Spør en ornitolog

Hvitkinngås ?

Den 22.august hadde John Gundersen et innlegg "Samlingsplass gjess" Han hadde observert mange gjess. Grågås ? spurte han.

Jeg er temmelig sikker på at det var Kvitkinngjess. Fikk et bilde samme dag fra samme sted. Bildet var temmelig identisk med bilde av Kvitkinngåsa i min fuglebok.
Mvh Ole Pehrson

N.N (30.08.2011)

Svar:

Hvitkinngåsa hekker først og fremst på artiske øyer og strender, blant annet på Svalbard. Siden 1970-årene har arten i økende grad begynt å hekke i Østersjøområdet og har utvidet sitt hekkeområde blant annet rundt Oslofjorden og flere andre steder i landet. Den er lett gjenkjennelig på draktfargene og det stemmer nok at du har sett arten.

Morten Ree (01.09.2011)

navn på fugel

hei jeg er medlem i nof og lure på når komer badet. og en aen ting jeg fant en fugel en gang men jeg vet ikke vilken det var jeg tror det var en type snipe den er hvit på bryste og langt nebb

J.A.V.H. (31.08.2011)

Svar:

Vankelig å si hvilken fugl du fant, men det kunne vært en strandsnipe eller gluttsnipe.
Neste nummer av Fuglevennen kommer ut i månedsskifte september/oktober.

Morten Ree (01.09.2011)

hvilken fugl?

har hørt det kan hver både en rørsanger elle en myrsanger trenge hjelp til denne

G.I. (31.08.2011)

Svar:

Jeg mener at dette er en ung løvsanger.

Frode Falkenberg (01.09.2011)

Ukjent fugel

Jeg har tatt et bilde av en fugel på Jæren i dag som jeg tror er en sanger, men med det mørke nebbet og de mørke beina så finner jeg ingen som ligner i min fuglebok. Hvilke art er dette?

O.S. (30.08.2011)

Svar:

Du har tatt et flott bilde av en buskskvett.

Frode Falkenberg (31.08.2011)

Hva kan det være ?

Observerte en falkelignende fugl.Det mest iøyefallende var et meget mørkt ( svart ) hode med hvit hake.Synest veldig godt.Den hadde også lysebrune " lår "Selve kroppen var mørk gråbrun.Den satt i et tre ved kanten av et jorde og fløy noen ganger ned på bakken ( så ikke hva den gjorde pga lang avstand ) og opp i treet igjen.Hadde ikke fotoapperat tilgjengelig desverre.Hvilken art kan dette være.Den var på størrelse av ei due.

K.J. (26.08.2011)

Svar:

Dette KAN ha vært en falk, men det er ikke mulig å angi hvilken art du kan ha sett bare ut i fra denne beskrivelsen.

Roar Solheim (29.08.2011)

Gresshoppesanger?

Bor i et område med bekker, vann/våtmark, skog og hager. Satt på verandaen og leste i går ettermiddag. Plutselig fikk jeg høre en intens, monoton, gresshoppelignende sang fra noen busker 2 meter nedenfor. Kunne også minne litt om en maskinklang. Først 2 strofer på ca 1 minutt hver, deretter en sammenhengende strofe som varte sikkert 20 minutter. Det var så intenst at det nesten var ubehagelig. Deretter ble det stille. Klarte ikke å se noen fugl. Kan det ha vært en gresshoppesanger/ noe annet?

F.M. (24.08.2011)

Svar:

Dette er ikke tiden på året for gresshoppesanger til å synge slik, så spørsmålet er nesten om det kan ha vært en gresshoppe du har hørt?

Roar Solheim (29.08.2011)

Samlingsplass gjess

Hei!
Utenfor Asker (Landåsjordet) er det en samlingsplass hvor flere tusen gjess (grågås?) samles hver vår og hver høst (i dag 22 august er det flere hundre gjess som ankom nå på morgenen)Spørsmål (vanskelig?); Kan kommunen sette i gang en utbygging av et slik område uten å ha vurdert konsekvensene for fugllivet?
Med Hilsen John Gundersen

J.G. (22.08.2011)

Svar:

Nei, de skal vurdere virkningene på fauna og flora ved enhver utbygging, men det betyr dessverre ikke at de alltid tar hensyn til naturen (!).

Roar Solheim (29.08.2011)

Orrfugl

Er litt forvirret når det gjelder hva som er riktig vitenskapelig navn på orrfugl. Har trodd det er Tetrao tetrix, men så ser jeg i den nyeste fugleguiden til Gyldendal at navnet har blitt til Lyrurus tetrix. Noen som kan hjelpe til med en oppklaring? Jeg lurer også på hva som er bakgrunnen for at vitenskapelige navn endres, slik tilfellet har vært f.eks. for snøugle.

N.N (21.08.2011)

Svar:

Dette har sammenheng med revisjon av slektstilhørighet. Moderne analyse av fuglenes slektskap gjennom DNA-studier har avslørt at fuglenes systematikk ikke nødvendigvis var riktig da den ble basert på studier av utseende. Snøugla er derfor nå plassert i samme slekt som hubroene. Lyd og vingestruktur tilsier faktisk også at dette er riktig. Det er en lignende endring som har funnet sted med orrfuglen.

Roar Solheim (29.08.2011)

Pilfink

Med et video kamera i taket på fuglekassa har jeg fulgt med
pilfinker. De la først 5 egg, klekket og fløy.
Så la de 4 egg, klekket og fløy.
Men så la de 3 egg, sluttet å ruge etter få dager.
Hvorfor ?

N.N (25.08.2011)

Svar:

Ikke godt å si. Kanskje en av de voksne ble drept, og da ga den andre opp? Slikt hender.

Roar Solheim (29.08.2011)

Flytting av ugle

Hei. Jeg har fått en telefon fra en bekymret bror som bor i Bergen, og han forteller om et par ugler som bor inne på et lager i nærheten av sentrum. Han sier at de har bodd der lenge, men nå er tilstanden slik at de ikke lengre er ønskelige der. Så de har stort behov for å få disse fjernet. Så spørsmålet er: Kan disse flyttes? Og eventuelt hvor langt for ikke å komme tilbake?

H.Ø. (29.08.2011)

Svar:

Jeg ville på denne tiden av året jage dem ut av bygningen, og så tette slik at de ikke kan komme tilbake inn igjen. De hekker ikke nå, så dette er nok bare en dagsitteplass. De bør ikke fanges og flyttes, bare hindres i å fly inn i lageret.

Roar Solheim (29.08.2011)

Musevåk i flokk??

Vår på ringduejakt i Lier i helgen og hadde opp til 8 rovfugler - lyse under vingene /buk- ganske spisse vinger / rette i bak kant, konveks bred hale- sirklende fram og tilbake i ganske stor høyde men også noen lavt over stubb åkrene- ringduene var ikke redde for dem da de fløy omtrent mellom dem- VAr dette mysevåk som samller seg for trekket?d

T.K.N. (29.08.2011)

Svar:

Ja, det kan det faktisk ha vært. De trekker når været gir gode oppvinder.

Roar Solheim (29.08.2011)

Er dette Fjellvåk?

Jeg lurer på om dette er en Fjellvåk?

O.L. (29.08.2011)

Svar:

Ja, dette er en fjellvåk.

Roar Solheim (29.08.2011)

hekking

hekker måse ungene på samme plass såm de ble født

E.S.M. (29.08.2011)

Svar:

Nei, det gjør de nok sjelden, men noen kan kanskje hekke i nærheten.

Roar Solheim (29.08.2011)

Toppmeis med en kul.

Har en toppmeis her i skogen som har en stor kul/ svulst ved nebbet. Den virker veldig sprek og kvikk, synger og spiser som bare det. Hva er det den lider av.

T.L. (29.08.2011)

Svar:

Jeg vet ikke sikkert hva dette heter, men det er en sykdom som man av og til kan se, spesielt hos kjøttmeis og blåmeis. Dette er første gang jeg har sett en toppmeis med en slik kul. Fuglene kan leve lenge med dette, men de kan bli så store at det hemmer fuglen, og da blir den raskt mat for en rovfugl.

Roar Solheim (29.08.2011)

Hvor omtrent hvor mange fuglearter fins det i Norge?

Vet du hvor mange fuglearter det fins i Norge?
Er linerlen en sjelden eller vanlig fugl?
Hvor hekker linerlen?
Hvor lang kan linerlen bli?
Amélie(25.5.11)

N.N (25.05.2011)

Svar:

Det er påvist ca. 260 hekkende fuglearter i Norge. Flere av disse er sjeldne og hekker ikke regelmessig. Antall regelmessige hekkefugler er i ca. 220. Det er observert i overkant av 480 forskjellige arter her til lands.

Morten Ree (29.08.2011)

Spove

Hei. Denne fuglen så jeg på fjelltur i Trysil tidligere i sommer. Er det en småspove?

T. (24.08.2011)

Svar:

Helt riktig, det er en småspove.

Morten Ree (29.08.2011)

Linerla

Vi venter vel alle på Linerla på våren og jeg har et spørsmål angående denne vakre fuglen. Har nettop flyttet til et gårdsbruk og i år kom Linerla i en stor flokk, samme dagen. De slo seg ned 1 dag hvorpå å forsvinne igjen bortsett fra 1 par som nå har slått seg til ro. Mitt spørsmål er derfor......hvorfor bare 1 par? Er Linerla såpass territorial?? Hva med deres avkom iår, vil disse komme tilbake eller vil disse også måtte finne seg et nytt område?

I.V.O. (08.05.2011)

Svar:

Linerla både kommer og drar i større og mindre flokker under trekket. De er terretorielle, så det vil ofte være en viss avstand, f.eks. 100m mellom de nærmeste redene. Så fremt fuglene får leve kommer de tilbake år etter år til samme hekkeplass. De unge fuglene vil også komme tilbake i nærheten av hvor de ble født.

Morten Ree (29.08.2011)

Svaler med unger

Hei. Utenfor jobben har vi et svalepar som har lagd reir under taket, og de har fått unger, men to av dem har falt ned. Svaleparet forer dem med mat selv om de er på bakken. Tror du de klarer seg? Hva kan vi gjøre for at de gjør det?

S. (24.08.2011)

Svar:

Det beste er om svaleungene får være i redet til kan er flyvedyktig, men det kan også gå bra om de er på bakken, selv om de kan få problemer med å klare å lette fra bakkenivå og er samtidig meget utsatt for katter, hunder med flere. Det beste har vært om dere klarte å få dem tilbake i redet.

Morten Ree (29.08.2011)

Nøttekråke

Hei !
Så noen Nøttekråker ved Moholt kirkegård Trrondheim i vinter, og nå på mandag 2 stk.nærmere byen.
Leser ar de holder seg til områder med Hasseltrær, men det er lite av dem her !
Har aldri sett Nøttekråke, kan det bare være streifugler ?

E.H. (25.08.2011)

Svar:

Dette er sibirsk nøttekråke. Etter den store invasjonen i 1995 av sibirnøttekråker så regner man med at det i dag hekker minimum 100 par i Trondheimsområdet. Siste store invasjon før 1995 var i 1968. Den sibirske nøttekråka tiltrekkes spesielt av sembrafuru ettersom den til vanlig livnærer seg i de store sibirske sembrafuruskogene. Men selv om det i Norge i dag er plantet en god del sembra, så er ikke dette nok til å gjøre området til et interessant hekkeområde. Arten livnærer seg også av andre frø- og bærplanter, og sannsynligvis er granfrø en viktig næring.

Historisk sett så har det sikkert vært innvandringer med noen tiårs mellomrom gjennom all tid. Grunnen til at arten nå kan få et fotfeste i Midt-Norge skyldes blant annet at det finnes mye sembrafuru. En totalsvikt av frø et år kan føre til masseutvandring, sannsynligvis mot øst hvor arten opprinnelig har sitt tilhold.

Vanlig nøttekråke finnes hos oss på Østlandet, Sørlandet og oppover Vestlandet. Den er vesentlig mer sky enn den sibirske underarten. Les mer om nøttekråke her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=11460

Morten Ree (29.08.2011)

Svaler i stallen

Vi har stall i en gammel låve og tidligere i sommer bygget et svalepar reir opp under taket i en av hesteboksene. Er ingen ekspert på fugler, men det det ser ut som taksvaler. Ungene har vært flyvedyktig i over en måned nå og er ofte ute om dagen. Men de kommer tilbake til stallen hver kveld, foreldrene også. Det jeg lurer på er om det er vanlig at de bor i reiret helt til de trekker sørover? Nå skal vi ta hestene hjem fra sommerbeite og da blir det verre å ha fem svaler flygende rundt i stallen store deler av dagen. Vi må også ha stalldøren åpen slik at de kan komme seg inn og ut. Hva skjer hvis vi begynner å holde døren lukket slik at de ikke kommer seg inn i stallen igjen?

M.R. (25.08.2011)

Svar:

Sannsynligvis er dette låvesvale. Det er slik at taksvaler hekker på utsiden av hus, oppunder takskjegget, oppe på vinduskarmer, mens låvesvalene hekker nesten utelukkende inne i hus, oppe på bjelker i de mørkeste delene av taket.
Svaleungene bruker ofte redet som overnattingsplass. Det forekommer også at låvesvalene legger to, enkelte ganger tre kull.
Hvis dere skal stenge av stallene er det viktig at dette skjer midt på dagen og at dere sjekker at stallen er tom for svaler. De vil alltids finne seg en annen plass og overnatte såfremt det ikke er egg eller små unger i redene.

Morten Ree (29.08.2011)

Spørsmål:

hVILKEN FUGLER LEGGER HELT BLÅTT EGG?

D. (26.08.2011)

Svar:

Flere fugler legger blåe egg. De mest kjente er stær, svart-kvit fluesnapper og rødstjert.

Morten Ree (29.08.2011)

Rødstrupe i fuglekasse (ikke rødstjert)

Hei!

Viser til spørsmål stilt av Rasmus ved Vanvik skole, som Morten Ree besvarte - om hvordan henge opp fuglekasse for Rødstrupe. Rasmus fikk ikke svar, da Morten Ree antok at det gjaldt Rødstjert.

Hvis dere ser på fuglekasse fra Schwegler solgt hos Natur og Fritid: http://naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=610011
Den er spesialisert til blant annet Rødstrupe og et par andre arter som ikke så lett går i vanlig fuglekasse.

Hvor og hvordan skal den henges opp? Ståltråd hengende fra gren høres litt "gyngete" ut, selv om kassen har mulighet til å bli hengt fra en krok i taket. Eller bør den festes rett på stammen av treet? Hvilken høyde? Stemmer det at det bør være litt skygge i område, og litt fuktig (ved en bekk f.eks)? Hadde vært veldig hyggelig med et mest mulig utdypende svar :)

E.U. (26.08.2011)

Svar:

Svein Haftorns store verk "Norges fugler" refererer til èn påvist hekking av rødstrupe i fuglekasse. Dens vanlige hekkested er godt skjult under vegetasjon på bakken. Men den vil alltid ha en overhengende bregne eller annen plante over redet. I noen få tilfeller er det påvist at den selv lager et slags tak over redet der dette ikke finnes naturlig. Dette indikerer på at den potensielt kan hekke i fuglekasser og er blant annet funnet hekkende i naturlig hull i trær, men da i lav høyde, 1-2 meter over bakken. Det hekkefunnet Haftorn refererte til var dog hele 3,5m over bakken på en husvegg. Kassen var en såkalt "grå fluesnapperkasse", dvs. med halve fronten åpen, som hang under takskjegget. Hekken i trehull kan vel også gjøre vanlige fuglekasser aktuelle. Disse anbefales festet godt inntil i et tre i lav høyde over bakken. Men husk at rødstrupe er en svært uvanlig art for kasser og man trenger ikke å få tilslag med det første.

Morten Ree (29.08.2011)

Kanadagjess på Tjernsmyr?

Hei, jeg har et litt annerledes spørsmål:
Stemmer det at det ble satt ut (eller forsøkt satt ut) kanadagjess på Tjernsmyr (mellom Lysaker og Stabekk) i 1950-60-årene? Vi har kommet opp i diskusjon om dette, og jeg har prøvd å finne det ut på nettet uten resultat. Takknemlig for svar!

R. (27.08.2011)

Svar:

Kanadagåsa kommer, som navnet sier, opprinnelig fra Kanada og nord i USA, men ble på begynnelsen av 1900-tallet innført til Europa og satt ut der, spesielt i de nordiske landene. Den norske bestanden stammer fra én utsetting i 1936, og bestanden var svært liten frem til 1960-tallet. Siden den gang har bestanden økt mye og idag blir det hvert år skutt mellom 3500 og 4000 kanadagjess i Norge.
Les mer om arten her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3443

Morten Ree (29.08.2011)

Når blir Dompap unger flyvedyktige?

Var ute i skogen 26 august 2011, og så et dompap par med en unge som fremdeles ikke var flyvedyktig. Legger dompapen egg to ganger, eller er dette normalt?

G.S. (27.08.2011)

Svar:

Dompapen legger egg i perioden april til juli, og de seneste hekkefunnene regnes for æ være et kull nummer to. Ungene er i redet i 16-18 dager og vil være delvis flyvedyktig når de forlater redet.

Morten Ree (29.08.2011)

Fugleskremmere/kunstige rovfugler

Opplever stadig vekk at trostefugler/nøtteskriker flyr rett
inn i vårt gavlvindu på hytta.
Hvor kan jeg finne kunstige rovfugler som kanskje kan skremme vekk småfuglene ?

P.H.K. (27.08.2011)

Svar:

Kontakt NOFs butikk Natur og Fritid på tlf. 38393575 eller send e-post til post@naturogfritid.no og kjøp rovfuglsilutter som klistres på vindusruten.

Morten Ree (29.08.2011)

kråke hekking

hekker kråka på samme plass og gjør skjæra det også

E. (28.08.2011)

Svar:

Skjære kan bruke sitt rede i mange mange år og det kan bli veldig stort til slutt da den hele tiden driver å bygger på. Kråka bygger som regel nytt rede hvert år til stor glede for ugler og falker, som ikke bygger egne reder, men ofte bruker gamle kråkereir til hekkeplass.

Morten Ree (29.08.2011)

Fugler som dør ved fuglebrettet

Hei

Jeg har et spørsmål som jeg håper dere kan hjelpe med å besvare. Siden forrige fredag (19. august) har det død 7 fugler ved fuglebrettet mitt. Ut fra bilder i fulgeboken tror jeg det er Grønnsisiker. Det merkelige er at jeg har veldig mange forskjellige fuglearter, men alle de som har dødd er fra samme slaget.
Det eneste jeg mater de med er solsikkefrø. Jeg har matet fugler i mange år, men har aldri (heldigvis) opplev noe lignende.

Har dere noen ide om hva dette kan skyldes?

Takknemmelig for svar.

Vennlig hilsen Siw Larsen Randem
( mobil : 41 91 50 04)

S.L.R. (29.08.2011)

Svar:

Fuglene som er døde er sannsynligvis unge grønnfinker.lDe siste tre år har spesielt denne arten vært hardt rammet av sykdommen gul knop. Den fører til betennelser i hals svelg som gjør at fuglene kveles når de spiser. Ta kontakt med Veterinærinstituttet som gjerne vil ha tilsendt noen døde fugler og få opplysninger fra de som finner døde fugler. Se denne linken: http://www.vetinst.no/Nyheter/Nye-sjukdomsutbrudd-paa-foringsplasser-for-smaafugl

Morten Ree (29.08.2011)

Er dette en havørn?

På søndag var jeg og en kollega og fisket langs nesoddlandet rett nedenfor Sunnaas.
Her går fjellet bratt opp og det er helt utilgjengelig for mennesker fra land.

Vi trodde først det var en svært stor måke som fløy over oss, men da jeg de store klørne under fuglen,
og la merke til hvordan den sirklet rundt oss mens vi dorget fram og tilbake etter fisk, skjønte jeg det var en rovfugl.

Fulgen flakset endel, men seilte også lenge på vingene. Hver gang vi nærmet oss området gled den ut fra en bratt fjellskrent, og så søkte opp i toppen av trær, når vi fjernet oss.

Fulgen var i all hovedsak gråbrun, og med lysere bryst enn på oversiden.
Den hadde ingen tydllige tegninger som jeg har sett hos kongeørna, eller hos fjellvåken.

Jeg vet det har hekket havørn på Håøya, litt lenger ut i fjorden, og lurer derfor på om dette er en havørn?

Beklager dårlig bilde, men jeg hadde ikke med telelinse, og var mest opptatt av å fiske.
Bilde er litt forstørret, og lysnet noe for å se om det var noe tegninger å hente fram fra motlyset.

O.P. (25.08.2011)

Svar:

Bildet er litt dårlig, men dette ser for meg ut til å være en fiskeørn.

Roar Solheim (29.08.2011)

Hvilken fugl?

Myrsnipe?

O.M.O. (26.08.2011)

Svar:

Ja, dette er to myrsniper. Merk det mørke feltet under buken.

Roar Solheim (29.08.2011)

Hvilken fugl er dette?

Oppholdt seg på store berg helt ute ved kysten. Nord-Norge.

G. (27.08.2011)

Svar:

Dette ser ut til å være en blåstrupe, hunn eller helst en ungfugl.

Roar Solheim (29.08.2011)

Krykkje?

G. (27.08.2011)

Svar:

Ja, dette er en krykkje.

Roar Solheim (29.08.2011)

Er dette en Vandrefalk

Er dette en Vandrefalk ?
Fotografert i Nordsjøen 25.08.2011

K.R. (28.08.2011)

Svar:

Nei, dette er en tårnfalk.

Roar Solheim (29.08.2011)

Spørsmål:

Fikk besøk av denne i dag, den prøvde seg på fugleforinga mi to ganger, men fikk ikke med seg noe.
Er usikker på art, nar jeg ikke finner det ut helt etter fugleboka.
Er dette en spurvehauk?
Bildet er croppet veldig mye, men håper dere kan artsbestemme den alikevel.

F.L. (28.08.2011)

Svar:

Dette er en ung spurvehauk.

Roar Solheim (29.08.2011)

Hvilken fugl er dette ?

Hvilken fugl er dette ? Jeg tok dette bildet fredag 26.8. jeg tror det er en trostart.

F.N.K.G.4.7.T. (29.08.2011)

Svar:

Dette er en flokk stær.

Roar Solheim (29.08.2011)

Spørsmål:

Jeg satte opp en fuglekasse til kvindand ved et lite vann, observerte noen ender og gikk å henta kikkerten for å se om det var kvinand, men den var hvit/lysegrå, hvit på undersiden, den ene (sannsyneligvis hannen) var helt knall rød på bryste, den andre var litt mere mørkerød/brun, ellers var di helt like, altså det var to av dem og de. Nebbet var tynn og spist og de hørtes ut som vanlige ender. Det er helt nord i nordland dette her. Fikk ikke tatt noen bilder, beklager, men jeg håper du/dere kan prøve å finne ut hvilken fugl det er eller kanskje komme med forslag om hva det kan være.

N.N (07.05.2011)

Svar:

Ender med spisst nebb er enten laksand eller siland. Men ingen av dem er knallrød på brystet. Hannen til laksanda har en svak rosa farge mens silandhannen har et rødbrunt felt i brystet. Gå inn på denne linken og søk opp disse artene for å se diverse bilder;http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (24.08.2011)

sjekking av kasser

Har dere opplevd at kjøttmeis slutter å ruge om en sjekker kassen å den flyr ut?Sjekket kassen idag,9 egg.Men meisa fløy ut å var ganske hissig.Håper den legger seg inn i kassen igjen.venter uansett 12 dager nå til neste sjekk for da er vel ungene klekkt?Å da tåler de mere titter nedei kassen?

J. (06.05.2011)

Svar:

Meisene tåler ganske mye forstyrrelse, men man bør begrense dette mest mulig.

Morten Ree (24.08.2011)

Skjæras egglegging

På vår lille tomt er det plass til noen få trær, som står tett inntil soveromsvindu og veranda. Nærmiljøet har flust av trær og busker langs eng og åker i alle retninger. Likevel vil et skjærepar på død og liv etablere seg kloss inntil huset. Vi føler oss hjerteløse og vet dessuten at det er ulovlig å fjerne reir. Men etter en lang og stri vinter makter vi ikke å få hele sommeren ødelagt av spetakkel og dritt. Vi river, skjæra bygger opp igjen like fort. Nå er vi inne i femte runde. Hvor lenge kan skjæra "holde på" eggene? Setter vi henne i fare for å måtte verpe på bakken?

N.N (12.04.2011)

Svar:

Når skjærene først har bestemt seg for reirplass i sitt revir, så gir de seg ikke. Eneste mulighet er å lage et fysisk hinder, men ofte er eneste løsning å skjære ned treet. Hvis dere da ikke kommer på å faktisk la naturen gå sin gang å la dem bli naboer.

Morten Ree (24.08.2011)

Grågåstrekk over Oslo

Gikk på tur til Finnerud (10.4.2011) og så vanvittig mange gåsetrekk på himmelen. Det var så mange at jeg lurte på om de fløy i ring? Eller hvor var de på vei til? Det var sikkert mange tusen fugler - den ene plogen etter den andre i over en time. Et fantastisk syn og uforglemmelige lyder.

R.B. (10.04.2011)

Svar:

Dette er ikke grågås, men kortnebbgås (svalbardgås). Totalt ca. 60 000 individer som skal til sine hekkeplasser på Svalbard. De overvintrer stort sett i Nederland og raster i Danmark, Trøndelag og Vesterålen (Nordland) på veien mot nord.

Morten Ree (24.08.2011)

Hekketid for skjærer

Hei, hvor lang tid tar det fra når skjærene legger eggene sine og til hun tar ungene ut av reiret?

K.H. (10.04.2011)

Svar:

Det tar fra 39-46 dager fra rugingen starter på fullagt kull.

Morten Ree (24.08.2011)

Hvilken fugl?

Hvilken fugl er dette?
Denne så vi mange av på Phuket i Thailand i vår.

J.O.S. (07.04.2011)

Svar:

Dette er en hyrdestær (Acridotheres tristis), på engelsk common myna, en av de vanligste fuglene i Thailand.

Morten Ree (24.08.2011)

Fugler

Hvilken fugl har lengst hals

M. (06.04.2011)

Svar:

Sangsvanen og knoppsvanen har hals som er ca. 35-40 cm lang. Tranen har ca. 30-35 cm. Jeg fant ingen mål i fuglebøker av bare halsen, men målene er tatt ut fra hvor mye halsen utgjør av totallengden.

Morten Ree (24.08.2011)

Stokkand

Hei. Jeg har lenge vurdert og få meg stokkender som "kjæledyr", men før det ønsker jeg selvsagt å anskaffe meg mest mulig informasjon om anden. Jeg ser dere skriver i info her at "Spørsmål som dreier seg om burfugler bør rettes til zoologiske forretninger ... ". Det har jeg da gjort, og ble henvist til dere. Så håper dermed at dere kan hjelpe meg.

Det jeg ønsker å vite er generelle ting som mat, best mulig "bur", når burde jeg eventuelt få en oppdretter med egg til å klekke dem, når kan de svømme selv, ting å merke seg når de er nyklekket osv.

Håper på hjelp :)

J.T. (23.08.2011)

Svar:

Norsk Ornitologisk Forening jobber for å sikre og bevare levedyktige bestander av våre viltlevende fuglearter i sine naturlig omgivelser.
Søk på www.dyrenett og www.prydfugler.no for spørsmål om burfugl og oppdrett.

Morten Ree (24.08.2011)

Traner

Vi var nettopp ved Hornborgarsjøen og så på traner og andre fugler. Det var telt 13800 traner den dagen vi var der. Nå lurer vi på hvor langt nord det er observert traner her i landet? Her i Trøndelag ser det ut for at antallet traner vokser for hvert år, stemmer dette?

E. (11.04.2011)

Svar:

Tranen er en av de artene som har hatt størst framgang i Norge de siste 50 år. Den hekker nå over hele landet helt opp til Finnmark. Også før tranen ble så vanlig var den hekkefugl i Pasvik i vårt nordligste fylke. Rekorden på vårtrekket i Hornborgasjøen i Sverige er på 18 000. I Norge er hovedtyngden av trane i Midt-Norge. Det finnes ansamlinger på rundt 500 traner før høsttrekket starter i Trøndelag og Oppland.

Morten Ree (24.08.2011)

Apropo Stillits.

Så det var observert stillits så høyt oppe som nord-Norge her tidligere, men ser ikke ut som det er registrert flere observasjoner lengre nord enn trondheimsfjorden. Jeg mener bestemt jeg støtte på en leken liten krabat på høstjakta i fjor, og etter nærmere resarch stemte både lyd og bilde med stillits. Finere fugl skal du lete lenge etter i Norge, spør du meg!

Ellers, et lite spørsmål; jeg er nede i asia og ser en god del isfugl her. Har vi registrert noen observasjoner av denne i Norge nå, eller er den bare sett i Sverige? (mener å ha lest det)

Ø.T. (05.04.2011)

Svar:

Stillits har hatt stor framgang i utbredelsene de siste årene. Den er de siste tre år påvist 7 ganger (totalt 11 individer) i Nordland på forskjellige steder til alle årstider, blant annet fem individer på Røst utenfor Lofoten.

Morten Ree (24.08.2011)

Fuglekasse

Vi har hatt litt av et vær i Trøndelag i det siste, med ekstremt mye vind og snøbyger. I dag så jeg at en av fuglekassene mine hadde falt i bakken pga. vinden. Det har nok skjedd i løpet av de siste 7-10 dagene.

Da jeg skulle henge opp kassen igjen så jeg at det var et rede i den. Jeg er usikker på om dette stammer fra i fjor. Men kan småfuglene være ferdige med å bygge reder her i Trondheim allerede? Jeg håper bare ikke fallet ødela hekkeperioden til et fuglepar...

Dekket med snø på bakken forsvant forøvrig for 3 dager siden.

E. (05.04.2011)

Svar:

Kjøttmeisa kan begynne med redet først i april. Men hvis du ikke har kontroll på om det var rede i kassen året før så er det størst sjanse for at reiret var gammelt. Ettersom egg ikke var lagt blir ikke hekkesesongen ødelagt. Fuglene vil reparere redet eller bygge nytt over det gamle

Morten Ree (24.08.2011)

Spørsmål:

Hei.
Noen som vet hvilken fugl denne fjæren kommer fra?

K. (22.08.2011)

Svar:

Det er ei hånddekkerfjær fra nøtteskrika. Se bilde av nøtteskrike her: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=506

Din fjær stammer fra området rundt vingeknoken.

Frode Falkenberg (23.08.2011)

Andunger uten mor

I kveld så jeg 6 andunger som svømte i en vik av Glomma, men ingen mor var i sikte, de var helt alene. Er dette vanlig, eller må noe ha skjedd moren? Og vil de klare seg alene? Det virket som i hvert fall den ene snappet etter ting/insekter på vannoverflaten. Det er stokkender, kvinender, og lakseender (tror jeg) i området, men ingen av dem var med ungene.

A. (28.05.2011)

Svar:

Andungene begynner nå å bli så store at de vet hvordan de skal skaffe mat. Andemor mater ikke ungene, men lærer dem hvordan de skal lete etter mat. Normalt har fortsatt andemor kontakt med ungene, men noe kan ha skjedd med henne eller at hun bare var i nærheten uten at den lot seg observere.

Morten Ree (22.08.2011)

Hvor lenge ruger duer

En bydue har lagt to egg i oppgangen foran inngangsdøra mi. Jeg lurer på hvor lenge den blir liggende?. Hvis det er unger i eggene og de ruges, har jeg funnet ut at det går 1 mnd. før de er flygedyktig. Men tenk om dua er blitt så forstyrret at fostrne er døde? Hvor lenge vil hu/han bli liggende?

A.L.B. (31.05.2011)

Svar:

Duene ruger i 16-18 dager og ungenes reirtid er 3-4 uker. Byduene er vant til både mennesker og trafikk så den tåler forstyrrelser meget godt.

Morten Ree (22.08.2011)

Merkelig syn

Hei,
Hadde vi ikke vært to om å se det samme, hadde jeg nok ikke trodd mine egne øyne, men i går var jeg faktisk vitne til at en dompap-unge fikk mat av en grønnfink-hann på fòringsplassen! Fuglene har riktignok "dinert" sammen i hele sommer, men dette må da være litt spesielt?

Mvh
Unn

N.N (22.08.2011)

Svar:

Det er spesielt, men det forekommer. Rundt en foringsplass vil det samles mye fugler og årets unger tigger mat slik at de voksne blir provosert til å putte mat i alle "gapende" nebb. Enkelte ganger kan dette bli til feil art.

Morten Ree (22.08.2011)

Hvor ?

Kvinand tok i bruk to av mine fire kasser i vår. Det var 7 egg i hver av dem . Jeg noterte meg dessverre ikke eksakt datoen for klekking, men det var i slutten av juni. Det skulle tilsi at ungene er flyvedyktige i disse dager. Men det merkelige er at jeg ikke har sett fjæra av en eneste fugl siden de var nyklekte andunger , og undrer meg på hvor de har tatt veien ? Tjernet har mye vegetasjon rundt , blandingsskog og myrlendt . En betydelig del dekket av vannliljer.

Med hilsen Per Beverfjord, Tingvoll

N.N (21.08.2011)

Svar:

Kvinand kan hekke nærmest i kolonier. Men så snart ungene hopper ut av kassa så fordeler de forskjellige kullene seg i egne "revir" i nærliggende vann. Er det et stort vann kan flere kull holde til i hver sin del av vannet. Hekker flere kvinender ved et lite tjern så vil de forskjellige kullene oppsøke ledige oppvekstområder (vann,tjern,elv)i et stort område. De kan forflytte seg flere kilometer fra reirkassen i løpet av kort tid.

Morten Ree (22.08.2011)