Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 814 til 48 863 av totalt 49 710 spørsmål «forrige neste»
Hvor tett bør fuglekasser stå?
Svigers ønsker seg fuglekasser til jul, og det skal hun jaggu få! Antar jeg kommer til å sette opp ihvertfall et tyvetalls kasser rundt hytta deres. Primært kjøttmeis og blåmeis kasser, men tenkte også en 2-3 kasser størrelse stær i håp om vendehals eller annet spennende.
Spørsmålet er, hvor tett bør disse stå? Jeg har lest 10 meter, men er det et absolutt minimum, slik at jeg med fordel kan spre dem enda mer ut?
Ellers er litt av intensjonen at kassene skal hjelpe med å holde hytta litt mer insektsfri, men tar fugler så små ting som fjærmygg?
N.N (22.11.2006)
Svar:
Hei!
Det vil variere fra art til art hvor tett fuglekassene kan henges opp. Stær og gråspurv er eksempler på arter som er veldig selskapelige og kan hekke tett, mens kasser med tanke på meis og svarthvit fluesnapper bør henge minst 20-30 m fra hverandre. Hvis det holder til vendehals i området du tenker å henge opp kassene, bør kassene inneholde et lag med sagflis i bunnen da den ikke bygger reir selv. Vendehalsen er en trekkfugl og vil som regel ankomme etter at meisene har startet sin hekkesesong. Samtidig vil den ofte kunne kaste ut etablerte meisepar fra fuglekasser. En måte å unngå dette på kan være å tette hullet til noen kasser som du har sagflis og stort hull i, for så å fjerne tetningen først når vendehalsen har ankommet. Når det gjelder fjærmygg, så vil nok flere arter kunne forsyne seg av disse også i den mangfoldige insektsfaunaen.
Mål på forskjellige fuglekasser kan finnes på dette nettstedet:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (22.11.2006)
Ugler
Hejsa, min mand er vældig glad for ugler, så jeg påtænker at give ham nogle uglekasser i julegave. Hvor er det bedste sted at hænge dem op, og vil de overhovedet bo i kasserne hvis de hænger tæt på vores hus?
M.S.H. (22.11.2006)
Svar:
Hei!
Hvor du bør henge opp uglekasser avhenger av hvilken art de er tiltenkt. De artene det er mest vanlig å få i uglekasser er perleugle og kattugle. Kattuglekasser kan med fordel henges opp i løvskogholt i kulturlandskapet i lavlandet, men heng de høyt og helst i trær uten greiner på nedre del av stammen slik at stige må brukes for å komme opp i dem. Selve kassetreet kan gjerne være et bartre. Videre bør de henges litt vekk fra sterkt trafikkerte stier/veger med tanke på å unngå unødvendige forstyrrelser. Perleuglekasser bør henges opp i barskogsområder. Heng de gjerne opp i flatere terreng, f.eks en myrholme med barskog. I sterk hellende terreng liker måren seg, en art som lett kan forsyne seg av egg/unger fra kassene hvis den kommer over dem. Også perleuglekassene bør henges opp litt vekk fra sterkt trafikkerte stier/veger. På nettstedet under vil du finne mål på forskjellige uglekasser:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (22.11.2006)
Tarmsystem
Tarmsystemet hos hunder: 2,0 - 5,7m.
Tarmsystemet hos Sauer: 22,0 - 43,0m.
Hvorfor er det så stor forskjell mellom de?
D. (21.11.2006)
Svar:
Ganske enkelt fordi den ene er kjøtteter, den andre er planteeter. Sjekk videre i leksikon om dette.
Roar Solheim (21.11.2006)
nasjonalfugl
hva er nasjonalfuglen til norge
T.S. (21.11.2006)
Svar:
Hei!
Norges nasjonalfugl er fossekallen.Tore Reinsborg (21.11.2006)
Alle fugler
Hva er den farlikste av alle som kan fly?
E. (15.11.2006)
Svar:
Det kommer an på om du spør "farligst for HVEM"? For
småfuglene er trolig spurve- og hønsehauk noe av det farligste som finnes, for rypene er det kanskje en jaktfalk. For oss mennesker er ingen fugler i utgangspunktet farlige, men noen kan være ganske hissige når de skal forsvare reir og unger. Her i Norge bør du nok passe deg ekstra godt hvis du nærmer deg ungene til kattugle, haukugle eller slagugle. Foreldrene til disse fuglene kan fly rett mot deg og forsøke å klore deg i ansiktet med klørne for å redde ungene sine unna det de opplever som et farlig rovdyr!Roar Solheim (20.11.2006)
mater.
nesten annen hvær uke ser jeg katter såmm jager på fuglene og jeg blir sur for det.
men hvordan skall jeg holde kattene vekk fra fuglemateren ?
B. (20.11.2006)
Svar:
Hei!
Kombinasjonen katter og fôringsplasser for fugl kan by på litt av hvert, og er nok noe man bare må leve med. Hvis du selv ikke har katt, vil alltids naboens katt gjøre en visitt i ny og ned. Kattene kan holdes noe vekk fra fuglemateren hvis du henger den høyt og/eller på et bygningsverk som kattene ikke klarer å klatre opp i. Du kan også forsøke å strø ut malt Cayenne-pepper der du ikke vil at katten skal ferdes - det skal visstnok holde kattene unna!Tore Reinsborg (20.11.2006)
hvorfor flyr fuglene på vinduet?
hvorfor flyr de inn i vinduet er det derfor de vill inn og utforske det innen dørs?
B.V. (19.11.2006)
Svar:
Hei!
Det at fuglene flyr på vinduet kommer av at de enten tror det er fri passasje pga av vindu også på motsatt side av rommet - gjennomlys. I andre tilfeller kan det være at vinduet fungerer som et speil og narrer fuglen til å tro at det er fri passasje. Effektive mottiltak kan være regelmessig bruk av gardiner og/eller persienner på de mest utsatte vinduene. Et annet tiltak vil være å klistre på en rovfugl-silhuett på de mest utsatte vinduene. Via nettstedet under kan rovfuglsilhuetter kjøpes:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&SOKG=ALLE&sokopd=JATore Reinsborg (20.11.2006)
Hvor gammel blir Kjøttmeis, Blåmeis og Dumpapp!
Jeg driver med foring av fugler, og lurer på hvor gamle de blir?
N.P.D. (20.11.2006)
Svar:
Hei!
De fleste avkom av de artene du nevner her vil dø innen de er ett år gammel. I Storbritannia var årlig dødelighet hos voksne blåmeis på 70%, noe lavere hos kjøttmeis og dompap. Eldste kjente alder (baser på ringmerkings-gjenfunn) på blåmeis er 12 år og 4 måneder.Eldste kjente alder (baser på ringmerkings-gjenfunn) på kjøttmeis er 15 år.Eldste kjente alder (baser på ringmerkings-gjenfunn) på dompap er 17 år og 6 måneder.Tore Reinsborg (20.11.2006)
Nøtteskrike
Har mye nøtteskrike i kamerasøkeren. Det jeg lurer på er om en kan se forskjell på hann-og hunnfugl av nøtteskrike.
O. (19.11.2006)
Svar:
Hei!
Hannen og hunnen hos nøtteskrike er like av utseende, men hannen er en tanke større. Størrelsesforskjellen er liten, og det vil ikke være mulig å bestemme kjønn hvis man ser en enslig fugl.Tore Reinsborg (20.11.2006)
"Ivory-billed woodpecker"
Hei! Har "Ivory-billed woodpecker" (campephilus principalis) noe norsk navn? Takknemlig for svar.
R.N.R. (19.11.2006)
Svar:
Hei!
Ivory-billed Woodpecker heter Elfenbeinsspett på norsk. Denne arten har vært antatt utdødd siden 1944, men i 2004 ble arten gjenoppdaget i en sumpskog i Arkansas i USA. Arten finnes bare på det amerikanske kontinentet.Tore Reinsborg (20.11.2006)
Småfugl mot vinduet
Hei. Jeg mater fuglene utenfor stuevinduet gjennom vinteren. Men noen ganger hender det at fuglene flyr i det store stuevinduet mitt. Enda har ingen av dem blitt liggende, men har fløyet videre. Har lest om bildene av rovfugl som kan henges opp, men er redd det kommer til å skremme fuglene bort fra fôrplassen. Jeg vil ikke at det skal skje...
C. (17.11.2006)
Svar:
Hei!
Det at fuglene flyr på vinduet kommer av at de enten tror det er fri passasje pga av vindu også på motsatt side av rommet - gjennomlys. I andre tilfeller kan det være at vinduet fungerer som et speil og narrer fuglen til å tro at det er fri passasje. Effektive mottiltak kan være regelmessig bruk av gardiner og/eller persienner på de mest utsatte vinduene. Et annet tiltak vil være å klistre på en rovfugl-silhuett på de mest utsatte vinduene. Antagelig vil fuglene venne seg raskt til denne "bløffen" og fortsette å oppsøke fôringsplassen. Via nettstedet under kan rovfuglsilhuetter kjøpes:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&SOKG=ALLE&sokopd=JATore Reinsborg (17.11.2006)
TALG og SPEKK
Hvor KJØPER MAN TALG OG SPEKK????
S. (17.11.2006)
Svar:
Hei!
Vanlige butikker har ofte spekk i sine frysedisker, og kan kjøpes der. Talg er sjeldnere å se i vanlige butikker, men kan finnes da det kan brukes i forbindelse med matlaging. Hvis du oppsøker et lokalt slakteri, kjenner noen som driver med storviltjakt eller parterer dyr selv, så kan du høre med slike.Tore Reinsborg (17.11.2006)
Hva er en fugl?
jeg har alltid lurt på hva en fugl er!
er det en liten terning akktig greie? eller er det et dyr??
Håper på svar så fort som mulig!
Hilsen meg.
A.D. (16.11.2006)
Svar:
Hei!
Alle organismer i dyreriket som er fjærkledt tilhører klassen fugler. Pattedyrene (f.eks elg) tilhører en annen klasse.Tore Reinsborg (17.11.2006)
Regn?
Hei, føler at det er mye mindre aktivitet blant fuglene når det reiner.. stemmer dette? Det er nesten helt dødt ved foringa. Pøver de holde seg tørre? forklaring?
mvh slugggy
S. (16.11.2006)
Svar:
Hei!
Det er fortsatt høst, og mange fugler vil ennå kunne finne mye mat som finnes naturlig i form av bær og frø. Når det i tillegg er regn, vil det være mildt; noe som ytterligere gjør det lettere for fuglene å finne føde i skog og mark. Videre vil næringsbehovet ikke være så stort i milde perioder som i kalde perioder. I tillegg er det nok noen fugler som holder seg mer i ro når det er dårlig vær.Tore Reinsborg (17.11.2006)
kakaduer
Har en kakadue gått av og sitte i et lite bur hele tida?? d
Det er en rosa fugl som sier kralalola i skogen vår, hva hetter denne fuglen? pappa vet ikke hva den heter han heller, så pliiis hjelp meg!!^^
L.L. (16.11.2006)
Svar:
Hei!
Det er i ordets videste forstand ingen fugler som kan sies å ha godt av å sitte i bur. Fugler er ikke skapt for et slikt liv, og bare noe vi mennesker har funnet på som egenunderholdning.
Når det gjelder den rosa fuglen som sier "kralalola" må vi nok ha mer beskrivelse av for å kunne si noe mer. Gi oss gjerne flere kjennetegn i form av farge, størrelse, om den var i flokk eller opptrådte på egenhånd og hva det ser ut til at den spiser.Tore Reinsborg (17.11.2006)
Spurvefuglenes levealder.
Hvorfor blir ikke spurvefuglene mer enn et par år gamle??
K. (14.11.2006)
Svar:
Hei!
Generelt i dyreriket blir mindre dyr ikke så gamle som større dyr. Dette har sammenheng med det mye høyere stoffskiftet hos mindre dyr. Blant fuglene er det også slik; mindre fugler blir ikke så gamle som de større. Spurvefugler har ofte store kull, og gjennomsnittlig vil kanskje bare to av avkommet i de respektive kullene vokse opp til forplantningsdyktig alder.Tore Reinsborg (15.11.2006)
nguyen vananh
hvor masse veier blåmeis fugl?
V. (13.11.2006)
Svar:
Hei!
Blåmeisas vekt ligger stort sett i området 9,5-12,4 gram, og hvor hannene gjennomgående er litt tyngre enn hunnene. Vekta vil kunne variere med årstidene.Tore Reinsborg (13.11.2006)
Hva slags fugl ?
Hei! Har sett en merklig sjøfugl som minner om en Alke. Har bilde som jeg kan sende deg.
K.A.S. (13.11.2006)
Svar:
Hei!
Bildet du sendte viser en lomvi. Den er som du påpeker ganske lik alke av utseende.Tore Reinsborg (13.11.2006)
Ukjent fugl!
Hei. Idag kom det en fugl/and på besøk, og vi lurte på hva slags fugl det var? Den var helt alene, og svømte rundt og så etter mat i mellom steinene o.l. Den var veldig flink til å svømme og kjempeflink til å dykke/svømme under vann.
Den var ikke noe redd for oss, og vi kunne ta på den mens den bare så på oss. Vi prøvde å gi den brød, men det ville den ikke ha. Fulgte bare med på noe som beveget seg mellom stenene og tittet mye under vann for å se om den så noe.
Under er en link til noen bilder vi tok av den:
http://www.quatara.no/fugl
L. (11.11.2006)
Svar:
Dette er ikke en and, men en lomvi. Det er kanskje en av
de alkefuglene som ses oftest langs kysten, i alle fall
i Sør-Norge. Lomvi og den mindre alkekongen kan være
svært tillitsfulle, og slippe folk helt innpå seg der hvor de ikke blir utsatt for haglejakt.Roar Solheim (11.11.2006)
Jeg lurer på.....
har fasaner store vinger???
M. (08.11.2006)
Svar:
Hei!
Hannene hos fasan er noe større enn hunnene. Vingene til hannene er 23,5-26 cm lange, mens hunnens vinger er 21-23,2 cm lange. Du kan lese mer om fasanen på nettstedet under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=29Tore Reinsborg (08.11.2006)
Spørsmål:
hva spiser hagefluesnapper
A. (06.11.2006)
Svar:
Hagefluesnapper heter nå svarthvit fluesnapper. Den spiser insekter som den for det meste plukker i trær. Edderkopper, sommerfugllarver og andre småkryp er hovedkost. Trekker om høsten til Afrika, hvor den kan finne insekter.
Roar Solheim (07.11.2006)
hva?
hva spiser frosker?
N.N (05.11.2006)
Svar:
Hei!
Frosk og padder lever for det meste av insekter, mark, snegler og andre virvelløse dyr.Tore Reinsborg (06.11.2006)
Spørsmål:
hva heter familien til boltiten
N.N (06.11.2006)
Svar:
Hei!
Boltiten tilhører lo-familien (Charadriidae) og er i samme familie som f.eks. sandloen og heiloen. På nettstedet under vil du kunne se bilde av boltiten:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4408Tore Reinsborg (06.11.2006)
foringsplass
hei! har gjennom mange år observert fuglan på foringsplassen og det slår aldri feil at når det blir bortimot 20 minus er det veldig lite fugl å sjå? er det farlig å fore med frø på bakken? grønfinken, pilfinken og gulspurven liker å sitte på bakken å spise. telte dessuten 28 grønfinker på en gang idag. det er rekord. hadde to skjeldne gjester på besøk forige uke, to stk grankorsnebber. artig!
K.A.B. (05.11.2006)
Svar:
Hei!
Når det blir svært kaldt vil fuglene prøve å spare mest mulig energi, hvilket medfører at de ikke blir så aktive som de er ellers. De vil imidlertid søke å få i seg mest mulig næring, så det er litt pussig at de ikke er på foringsplassen din i de kalde periodene også. Forklaringen kan ligge i at de blir tilbudt bedre fôr på en annen foringsplass i nærheten. Hvis du varierer tilbudet ditt med f.eks solsikkefrø, havre og talg, kan dette føre til at du får jevnligere tilhold av flere arter. Det er ikke farlig å fôre med frø på bakken, men dette kan bidra til å lokke f.eks mus og rotter til foringsplassen. Hvis det blandes mye ekskrementer i frøene, kan dette også øke faren for salmonella-smitte hos fuglene. Det er å anbefale at foringsplassen er så ren som mulig, og det beste i så henseende er å fôre med foringsautomater.Tore Reinsborg (06.11.2006)
Hvilken ugle?
Jeg så i går en fugl som jeg straks påpekte å være en ugle. Har kikket gjennom "Gyldendals store fugleguide" og kan ikke artsbestemme denne uglen. Den ble observert midt på dagen i åpent terreng. Stedet heter Alvheim (Tjeldstø) og ligger i Øygarden kommune utenfor Bergen. Terrenget er en blanding av unge bartrær, lyng, myr og vann og ligger ganske nært sjøen. Uglen satt i ei lita furu og tok til vingene når jeg var ca 40-50 meter fra. Den fløy med rolig tempo og satte seg åpenlyst i et tilsvarende tre 50 meter unna. Jeg gikk mot treet og ugla fløy sin vei. Anslår lengden til å være 30-35 cm. Fargene var svært lyse; en blanding av hvit og lys brun. Størrelse og form ligner mest på kattugle, men fargesettingen stemmer ikke, ei heller feltkjennetegnene. Fargene stemmer bedre for ei kirkeugle, (lilith, saharae) ørkenformer av kirkeugle. Feltkjennetegn stemmer også bra, men boken hevder fuglen er svært skjelden. (Forekommer i fangenskap?)
Hva kan jeg ha sett? Mener selv jeg er relativt kunnskapsrik om fugler men finnes det andre rovfugler jeg kan forveksle med? Det var godt lys der og jeg er helt sikker på fargebeskrivelsen min. Jeg fant også vinger fra en trost som var blitt spist av rovfugl i nærheten.
Svar mottas med takk!
K.H. (05.11.2006)
Svar:
Hei!
Det er meget mulig at det var en jordugle du har sett, da denne kan se svært lys ut samtidig som den har innslag av lysbrune fjær. Du kan se bilde av jordugla på nettstedet under. De fleste uglene er nattaktive, men jordugla, haukugla og spurveugla er ofte på farten midt på dagen. Størrelsen skulle utelukke spurveugle, men haukugla er omtrent på størrelse med jordugla. Haukugla har imidlertid ikke de lysbrune fjærene du beskriver. Hornugla er svært lik jordugla på avstand, men denne er normalt ikke aktiv midt på dagen.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4439Tore Reinsborg (06.11.2006)
Hvordan få Toppmeis til foring?
Hallo
Hva burde jeg gjøre får å få Toppmeis til foring? Hva liker den? Hvor holder den til? Opptrer den alene? Gjerne litt fakta om fuglen hadde vært fint;)
T. (05.11.2006)
Svar:
Hei!
Toppmeisa vil i likhet med de fleste andre meiseartene ta solsikkefrø. Talg kan også være god kost for den. Toppmeisa trenger ikke være enkel å få på foringsplassen, og dette kommer av at den holder helst til inne i barskogene, samtidig som den er mer stasjonær i forhold til de andre meiseartene. Toppmeisa kan ofte ta del i meisetogene i skogen om vinteren, men legger ikke ut på større vandringer slik en del av de andre meiseartene kan gjøre. Hvis du har bor i et område med furuskog eller barblandingsskog skulle sjansene for å få besøk av toppmeisa være tilstede. Du kan lese mer om toppmeisa på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=502
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=214Tore Reinsborg (06.11.2006)
Spurvehauk
Min gamle far sier at spurvehauken er laget for å ta kun spurv og ikke andre småfugler. Stemmer det? Her finnes omtrent ikke spurv, men hauken stikker innom nå og da likevel. Har en livaktig kjøttmeis av garn hengende i vinduet og som den prøvde å ta, noe som resulterte i et brak og en svimeslått hauk.
Er det noe man kan gjøre for å holde den unna? Småfuglene er borte i dagesvis om den dukker opp, og de har jo behov for all maten de kan få, nå vinterstid.
S. (05.11.2006)
Svar:
Hei!
Spurvehauken kan ta alle arter av småfugl og da mest de mindre spurvefuglene. Dette inkluderer meiser, finker og spurver. Den kan også ta troster og en sjelden gang skjære. Spurvehauken har sin funksjon i økosystemet, og å prøve å holde den unna er etter vårt syn ingen god idè. Det er ikke sikkert at det er hauken som årsak til at småfuglene er borte i perioder. Det kan like godt være at fuglene da oppsøker andre foringsplasser i nærheten av der du bor.Tore Reinsborg (06.11.2006)
Lunde
Hvor er den største lundekolonien i verden.
S. (05.11.2006)
Svar:
Hei!
Verdens største lundekoloni ligger på Westman-øya på Island. Ca 1,5 mill par hekker her.Tore Reinsborg (06.11.2006)
Motstrømsprinsippet
Hei, vi lurer på hvordan motstrømsprinsippet fungerer i forbindelse med gassutveksling hos fulger.
A. (03.11.2006)
Svar:
Hei!
Gjennomstrømsystemet gir fuglene en fordel i forbindelse med måten oksygenet opptas i blodet i kapillærene. Blod med lavt oksygeninnhold absorberer oksygen selv i luft med lav oksygenkonsentrasjon. Ettersom blodets oksygeninnhold øker avtar dets evne til videre opptak. Dvs. at oksygenrikt blod bare kan oppta oksygen fra særlig oksygenrik luft. Fuglenes blodsirkulasjon foregår slik at blod med lite oksygen først ankommer i fremre del av lungene der luftens oksygenkontrensasjon er lav. Ettersom blodet flyter bakover langs lungeveggen og opptar oksygen underveis, møter det luft med stadig større oksygeninnhold. Derfor vil fuglelungen oppta oksygen lettere enn pattedyrlungen hvor luften pustes inn og ut samme vei og ikke all luft blir skiftet ut ved hvert åndedrag. Situasjonen er tilsvarende, men motsatt for utskillelsen av karbondioksid. Blod rikt på karbondioksid kommer først i kontakt med luft som har høyt karbondioksidinnhold og, ettersom konsentrasjonen i blodet synker kommer det i kontakt med luft med gradvis lavere karbondioksidinnhold og kan fortsette å utskille stoffet.Tore Reinsborg (06.11.2006)
ravn i fangenskap
Hei.
Er det umulig og fostre opp en Ravn fra klekking til voksen?
jeg ser dere sier man bare skal la den ligge og dø.
Hvorfor er det ulovlig?
Er du pliktig å si i fra til politiet hvis du finner en skadet fugl?
Finnes det ravn i fangenskap i norge?
T.J. (02.11.2006)
Svar:
Kråkefugler er det fullt mulig å fostre opp fra de er nyklekte, men det er (som du tydeligvis er gjort opp merksom på) ulovlig. Grunnen er at man ikke ønsker at folk skal ta inn viltlevende fugler og holde dem i fangenskap, eller som en slags kjæledyr for den saks skyld. Hold og hjelp til skadde eller forkomne dyr er et vanskelig grenseland, hvor man helst bør søke hjelp hos folk som har erfaring med de aktuelle dyreartene. Politiet har ingen ting med slike forhold å gjøre i Norge, derimot skal viltmyndigheter (Fylkesmannens Miljøvernavdeling eller kommunenes viltforvaltning varsles hvis du finner og tar hånd om skadd eller forkomment vilt.
Roar Solheim (03.11.2006)
Redde?
Hei, har mange fuglebrett og automater nå om vinteren i skogen. Mater hver dag. En ting jeg lurer på. Meisene er bare på et brett. Har dette noe med at det er litt lite gjemmesteder rundt de andre? Er det mulig å sette opp en gammel gran eller noe, hvis det da hjelper? Tør de da spise fra de andre bretta?
L.F. (03.11.2006)
Svar:
Dette er det umulig å svare sikkert på uten å selv se områdene du snakker om. Manglende skjul og lang avstand til beskyttende kratt KAN være en årsak, men det kan også tenkes mange andre. Forsøk gjerne med å sette opp noen tette busker (grantrær) 2-5 meter unna forbrettet, kanskje det hjelper.
Roar Solheim (03.11.2006)
Spørsmål:
hvordan ser perleuglas skjelett
N.N (02.11.2006)
Svar:
Hei
Det som er spesielt med skjelettet til perleugla og fugler forøvrig i forhold til f.eks. pattedyr, er at det veier mindre i forhold til den totale kroppsmassen. Mange fugleknokler er hule rør til forskjell fra pattedyrenes som er mer eller mindre massive. Dette er tilpasninger i forhold til å redusere vekta, som igjen letter flygeevnen.
Perleugla og ugler forøvrig har mye større evne til å oppfatte lyd enn mennesket og andre fugler. Dette kommer bl.a. av at ørene har en spesiell anatomi, er komplisert oppbygd, og at øregangene sitter asynkront plassert på kraniet.Tore Reinsborg (02.11.2006)
linerle
Hei! Har en linerle på jobb som ikke har dratt sørover. den kommer inn straks vi åpner porten. ha jeg noen sjangse til å holde den i live over vinteren? mat?
O. (02.11.2006)
Svar:
Hei!
Enkelte linerler vil kunne henge igjen i landet utover i november, men de fleste av disse vil fortsette trekket sørover. Noen få linerler gjør overvintringsforsøk sør i landet. Linerla er ingen typisk art å finne på fôringsplassene, men hvis du prøver å gi den melormer eller maggot (som brukes til isfiske) så kan det nok være snacks for den. Også brødsmuler kan fungere.Tore Reinsborg (02.11.2006)
Spørsmål:
hvordan finner fuglene veien
N.N (01.11.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (02.11.2006)
isfugl?
Satte opp 2 fugleboller (best friend) for 5 dager siden. etter 2 dager kom det 6 kjøttmeiser og 2 blåmeiser som har ligget i hard konkurranse med hverandre. I dag tidlig dukket det plutselig opp en annen fugl som skremte livet av de andre og jeg har kommet til at det må være en isfugl ? Jeg tok et par bilder :
http://www.safe-net.no/isfugl1.jpg
http://www.safe-net.no/isfugl2.jpg
http://www.safe-net.no/isfugl3.jpg
http://www.safe-net.no/isfugl4.jpg
Håper på at den dukker opp til helgen også når jeg kan følge litt mere med. Har vært kaldt her de siste dagene, men ingen snø.
Observert i tettbygd strøk, Dale i vaksdal Kommune (hordaland)
B.F. (01.11.2006)
Svar:
Dette er nok ingen isfugl. Derimot har du fått besøk av en riktig storspiser av solsikkefrø - en spettmeis. Den kraftige, sorte stripa fra nebbet gjennom øyet har ikke isfuglen. Isfugl stuper ned i vann og snapper fisk. Et fuglebrettbesøk av en isfugl vil være en stor sensasjon. Spettmeisen kaster ofte ut mange frø før den finner ett den er fornøyd med. Så flyr den avsted og lagrer frøet. Et par spettmeiser kan tømme en solsikkeautomat på kort tid.
Roar Solheim (02.11.2006)
Kjøttmeisens levealder
Hei,
Hva er kjøttmeisens levealder, og kan du anbefale en internettside som populistisk omhandler slike ting?
Takk!
R. (02.11.2006)
Svar:
Har desverre ingen internettside - her må du søke selv. Den eldste kjente kjøttmeis i Norge var en ringmerket fugl som ble 10 år og 6 måneder. Det er omtrent grensen for hvor gamle de fleste små spurvefugler kan bli.
Roar Solheim (02.11.2006)
fuglemat
har lett på de sidene, men finner ikke svar på det jeg lurer på, kan jeg kjøpepapegøyeblanding der er store solsikke og mye tørket frukt ,kan jeg gi linfrø.
A.B.L. (01.11.2006)
Svar:
Ville fugler har sikker ikke noe imot papegøyeblandinger,
men det er gjerne dyrere for enn solsikkeposer. Du ser
raskt om fuglene spiser tørket frukt og linfrø v- jeg
antar at de vil like det!Roar Solheim (01.11.2006)
Solsikkefrø
Bare et tips ang. Solsikkefrø jeg kjøper 25kg sekker på felleskjøpet det er store fine solsikke, som også setter blomster om våren ,de fuglene ikke har spist.
A.B.L. (01.11.2006)
Svar:
Hei!
Det var et godt tips du kom der, da det blir billigere i lengden å kjøpe store kvanta.Tore Reinsborg (01.11.2006)
fuglemat
bor ved skogen her er mye fugljeg forer med meiseboller , kokosnøtter , villfrø ,solsikke ,peanøtter mskall,men har ikke sett dompapp hva er den glad i og kan jeg kjøpe papegøyeblanding i dyrebutikken der er mye forskjellig tørket frukt ,kan jeg gi linfrø hva kan du tipse meg omså jeg kanskje kan få sjeldene fugler også, synes d er veldig gøy , hva m hasselnøtter,mandler,tørket aprikos.
A.B.L. (01.11.2006)
Svar:
Dompap kan opptre litt tilfeldig, så det er ikke sikkert
at den er der hvor du forer for øyeblikket, selv om du
har lagt ut riktig mattype. Dompapens favorittfor er
solsikkefrø. De bør være store, og hvite med sorte
striper. Mange "billige" solsikkefrø er sorte, små og
med mye rusk mellom frøene - disse er ofte av dårlig
kvalitet, og det hender at fuglene ikke vil ha dem!
Jordnøtter er også bra fuglefor, likeledes fett som
kokosnøtter, Delfia matfett og nyretalg fra sau.Roar Solheim (01.11.2006)
Store foringsautomater i tre.
Kan noen av dere være meg behjelpelig med målsatte tegninger på en foringsautomat for solsikkefrø. Skulle laget en stor en for å ha på hytta.
G.H.J. (31.10.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne tegninger på foringsautomater og foringsbrett:
http://www.hibnat.no/fugleskole/fugleforing.htm
På dette nettstedet selges diverse bøker om fugleforing, inkl. bøker om hvordan du kan lage foringsbrett og foringsautomater selv.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=800136Tore Reinsborg (31.10.2006)
Merkelig fugl
Søndag så vi en merkelig fugl med svart og hvitt hode (svart rundt øynene og toppen av hodet, hvitt på halsen og nedover brystet) og svart kropp med noen hvite flekker i Bestumkilen, Oslo. Den dykket og svømte langt under vann. Vi tok et bilde av den også, men den ligner ikke på noen fugler i fugleboka.
A.S. (30.10.2006)
Svar:
Hei!
Ut fra din beskrivelse er det mye som taler for at du kan ha sett en alkekonge. Denne arten hekker i Arktis, men kan observeres langs Norskekysten og i Oslofjorden i vinterhalvåret. Du kan se et bilde av alkekonge på nettstedet under:
http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/spesial/20041119.phpTore Reinsborg (31.10.2006)
Havre?
Her er mye grønnfink og kjøttmeis, kanskje noen bokfink men ingen gråspurv. Er ikke riktig sikker på hva de foretrekker, men la iallefall ut noe som heter havremarv, hva nå det er. Ellers får de solsikkefrø, talg, noe hvetehelkorn og smult med nøtter. Vil de like den typen havre man gir til hester? Jeg regner med at man får det på Felleskjøpet i store sekker? Er det andre ting de spiser? Hirsefrø ville ingen ha.
T. (29.10.2006)
Svar:
Hei!
Du serverer fuglene forskjellige typer fôr, hvilket vil øke sjansene dine for å få besøk av flere arter i løpet av vinteren. Så lenge havren du gir fuglene inneholder frø skulle de kunne like den. Hvis det er gråspurv i nærheten av hvor du bor, er det rart at de ikke har dukket opp på foringsplassen din hvis du gir de frø. Gråspurven er veldig glad i vanlig brød, så å legge ut brødsmuler kan være et tips. I butikkene/Felleskjøpet selges det frøblandinger som er brukbart fôr for flere arter.Tore Reinsborg (30.10.2006)
solsikke
eg har i fleire år vore utefor dårleg kvalitet på solsikkefrø. Har du høyrt andre som har klaga over dette?
K.A.B. (28.10.2006)
Svar:
Dette er et tilbakevendende problem. Solsikkefrø "på
tilbud" er ofte dårlige frø som selges under dekke
av å være et godt tilbud. Solsikkefrøene skal være
rene, uten frøskall og rusk i posen. Store, lyse frø
med sorte striper er oftest de beste. Små, sorte frø
er primært beregnet på oljepressing, og ikke som mat
eller fuglefor. Smak på frøene selv - de skal smake
godt også for oss mennesker!Roar Solheim (29.10.2006)
fugler!
hva slags fugler kan ikke fly? hvsa slags dyr som IKKE er fugler KAN fly?
J. (07.09.2006)
Svar:
Mange ulike fugler har mistet evnen til å fly.
Alle strutsefuglene, kiwier, alle pingviner, samt
mange fugler som lever på øyer langt ut i havet
(f. eks. rikser, skarver m. fl.). De eneste virvel-
dyrene som ikke er fugler, men kan fly, er
flaggermusene. Noen andre pattedyr kan glidefly
(som flygeekorn og glidere i tropene), men de kan
ikke holde seg oppe i lufta. Flygeøglene kunne også
fly. Insekter er også dyr, og her kan jo en svært
stor del av dem fly!Roar Solheim (28.10.2006)
bekymret
jeg har hørt at når fugler har en bøy på stjerten, har de det ikke bra, eller er et tegn på at den er syk eller noe sånt. Er det sant?
N.N (27.10.2006)
Svar:
Hei!
Generelt kan man vel si at fuglene blir tammere i oppførsel hvis de er syke eller døende, hvilket også vil gjelde bevegelser av de ulike kroppsdelene, inkludert stjerten. Men å si at en fugl er syk bare fordi den har en bøy på stjerten vil være å gå for langt. Det kan like så godt være at den nettopp har pusset seg, er under fjærskifte (myting) eller at den nettopp har krøpet ut av et trangt reirhull/overnattingsplass eller at den har fått en eller annen form voksefeil på stjerten.Tore Reinsborg (27.10.2006)
trekkfugl
hvordan vet trekkfuglen når de skal dra?
S. (26.10.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (27.10.2006)
Bergirisk!
Hei, hvor i Norge er det størst sjanse for å påtreffe bergirisken, og når på året??
N.N (26.10.2006)
Svar:
Hei!
Størst sjanse til å treffe på bergirisken vil man ha i vestlige deler av landet, og da særlig langs kysten fra Vest-Agder til og med Nordland. Videre nordover tynnes imidlertid bestanden rask ut. Den kan også påtreffes i fjellet, men da mest i vestlige fjellstrøk. Det er helst i perioden april-oktober man ser bergirisk, da de fleste trekker sørover om vinteren. Sørvest i landet kan det enkelte vintre overvintre betydelige antall med bergirisk, særlig i Vest-Agder og Rogaland, mens den stort sett er en fåtallig overvintrer videre nordover. Du kan lese mer om bergirisken på nettstedet under.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=4Tore Reinsborg (26.10.2006)
Hubro (ugler)
Hei, jeg Skal skrive en oppgave i biologi om Hubroen (uglen). Men klarer ikke å finne noe om uglens indre særtrekk, Eks Hvordan den tar opp næring, hvordan den puster, skiller ut avfallsstofer o.l. Kan du hjelpe meg?
L. (26.10.2006)
Svar:
Det høres ut som om du søker generell fysiologisk
kunnskap om fugl, og det finner du ikke svar på i en
vanlig fuglebok - da må du gå til veterinærlitteratur.
Men ugler kan du finne mye om i f. eks. bokverket
Norges Dyr - fuglene. Besøk ditt lokale bibliotek,
så vil de kunne hjelpe deg til å finne riktige bøker
som bakgrunn for din oppgave.Roar Solheim (26.10.2006)
hva veier en nøtte skrike???
jeg lurer på hva en gjennomsnitts nøtte skrike veier??
E. (25.10.2006)
Svar:
En nøtteskrike veier ca 160 gram (variasjon
ca 140-175 gram).Roar Solheim (25.10.2006)
Liten fugl
Vi har en hytte i Kjose (ved Larvik)der jeg oppserverte i fjord høst en meget liten fugl. Kan ikke huske å ha sett maken. Hvilken fugl tror du det var?
N.N (25.10.2006)
Svar:
Umulig å gi noe svar på dette når du ikke har en
beskrivelse av utseende på fuglen! De to minste
fuglene i Norge er fuglekonge og gjerdesmett.Roar Solheim (25.10.2006)