Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 41 456 til 41 505 av totalt 50 196 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
hvor lenge kan kråka leve
N.N (02.11.2011)
Svar:
En kråke kan i beste fall bli 15-20 år gammel. Eldste ringmerkede kråke i Norge ble litt over 16 år.
Roar Solheim (02.11.2011)
Spørsmål:
hvor mange uglearter er i norge
E. (02.11.2011)
Svar:
Det finnes 10 uglearter som hekker i Norge. I tillegg får vi av og til besøk av tårnugle. Den må man til Danmark eller England for å finne hekkebestander av.
Roar Solheim (02.11.2011)
Fugler
Heisann.Hvilke fugler er dette ?
F. (02.11.2011)
Svar:
Storskarv.
Roar Solheim (02.11.2011)
Fuglekasse rensing
Jeg har hatt min fuglekasse siden vinter 2009.(blåmeiskasse)
I vår 2010 hadde jeg et blåmeis-par i den (første gang), men eggene klekket ikke ut, det så jeg vinter 2010. men i den vinteren rensket jeg ikke kassen, fordi kassa er snekret fast i treet. våren etter (i år) var det også et blåmeis par selvom kassa er urenset.
Kan det være det samme blåmeis-paret som var der i 2010 og 2011?
Åssen skal jeg klare å rense det når det er spikret fast i treet?
Gjør det noe om at jeg ikke rense det?
S.F. (31.10.2011)
Svar:
Du bør løsne kassa og ta den ned. Slå av lokket, og sett på hengsler på siden slik at lokket kan åpnes for rensing av kassa.
JA, fuglekasser bør absolutt renses etter hekkesesongen, hvis ikke kan de fylles opp med gammelt, fuktig reirmateriale, og rester av døde unger eller forlatte egg.Roar Solheim (31.10.2011)
Meise-boller fra i fjor.
Jeg har et spann med meise-boller fra i fjor. Det er tett lokk på spannet, men det er ikke oppbevart spesielt kaldt. Fuglene spiser med stor apetitt, men er det skadelig for fuglene hvis fettet er harskt?
A.M.W. (31.10.2011)
Svar:
Nei, fugler har et mye mer robust fordøyelsessystem enn vi mennesker, så hvis fuglene finner ut at de kan spise maten, ja så er det stort sett bare å la dem gjøre det.
Roar Solheim (31.10.2011)
Havmåker
Hvor og når hekker havmåker? Og er det en egen art? Lurer også på hvordan de jakter; fanger de fisk ved å stupe ned under havoverflaten?
I. (31.10.2011)
Svar:
"havmåker" er hverken artsnavn eller en systematisk gruppe. Jeg kjenner ikke i hvilken sammenheng denne kan ha vært brukt, om den f. eks. er reservert for krykkje, som er mye ute på åpent hav utenom hekkesesongen. Kanskje er det bare en dårlig oversettelse av måkenes engelske navn "seagull", som vil være nettopp "hav" og "måke".
Roar Solheim (31.10.2011)
Fjær
Kan du si noe om hva slags fjær dette er ?
M.K.D. (31.10.2011)
Svar:
Ja, dette er stjertfjær fra en ringdue.
Roar Solheim (31.10.2011)
Kaspimåke eller gråmåke?
Kan dette være en Kaspimåke, bilde er tatt på Årnestangen 30.10. Avstanden var stor så bildet er av noe dårlig kvalitet.
N.N (30.10.2011)
Svar:
Dette ser ut som en gråmåke for meg. Om jeg tolker tegningene på svingfjærene rett så er det svarte markeringer inn til p6 (ytterste fjær kalles p10 og så teller en innover). Kan heller ikke se tydelige tendenser til tunger inn på de ytterste svingfjærene. Kaspimåka har gjerne svart lenger inn (minst til p5) og tydelige grå tunger på nevnte fjær.
Frode Falkenberg (31.10.2011)
Fuglelyd
Hei. jeg var i går kveld ute og luftet hunden min da jeg hørte en fugl som lagde en: oooouua, oooouua, oooouua (vanskelig å forklare) lyd som gikk opp på slutten. Jeg lurer på om noen vet hva slags fugl det kan være? jeg har sittet å hørt på fuglelyder på nett men ikke funnet den.
H. (30.10.2011)
Svar:
Du må beskrive nærmere hvor i landet dette var, og hva slags naturtype du hørte lyden fra (sjø, vann, skog ??), for beskrivelsen får det ikke umiddelbart til å tikke fram noen forslag, dessverre.
Roar Solheim (31.10.2011)
Liten stillestående fugl
Hei. Så en bitte liten fugl idag som fløy rundt furutreet til naboen. Den var stillestående i luften, tydeligvis på leting etter mat i treet. Minnet om en kolibri. Kunne kanskje være 5 cm. Dessverre fikk jeg ikke til å se tegninger eller farge på den pga. avstanden, men kunne kanskje minne om en rødstrupe ungfugl. Dette er i Trondheim på Kystadhaugen. Noen som vet hvilken fugl dette kan være?
T. (30.10.2011)
Svar:
Det høres mest ut til at du kan ha sett en fuglekonge i aktivitet oppe i furubaret.
Roar Solheim (31.10.2011)
fugleforing
hei har ett lite problem eg fore i hagen min med, litt solsikke på bakken og har noen støpte fettboller som eg har hengt opp, pluss 5 matere tre til frø og to til brød, mitt problem er på bakken har eg 20 skjær og mellom 40-50 kaie, på materne med brød og på bakken, hvordan kan eg bare få småfugl? (tar en del bilder også, så eg vil ikke ha netting rundt maten pga vil ha fine bilder:)
N.N (30.10.2011)
Svar:
Den eneste løsningen jeg kan se på dette problemet, er å ha mat inne i forbur (se Fuglevennen nr 2 2007) som bare slipper inn småfuglene. Du kan gjøre dette, og så legge ut litt mat på utsiden når du ønsker å fotografere fuglene, eventuellt også sette opp noen fotoegnete sitteplasser som fuglene kan lande på før og etter at de flyr inn i forburet.
Roar Solheim (31.10.2011)
Fulle sidensvanser
Jeg har lest at dette med "fulle" sidensvanser pga gjærete frukter/bær er en myte, men denne forklaringen dukker opp i avisnotiser stadig vekk. Hva er riktig, blir sidensvansene fulle eller forulykker de i vindusruter o.l. av andre årsaker? Håper på edruelig svar!
P.B. (31.10.2011)
Svar:
Sidensvansene kan fly i glassruter lik andre fugler, selv om de ikke er alkoholpåvirket. Siden de ofte flyr flokkevis mellom hus og bygninger på bærleting, hender det at mange fugler kan fly i en stor speilglassrute og omkomme. Selv om jeg selv aldri har sett alkoholrusete sidensvans, så finnes det såpass mange rapporter om dette fra erfarne fuglefolk at jeg ikke betviler at sidensvans kan bli påvirket av gjæret frukt. Fugl blir i alle fall beruset dersom de får i seg alkohol, på samme måte som vi selv blir.
Roar Solheim (31.10.2011)
Er (store) fugler som spiser andre (små)fugler kannibaler?
Er rovfugler som spiser småfugler kannibaler?
Jeg har alltid lurt på om fugler som spiser andre fugler er det eller ikke. Eller faller de p.g.a mangfoldet av fuglearter ikke under kategorien kannibal?
N.N (30.10.2011)
Svar:
Begrepet kannibal er noe vi mennesker har benyttet om mennesker som spiser andre mennesker. Hvis vi skulle anvende begrepet slik du spør om vedrørende fugl, ville vi vært kannibaler hver gang vi spiste et annet pattedyr (noe vi jo gjør til gangs: kuer, griser sauer etc.). En del rovfugler og ugler kan spise sine artsfrender, noe som da kan da falle inn under begrepet kannibalisme. Så for å si det enkelt: kjøttspising på tvers av artsgrensene er ikke kannibalisme.
Roar Solheim (30.10.2011)
Vokser fuglers fjær ut igjen?
Hva ville skje hvis man rent hypotetisk tar vekk en fugl sine fjær eller f.eks en kjøttmeis overlever et katteangrep, men katten ribber fuglen for all fjær? Ville fjærene vokse ut slik som hår og negler vokser ut hos mennesker eller ull hos sau, eller måtte fuglen resten av livet måtte leve uten fjær? Ville den fryse i hjel eller av andre grunner dø av å miste alle fjærene sine?
N.N (30.10.2011)
Svar:
Ja, fuglefjær vokser ut igjen. Fuglenes fjær blekes av sollyset og slites vedbruk (vinderosjon under flukt, sandbad osv.), og alle fugler skifter fjær minst 1 gang om året. Men de skifter ikke alle på en gang, så derfor ser du ikke "nakne" fugler ute i naturen. Hvis en fugl mistet alle fjærene, ville den trolig fdryse ihjel, i alle fall hvis den ikke er i tropiske områder.
Roar Solheim (30.10.2011)
ugler
hva spiser uglene om vinteren? er det mus ute å går da?
N.N (30.10.2011)
Svar:
Ja, mange av uglene spiser mus også da. Noen tar mus som går oppå snøen, mens f. eks. lappugla kan høre musene nede i snøen og slå ned gjennom dyp snø og gripe musene. Andre skifter til større pattedyr eller fugler i vinterhalvåret, som f. eks. snøugle, kattugle og slagugle. Horn- og jordugle trekker sørover, vekk fra snøen, mens musespesialister som perleugle og haukugle streifer langt i øst-vest retning på leting etter områder med mye mus.
Roar Solheim (30.10.2011)
Krysning fjellrype/lirype
Kjenner til krysninger mellom en rekke hønsefugler, men hva med noe så nær beslektet som li-/fjellrype? Skjøt noen nettopp, Nå i fjærbyttetiden er det veldig vanskelig å se forskjell - i hvert fall på hunner av begge kjønn.
Ei fjellrype (tror det var det) var hvitere enn lirypene, men hadde ikke svarte klør. Nebbet var heller ikke påtagelig mindre og svart smal ring rundt øynene ikke synlig.
Kan det for øvrig være individuelle forskjeller i grad av blanding vinter-/sommerdrakt innenfor hver art? Altså kan jeg ha fått ei hvit lita rype, som likevel er lirype, blant flere mer brunflekkete liryper?
T.K. (30.10.2011)
Svar:
Kjenner faktisk ikke til krysninger mellom de to rypeartene, til tross for at en finner kryssning mellom orrfugl og lirype (såkalt "orrpe"). Overgangen fra sommer- til vinterdrakt kan nok variere mellom individene, og mellom kjønn og aldersgrupper også. Derfor kan du se ryper som ser nokså ulike ut på denne tiden av året.
Roar Solheim (30.10.2011)
Ny fugl på foringsplassen.
Hei! Nå har vi leita i fugleleksikon og her på nettet,uten å finne ut hvilken ny fugl som besøker foringsplassen. Tror det er en fink,den ser ut for å bare spise frø som har ramlet ned fra fuglebrettet på bakken,eller i buskene.
L.E.H. (30.10.2011)
Svar:
Ja, dette er en bjørkefink i vinterdrakt. Det ser ut til å være en hunn.
Roar Solheim (30.10.2011)
Grønnfink
Dette er vel en grønnfink ?
S.F. (30.10.2011)
Svar:
Ja, dette er en grønnfink, en hunn eller en ungfugl.
Roar Solheim (30.10.2011)
Spørsmål:
Jeg så en flokk med fugler i et tre som lignet litt på trost i størrelse, fasong og farge (svart), men de hadde masse hvite prikker på kroppen.
De sang veldig vakkert og jeg ble stående i flere minutter bare for å høre på fuglesangen. Kan det være stærfugler?
N.N (30.10.2011)
Svar:
Ja, du har sett en flokk stær i vinterdrakt - da har de hvite prikker ytterst på fjærspissene.
Roar Solheim (30.10.2011)
video
Hei!
Jeg sender dere en video med den skumle lyden. (bare lyd)
(http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q=8&antall=8&offset=11&term=kattugle&total=267&q_id=15264)
S.F. (30.10.2011)
Svar:
Jeg får dessverre ikke opp denne lyden.....
Roar Solheim (30.10.2011)
Linerle uten hale?
Denne lille linerlen så jeg i sommer, men den mangler hale!
kan det være en rovfugl som har tatt halen eller er det en annen type fugl?
S. (29.10.2011)
Svar:
Dette ser for meg ut til å være en ungfugl med stjert som er i ferd med å vokse ut - fuglen har korte stjertfjær. Fugler kan miste alle stjertfjærene på en gang, f. eks. hvis de blir angrepet av rovpattedyr eller rovfugl. Men fjærene vokser ut igjen. Du kan av og til se skjærer som flyr uten stjert. Det ser ganske komisk ut, og kanskje er de litt dårligere til å navigere en stund, men de klarer seg til fjærene vokser ut igjen.
Roar Solheim (29.10.2011)
Meitemark
1. Hvilke bygningstrekk kan være en fordel ved et liv under jorda?
2. Er det en sammenheng mellom markens utseende og plassering i hierkariet? Forklar.
N.N (29.10.2011)
Svar:
1: Vi er dessverre ikke leksebesvarere.
2: Meitemark er ikke under kategorien fugl.
Du må søke svarene selv på nettet for denne her.Roar Solheim (29.10.2011)
Svartbakens vingespenn
Kan svartbakens vingespenn nå opptil 2m?
A.E.J. (29.10.2011)
Svar:
Det er ikke langt i fra. Jeg finner ikke opplysninger om vingespenn, men lengden fra knoken til ytterste håndsvingfjær kan bli mer enn 50 cm. Dette er ca 1/4 av lengden fra vingespiss til vingespiss (se bildet ditt), og da er omkring 2 m et omtrentlig mål på vingefanget for svartbak.
Roar Solheim (29.10.2011)
toppmeis i bybildet
vi bor midt på Alexander Kjellandsplass i Oslo. plutselig har vi fått besøkj av mange toppmeis. kanskje 30 stk. de har hengt rundt huset i en uke nå. står på vaiere og hustak. hvorfor har de plutselig kommet hit? så mange, og har blitt her så lenge?
J.H.S. (29.10.2011)
Svar:
Dette høres nesten litt for usannsynlig ut. Toppmeis er svært knyttet til furuskog, og pleier aldri å opptre mer enn noen få samtidig (i flokker med andre skogsmeiser). Derfor lurer jeg på om du har gjort en feilbestemmelse her, siden det er snakk om så mye som 30 fugler sammen. Kan du klare å få tatt et bilde?
Roar Solheim (29.10.2011)
Trost og barlindbær
Stusser over at trost ikke "vet" at barlindbær er giftige.Er det slik at bær som kan være giftige for mennesker ,ikke nødvendigvis er det for fugler? Må jeg regne med at en del trost ligger døde omkring fordi, de de lot seg friste av de store,røde bæra?Mvh.Grete,-fuglevenn
G.S. (29.10.2011)
Svar:
Du er inne på riktig svar her. Fugler og pattedyr har en del ulikheter i fordøyelse og enzymbiologi, som gjør at fugler kan spise en del bær som er giftige for oss pattedyr. Barlindbær er en av disse. Det samme gjelder bær av tysbast, som fugl kan spise, men ikke vi. Generelt er rødfargede bær og frukter utviklet som lokkemat for at nettopp fugler skal spise dem, og spre frøene når de skiter ut restene. Så du behøver ikke å være redd for at trostene skal falle omkring døde rundt barlindbuskene.
Roar Solheim (29.10.2011)
Jaktfalk
Hvordan ser reiret til Jaktfalken ut?
Og hvor mye veier det?
N.N (28.10.2011)
Svar:
Jaktfalken bruker gamle kvistreir etter ravn eller fjellvåk. Aner ikke hvor mye et slikt reir kan veie, men det er nok noen titalls kg, noen ganger sikker betydelig mer.
Roar Solheim (28.10.2011)
Bok- eller grønnfink med byller/vorter på bena
Hei!
I går dukket det opp en medtatt stakkar på fuglebrettet. Han var treg i oppfattelsen, og lukte øynene tidvis på fuglebrettet. Så la jeg merke til at føttene var helt kledd av "ett eller annet", som dere forhåpentligvis kan se på bildet. Hva er dette? Jeg blei også i stuss om det var en bokfink eller grønnfink. De gulgrønne fjærene på ryggen gjør at jeg ikke er helt sikker.. Nå er bildet her mest for å vise bena, og viser jo ikke fuglen så godt. Har flere bilder dersom det er uklart.
Takk for denne siden!
F.A.F. (28.10.2011)
Svar:
Dette er en bokfink. Jeg vet ikke hva denne sykdommen heter, annet enn at en av og til ser slikt hos finkefugl. Hvis denne bokfinkewn er tregere enn de øvrige fuglene, risikerer den å bli tatt raskt av f. eks. en spurvehauk.
Roar Solheim (28.10.2011)
Trepip eller heipip?
Når det gjelder trepiplerka har jeg lest meg til at den har tøyle som bryter øyering foran og bak øyet, slik bildet viser, vel? Samtidig leser jeg at flekkene i brystet aldri flyter sammen, noe det gjør på denne fuglen, i hvert fall litt. Så hva er det da?
N.N (23.09.2011)
Svar:
Skulle gjerne ha visst når og hvor denne ble fotografert, men det ser ut som en heipiplerke for meg.
Frode Falkenberg (28.10.2011)
Gråsisik?
Klarer ikke og bestemme om dette er Gråsisik eller Brunsisik, er det noen som kan svare på dette? PÅ forhånd takk
T.L. (16.10.2011)
Svar:
Dette ser ut som en brunsisik hann. Merk de varmt fargete vingebåndene, og tilsvarende varme kinn. gråsisiken vil vøære hvitere i disse fjærgruoppene. Ryggen er også for varm for en tradisjonell gråsisik. Det må understrekes at ikke alle individer av disse to artene kan identifiseres i felt, og det er også usikkert (mener mange) at det i det hele tatt dreier seg om forskjellige arter.
Frode Falkenberg (28.10.2011)
Hvordan skille heipiplerke/ trepiplerke?
Dersom man ikke kjenner de igjen på lyd, hvordan kan man se forskjell på de? Har ved hjelp av fuglebøker og internett forsøkt å lære meg forskjellene, men klarer allikevel ikke å skille de.
N.N (22.09.2011)
Svar:
Dette er arter som er vanskelig å skille på utseendet. Du må gjerne se de veldig godt, og da er det følgende karakterer du må observere:
- Heipiplerke er spinklere i kropp, nebb og bein
- Heipiplerke har stråfargete bein med lengre bakklo enn trepiplerke (som har rosa bein)
- Heipiplerke har jevnt utformete flekker på bryst og flanker, mens trepipen har brede flekker i brystet og tynnere og finere streker på flanken
- Heipiplerka er varmere farget generelt enn trepip, som har en hvitaktig undersideFrode Falkenberg (28.10.2011)
uglekasse
Hva er de riktige målene for en kattuglekasse ?
F. (27.10.2011)
Svar:
En kattuglekasse kan du lage ca 50-60 cm høy, tverrmål i bunnen ca 25 (-30) cm, og innganshull ca 10-12 cm diameter. Som du skjønner, så er det litt slingringsmonn, kattuglene er ikke SÅ veldig kresne, bare de kommer inn.
Men det er svært viktig i hekkekasser for ugler at det fylles litt grov flis i bunnen av kassen med ca.10-12 cm tykkelse.Roar Solheim (27.10.2011)
Naturfag
Hvilke egenskaper skiller pattedyr fra andre dyr?
Hvilke egenskaper skiller fugler fra andre dyr?
Har pattedyr og fugler noen felles egenskaper?
Edderkopper og Skorpioner hører til samme rekke;
Hvilken rekke er det?
Hvilke bygningstrekk hos edderkopper og skorpioner kan være årsaken til denne plasseringen?
Helst utfyllende som mulig.
N.N (27.10.2011)
Svar:
Disse spørsmålene har vært besvart av oss tidligere, så let i gamnle svar. Dessuten gjør vi ikke hjemmelekser for skolebarn!!
Roar Solheim (27.10.2011)
RE: Spurvugle?
Beklager feil video!
Her er den:
http://www.youtube.com/watch?v=Xv3drh2A6Mc
N.N (27.10.2011)
Svar:
Ja, dette var en spurveugle. Det er storinvasjon av spurveugler i Sør-Skandinavia nettopp nå.
Roar Solheim (27.10.2011)
Spurvugle?
Er dette en spurvugle?
Tok det med viltkameraet mitt
Link til videoen:
http://www.youtube.com/watch?v=ShETn_gNZrI&feature=player_embedded
Hvis du syns det er vanskelig å se størrelsen så er den kassen du ser opp og litt til høyre ca 25cm høy.
V. (27.10.2011)
Svar:
På det opoptaket du har lagt ut link til, klarer ikke jeg å se noen ugle i det hele tatt, derimot halen på et pattedyr, og det ser ut som en revehale!!!
Roar Solheim (27.10.2011)
Grått hode med en rustrød flekk på halsen+
Spurvestørrelse - markante grenser mellom fargene, fuglen var brun, men vingefjærene var grå med innslag av hvitt (når den sto på bakken. Under nebbet/strupen var det en rød avgrenset flekk på størrelse med en femtiøring
J.B. (15.05.2011)
Svar:
Finner dessverre ikke noen fugler som passer helt med denne beskrivelsen. Dvergfluesnapper er nær, men den har ikke noe hvitt i vingene. Den er også en sjelden gjeswt her i landet, så det er et nokså usannsynlig valg.
Roar Solheim (27.10.2011)
Skjærer som spiser roser
Så noen skjærer som hadde nebbet fullt av orange roseblader. Om de hadde funnet rosebladene på bakken ved siden av roseplanten eller plukket bladene fra planten så jeg ikke, men hvorfor gjør de dette. Har aldri sett skjærer ta mine roser i haven.
Det var et flott syn med den fargerike skjæren og de orange rosebladene.
L.M. (28.09.2011)
Svar:
Nei, dette er ikke noen vanlig oppførsel blant skjærer. Har aldri hørt om at de er spesielt interessert io roseblader, så hvorfor de plukket akkurat disse, kan jeg ikke se noen grunn til, dessverre. Men slik er det av og til i naturen, vi observerer ting som vi absolutt ikke med vår menneskelige forstand kan se noen åpenbar forklaring til...
Roar Solheim (27.10.2011)
Når pleier svanene ved Østensjøvannet å fly sørover?
Når pleier svanene ved Østensjøvannet å fly til varmere strøk? Her flyr så vidt jeg kan tyde 63E.
Og svanebarna som ennå ikke er hvite, hvor lenge følger de foreldrene?
Hilsen
Andreas Scheen
N.N (06.10.2011)
Svar:
Jeg vet ikke når knoppsvanene i Østensjøvann trekker ut mot sjøen, men tipper de kan drøye helt til det begynner å bli is på vannet (de fores jo ofte av folk). Svaneunger pleier å holde sammen med sine foreldre helt til neste vår, når foreldrene på ny starter hekking.
Roar Solheim (27.10.2011)
Rapportere ringmerkede fugler
Flere ringmerkede fugler oppholder seg i et bestemt område over tid. Hvor ofte er det vanlig å melde inn den samme fuglen til ringmerkingsentralen, første gang man ser den, en gang pr uke, en gang i måneden, eller? Er det interresant for noen å vite hvor lenge de oppholder seg i et område? Hva er vanlig å gjøre?
N.N (08.10.2011)
Svar:
Det beste her er egentlig at du ringer til Stavanger museum og spør folk ved ringmerkingssentralen direkte. Når ringmerkere fanger på ett sted, pleier de å rapportere gjenfunn av egenmerkede fugler som er kontrollert 1 måned eller senere på samme sted.
Roar Solheim (27.10.2011)
er dette en meis?artsbestemmelse
lurer på om dette er en meis og eventuelt hvilken.
kan ikke finne noen meis arter som passer med tilsvarende oransje felt på bryst...er det fordi det er en spurv kanskje???
M. (27.10.2011)
Svar:
Nei, dette er ingen meis, men en ung rødstrupe som er i ferd med å skifte fra ungfugldrakt (prikker i hodet)til voksendrakt. Rødstrupa er en liten trostefugl.
Roar Solheim (27.10.2011)
svartand og kvinand
elle?
N.N (26.10.2011)
Svar:
I forgrunn og bakgrunn to svartender, i midten fire kvinender.
Roar Solheim (26.10.2011)
Fugler i vannet
Hvordan kan man gjenkjenne fugler som lever av livet i vannet?
N.N (12.10.2011)
Svar:
De har som regel tett og vannavstøtende fjærdrakt, og de fleste av dem har også svømmeføtter.
Roar Solheim (26.10.2011)
levemåte
Hva er levemåte til løvmeisen?
Y.K.L. (17.10.2011)
Svar:
Dette spørsmålet er litt for unøyaktig til at det er lett å svare kort, så her er det bedre at du selv lser litt i fuglebøker, eller søker på internett.
Roar Solheim (26.10.2011)
Ukjent fugl
hei, jeg har sett mange fugler i mitt liv og klarer å skille de veldig mange typer på både lyd og utseende. Har også forsøkt litt Google uten resultat. Jeg så nylig en fugl i Bergen som var veldig pen. Det kunne se ut som en blanding av en linsene og en hann dumpapp, men... Hadde studer som en Linerle, kroppen var hvit. Med lett spraglete vinger (hvite under og mørke over) hodet var hvitt og den var lett rosa i brystregionen. Av størrelse var den som mindre enn en trost og større/lengre enn en dumpapp Kameraet rakk jeg selvfølgelig ikke. Håper du kan gi svar ut i fra beskrivelsen.
M. (12.10.2011)
Svar:
Dessverre kommer jeg ikke på noen gode forslag til hva dette kan ha vært.
Roar Solheim (26.10.2011)
Byller på kjøttmeis.
Hei!
I sommer og høst har jeg sett at flere av kjøttmeisene har fått store, røde byller. Jeg har lurt på om dette kom av at de har blitt hakket av andre og at dette har blitt betent. Men da er det vel rart at det bare gjelder kjøttmeisene? De fuglene som har dette, har gjerne flere av dem og det ser smertefullt og plagsomt ut. Er det en form for kreft? En kjøttmeis med byller som jeg så i sommer, er borte nå. De blir sikkert lett et offer for spurvehauken og andre som har småfugl på menyen.
L.B.H. (25.10.2011)
Svar:
Nei, jeg tror ikke dette har noe med kreft å gjøre. Særlig hos meiser kan en av og til se fugler med slike kuler, og de kan til og med være mye større. Det er riktig som du sier, at slike fugler ofte er de første som faller som bytte for rovfugler og ugler. Derfor er det vanskelig å si om de teoretisk kan leve lenge med slike skavanker, og om byllene kan forsvinne med tiden.
Roar Solheim (26.10.2011)
Byller lokalisert rundt nebb.
Jeg har observert flere fugler med byller som ser ut som kviser. Byllene er lokert rundt nebbet. Hva kan dette være, og er det smittsomt for mennesker?
R.H.W. (26.10.2011)
Svar:
Dette er en av de sykdommene en av og til kan se på spurvefugler, spesielt på meiser. Dette er ikke farlig for mennesker, så langt jeg kjenner til.
Roar Solheim (26.10.2011)
meis
løvmeis eller granmeis??
de to er utrolig like ! ;)
F. (25.10.2011)
Svar:
Ja, de er dessverre svært like, og fra denne vinkelen klarer ikke jeg å si hvilken av de to dette er. Trolig hadde meisespesialisten Svein Haftorn klart det, men han er dessverre ikke lenger blant oss...
Roar Solheim (26.10.2011)
Vingene ned og stjerten opp
Hva betyr når vingene er nede og stjerten opp på svarttrosten?
(vet, dårlig bilde ;) )
F. (25.10.2011)
Svar:
Det kan jeg ikke svare på. Både troster og mange andre spurvefugler sitter faktisk ganske ofte med stjerten slik, og om det bare er en vanlig måte å sitte på, eller om fuglen signaliserer noe, kjenner jeg ikke til. Men fra burfuglhold vet jeg at hvis fuglene henger ned med stjerten, er det et tegn på at de kan være syke.
Roar Solheim (26.10.2011)
Hakkespett gaar los paa bygningen vaar!
Hei,
Jeg skriver fra Nederland, haaper likevel paa svar. Jeg arbeider i en trebygning, paa grensen av en stor park med mange sorter traer, ogsaa dode stammer staar her og der. Naa er det en hakkespett som har lagt sin elsk paa bygningen vaar, og alt hakket flere store hull i den. Finnes det en maate aa stoppe den paa?
I.A. (26.10.2011)
Svar:
Nei, her har vi dessverre ingen patent løsninger. Skjerming med metallnetting, maling med blå farge (det sies at spettene unngår blå vegger), og eventuell skremming med utstoppede rovfugler KAN kanskje virke, men vi har ingen gode forsøk som har testet ut ulike metoder.
Roar Solheim (26.10.2011)
Hekkelokaliteter
I vinter kom desse sjokkerande opplysningane frå NINA på nettet om detaljerte kartfesta hekkelokaliteter om bl.a. jaktfalk.
Har NOF info om dette hadde negative konsekvenser for årets hekking? Tenker då på faunakriminalitet.
E.F. (26.10.2011)
Svar:
Nei, vi har heldivis ikke det. Feilen skyldtes en intern svikt i håndtering av en server ved et forskningsinstitutt, som gjorde at skjermede filer plutselig var tilgjengelige når en søkte på jaktfalk på nettet. Trolig var det få som oppdaget dette før feilen ble rettet. Slike feil er en av farene ved digitale registere, og noe man er oppmerksom på og forsøker å unngå.
Roar Solheim (26.10.2011)
svartrost
hva er svartrosten sin fiende
C. (26.10.2011)
Svar:
Svarttrost kan bli tatt av mange rovfugler og ugler, men de viktigste artene som jakter på svarttrost er: spurvehauk, hønsehauk og kattugle.
Roar Solheim (26.10.2011)