Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 152 til 49 201 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
fuglemat
har lett på de sidene, men finner ikke svar på det jeg lurer på, kan jeg kjøpepapegøyeblanding der er store solsikke og mye tørket frukt ,kan jeg gi linfrø.
A.B.L. (01.11.2006)
Svar:
Ville fugler har sikker ikke noe imot papegøyeblandinger,
men det er gjerne dyrere for enn solsikkeposer. Du ser
raskt om fuglene spiser tørket frukt og linfrø v- jeg
antar at de vil like det!Roar Solheim (01.11.2006)
Solsikkefrø
Bare et tips ang. Solsikkefrø jeg kjøper 25kg sekker på felleskjøpet det er store fine solsikke, som også setter blomster om våren ,de fuglene ikke har spist.
A.B.L. (01.11.2006)
Svar:
Hei!
Det var et godt tips du kom der, da det blir billigere i lengden å kjøpe store kvanta.Tore Reinsborg (01.11.2006)
fuglemat
bor ved skogen her er mye fugljeg forer med meiseboller , kokosnøtter , villfrø ,solsikke ,peanøtter mskall,men har ikke sett dompapp hva er den glad i og kan jeg kjøpe papegøyeblanding i dyrebutikken der er mye forskjellig tørket frukt ,kan jeg gi linfrø hva kan du tipse meg omså jeg kanskje kan få sjeldene fugler også, synes d er veldig gøy , hva m hasselnøtter,mandler,tørket aprikos.
A.B.L. (01.11.2006)
Svar:
Dompap kan opptre litt tilfeldig, så det er ikke sikkert
at den er der hvor du forer for øyeblikket, selv om du
har lagt ut riktig mattype. Dompapens favorittfor er
solsikkefrø. De bør være store, og hvite med sorte
striper. Mange "billige" solsikkefrø er sorte, små og
med mye rusk mellom frøene - disse er ofte av dårlig
kvalitet, og det hender at fuglene ikke vil ha dem!
Jordnøtter er også bra fuglefor, likeledes fett som
kokosnøtter, Delfia matfett og nyretalg fra sau.Roar Solheim (01.11.2006)
Store foringsautomater i tre.
Kan noen av dere være meg behjelpelig med målsatte tegninger på en foringsautomat for solsikkefrø. Skulle laget en stor en for å ha på hytta.
G.H.J. (31.10.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne tegninger på foringsautomater og foringsbrett:
http://www.hibnat.no/fugleskole/fugleforing.htm
På dette nettstedet selges diverse bøker om fugleforing, inkl. bøker om hvordan du kan lage foringsbrett og foringsautomater selv.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=800136Tore Reinsborg (31.10.2006)
Merkelig fugl
Søndag så vi en merkelig fugl med svart og hvitt hode (svart rundt øynene og toppen av hodet, hvitt på halsen og nedover brystet) og svart kropp med noen hvite flekker i Bestumkilen, Oslo. Den dykket og svømte langt under vann. Vi tok et bilde av den også, men den ligner ikke på noen fugler i fugleboka.
A.S. (30.10.2006)
Svar:
Hei!
Ut fra din beskrivelse er det mye som taler for at du kan ha sett en alkekonge. Denne arten hekker i Arktis, men kan observeres langs Norskekysten og i Oslofjorden i vinterhalvåret. Du kan se et bilde av alkekonge på nettstedet under:
http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/spesial/20041119.phpTore Reinsborg (31.10.2006)
Havre?
Her er mye grønnfink og kjøttmeis, kanskje noen bokfink men ingen gråspurv. Er ikke riktig sikker på hva de foretrekker, men la iallefall ut noe som heter havremarv, hva nå det er. Ellers får de solsikkefrø, talg, noe hvetehelkorn og smult med nøtter. Vil de like den typen havre man gir til hester? Jeg regner med at man får det på Felleskjøpet i store sekker? Er det andre ting de spiser? Hirsefrø ville ingen ha.
T. (29.10.2006)
Svar:
Hei!
Du serverer fuglene forskjellige typer fôr, hvilket vil øke sjansene dine for å få besøk av flere arter i løpet av vinteren. Så lenge havren du gir fuglene inneholder frø skulle de kunne like den. Hvis det er gråspurv i nærheten av hvor du bor, er det rart at de ikke har dukket opp på foringsplassen din hvis du gir de frø. Gråspurven er veldig glad i vanlig brød, så å legge ut brødsmuler kan være et tips. I butikkene/Felleskjøpet selges det frøblandinger som er brukbart fôr for flere arter.Tore Reinsborg (30.10.2006)
solsikke
eg har i fleire år vore utefor dårleg kvalitet på solsikkefrø. Har du høyrt andre som har klaga over dette?
K.A.B. (28.10.2006)
Svar:
Dette er et tilbakevendende problem. Solsikkefrø "på
tilbud" er ofte dårlige frø som selges under dekke
av å være et godt tilbud. Solsikkefrøene skal være
rene, uten frøskall og rusk i posen. Store, lyse frø
med sorte striper er oftest de beste. Små, sorte frø
er primært beregnet på oljepressing, og ikke som mat
eller fuglefor. Smak på frøene selv - de skal smake
godt også for oss mennesker!Roar Solheim (29.10.2006)
fugler!
hva slags fugler kan ikke fly? hvsa slags dyr som IKKE er fugler KAN fly?
J. (07.09.2006)
Svar:
Mange ulike fugler har mistet evnen til å fly.
Alle strutsefuglene, kiwier, alle pingviner, samt
mange fugler som lever på øyer langt ut i havet
(f. eks. rikser, skarver m. fl.). De eneste virvel-
dyrene som ikke er fugler, men kan fly, er
flaggermusene. Noen andre pattedyr kan glidefly
(som flygeekorn og glidere i tropene), men de kan
ikke holde seg oppe i lufta. Flygeøglene kunne også
fly. Insekter er også dyr, og her kan jo en svært
stor del av dem fly!Roar Solheim (28.10.2006)
bekymret
jeg har hørt at når fugler har en bøy på stjerten, har de det ikke bra, eller er et tegn på at den er syk eller noe sånt. Er det sant?
N.N (27.10.2006)
Svar:
Hei!
Generelt kan man vel si at fuglene blir tammere i oppførsel hvis de er syke eller døende, hvilket også vil gjelde bevegelser av de ulike kroppsdelene, inkludert stjerten. Men å si at en fugl er syk bare fordi den har en bøy på stjerten vil være å gå for langt. Det kan like så godt være at den nettopp har pusset seg, er under fjærskifte (myting) eller at den nettopp har krøpet ut av et trangt reirhull/overnattingsplass eller at den har fått en eller annen form voksefeil på stjerten.Tore Reinsborg (27.10.2006)
trekkfugl
hvordan vet trekkfuglen når de skal dra?
S. (26.10.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (27.10.2006)
Bergirisk!
Hei, hvor i Norge er det størst sjanse for å påtreffe bergirisken, og når på året??
N.N (26.10.2006)
Svar:
Hei!
Størst sjanse til å treffe på bergirisken vil man ha i vestlige deler av landet, og da særlig langs kysten fra Vest-Agder til og med Nordland. Videre nordover tynnes imidlertid bestanden rask ut. Den kan også påtreffes i fjellet, men da mest i vestlige fjellstrøk. Det er helst i perioden april-oktober man ser bergirisk, da de fleste trekker sørover om vinteren. Sørvest i landet kan det enkelte vintre overvintre betydelige antall med bergirisk, særlig i Vest-Agder og Rogaland, mens den stort sett er en fåtallig overvintrer videre nordover. Du kan lese mer om bergirisken på nettstedet under.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=4Tore Reinsborg (26.10.2006)
Hubro (ugler)
Hei, jeg Skal skrive en oppgave i biologi om Hubroen (uglen). Men klarer ikke å finne noe om uglens indre særtrekk, Eks Hvordan den tar opp næring, hvordan den puster, skiller ut avfallsstofer o.l. Kan du hjelpe meg?
L. (26.10.2006)
Svar:
Det høres ut som om du søker generell fysiologisk
kunnskap om fugl, og det finner du ikke svar på i en
vanlig fuglebok - da må du gå til veterinærlitteratur.
Men ugler kan du finne mye om i f. eks. bokverket
Norges Dyr - fuglene. Besøk ditt lokale bibliotek,
så vil de kunne hjelpe deg til å finne riktige bøker
som bakgrunn for din oppgave.Roar Solheim (26.10.2006)
hva veier en nøtte skrike???
jeg lurer på hva en gjennomsnitts nøtte skrike veier??
E. (25.10.2006)
Svar:
En nøtteskrike veier ca 160 gram (variasjon
ca 140-175 gram).Roar Solheim (25.10.2006)
Liten fugl
Vi har en hytte i Kjose (ved Larvik)der jeg oppserverte i fjord høst en meget liten fugl. Kan ikke huske å ha sett maken. Hvilken fugl tror du det var?
N.N (25.10.2006)
Svar:
Umulig å gi noe svar på dette når du ikke har en
beskrivelse av utseende på fuglen! De to minste
fuglene i Norge er fuglekonge og gjerdesmett.Roar Solheim (25.10.2006)
Hva slags fugl er dette?
Var desverre en fugl som fløy på mitt vindu, ganske liten.
Den har en markant gul og orange stripe på hode og svart på hver side. Hva slags fugl er dette?
N.N (25.10.2006)
Svar:
Hei!
Det var nok en fuglekonge hann som ulykksalig fløy på vinduet ditt. Fuglekongen er forøvrig Norges minste fugl, og det er hannene som har oransje farge i stripa på hodet. Hunnene har bare gult i denne stripa. Du kan se bilde av fuglekonge på nettstedet under.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480Tore Reinsborg (25.10.2006)
økosystemet
hvilke tre viktige grupper hører til den levende delen av et økosystem0?
S. (24.10.2006)
Svar:
Hei!
I økosystemene inngår fire komponenter i mer eller mindre grad. 1) Produsenter, som hovedsakelig omfatter grønne planter. 2) Konsumenter, som består av dem som spiser plantene så vel som rovdyrene som spiser planteeterne. 3) Nedbrytere (dekompositører), som for eksempel sopp og mikroorganismer. 4) Miljøets påvirkning. Det omfatter både levende (biotiske) faktorer og livløse (abiotiske) faktorer.Tore Reinsborg (25.10.2006)
Hva er dette.?
Orange langt nebb,hvitt brystparti,mørkblå eller mørk kropp?
N.N (24.10.2006)
Svar:
Hei!
Det nærmeste vi kan komme med av forslag til din beskrivelse er tjeld. Hvis det ikke er tjeld, må vi ha mer informasjon om størrelse og naturtype du så den i for å kunne si noe mer om hvilken art du kan ha sett.Tore Reinsborg (25.10.2006)
Foringsplass/Servere?
Hei, jeg har akkuratt lagd en foringsplass for småfugler nå til vinteren. Plassen har: To fuglebrett, 1 stor foringsautomat(tre), og 1 liten foringsautomat.
Mitt spørsmål er: Hva burde jeg servere fuglene hvis jeg skal oppnå å få mange forskjellige fugleslag?
H. (24.10.2006)
Svar:
Det viktigste er at du tilbyr fuglene næringsrik kost som
er lett for fuglene å spise. Det vil i praksis si sol-
sikkefrø, fett og jordnøtter. Jordnøtter (usaltede
peanøtter) bør tilbys i et finmasket metallnett (hell dem
da ut av plastnettene de selges i). Nyretalg av sau
kan også henges ut i metallnett (kyllingnettmasker).
Halve kokosnøtter er god fuglemat. Du kan også smøre
Delfia matfett rett på trestammen - da kan trekryper
og andre komme og forsyne seg.Roar Solheim (25.10.2006)
Egg
Hva er fargen på eggene til dompappen??
C. (24.10.2006)
Svar:
De er hvite til blåhvite med små, litt utegelmessige sorte prikker, flest rundt den butte endeen av egget.
Roar Solheim (24.10.2006)
fugler og vind
Hvorfor blåser ikke fuglene vekk under sterk vind
N.N (22.10.2006)
Svar:
Hei!
Fugler som er tilknyttet landområder, vil bero under sterk vind. De vil da ofte sitte godt gjemt i trær, busker og kratt til værforholdene bedrer seg. Det hender av og til at fugler kan komme ut av kurs pga sterk vind under trekket, og de vil da kunne havne til dels langt fra opprinnelige leveområder og trekkveger. Mange arter sjøfugl, særlig pelagiske arter som havhest og lirer samt alkefugler, vil drive med vinden da de stort sett er på vingene/i sjøen hele tiden utenom hekkesesongen. Slike fugler kan da opptre tallrikt langs Norskekysten under sterke vestlige vinder, mens de vil drive til havs under sterke østlige vinder. Vinddrevne alkekonger er nesten et årlig fenomen under sterke vestlige vinder i vinterhalvåret. Alkekonger kan da havne langt inne i dalførene i Norge, og mange omkommer trolig.Tore Reinsborg (24.10.2006)
Gråhegre
Hekker det gråhegre i Stavanger eller Klepp eller Sandnes?????
S. (20.10.2006)
Svar:
Hei!
Gråhegra hekker flere steder i Rogaland, og den vil nok kunne hekke i alle de tre kommunene du nevner. Du kan lese mer om hekkeutbredelsen til arten på nettstedet under.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=52Tore Reinsborg (24.10.2006)
Svaner
Jeg lurer på om svaner er monogame.Hvis partner dør, kan den gjenlevende fortsette å leve alene, uten å finne seg ny partner? Vet dere noe dette?
M.F. (23.10.2006)
Svar:
Svaner er nok ikke så "trofaste" som vi liker
å tro. En fugl som mister partneren sin vil
høyst sannsynlig forsøke å finne en ny slik at
den kan få fram flere unger.Roar Solheim (23.10.2006)
skadet sjur(skjære)
Fant ei sjur liggende i veikanten i mårrest. -7 grader så klarte ikke kjøre forbi uten å ta den med. Var så forkommen da,så kunne ikke se hva som feilte den. Men i kveld var den pigg,å det ses helt klart at ene vingen er knekt. Lurer på om det beste er å avlive den? Eller har den noen sjangs å komme seg om vingen gror.? Går jo en tøff tid i møte nå som vinteren kommer. Bor i nord troms..
N.N (23.10.2006)
Svar:
Det er alltid vanskelig å vurdere slike skader uten å se dem. Hvis overarmsbeinet er knekt, skal det mye til for at det gror, og fuglen bør avlives. Et brudd i underarmen kan leges dersom bruddet ikke er for komplisert, og fuglen ikke er en presisjonsflyger som f. eks. en vandrefalk eller en hauk. Hvis du kan få en ornitolog eller veterinær til å vurdere skaden, og den da ikke er for stygg, er det mulig å holde skjæra i et stort bur eller en stor pappkasse. Den trenger da ro, mat og vann. Hvis du ikke kan få hjelp til å vurdere skaden, er det nok dessverre best å avlive fuglen for å unngå at den blir utsatt for unødige lidelser.
Roar Solheim (23.10.2006)
Ville fuglers fargesyn.
Er det noen farger fugler ser bedre en andre.
Sort, brun, hvit, gul, grøn, orange ?
Er det mulig ønsker jeg et RASKT svar.
I.W. (20.10.2006)
Svar:
Hei!
De fleste fuglene ser trolig den samme fargeskalaen som oss. I tillegg har de i motsetning til mennesket evnen til å se ultrafiolett lys. Dette gjør at fuglene kan oppleve fargen på f.eks. en artsfrende, anderledes enn oss. Noen ugler kan ha dårligere fargesyn enn andre fugler. Dette fordi de har en større andel celler som er følsomme for lys (staver) enn fargefølsomme celler (tapper). Dette er en tilpasning til jakt i dårlig lys hvor fargesyn er mindre viktig.Tore Reinsborg (20.10.2006)
mellomspett
Har en fuglebok fra 2000, hvor det står at mellomspetten er en vanlig hekkeart i Norge. Men på internett finner man ingenting hvis man ser bort fra lengde
T.K.S. (18.10.2006)
Svar:
Hei!
Mellomspetten er ikke en hekkeart i Norge, og den er også forsvunnet som hekkefugl i Sverige, hvor den hekket fåtallig fram til begynnelsen av 1980-tallet.Tore Reinsborg (18.10.2006)
Alkefugler
På hvilke øyer i bering og stille havet fins det alkefugler?
S. (18.10.2006)
Svar:
Hei!
Alkefugler finnes på en rekke steder/øyer i Beringhavet, på Kamchatka, øyer nord i Japan, langs vestkysten av Kanada. Noen arter finnes også langs kystene av California i USA, og til dels Mexico.Tore Reinsborg (18.10.2006)
grib
va er verdens største grib
E. (18.10.2006)
Svar:
Hei!
Målt i vingespenn er det andeskondoren som er den største gribben i verden. Den har et vingespenn på opptil 3,20 m og lever i Sør-Amerika. Denne tilhører en annen familie enn de europeiske/asiatiske gribbene. I Europa er det lammegribben og gåsegribben som er de største.Tore Reinsborg (18.10.2006)
ørn
va er verdens største ørn?
E. (18.10.2006)
Svar:
Hei!
Hvis en bruker vingespenn som mål på størrelse, vil vår egen havørn (vingespenn 193-244 cm) kunne bli blant de aller største ørnene i verden. Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn.Tore Reinsborg (18.10.2006)
fuglekasse
va er mål på blåmeiskasse kan jeg Bruke hull diameter på 33millimeter kan jeg få noen gode internett sider om fuglekasse til blåmeis
S.L. (17.10.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på forskjellige fuglekasser, og blåmeisa har du størst sjanse til å få i den minste typen. Hvis du bruker et hull med diameter 33 mm, er det stor sjanse for at kassen vil bli okkupert av kjøttmeis eller svarthvit fluesnapper, da disse artene som regel vil konkurrere ut blåmeisa. Bruker du imidlertid en kasse med hull av 27-28 mm diameters størrelse, er det bare blåmeis (samt løvmeis og svartmeis) som vil være små nok til å kunne ta de i bruk.
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (18.10.2006)
kjøtmeis
hei va er ruge tempraturen på kjøttmeis og blåmeis egg
N.N (17.10.2006)
Svar:
Hei!
Terskelverdien for eggenes utvikling ligger på ca. 25 grader. Under ruging ligger kroppstemperaturen hos kjøttmeis på i underkant av 40 grader, mens eggenes temperatur ligger på 30-35 grader. Temperaturene vil nok ligge i nærheten av dette hos blåmeis også.Tore Reinsborg (18.10.2006)
Spørsmål:
Hvor liker siv hønen seg
F. (17.10.2006)
Svar:
Hei!
Sivhøna holder helst til i næringsrike innsjøer i lavlandet og ofte i innsjøer med takrør eller dunkjevle rundt. Sivhøna er vanlig bare i Sør-Norge, og nord for Sunnmøre er den sjelden å se. Du kan lese mer om sivhøna på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1264
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=159Tore Reinsborg (17.10.2006)
Tiurleik
Hvor er de største tiurleikene i Norge og i Skandinavia???????
S. (16.10.2006)
Svar:
Hei!
De største tiurleikene ligger i områder hvor det fortsatt er godt med barskog inneholdende blåbærlyng, da dette er hovedpreferert habitat for storfuglen. Videre må det være lite forstyrrelser, da tiuren er sårbar for dette i spilltiden. Tilstedeværelse av furu er også viktig, da furunåler er viktig vinterføde. I Norge har storfuglbestanden spesielt i Sør-Norge gått tilbake siden slutten av 1960-årene. Den viktigste årsaken til dette er sannsynligvis tap av livsviktige biotoper gjennom økt utnytting av skogen, økt ferdsel og forstyrrelse. I Norge er det vanligvis 3-5 tiurer på en leik, og leiker inneholdende over 10 tiurer er neppe vanlig i dag. Ved undersøkelser i Sibir på 1950/60-tallet, ble det funnet at leiker med 10-20 tiurer var vanlig. I Sør-Varanger har det vært gode tider for storfuglen tidligere, da det på en spillplass her ble nedlagt 71 spilltiurer i 1904.Tore Reinsborg (17.10.2006)
Skjæresikker fòringsautomat.
Er plaget med at skjæra tømmer automatene, og jeg tror det bare dreier seg om de som er pyramideformet, eller hva man skal kalle de. Tak og skål under, henger i snor. Har en annen av tre, og den tømmes også mistenkelig fort. Den sparker automaten med begge beina så solsikkefrøene flyr ut, før den setter seg på bakken og spiser. Finnes det automater som den ikke klarer å tømme?
T. (16.10.2006)
Svar:
Hei!
Hvis du fortsatt vil bruke de automatene du har, kan et tips være å henge automatene innenfor en grind av hønsenetting. Småfuglene vil da kunne krype inn gjennom nettingen og opp i automaten, mens skjæra vil bli avskjært denne muligheten. Hvis du vil kjøpe en ny automat, kan automaten demonstrert på nettstedet under kunne være en løsning.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!ruofo!&rstadv=JTore Reinsborg (16.10.2006)
Landgås??
Har vi en fugl som heter Norsk landgås??
N.N (15.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er ingen gås som offisielt heter Norsk landgås. Av hekkende gjess i Norge har vi kanadagås, grågås og sædgås,og i mindre grad dverggås, hvitkinngås, snøgås og kortnebbgås. Videre observeres regelmessig tundragås, ringgås og stripegås særlig i trekktidene.Tore Reinsborg (16.10.2006)
Skjærereir
Når kan vi felle et rede med et skjærereir uten at det blir konsekvenser for fuglene som bor der og som har bodd der i generasjoner. De bygger på hvert år og jeg synes det er sjarmerende. Andre i borettslaget synes ikke det og vil ha det vekk. Hilsen styrelederen
R.B. (14.10.2006)
Svar:
Hei!
Vi mener det er beklagelig hvis dere fjerner skjære-reiret, og hvis det er delte meninger om dette bør dere la reiret være i fred. Hvis dere fjerner reiret, vil den trolig bygge nytt på samme sted eller like i nærheten allikevel. Skjærene er en del av renholdsverket i naturen, og vil komme til nytte f.eks ved at den plukker opp mye matavfall som vi kaster fra oss i nærmiljøet. Videre så er den da en av de flotteste fuglene vi har rundt oss...Tore Reinsborg (16.10.2006)
Mage hos fugler
Hva heter de 2 magene?
Hvilken funksjon/oppgave har de?
M. (13.10.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (16.10.2006)
Duer
Havnet i disk. med en kollega: jeg sa at ringduer har hvit stripe i nakken/halsen. Skog duen har ikke noen ring i halsen. Hva er riktig ?
J.A. (13.10.2006)
Svar:
Hei!
Voksne ringduer har en hvit flekk på siden av halsen. Unge ringduer og skogdue har ikke denne flekken.Tore Reinsborg (16.10.2006)
Havørn
Hvor i Norge er det tettest bestand av havørn?
S. (12.10.2006)
Svar:
Hei!
I Norge er det tradisjonelt Nordland som har hatt den tetteste bestanden av havørn, og den er nå i ekspansjon i så godt som hele landet.Tore Reinsborg (16.10.2006)
???
hei jg lurte på om hvor mange forskjeling fugler det finnes i verden????og kan du kort fortelle hvordan fugler lever generellt?????
takk på forhånd =)
A. (12.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er nå kjent nesten 10000 fuglearter i verden, hvorav de aller fleste finnes i tropiske strøk. Det er vanskelig å gi en kortfattet beskrivelse av hvordan fugler lever, da det er veldig variasjon fra art til art. Det finnes mange gode fuglebøker som omhandler levesett, samt identifikasjon. På nettstedet under kan mange ulike fuglebøker kjøpes:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (16.10.2006)
Hvor kan jeg finne info om fugletårn i Russland?
Hei! jeg jobber med et fotografisk kunstrelatert prosjekt der jeg dokumenterer fugletårn i Norge og nå Russland.
Jeg lurer på hvor og hvem jeg bør snakke med for å få en oversikt over alle tårnene som befinner seg i Norge og nå Russland.
Petter Garaas
P.G. (12.10.2006)
Svar:
Hei!
Her er noen nettsteder hvor du kan komme i kontakt med fylkesavdelinger i Norge, samt med den russiske fuglevernorganisasjonen. Her vil du antagelig komme i kontakt med personer som vet nøyaktig hvor de respektive fugletårnene ligger.
http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.php
http://www.rbcu.ru/union/en/Tore Reinsborg (12.10.2006)
sjelden fugl?
Jeg var på hytetur oppe ved Rondane i helga. Der så jeg en gruppe på fire fugler jeg aldri har sett noen gang, og jeg er femti år. Har to fuglebøker. De finnes ikke i dem. Fuglen er jevnt rødbrun med svart, stort hode i forhold til kropp. Ingen spetter. Svart nebb. Når den fløy lyste det fra undersiden med lysere brunt. Fin viftefasong på stjerten. Lyden dens var lavmælt, omtrent som lyden av en "nuss". Hadde vært interessant å få vite hva det var. Takker for svar.
G.N. (11.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilken art du kan ha sett. Noe av din beskrivelse kan passe til lappmeis, og det er en art som finnes f.eks i Folldal ved Rondane. Denne arten er omtrent på størrelse med ei kjøttmeis og holder helst til i gammel furuskog. Vi må helst ha en beskrivelse av størrelse av fuglene og hvilken naturtype de ble sett i for å kunne si noe mer sikkert om artstilhørighet.Tore Reinsborg (12.10.2006)
Bokfink med hvitt hode?
Har hatt en fugl jeg mener må være en Bokfink på foringsplassen i dag. Den skiller seg fra andre Bokfinker med at den er hvit i hode der andre er blågrå.Den er også litt hvit på sidene av hode, og har hvit ring rundt øynene.Har aldri sett dette før og lurer på om dette er sjeldent? Tok noen bilder av fuglen gjennom et vindu.
T.B. (11.10.2006)
Svar:
Hei!
Du har antagelig sett en delvis albino bokfink. Fugler med slik "fargefeil" er observert hos flere arter, men det er ganske sjeldent å se.Tore Reinsborg (12.10.2006)
Parakitt ( Kakariki)
Halefjærene har ved et uhell falt av. vokser de ut igjen?
N.N (11.10.2006)
Svar:
Hei!
Fugler skifter fjær (myter) med jevne mellomrom, så halefjærene vil vokse ut igjen.Tore Reinsborg (11.10.2006)
Hva er best ?
hvis man skal hjelpe villender med for, hva er det beste å gi dem ? de spiser jo brød, men hva er best ærnæringsmessig? Det er stokkand det er snakk om.
J.H. (09.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig å gi noe godt svar på hva som ernæringsmessig best å gi tamme ender. Et tips kan være å ta kontakt med noen som driver med prydfugler, f.eks. tamender. På nettstedet under kan slike kontaktes:
http://www.prydfugler.no/Tore Reinsborg (10.10.2006)
snøugle
lao. lurte på hvordan snøuglen jakter...?de jakter sikkert litt annerledes enn andre ugler siden de har reir på bakken?? jeg har sett at en snøugle har overtatt et grågås rede, er dette normalt??kan snøuglen få flere avkom en andre ugler?
E.T. (07.10.2006)
Svar:
Hei!
Snøugla påtreffes i hekketiden i områder som er temmelig ensartet: vidstrakte, sterkt småkuperte flyer med morenehauger og sandrygger; dvs områder som i større perspektiv virker flate eller svakt skrånende og etterlater et svært ensformig inntrykk. Økologisk tilhører hekkeområdene vier-og lavregionen. Fra forhøyninger i dette terrenget driver den "posteringsjakt" på byttedyr, særlig lemen, som den måtte oppdage. Den kan av og til også jakte ved fluktsøk i terrenget. Det hører nok til sjedenhetene at snøugla overtar gamle grågås-reir, da den som oftest former reirgrop selv. Snøugla tilpasser kullstørrelsen etter næringstilgangen og legger normalt 3-9 egg, med ytterpunkter 2-14 egg. Snøugla er blant de uglene som kan legge flest egg, og bare jordugla er påvist hekkende med flere egg (16) enn den.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Spørsmål:
hvordan puster fugler
N.N (06.10.2006)
Svar:
Hei!
Fuglene har i likhet med pattedyr lunger, men de er oppbygd på en helt annen måte. Kroppshulen er fylt opp med luftsekker, tynnveggete strukturer som ser ut som oppblåsbare plastposer. Disse sekkene fyller det meste av kroppshulen og strekker seg dessuten mellom de to parene av flygemuskler og inn i hule knokler. Luften som fuglen puster inn går ikke direkte til lungene, men inn i de bakre luftsekkene. Derfra går den inn i bakre del av lungene og derpå til de fremre luftsekkene, hvoretter den pustes ut. Luftsekksystemet har to fordeler sammenlignet med pattedyrenes lunger. For det første betyr det at luften går en retning gjennom lungene og ikke opp og ned som hos pattedyr. For det andre gir gjennomstrømsystemet en fordel i forbindelse med måten oksygenet opptas av blodet i kapillærene.Tore Reinsborg (10.10.2006)
underlater
kor gamle kan underlater bli.
B.J.E. (05.10.2006)
Svar:
Hei!
Burfugler av undulat som er sunne og friske kan bli 10-14 år gammel. Viltlevende undulater rekker trolig sjelden opp i så høy alder.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Vindmøller og konsekvenser for fugl!
Hei. Angående den planlagte utbyggingen av vindmøller langs Romsdalskysten. Hvilke konsekvenser tror du det vil ha for distriktets fugleliv, og hvilke fuglearter vil bli hardest rammet?
N.T.V. (04.10.2006)
Svar:
Hei!
Vindmøller er dokumentert å ha negative virkninger på havørn i eksisterende vindmølleparker, f.eks på Smøla. Her er det funnet flere døde og skadde fugler som er slått i bakken av rotorene. Før var det en stor havørnbestand som hekket på Smøla, men denne er nå kraftig redusert etter at vindmøllene kom. Vindmøller kan også virke negativt på andre større fuglearter som hubro og svaner/gjess, og det er nødvendig med ytterligere forskning for å få belyst dette bedre. Derfor vil det være fornuftig å bremse opp tempoet i utbyggingen av nye vindmølleparker før enn vet mer om konsekvensene.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Norsk laggås???
Har vi arter som heter norsk laggås eller langgås??
Jeg lurer også på hva et egg som er hvitt med brune/svarte prikker overalt men mest nederst det er 1,9 / 2 cm lagt og 1,5 cm på det tykkeste.
Hvilken art kan dette være som har lagt dette???
N.N (03.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er ingen gjess som heter laggås eller langgås på norsk. Det nærmeste i skrivemåte vi kan se, er ringgås som hekker i Arktis og kan sees i fastlands-Norge i trekktidene.
Det er vanskelig å si hvilken art egget du fant tilhører da det er mange arter som har temmelige like egg. Kjøttmeisa har egg som er ganske likt din beskrivelse i størrelse, men flekkene på disse eggene er normalt rødbrune. Funnstedet til egget kan hjelpe på mhp bestemmelsen.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Fugleegg:
Hei:)
Jeg lurte på om du vet om en side/sider der det står informasjon om forskjellige fugleegg?
Farge, lengde, høyde , hvor de finnes ... osv.
Informasjon om egg til forskjellige fugler..
Takk på forhånd:D
Hilsen Yngve.
N.N (03.10.2006)
Svar:
Hei!
Vi har ikke lykkes i å finne noen internettsider som er spesialisert på fugleegg. Det finnes et engelsk bokverk som omhandler egg: "Bird, Nests, Eggs and Nestling of Britian & Europe". Collins Field Guide
Harrison & Castell, Collins
Dette bokverket kan kjøpes på dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (09.10.2006)