Spør en ornitolog

Stillits

Har en Stillits på foringa, har aldrig sett den i mitt område.
Jeg bor i Hernes (Elverum komune)Hedemark, er det normalt at den befinner seg her?

F.L. (03.01.2012)

Svar:

Stillitsen finnes nokså regelmessig på Hedemarksbygdene, selv om den ikke er spesielt tallrik. Hernes er nok et sted hvor jeg ville forvente at noen kan dukke opp nå og da. Det hender at de kommer på forbrett også, men selv ikke det er spesielt vanlig, så du får bare nyte synet av den fargerike, og uvanlige brettgjesten mens du har besøk av den.

Roar Solheim (03.01.2012)

Ribbefett

Kan jeg bruke ribbefett med 0,8% salt i til foring,eller bør jeg unngå alt salt overhodet?

T.G. (03.01.2012)

Svar:

Vet ikke sikkert, men jeg tror kanskje det kan gå.

Roar Solheim (03.01.2012)

Er dette en steinskvett?

Synes fargene var så merkelige?

N.N (03.01.2012)

Svar:

Dette er nok en ung steinskvett, derfor er den så grå.

Roar Solheim (03.01.2012)

Spørsmål:

Er det mulig å kjøpe eit falk til å bruke og trene i norge? slik som det er i noko andre lander?

N.N (02.01.2012)

Svar:

Det er ikke lov til å holde NOEN ville fugler i fangenskap i Norge, og jakt med rovfugler er heller ikke tillatt her i landet.

Roar Solheim (02.01.2012)

Rypejakt

hei
Jeg lurer på om det er rypejakt her på Sørlandet ?

S. (02.01.2012)

Svar:

Det er tillatt å jakte rype over hele landet i perioden 10.9 - 28/29.2, med unntak av Finnmark, Troms og deler av Nordland hvor rype kan jaktes helt fram til 15.3.
Det vil i løpet av våren bli laget nye jakttidsbestemmelser for perioden 1.4.-2012 til 31.3.-2017. Det er med stor spenning vi imøteser Direktoratet for Naturforvaltning sin behandling av saken, spesielt når det gjelder rype da jaktstatistikken siste 10 år viser en katastrofal nedgang i antall skutte fugl. NOF sammen med en rekke andre verneorganisasjoner går inn for betraktelig innskrenkninger når det gjelder jakt på lirype og fjellrype.

Morten Ree (02.01.2012)

Hvor er småfuglene blitt av?

De to siste vinterene har vi hatt mange småfugler på foringsplassene i hagen vår som har spist store mengder solsikkefrø og talgkuler. De siste tre ukene har det nesten ikke forsvunnet for fra stasjonene og jeg har sett svært få fugler i hagen. Jeg lurer på hva grunnen til dette er. Vi bor i et fredelig område med eneboliger og tomten vår grenser til skog.
Vi har fått ny nabo som har to katter som ser ut til å like seg veldig godt i vår hage. Kan disse to kattene ha skremt bort fuglene? Eller kan det være den milde vinteren som gjør at fuglene finner mat i naturen?
Jeg savner fuglelivet utenfor vinduene og synes derfor det er veldig leit at de er forsvunnet fra hagen. Jeg har ikke observert foringsplasser hos naboene så de har ikke flyttet til naboen!
På forhånd takk for svar.

Hilsen Tone

T.F.U. (02.01.2012)

Svar:

Jeg tror dette mest sannsynlig har med mildværet å gjøre. Jeg bor i Grimstad, og i mildværet er det veldig få fugler også på min forplass. Men ellers erd et store lokale variasjoner fra forplass til forplass, og veldig vanskelig å gi standardsvar på hvorfor fugler fgorsvinner eller dukker opp på den enkelte forplass.

Roar Solheim (02.01.2012)

Eterlyser småfuglene??? vor kan di være?

Hei jeg hade bretet fult av småfugler det var bode Dompap,Grønfink,Kjøttmeis,Granmeis, og vet ike helt om det er så mange gråsisik men i vertfal er det nesten ingen i jen det er bare noen Kjøttmeiser i jen og som jeg har set var det bare 3 ijen vor blir det avdem??? mvh Jill

J.T.A.F.<. (01.01.2012)

Svar:

Ikke muylig å svare på. Det er store lokale variasjoner i hvordan småfuglne opptrer ved forplassene, og det lar seg ikke gjøre å gi et standardsvar på hva som skjer hvor og når.

Roar Solheim (02.01.2012)

Spørsmål:

Jeg vil bare Ønske dere alle et godt nyt år

V.S.F.E. (31.12.2011)

Svar:

På vegne av Fuglevennsidenes svarere: takk.

Roar Solheim (02.01.2012)

Hva skremmer småfuglene?

Har hytte ved et vann i Steinkjer, ca. 300 m.o.h. Myrlendt terreng med glissen blandingskog. Denne førjulsvinteren har det omtrent ikke forsvunnet mat fra foringskassene, og lite småfugl er å se. Ved siste besøk i romjula observerte jeg noen toppmeiser, som ble jaget av en langstjertet, lys fugl i trostestørrelse. Det var definitivt ingen rovfugl, og intens leting i fugleboka konkluderte med at det var en varsler. Kan denne konklusjonen være troverdig? Jeg har aldri tidligere observert denne i nærområdet,så er det normalt at varsleren er såpass hissig på småfugl og holder disse unna matfatet? Hvis den har funnet sitt levebrød ved hytta, er det vel naturlig at den blir værende, eller?

H.A. (02.01.2012)

Svar:

Du kan nok ha en varsler på besøk, men den jager ikke småfuglene for å ha forplassmaten for seg selv - den er faktisk en aktiv rovfugl som gjerne tar småfugler og smågnagere. Derfor har den nok heller vært på jakt etter meisene som kom til forplassen. Hvis den har holdt seg der en stund, kan dette være grunnen til at småfuglene holder seg borte. Jeg tviler poå om varsleren blir værende ved forplassen lenge, som regel beveger de seg over litt større områder om vinteren.

Roar Solheim (02.01.2012)

småfaul

hva liker toppmeis å spise?
hvordan kan man få trekryper til foringsbrettet ?

kan trekrypere ha reir i daue trær som er hule, (tynt tre)

skal man si REDE eller REIR ??

N.N (02.01.2012)

Svar:

Toppmeisen liker solsikkefrø, meiseboller og spekk/fett. Hvis du skal få besøk av toppmeis bør du bo enten nært eller inne i furuskog.
Blant meiseflokkene er det ofte en til to trekrypere. Ved å gni inn trestammer med usaltet spekk/matfett så vil du ha sjanse på trekryper. Den søker næring oppover trestammene, begynner ved roten og beveger seg mot toppen. Den kan også spise brødsmuler, havregryn og korn fra bakken. Noen få ganger kan den også besøke meiseboller eller fuglebrett.
Trekryperen hekker i små hulrom, bak barkeflak eller i sprekker på gamle råtne trær. Det er en liten fugl med lite plassbehov så den kan hekke i ganske små trær. Den er også relativt lett å få i fuglekasse (spesialkasse). Gå inn på Tidsskrift på Fuglevennens nettsider og søk opp vårnummeret for 2006, der står det om trekryperkasser.

REDE eller REIR, bruke hva du vil, sistnevnte er vel mest moderne språk og mest brukt.

Morten Ree (02.01.2012)

bilde kattulekasse

her er et bilde til

S.L. (02.01.2012)

Svar:

Som tidligere sagt så foretrekker kattugla løvdominert skog. Dette ser ut til å være barskog, så sjansen for hekking øker i takt med riktig valg av biotop. Den liker også at selve kassen henges litt mer skjult, f.eks. i en gran. Angående hullåpning så bør den være ca. 12 cm i diameter. Et tykt lag med flis i kassebunnen er viktig.
Vær meget forsiktig ved besøk i kassen i ungetiden. Kattugla angriper ofte ved reiret. Derfor er slalombriller, tykk lue, gjerne høyhalset genser og anorakk med hette standardutstyr ved kassesjekk.

Morten Ree (02.01.2012)

kattugle

hei lurte på har satt opp 3 kattugle kasser selv om 2 av di er til kvindand. når begynner hannen og rope på hunnen i fjord hørte jeg hannen og så han fløy sykt kult=) åsen fårer går kurtseringa? kan kattugle hekke i samme kasse som kvinand?

S.L. (02.01.2012)

Svar:

Sjansen for å få kattugle i kasse øker dess tidligere den blir hengt opp. Det beste er om nye kasser kommer opp senest ved juletider. Allerede først på nyåret vil man kunne høre hannen rope ved kassen med sitt velkjente rop, hunnens skarpe kvitt- kuvitt kan også høres enkelte ganger. Kattugla er nattaktiv og dens kurtisering er ikke så godt kjent, men det er stor aktivitet på både rop og flyging i forkant av hekkeperioden.
Det som er alfa omega når det gjelder kattuglekasser er at det legges et tykt lag med litt grov flis i bunnen av kassen (ca. 10-15 cm). Den beste plassering er i løvskogdominerte områder, men selve kassen bør settes i en tett gran, ca. 3,5-5 m over bakken. Kvinand og kattugle foretrekker samme kassestørrelse, men hvis kattugla tar i bruk kassen er den allerede i gang med hekking når kvinanda forsøker å finne kassen. Det har forekommet at både kvinand og laksand har lagt egg i kattuglekasse som har blitt ruget ut av ugla!

Morten Ree (02.01.2012)

Verdens største ørn?

Hei va er verdens største ørn??? fins det noen ørner som er støre en havørna? og vor kan jeg fine onklige bilder av klatre hauken??? mvh Jill.

J.T.A. (22.12.2011)

Svar:

Det er alltid en kamp mellom land og verdensdeler hva som er størst og tyngst også når det gjelder fugler.Hos rovfugler er hunnen større enn hannen i tillegg er det store individuelle forskjeller. Vekten varierer også gjennom året i forhold til hvor mye mat det finnes.

Blant verden ørner så regnes Stellers Sea-Eagle, som heter kjempehavørn på norsk, som den tyngste ørna i verden. Den kan veie opp mot 9 kg og har et vingespenn på ca. 250 cm. Men også Harpy-ørna er veid til 9 kg, mens apeørna er 8 kg. Vår egen havørn er regnet som den fjerde største ørn i verden og veier opp mot 7 kg og har et vingespenn på normalt mellom 193-244 cm, rekordmålet er 265 cm.

Når det gjelder den sterkeste ørn i verden så er det ingen som slår apeørna. Denne arten kan bli en meter høy og 95-112 cm lang. Apeørna har de lengste beina, de lengste klørne og den største vingeoverflaten av alle ørnearter.

Bilder av klatrehauk (African harrier hawk) finner du her:
http://www.arkive.org/african-harrier-hawk/polyboroides-typus/photos.html

Morten Ree (02.01.2012)

Gul spurve/ værlingeagtig fugl med hjerteformet hale

Hvad kan det være? jeg tænkte først på en kanarie fugl, men den var for stor, halen passede heller ikke.
Farven er i gule nuancer, ikke nogle mørke aftegninger. Næbbet som spurv - jeg har aldrig set lignende.

H.F. (21.12.2011)

Svar:

Vanskelig å si hva du har sett. Det kan jo være en rømt burfugl. Men husk at enkelte gullspurv-hanner kan ha ganske sterke gulfarve i hele hode og brystet. Prøv å ta et bilde om den dukker opp igjen.

Morten Ree (02.01.2012)

nattmeis

hei,har stadig besøk av kjøttmeis,både på vinduene og rundt omkring her ute på kveld og natterstid. vi bor på finnskogen,og det er ingen andre hus akkurat her.er det vanlig at kjøttmeisen er aktiv i mørket?

M. (25.12.2011)

Svar:

Kjøttmeisa er ikke aktiv om natten, så dette er litt spesielt. Men i byer og tettbebygde strøk med masse belysning kan meisene synge selv på natten, ettersom de blir lurt av all belysningen.

Morten Ree (02.01.2012)

Jaktfalk utbredelse???

Hei lurer på om det er jakt falk i norge\bø i vesterålen. ialefal er det vite jaktfalk i norge og er vite jaktfalker sjeldenere en di grå og er di sjeldene??? mvh Jill.

J.T.A. (30.12.2011)

Svar:

Den norske bestanden av jaktfalk er anslått til mellom 300-500 par. I Sør-Norge hekker den i fjellområdene i innlandet, mens den i Nord-Norge hekker helt ut mot bratte fjell ved kysten. Det vil si at den også hekker i Vesterålen. Se utbredelseskart, bilder og les om jaktfalk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3887&vis=kart

Morten Ree (02.01.2012)

Hvorfor samles kråker i store forsamlinger

Hei! Kråker samles ofte i store flokker oppe i trær. Hvorfor gjør de det? Hva er grunnen til at de plutselig flytter seg i flokk til andre trær og så flyr tilbake. Har plasseringen som fuglene har i trærna noen sosial eller annen betydning? Hva gjør de sammen når de sitter i trærna? Er det et slags kråketing? Hvorfor sitter de på et sted en dag og et sted en annen dag?

C.B. (30.12.2011)

Svar:

Kråka er en vanlig hekkefugl over hele landet. På høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge. De fleste av disse trekker ut til kyststrøkene og rundt byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.

Morten Ree (02.01.2012)

Hønsehauk ?

Fy faen, dette var det sjukeste jeg noen gang hadde sett:
Det var i går jeg var ute får å gi fugla mine mat, så kikka jeg opp på garasjetaket, og der satt det en jævlig svær fugl ! Den var stor, ligna på en spurvehauk men var jævlig mye større og den hadde ikke brunlig fjær. Kan det ha vært en hønsehauk?
Den satt faen me bare der og kikka på meg dumt, den var ikke redd !
Er dette normal oppførsel ?

K. (02.01.2012)

Svar:

Hønsehauken er en sky fugl så dette var ikke helt normal oppførsel. Min første tanke var at det kunne være en ungfugl, men de har mørk brun farge over ryggen. Du sier at ikke hadde brunt i fjærdrakten. Hvis det var voksen hønsehauk så har hannen blågrå rygg, hunnen har skifergrå farge mens begge har lys buk med tverrstriper i svart. Ungfuglen har gulbrun buk med langsgående mørkebrune striper.
Se bilder og les mer om hønsehauk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3727&vis=

Morten Ree (02.01.2012)

Nøtteskrikas Apetit på Forsjelige nøtter

Hei liker Nøtteskrika dise nøtte typene som Eikenøtter,Jornøtter,Hasselnøtter,valnøtter og peanøtter og va slags nøtt liker nøtteskrika best og liker nøtteskrika Hasselnøtter og valnøtter det var di 2 nøttene jeg lurte mest på om den liker og spise? Håper på svar Mvh Jill.

J.T.A.F. (01.01.2012)

Svar:

Nøtteskrika er glad i alle slags nøtter, men skallet må være fjernet og man må ikke legge ut saltede peanøtter. Jeg vet ikke om den foretrekker den ene nøttesorten fremfor den andre. Nøtteskrika hamstrer næring så den vil nok fly av gårde med alle slags nøtter og gjemme den unna for senere bruk.

Morten Ree (02.01.2012)

Kongeørn føde

Hei kan kongeørn tå dyr som voksene rådyr hjort rein elg dådyr, ulv rev gaupe, nøtteskrike ugler og andre rovfugler??? mvh Jill.

J.T.A.F.<. (01.01.2012)

Svar:

Vanlige byttedyr for kongeørn er mellomstore fugler og pattedyr. De vanligste byttedyr er ryper og hare. I helt spesielle tilfeller i vinterhalvåret kan kongeørn ta rådyr og mindre reinsdyr, opptil ca. 40 kg. På sommeren i hekketiden kan den ta små byttedyr som trosteunger og lemen.
Se bilder og les mer om kongeørn på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3801

Morten Ree (02.01.2012)

svarthvit fluesnapper

hei!
i sommer hadde jeg to svarthvit fluesnapperkasser i en la moren død, i den andre var det ikke liv i eggene og moren hadde dratt hvorfor skjer disse to tingene?

F.O. (01.01.2012)

Svar:

Svarthvitfluesnappere sloss ofte om reirplass med kjøttmeis, I enkelte tilfeller kan en av fluesnapperne bli drept på reiret, og det kan ha skjedd her. Forlatte egg kan skyldes bat hunnen har omkommet - fløyet på et vindu, blitt tatt av spurvehauk, katt, påkjørt av bil eller annet.

Roar Solheim (01.01.2012)

Spørsmål:

Hvilken fugl er smarteste i Norge?

N.N (01.01.2012)

Svar:

Ikke mulig å svare på, for begrepet "smartest" er høyst subjektivt, og ikke en endelig, målbar "verdi". Likevel rangerer ofte kråkefuglene høyt blant de artene som vi oftest kaller smarte eller intelligente, sett med menneskelig målestokk.

Roar Solheim (01.01.2012)

Indisk løpeand - Gul svensk and

Heisann!

Jeg lurte på om dere har noen tips om hva Indisk løpeand, og gul svensk and spiser? Eller noe de er spesielt glad i?

Klarer ikke finne noe spesielt på nettet.

Setter utrolig stor pris på svar :-)

Mvh Rikke

R. (01.01.2012)

Svar:

Dette må du søke svar på hos burfuglfolk - dette er tamfugler.

Roar Solheim (01.01.2012)

fuglebrett

KVIRFOR ER DET INGEN FUGLAR PÅ FUGLEBRETTET MITT ?!
EG GA DEI MAT I GÅR OG DET HAR IKKJE VÆRT EIN EINASTE FUGL DER !!
kvifor ikkje ?

O.H.I.N. (31.12.2011)

Svar:

Dette er det dessverre umulig å gi deg noe svar på - det er altfor mange lokale variasjoner i fuglenes opptreden på forplasser til at et generellt svar finnes.

Roar Solheim (31.12.2011)

Spørsmål:

hvor finer jeg nyretalg av sau da :(:(:(:;????????
Tror ikke jeg finer dette i dagligvarebutikken ????
Håper på svar:). :)

V.S.F.F. (31.12.2011)

Svar:

Nei, det er riktig. For å få tak i dette, må du kontakte et lokalt slakteri. Spekk fra gris går også an å spikre opp på en trestamme - det er lettere tilgjengelig i butikkene.

Roar Solheim (31.12.2011)

hvor er fuglene? 2

Brått ble alle meisene og spurvene borte fra fuglebrettet!(Bor i en av sørlandsperlene) Dette er en årlig happening, virker som de forsvinner etter den første kalde østavinden kommer(ca 3-4 uker siden). Kan løsningen være å flytte foringsplassen til en plass med mer le? Og hvorfor kommer de ikke tilbake? Nå har vi jo hatt en mildværsperiode.

J. (30.12.2011)

Svar:

Det KAN hende at de som holdt seg ved din forplass har trukket videre SV-over, men det kan også være andre, lokale forklaringer. Det er nesten umulig å gi noen generelle regler for hvorfor fugler blir eller forlater en forplass.

Roar Solheim (31.12.2011)

hvilken måke?

fikk aldri sett vingene elle noe aent, men ser ut som en gråmåke?

N.N (28.12.2011)

Svar:

Ja, det ser også ut som en gråmåke i farten for meg også, men ungfugler av gråmåke/svartbak har jeg selv av og til problemer med å skille fra hverandre, og på et bilde er det vanskeligere enn når du selv ser fuglen ute.

Roar Solheim (31.12.2011)

orrfuglleik

vet du hvor jeg kan finne et bra sted å se på orrfuglleik?
jeg er velig fugleinnteresert.

F.O. (28.12.2011)

Svar:

Dessverre, ikke i ditt distrikt. Men orreleik er nokså lett å finne dersom du drar ut i grålysningen tidlig i april, for orrebulderet hører du på flere km hold. Da kan du peile deg inn på dem, og lokalisere leiken på sportegn på snøen.

Roar Solheim (31.12.2011)

Jordnøtter - størrelse på automat

Jordnøtter legges visst i litt finmaskete automater. Men med kun tak på toppen er da automater for 5kg innhold for store ? (Plantasjen har disse) (Tenker på at innholdet blir vått) ar ikke funnet lange tynne eller automater med tette kanter øverst i reservoaret). De mindre er veldig små.

H.S. (29.12.2011)

Svar:

Vet ikke helt om du mener dette som et spørsmål, eller som en opplysning til siden..... Kjenner dessverre ikke automattypen du snakker om.

Roar Solheim (31.12.2011)

Hei .ornitologer

Jeg lurer på hvordan jeg får flere fugle-arter på fugle-brette mit,jeg har for det meste ,Kjøttmeis,Granmeis,Gråsisik,Grønnfink,og dompap.
Jeg forer med meiseboler,solsikkefrø,vill fuglefrø
Jeg lure på hvordan jeg får, Pilfink,gråspurv,rødstrupe,svarttrost ,men vil mest ha svartspett,flaggspett,og dvergspett.?? Har sett alle disse arter men aldrig på MIT fugle-brett(kokosnøtter???) jeg blir veldi glad vis dere har tid til mit spørsmål.

.. (29.12.2011)

Svar:

Halve kokosnøtter, og nyretalg fra sau i metallnett, er flott spettefor. Råtnende, myk frukt (epler og pærer) er flott for trostefugler, rødstrupe og sangere.

Roar Solheim (31.12.2011)

Spørsmål:

Hei.er det forskjell på kjønn på tam Duer
Vet dere egentlig svarer på ville fugler :Vææær så snnil

?. (30.12.2011)

Svar:

Ikke så vidt jeg kjenner til.

Roar Solheim (31.12.2011)

TÅRNUGLE •

HEI• Jeg lurer på
Vor mange Utstoppede tårnugler det er i NORGE
Sån (ca) vis du/dere måte gjete

V.S.F.V. (30.12.2011)

Svar:

Det vet nok dessverre ingen.

Roar Solheim (31.12.2011)

DERE ER HELT SUPRE:)

Jeg vil bare si at dere er mega super flinke til og svare på
Mine spørsmål tussen takk for alle svar ,tussen herlig takk
Og Frode ;falkenberg er et kult navn

N.N (30.12.2011)

Svar:

Takk for hyggelig tilbakemelding. Vi forsøker å følge opp som best vi kan, men det er ikke alltid vi vet svaret, eller er tilgjengelige for å kunne svare...

Roar Solheim (31.12.2011)

Due/Kråke

Hei. Jeg så noe merkelig i Bergen sentrum her en forleden. Det var også flere som stoppet opp og stirret og snakket om den samme fuglen som jeg så.
Det så ut som en blanding av en due og en kråke.
Den var helt svart, både fjær, nebb og ben. bortsett fra 2 litt gråere striper på enden av vingene.
Størrelsen var som en due. Og formen lignet på en slank kråke, men brystet stod mer ut, og nebbet var mer due-aktig.
Beina var også ganske korte, kortere enn en kråkes.

Noen ideer om hva dette kan være?

S. (29.12.2011)

Svar:

Dessverre, nei. Du KAN faktisk ha sett en helmørk due med litt grått på vingene...

Roar Solheim (31.12.2011)

And

Hva slags and er dette? Observerte den i Fredrikstad i oktober. Den var sammen med noen stokkender, og den var mindre. Beklager dårlig bildekvalitet.

L.A. (29.12.2011)

Svar:

Bildet viser en havelle. Mer info om havella finner du på http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=3187

Frode Falkenberg (29.12.2011)

Gråmåke eller svartbak?

Hvordan se forskjell? Bildet er tatt i slutten av august.

N.N (27.12.2011)

Svar:

Dette ser ut som en helt ung svartbak i mine øyne, men den var litt vanskelig. Gråmåker har gjerne en spinklere framtoning, og mer tegninger i fjærene som ligger like over flygefjærene (lengste skapulærer og tertiærer).

Frode Falkenberg (28.12.2011)

hvor er fuglene?

fore fugler i hagen, har gjort det kanskje lenge i år, mitt snitt har hvert ca 40-50 fugl hver dag, men den siste måneden har der ikkje hvert mer en 5 fugl i snitt, har snakket med andre også som fore til småfugl de har også en drastisk nedgang, fore med brød, nøtter solsikke og fettboller, kan det ha seg slik at det er for varmt at fuglene finne mat selv elle?

N.N (27.12.2011)

Svar:

Vanskelig å si, men det kan tenkes at fuglene nå lettere finner mat ute i skogen, og derfor sprer seg mer rundt omkring. Har selv svært få fugler på forplass, langs Agderkysten.

Roar Solheim (27.12.2011)

and?

for meg ser det ut som en taffeland,stemme det?

N.N (27.12.2011)

Svar:

Ja, dersom den ikke er fotografert i Nord-Amerika, men her i Europa, så er dette en taffeland hann.

Roar Solheim (27.12.2011)

Ringmerking og skader på fugl

Jeg har registrert ved Tveitevannet i Bergen flere måker (fiske - og hettemåker) som har skader i føttene. Skadene synes å hindre fuglene i et normalt bevegelsesmønster. Det interessante er at disse fuglene som er skadet er ringmerket i de føttene som er skadet. For meg synes det som om at det er en klar årsakssammenheng mellom ringmerkingen og skadene da jeg tror at fuglene har hektet seg fast i noe og således påført fuglen bruddskader el.l. Dersom dette er tilfelle bør vel ringmerking av fugler revurderes. Hører gjerne nærmere på synspunkter fra en feltornitolog.

F. (25.12.2011)

Svar:

Observasjonene dine er interessante, og de bør følges opp av noen som også kan ringmerking for å vurdere om det er ringene som har forårsaket skader, eller om dette kan skyldes andre, tilfeldige årsaker. Jeg kjenner ikke til lignende rapporter om at ringer har gitt skader på fuglebein fordi de kan ha satt seg fast i snører eller lignende, men det betyr ikke at slikt kan skje.

Roar Solheim (25.12.2011)

gås?

Dette ser ut som en grågås for meg,men la merke til i flokken på 6 stk at denne vare mindre og har litt hvitt rundt nebbet,som de andre grågåsene ikke hadde,, hjelp?

N.N (25.12.2011)

Svar:

Denne ser også helt grågås ut for meg, trolig bare et lite eksemplar.

Roar Solheim (25.12.2011)

Kamera og objektiv

Hva slags kamera og objektiv bruker dere til å fotografere fugler ? Er 650 - 1300 mm objektiv bra å bruke? (jeg sparer til et)
God Jul !

S.F. (25.12.2011)

Svar:

Vet ikke om du her spør om et konkret zoom-objektiv på det området du nevner. I så fall er dette uvanlig, og et zoomområde jeg ikke har hørt om. De fleste natur- og fuglefotografer jeg kjenner, bruker 400 mm eller 500 mm telelinser, av og til med teleconverter 1,4X eller opp mot 2,0X (de nyeste versjonene er brukbare, en del eldre er det ikke). Kamerahus har også ulike forstørrelse i selve sensorbrikken, fra ca 1,3 til 1,6. Et hus med 1,6 sensor, 500 mm og 1,4X teleconvcerter, gir en teleeffekt lik en 1120 mm på et gammeldags speilreflekskamera, dvs, 22,4 X forstørrelse. Det hoilder gjerne lenge, men da trenger du også helst et stødig og godt stativ. Blant de fleste fuglefotografene jeg kjenner i dag, er det helst Canon eller Nikon kameraer som er i bruk. Men noen tar også bilder med mindre kompakt-digitalkameraer gjennom teleskop.

Roar Solheim (25.12.2011)

Munk ?

Hei !

Observerte en fugl på fuglebrettet idag. Brun kropp, lysere under, mørkere over. Klar brun hette på hodet, mørkt nebb. Kunne se ut som det var et lysere felt mellom hetten/ryggen.
Kan dette være munk, eller skal ikke den være lengre sør nå?

Bor 15 minutter utenfor Bergen.

M.K. (23.12.2011)

Svar:

Enkelte munk forsøker seg på å overvintre, helst nær kysten, så du kan godt ha hatt besøk av en munk.

Roar Solheim (24.12.2011)

Hvilken art tilhører denne vakre skapningen ?

Denne skjønnheten satt utenfor kjøkkenvinduet mitt en morgen forrige uke. Jeg synes den ser litt annerledes ut enn de hornuglene jeg har sett bilder av på nettet. Hvilken art er det ?? Det var en stor opplevelse å få besøk av den :)

S.E.B. (24.12.2011)

Svar:

Dette er en hornugle, merk de lange fjærtoppene på hodet. Artig julebesøk!

Roar Solheim (24.12.2011)

hvilken and?

N.N (22.12.2011)

Svar:

Er ikke helt sikker, men tror dette må være en ung bergand. Øyet er lyst, og kroppssidene er lysere enn hva det skal være hos unge sjøorrer, som også har en hvit flekk nede på bakre del av kinnet/under øret.

Roar Solheim (23.12.2011)

hmm...

Forrige uke så jeg en liten flokk med stær... skal du de ha dratt får lenge sida ??

S.F. (22.12.2011)

Svar:

De fleste stærene har nok fløyet sørover, men enkelte småflokker kan drøye ute ved kysten når det fremdeles er snøbart. Helt nede i fjæra kan de finne mat i tangvoller selv etter at det har falt snø, men dette er et farefullt gamling-spill.

Roar Solheim (23.12.2011)

Ørn\Kalkun

Hei kan Ørna ta en alså myrde\drepe envoksen kalkun hane??? mvh Jill.

J.T.A. (23.12.2011)

Svar:

En kjongeørn burde ikke ha noen problemer med å avlive en kalkun, siden gås også er rapportert som byttedyr.

Roar Solheim (23.12.2011)

Foring

Kan jeg legge ut opphakkete rester av gulost på fuglebrettet? Jeg tenker først og fremst i forhold til saltinnholdet

Ø.H. (22.12.2011)

Svar:

Det tror jeg går bra, i alle fall vil nok kråkefuglene spise dette. Har ikke hørt om at saltinnholdet i ost kan være problematisk, men ost er nokså uvanlig å legge ut til fuglene, så erfaringsgrunnlaget er noe spinkelt.

Roar Solheim (23.12.2011)

Hva slags fett til fuglene

Nå har jeg hørt et par ganger, seinest på Ut i naturen, at fuglene ikke vil ha Delfiafett, men bare spiser Flott matfett. Dette skjønner jeg ikke noe av. Har laget min egen blanding i fire vintre, etter oppskrift i Fuglevennen, bestående av begge typer fett. Begge deler går ned på høykant i et mye større tempo enn meisebollene jeg kjøper. Så jeg lurer på om noen vet noe mer om dette.

Ø.L. (23.12.2011)

Svar:

Interessant problemstilling, og for så vidt nytt for meg. Jeg har alltid oppfattet at begge matfettutgavene ble spist av fugler. Men det KAN være lokale variasjoner i hva fuglene spiser hvor. Hos meg er f. eks. fuglene for tiden svært uinteresserte i solsikkefrø, enda de bør være av god kvalitet. Her må en nok bare eksperimentere, og merke seg om det finnes forskjeller på disse fettmerkene. Alle som har erfaringer bes rapportere resultatene til Fuglevenn-sidene, for dette er av interesse.

Roar Solheim (23.12.2011)

Fugle spørsmål

Hei dete er 3dje gangen jeg sender dete spørsmålet og er ivri på svar va slaks fugl kune det være mamma fant som var sort med en vit flek på hodet??? mvh Jill.

J.T. (22.12.2011)

Svar:

Jeg har dessverre ikke noen gode forslag til hva dette kan ha vært.

Roar Solheim (22.12.2011)

bergand?

N.N (22.12.2011)

Svar:

Ja, dette må være en bergand på grunn av det store, hvite feltet rundt nebbrota.

Roar Solheim (22.12.2011)