hode?
Har hatt en fugl jeg mener må være en Bokfink på foringsplassen i dag. Den skiller seg fra andre Bokfinker med at den er hvit i hode der andre er blågrå.Den er også litt hvit på sidene av hode, og har hvit ring rundt øynene.Har aldri sett dette før og lurer på om dette er sjeldent? Tok noen bilder av fuglen gjennom et vindu.
T.B. (11.10.2006)
Svar:
Hei!
Du har antagelig sett en delvis albino bokfink. Fugler med slik "fargefeil" er observert hos flere arter, men det er ganske sjeldent å se.Tore Reinsborg (12.10.2006)
Parakitt ( Kakariki)
Halefjærene har ved et uhell falt av. vokser de ut igjen?
N.N (11.10.2006)
Svar:
Hei!
Fugler skifter fjær (myter) med jevne mellomrom, så halefjærene vil vokse ut igjen.Tore Reinsborg (11.10.2006)
Hva er best ?
hvis man skal hjelpe villender med for, hva er det beste å gi dem ? de spiser jo brød, men hva er best ærnæringsmessig? Det er stokkand det er snakk om.
J.H. (09.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig å gi noe godt svar på hva som ernæringsmessig best å gi tamme ender. Et tips kan være å ta kontakt med noen som driver med prydfugler, f.eks. tamender. På nettstedet under kan slike kontaktes:
http://www.prydfugler.no/Tore Reinsborg (10.10.2006)
snøugle
lao. lurte på hvordan snøuglen jakter...?de jakter sikkert litt annerledes enn andre ugler siden de har reir på bakken?? jeg har sett at en snøugle har overtatt et grågås rede, er dette normalt??kan snøuglen få flere avkom en andre ugler?
E.T. (07.10.2006)
Svar:
Hei!
Snøugla påtreffes i hekketiden i områder som er temmelig ensartet: vidstrakte, sterkt småkuperte flyer med morenehauger og sandrygger; dvs områder som i større perspektiv virker flate eller svakt skrånende og etterlater et svært ensformig inntrykk. Økologisk tilhører hekkeområdene vier-og lavregionen. Fra forhøyninger i dette terrenget driver den "posteringsjakt" på byttedyr, særlig lemen, som den måtte oppdage. Den kan av og til også jakte ved fluktsøk i terrenget. Det hører nok til sjedenhetene at snøugla overtar gamle grågås-reir, da den som oftest former reirgrop selv. Snøugla tilpasser kullstørrelsen etter næringstilgangen og legger normalt 3-9 egg, med ytterpunkter 2-14 egg. Snøugla er blant de uglene som kan legge flest egg, og bare jordugla er påvist hekkende med flere egg (16) enn den.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Spørsmål:
hvordan puster fugler
N.N (06.10.2006)
Svar:
Hei!
Fuglene har i likhet med pattedyr lunger, men de er oppbygd på en helt annen måte. Kroppshulen er fylt opp med luftsekker, tynnveggete strukturer som ser ut som oppblåsbare plastposer. Disse sekkene fyller det meste av kroppshulen og strekker seg dessuten mellom de to parene av flygemuskler og inn i hule knokler. Luften som fuglen puster inn går ikke direkte til lungene, men inn i de bakre luftsekkene. Derfra går den inn i bakre del av lungene og derpå til de fremre luftsekkene, hvoretter den pustes ut. Luftsekksystemet har to fordeler sammenlignet med pattedyrenes lunger. For det første betyr det at luften går en retning gjennom lungene og ikke opp og ned som hos pattedyr. For det andre gir gjennomstrømsystemet en fordel i forbindelse med måten oksygenet opptas av blodet i kapillærene.Tore Reinsborg (10.10.2006)
underlater
kor gamle kan underlater bli.
B.J.E. (05.10.2006)
Svar:
Hei!
Burfugler av undulat som er sunne og friske kan bli 10-14 år gammel. Viltlevende undulater rekker trolig sjelden opp i så høy alder.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Vindmøller og konsekvenser for fugl!
Hei. Angående den planlagte utbyggingen av vindmøller langs Romsdalskysten. Hvilke konsekvenser tror du det vil ha for distriktets fugleliv, og hvilke fuglearter vil bli hardest rammet?
N.T.V. (04.10.2006)
Svar:
Hei!
Vindmøller er dokumentert å ha negative virkninger på havørn i eksisterende vindmølleparker, f.eks på Smøla. Her er det funnet flere døde og skadde fugler som er slått i bakken av rotorene. Før var det en stor havørnbestand som hekket på Smøla, men denne er nå kraftig redusert etter at vindmøllene kom. Vindmøller kan også virke negativt på andre større fuglearter som hubro og svaner/gjess, og det er nødvendig med ytterligere forskning for å få belyst dette bedre. Derfor vil det være fornuftig å bremse opp tempoet i utbyggingen av nye vindmølleparker før enn vet mer om konsekvensene.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Norsk laggås???
Har vi arter som heter norsk laggås eller langgås??
Jeg lurer også på hva et egg som er hvitt med brune/svarte prikker overalt men mest nederst det er 1,9 / 2 cm lagt og 1,5 cm på det tykkeste.
Hvilken art kan dette være som har lagt dette???
N.N (03.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er ingen gjess som heter laggås eller langgås på norsk. Det nærmeste i skrivemåte vi kan se, er ringgås som hekker i Arktis og kan sees i fastlands-Norge i trekktidene.
Det er vanskelig å si hvilken art egget du fant tilhører da det er mange arter som har temmelige like egg. Kjøttmeisa har egg som er ganske likt din beskrivelse i størrelse, men flekkene på disse eggene er normalt rødbrune. Funnstedet til egget kan hjelpe på mhp bestemmelsen.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Fugleegg:
Hei:)
Jeg lurte på om du vet om en side/sider der det står informasjon om forskjellige fugleegg?
Farge, lengde, høyde , hvor de finnes ... osv.
Informasjon om egg til forskjellige fugler..
Takk på forhånd:D
Hilsen Yngve.
N.N (03.10.2006)
Svar:
Hei!
Vi har ikke lykkes i å finne noen internettsider som er spesialisert på fugleegg. Det finnes et engelsk bokverk som omhandler egg: "Bird, Nests, Eggs and Nestling of Britian & Europe". Collins Field Guide
Harrison & Castell, Collins
Dette bokverket kan kjøpes på dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (09.10.2006)
Struts
Hvor og hva lever strutsen av??
N.N (03.10.2006)
Svar:
Hei!
Strutsen lever i områdene sør for det sentrale Sahara i Afrika. Den finnes ikke i de store regnskogene rundt ekvator, men vi finner den igjen i områdene rundt Sør-Afrika. Den lever hovedsakelig av planter i form av frø, blader, frukter og røtter. Den kan også ta insekter (f.eks termitter) og små krypdyr.Tore Reinsborg (09.10.2006)
trekkfugel
når vet trekkfuglene når de skal dra
hvordan finner de veien
M. (02.10.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (09.10.2006)
Ender
Kan du forklare hvordan ærfuglens liv er gjennom hele året på en enkel måte, da dette skal brukes i 2. klasse?
A.T. (02.10.2006)
Svar:
Hei!
Ærfuglen er en typisk flokkfugl i vinterhalvåret og kan finnes i store antall på egnede steder. Den trives særlig hvor det er god tilgang på små muslinger, og det vil være i områder som har god gjennomstrømming av vann. Utover i april samles de lokale fuglene ved egnede holmer og skjær hvor hannene kurtiserer hunnene med sin karakteristiske "o-ing". Etter at hunnene har lagt eggene, forlater hannene hekkelokalitetene og samles i flokker på egnede steder for å skifte fjær (myting). Hunnene ruger ut eggene og passer ungene fram til de blir flygedyktige, og da kan gjerne flere kull være samlet i flokker. Utover høsten forenes hannene og hunnene igjen og samles på de samme stedene som de blir sett i vinterhalvåret.Tore Reinsborg (09.10.2006)
Nattergal
mener å ha sett nattergal i Halsa kommune i august 2006 Finnes det registreringer av arten i nærliggende områder i 2006?
K.G. (01.10.2006)
Svar:
Hei!
Ved et søk på nettstedet fugler.net, fant vi ikke noen funn av arten nord for Rogaland på Vestlandet i 2006. Arten forekommer vanlig sørøst i landet, men er veldig sjelden oppover Vestlandet.Tore Reinsborg (09.10.2006)
Hei!
Lurer på hva som er verdens største ørn? Har hørt at det er en fiskeørn som lever i jungelen, har også hørt at det kan være stellers havørn.
N.N (30.09.2006)
Svar:
Hei!
Hvis en bruker vingespenn som mål på størrelse, vil vår egen havørn (vingespenn 193-244 cm) kunne bli blant de aller største ørnene i verden. Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer(f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn.Tore Reinsborg (09.10.2006)
hastighet?
hvor fort kan en fugl fly?? og hvor lang tid tar det å fly til varmere strøk for dem??
N.N (29.09.2006)
Svar:
Hei!
Hvor fort en fugl flyr, vil avhenge av flere faktorer. Større fugler flyr som regel raskere enn mindre fugler, og flygehastighetene vil være avhengig av vindforholdene.
Her er noen gjennomsnittsverdier (km/t) for fart hos noen arter:
Trane 68, Ringdue 61, Tundragås 54, Kråke 50, Gråhegre 43, Tårnseiler 40, Gråmåke 38, Stær 34, Blåmeis 29.
I forbindelse med jakt kan enkelte arter av rovfugl (f.eks vandrefalk) oppnå hastigheter på ihvertfall over 100 km/t, men dette vil bare være over kortere strekninger. Ringmerkede låvesvaler i Norge ble stort sett gjenfunnet i Sverige i august, og Nederland-Belgia-Tyskland i september-oktober, Nord-Afrika i november og Sør-Afrika i februar.Tore Reinsborg (09.10.2006)
trekkfugl
hvordan vet trekkfuglene at de skal dra?
E.O.L. (29.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (09.10.2006)
HUBRO!
Hvilken rolle har hubroen i økosystemet?
N.N (27.09.2006)
Svar:
Hei!
Hubroen er vår største ugle og den lever av et stort spekter av byttedyr. Den tar dyr i størrelse alt fra smågnagere og opp til voksne harer og store reveunger. Den vil følgelig være en bestandsregulerende faktor for flere arter.Tore Reinsborg (06.10.2006)
Hvit Svarttrost
Idag har jeg sett en hvit fugl med sorte flekker og gul/orange nebb.Fasong og utseende som en trost.
Er dette en mutasjon eller finnes det slike normalt.
Fuglen ble sett ved Stokkavannet i Stavanger.
M.v.h Jon Kloster
J.K. (05.10.2006)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en partiell albino svarttrost hann. Bilder av et par slike kan du se på http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/spesial/20041224.php og http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/spesial/20050219.php.
Frode Falkenberg (05.10.2006)
Ka slags fuglearter bruker å ha reir i fjellet`?
Hei eg lurte om ka slags fuglearter som bruker å ha reir i fjellet?
N.N (05.10.2006)
Svar:
Du kan se et utvalg vanlige fjellfugler på http://miljolare.no/fagstoff/land/fjellfugler.php
Frode Falkenberg (05.10.2006)
fugler som ikke kan fly
hvilke fugler kan ikke fly? fins det noen andre dyrearter som kan fly? (som ikke er fugler?)
N.N (07.09.2006)
Svar:
Hei!
Av kjente fugler i verden som ikke kan fly har vi strutsen i Afrika, to arter nandu-fugler i Sør-Amerika, tre arter kasuar-fugler i Sørøst-Asia/Australia, emuen i Australia, tre arter kiwi-fugler på New Zealand samt 17 arter pingviner som lever i og rundt Antarktis og langs kysten av Sør-Amerika, Sør-Afrika, Australia og New Zealand. Av alle disse artene er det bare strutsen som finnes på den nordlige halvkule. Av andre høyerestående dyr som ikke er fugler, er det bare flaggermus som har fullt utviklet flygeevne.Tore Reinsborg (27.09.2006)
dyr som kan fly
er det andre dur en fugler og flaggermus som kan fly ?
M. (11.09.2006)
Svar:
Hei!
Av høyerestående dyr er det bare fugler og flaggermus som har fullt utviklet flygeevne. Det finnes høyerestående dyr som kan fly over kortere strekninger, f.eks. flygeekorn.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Svaner
Vi har i årevis hatt store flokker (opp til 30) gående på beite om vinteren. I år forsvant de da snøen kom, noen få dukket opp ved påsketider da snøen tinte, men dro igjen nesten med det samme, unntatt 2. De går og beiter i den grønne enga. Vi har grunn til å tro at den ene er noe skadet etter sammenstøt med en gjerdetråd, men begge kan fly. Et par ganger daglig letter de og flyr en ganske kort strekning til Hovsvatnet rett utenfor her. Etter en liten svømmetur er de tilbake i enga. Det er veldig høy vannstand og kaldt vann, kanskje de ikke finner mat i vannet? Nå blir det våronn med gjødsling etc, - er litt bekymret for svaneparet "mitt". Er bosatt i Rogaland helt på grensen mot Vest-Agder.
A.H. (01.05.2006)
Svar:
Hei!
For svanene er det naturlig at de vil pendle mellom innsjøer og dyrka mark, da de ofte raster og overnatter i innsjøene, mens de går og beiter på dyrka mark om morgenen og kvelden.Tore Reinsborg (27.09.2006)
HUBRO
vet at hubro tar mange store rovfugler, men kan kongeørn ta hubro?
A.E. (15.05.2006)
Svar:
Hei!
Vi har i litteraturen ikke funnet belegg for at kongeørn har tatt hubro, men at den kan være i stand til det er veldig sannsynlig. Det er f.eks. påvist at den har angrepet store fugler som storfugl, svaner og trane. I tillegg tar den rev og reinskalver. Hubroen vil nok uansett være et veldig tilfeldig bidrag til kongeørnas spiseseddel.Tore Reinsborg (27.09.2006)
tiurleik
hei kan jeg få en video om tiurleik på internett
S.L. (27.09.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under, vil du kunne se video-opptak av en spillende tiur. Videre er det en link til et nettsted som selger video (VHS) og DVD-er av så og si alle Europas fuglearter.
http://www.fjellogfiske.no/linkesider/dyreliv/Video_tiurleik.asp?id=319
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (27.09.2006)
Skjærereir
Lurer på åssen eg kan fjerne skjærene som har laget reir i min 5 meter høge tuja. De lager masse bråk som holder hele nabolaget våkne om natta.Føler liksom det er mitt ansvar å få fred i nabolaget. Er det en grei måte å få disse vekk?!? Kommer meg ikkje opp i treet med stige heller da knekker tujaen. Blir vel angrepet hvis eg prøver å fjerne det og,såg en katt som fikk gjennom gå av 10-12stk i hagen i natt,de var veldig hissige. Så da håper eg på et bra svar,men kanskje det ikkje finnes noe bra svar?!? Dumt å skyte de midt i nabolaget og...
S.S. (16.05.2006)
Svar:
Hei!
Du vil antagelig gjøre naboene dine en bjørnetjeneste hvis du fjerner skjærereiret. Dette fordi de antagelig vil finne seg et egnet tre hos dine naboer å hekke i da. Det er nok stort sett bare i forbindelse med hekkingen at det kan være noe bråk fra skjærene, og utpå sommeren vil trolig bråket avta. Skjærene er en del av renholdsverket i bebygde strøk og spiser mye restavfall som vi kaster fra oss, så slikt sett er det positivt å ha de rundt oss til tross for at de kan være litt bråkete av og til.Tore Reinsborg (27.09.2006)
svane
hvor lenge er hekketiden til knoppsvane sangsvane og pibesvane?
M. (17.05.2006)
Svar:
Hei!
Pibesvane er det danske navnet på dvergsvane (norsk navn). Hekketiden hos knoppsvane vil være i perioden fra de starter reirbygging/egglegging en gang i løpet av april/mai til ungene blir flygedyktige etter 120-150 dager etter klekking. Det vil si nærmere et halvt år. Hos sangsvane blir ungene flygedyktige etter 78-96 dager, så de har noe kortere hekketid. Dvergsvanen har enda litt kortere hekketid, da dennes unger blir flygedyktige allerede etter 40-45 dager.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Ravn i Norge
Jeg er fotograf i Oslo og ønsker å ta bilder av ravn i dens naturlige miljø. Er det steder på østlandet hvor det er spesiellt mye ravn, eller er det generelle typer områder de holder til mest?
A.Ø. (27.09.2006)
Svar:
Hei!
Ravnen liker seg helst i områder med sterkt kupert landskap, gjerne i områder med klipper og steile fjellvegger ut mot sjøen eller i fjellet. Du vil nok ha større sjanse for å treffe på ravn på slike steder enn f.eks på flatbygdene.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Fugler
Lurte bare på hva falken, tjuvjo og smålomen lever av? Og kjennetegnene som skiller de tre. Det hadde vært kjempegreit hvis dere vet om ei sida eg kunne lest om de tre fuglene. Taker på forhånd
N.N (21.05.2006)
Svar:
Hei!
Falkene er rovfugler som bl.a. lever av andre fugler, krypdyr og smågnagere. I Norge har vi fem falkearter som hekker regulært: Tårnfalk, lerkefalk (bare i Sørøst-Norge), vandrefalk, dvergfalk og jaktfalk. Tyvjoen lever i stor grad av fisk som røves fra måker og terner. Den er imidlertid også i stand til å fiske på egen hånd. Om sommeren spiser den også atskillige insekter og stjeler egg fra diverse sjøfugler. Om høsten kan den spise mye bær. Smålommen lever hovedsakelig av fisk, krepsdyr, muslinger og ormer som den finner under vann; mest i innsjøer om sommeren og sjøen om vinteren. På disse nettstedene kan du lese mer om smålommen, tyvjoen og søke fram informasjon om de forskjellige falkeartene:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=955
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=169&vis=
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3259
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=225&vis=Tore Reinsborg (27.09.2006)
Nebb som vokser
Ifjor oppdaget jeg en granmeis/løvmeis (ser ikke forskjell)ved hytta mi i Uvdal, som hadde et undernebb som gikk i stor bue til midt ned på magen. Minst 4 cm. Overnebbet er også mye lenger enn hos de andre. Trodde ikke den ville overleve vinteren, men nå den er i full gang på meisebollen. Frisk og kjekk. Er det ofte slikt skjer?
B.N. (22.05.2006)
Svar:
Hei!
Av og til dukker det opp fugler med deformert nebb, men det er ikke spesielt vanlig. Hos noen arter gror nebbet kontinuerlig og slites ved å bevege de to nebbhalvdelene mot hverandre. Hvis en av nebbhalvdelene skades, vil den andre vokse seg større og større, siden den ikke har noen overflate å slites mot. Dette er den vanligste form for deformerte nebb.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Fiskmås i Torkangerpol/Målöy
Hej!
Var i Torkangerpol 19 april. Såg då bla en liten fiskmås som
häckade i koloni på en klippavsats. Vi kom inte så nära stt
vi kunde avgöra vad det var för måsart. Den var mindre än en
"vanlig fiskmås" Är väldigt nyfiken vad det är för fågel.
Tacksam för svar till info@bollebygdsemballage.se
S.O.J. (22.05.2006)
Svar:
Hei!
Det var nok krykkjer (Svensk: Tretåig mås) dere så på klippeavsatsen, da dette er en typisk kolonihekker som hekker på slike steder som du beskriver. Den er gjennomgående litt mindre enn fiskemåke, og har i motsetning til denne mørke bein. Du kan lese mer om krykkjer på disse nettstedene:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=222
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=99Tore Reinsborg (27.09.2006)
trekkfuglene
hvordan vet trekkfuglene når de skal dra sørover?
hvordan finner trekkfuglene veien?
N.K. (27.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Fugl som sier spjong
De siste morgenene har jeg blitt vekket av en fugl utenfor soveromsvinduet mitt som har den rareste "kvitringen" jeg noen sinne har hørt. Den sier spjojojojoing akkurat som en fjær som vibrerer! Litt vanskelig forklare, men den første gangen jeg hørte det trodde jeg det var ett eller anner det var galt med inne på soverommet, vekkerklokka eller noe sånt. Hva i all verden er dette for slags fugl? Har den talefeil, eller finnes det en fugl som sier spjong? Jeg bor i Oslo.
S. (24.05.2006)
Svar:
Hei!
Det er ikke lett å vurdere hva slags fugl du har hørt, men et alternativ kan være stær. Stæren kan oppvise mange slags lyder, og hermer etter en lang rekke andre fuglearter. Kråka kan også ha noen merkelige ubeskrivelige lyder i blant.Tore Reinsborg (26.09.2006)
kront / skogsfugl
Har hørt en fugl som blir omtalt ved navnet kront.
Hvordan ser den ut?
Hvor halder den til?
Er den i ravne familien?
N.N (25.05.2006)
Svar:
Hei!
Vi er ikke sikre på hvilken fugl en kront er, men det er meget mulig at det er et lokalt navn for ravn. Krump er et annet lokalnavn, og det er ganske likt kront. Ravnen er vår største kråkefugl og har en helt svart fjærdrakt med metallglans. Den finnes i hele landet, men i forbindelse med hekking vil den ha tilgang til bratte fjellskrenter og stup. Ravnen tilhører kråkefamilien (Corvidae). Du kan lese mer om ravnen på disse nettstedene:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=31&vis=
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=140&vis=Tore Reinsborg (26.09.2006)
fiskeørn
er fiskeørn i norge ut ryddet?
hvor mange egg kan en fiskeørn få..
STORT SPØRSMÅL:hva er forskjellen mellom fiske ørn
jeg mener kan man se forskjell mellom skjønnene??
M. (30.05.2006)
Svar:
Hei!
Fiskeørna er ikke utryddet i Norge, og siden ca 1990 har det vært en moderat økning i den norske hekkebestanden. I Norge finnes den først og fremst i skogtrakter i de sørøstlige delene av landet. Ellers finnes den i de østlige deler av Trøndelag, Nordland og Finnmark. Fiskeørna legger vanligvis 2-4 egg. Hannen og hunnen er stort sett helt like, men hannen har i gjennomsnitt svakere brunt brystbånd enn hunnen. Du kan lese mer om fiskeørna på disse nettstedene:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1293
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=31&vis=Tore Reinsborg (26.09.2006)
SVANER
Hva spiser den.Hvordan ser vi om det er ho eller han..Hvor gamle kan de bli..Hvor mange unger kan den få..
H.P. (26.09.2006)
Svar:
Hei!
Svanehannen og svanehunnen er stort sett helt like, men hos knoppsvanen vil hannen være litt større, ha større nebbknøl og hannens nebb vil være sterkere oransjerødt. Den eldste registrerte svane i Europa, var en polsk knoppsvane som ble 22,5 år gammel. Knoppsvanen får vanligvis 5-8 unger (i unntakstilfeller opptil 11 unger), mens sangsvanen får vanligvis 3-6 unger (i unntakstilfeller opptil 8 unger).Tore Reinsborg (26.09.2006)
Fremmede gjester i fuglekassene mine
Hei.
Ved to anledninger har jeg funnet kvist og mose formet som en liten "hule" inne i min kattuglekasse og skogduekasse. Den siste satte jeg opp ved en misforståelse. Jeg har senere lest meg til at skogduer ikke finnes på min kant av landet (Bergen/Sunnhordland).
Men tilbake til de små hulene. Sist helg rengjorde jeg disse to kassene. Kan jeg ha gjort noe galt; vært for tidlig ute med ryddingen? Jeg fant ingen spor etter mat eller ekskrementer, kun kvist og mose. Jeg har mistanke om at det kan ha vært ekorn. Høres det sannsynlig ut?
Vennlig hilsen
Lars K. Vikernes
L.K.V. (01.06.2006)
Svar:
Hei!
Skogdua er generelt meget sjelden på Vestlandet, så det er nok mer sannsynlig at det er et ekorn som har tatt bolig i fuglekassen din. Ekorn kan bygge to typer reir/bol, og det er mulig at den har brukt fuglekassen din som sovebol siste vinteren. Den bygger finere reir/bol hvor den yngler, og det kan heller ikke utelukkes at ekornet har gjort yngleforsøk i fuglekassen.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Taksvale?
Jeg er ganske sikker på at jeg så taksvale i dag og jeg lurer på om taksvale pleier å fly veldig nært vannflaten og plutselig gjøre brå vendinger? Da jeg så dette regnet det. Det var masse fugler og de fløy fort, nært vannet og skiftet retning ofte, dette var vel en taksvale? Det stemmer med bilder jeg har sett på.
T. (03.06.2006)
Svar:
Hei!
Det kan godt ha vært taksvaler du har sett. Det er ganske typisk at svalene jakter i lav høyde over vannflater i regnvær, mens de som regel jakter høyere i lufta når det er sol som gjør at insektene stiger til værs med oppadgående luftstrømmer. Det er to andre svalearter som hekker vanlig i Norge, låvesvale og sandsvale, og alle disse tre artene kan holde til i samme område. Du kan lese mer om taksvalen på dette nettstedet:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=207Tore Reinsborg (26.09.2006)
Snøugle.
Hva kan det komme av att snøugla har forsvunnet.Kan det være ned beiting så ikke smågnagerne har tilgang på mat?
R. (04.06.2006)
Svar:
Hei!
Det var flere- og jevnligere hekkinger av snøugle i Norge tidligere enn i dag. Årsakene til dette er det ikke noe enkelt svar på, og trolig er det flere forhold som spiller inn. Snøugla hekker trolig ikke årlig noe sted i Norge, men forflytter seg antagelig i hele utbredelsesområdet i Palearktisk i takt med smågnagerforekomstene. De riktig store lemenårene har uteblitt de siste åra, så noe av forklaringen kan ligge her. Du nevner en faktor som kan være medvirkende, og i tillegg er bl.a. klimaendringer, radioaktivitet, etterstrebing i form av ulovlig jakt og eggsamling faktorer som vil kunne virke negativt på snøugla og dens byttedyr.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Spørsmål:
HAR SETT STILLITS Å SPISE I DAG PÅ ET FURUTRE, OG LURER PÅ HVA KUNNE DEN SPIST FRA FURU TRE I JUNI?
D. (04.06.2006)
Svar:
Hei!
Stillitsen lever i stor grad av frø, særlig av kurvplanter som borrer, tistler, løvetann, knoppurt, dessuten bjørk, or, alm og furu. Om sommeren tar den i tillegg en del insekter, så det kan også ha vært det den har vært ute etter da du så den i furutreet.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Spørsmål:
Kanskje et litt merkelig spørsmål, men hjemme har vi spurverede med unger under takrennen. Har lagt merke til at foreldrene har med seg avføringen til ungene(i en slags pose/hinne) når de kommer ut av redet etter å ha vært inne med mat. Lurer på hvordan det i praksis foregår. Kommer avføringen i en slags pose/hinne, og er dette bare når spurvene er små?
L. (05.06.2006)
Svar:
Hei!
Det er flere arter av spurvefugler hvor ungeekskrementene kommer ut i en pose/hinne. Foreldrefuglene vil frakte disse ut etter at de har foret ungene, og i enkelte tilfeller kan de spise disse posene. Dette vil gjøre det lettere for fuglene å holde reiret rent, da ferske ekskrementer vil tilgrise fjærdrakten. Ekskrementene kommer ut i en slik pose/hinne ihvertfall så lenge ungene er i reiret, men en stund etter utflygning vil ikke ekskrementene komme ut i en slik pose/hinne.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Spørsmål:
Hei
fott side dette her!Jeg bor på Filefjell her er rikt fugleliv--- gikk tur og kunne nesten ta på gjøken -- betyr det noe og se den så nær?-Tror du at disse er der fordi jeg ser et par ørner som sikkert passer på redet sitt- tar gjøken egg fra reir? Uffa meg sier jeg da er de ikke så uskyige som de låter..
L.K. (06.06.2006)
Svar:
Hei!
Gjøken bytter ut ett av vertens egg med ett av sine egne. Den legger kun egg i småfuglers reir, så det ørneparets reir/egg du nevner, vil helt sikkert få være i fred for gjøken. Gjøkegget klekkes relativt tidlig i forhold til vertens egne egg, og gjøkungen vil straks gå i gang med å kaste ut de andre eggene/nyklekte ungene når den er klekt ut. Den blir da alene om all maten som steforeldrene kommer med.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Stær spørsmål
jeg har fått står under taksteinen min. skulle jage fulglene vekk før de fikk unger der men var vist forsein til d,så no har jeg en hel haug med fulger under taksteinen min. men nå ser ikke huset mitt klokt ut,full i fugle bæsj og urin,renner nedover treverket,ser skikkelig fælt ut,bildene ser ikke kloke ut,bilene har vi no flyttet bort til naboen.vinduene er også fulle i bæsj,ikke kan eg tørke klær ute heller. det jeg lurer på er om hvor lenge de har planer om å bo der?før de flyr vekk med små tippene. huset er nytt og ikke malt ennå og vi viste ikke at de kom seg inn der de harkommet seg inn. hadde vi vist dette når vi flyttet inn hadde vi tettet igjenn disse smutthullene. har ikke hjerte til å hive de ut når de er så liten,de har vært der i noen uker no og hjeg har ennå ikke sett at de har vært ute ennå(ungene altså) håper påsvar. hilsen en som egentlig ikke er noe glad i sånne dyr
N.N (07.06.2006)
Svar:
Hei!
Stærungene blir i reiret i ca tre uker før de flyr ut. Med tanke på å unngå tilgrising av vegger/vinduer neste år, bør den aktuelle reirplassen tettes til. Dette fordi stæren kan bruke samme reirhull flere år i strekk. Et godt alternativ kan være å henge opp noen stærkasser i nærheten, da stærene kan benytte seg av en av dem i stedet.Tore Reinsborg (26.09.2006)