Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 40 887 til 40 936 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
pepperkaker til fugler
Hei! Jeg lurer på om man kan gi pepperkaker til småfuglene?
T.L.B. (07.01.2012)
Svar:
Ja, det tror jeg ikke byr på problemer.
Roar Solheim (07.01.2012)
Fugle Mater?
Hei jeg og pappa Har henkt opp en blå Fugle mater for en stund siden Den er blå og kan ha mase mat ini seg men det er ingen fugler som spiser av den det er jeg som har laget den men uanset det tror jeg ikke noen fugler bryr seg så mye om men Bestefar har også en sån mater bare at de er grå men det er ingen fugler som forsyner seg der heler men vorfor, pappa så en kjøttmeis på loket av matern min men den fløy og rørte ikke no av solsike frøene i det hele tat va er grunen til dete kan di vere red kasen kan det vere lukten av malingen kan det være størelse jeg vet ikke men va kan det være??? beplager skrive feil og foresten beplager skrive feil og foresten fot nyt år :-) mvh Jill.
J.T.A.F..<. (02.01.2012)
Svar:
Det KAN hende at det er den skarpe blåfargen som skremmer fuglene. Det sies at spetter ikke hakker på blå husvegger, men dette er noe som ikke er testet ut, og derfor vet vi ikke sikkert. Jeg vil anbefale å male om automaten til gråbrun farge.
Roar Solheim (07.01.2012)
Brunakke and ???.
Hei hade fot besøk i fjæra av et par med brunakke ender her i sommer dem var veldig tame og jeg kune kome veldig nerme di og er det vanlig at man komer så nere dem???
og en anen ting va betyr det når hanen ropte på dene måten? alså lyden den var noe sån som dete vio - vio - vio. va betyr det når den lager sån lyd?
hoper veldig på svar mvh Jill.
J.T.A. (06.01.2012)
Svar:
Dette er en brunnakke. Hannen hos denne andearten lager en hvesende plystrelyd, som er hans form for "sang". Det er sjelden at brunnakker er spesielt tillitsfulle og slipper folk på nært hold.
Roar Solheim (07.01.2012)
Liten rovfugl ?
Hei Her en gang i fjor sommer var jeg på fugle titer tur og da så vi en liten rovfugl det så ut som at trosten og di anndre småfuglen ble rede og jeg mistenker at dete er en tårn falk men er ikke helt sikker beplager dårlig bilde kvalitet men det er de beste jeg har jeg hoper på svar mvh Jill.
J.T.A. (07.01.2012)
Svar:
Dette kan nok være en falk, men ikke mulig å si sikkert hvilken, fordi bildekvaliteten er for dårlig. Mistenker likevel at det kan være en dvergfalk.
Roar Solheim (07.01.2012)
Lundefugl ???
Hei er dete lundefugler heler tår jeg feil??? mvh Jill.
J.T.A. (07.01.2012)
Svar:
Umulig å si ut i fra bildekvaliteten, men fuglen øverst til venstre kan ikke være en lunde, ut i fra vingenes form og størrelse.
Roar Solheim (07.01.2012)
Falker???
Hei er dete 2 dvergfalker heler er det en dverg falk og en spurvehauk??? mvh Jill.
J.T.A. (07.01.2012)
Svar:
Dette er to dvergfalker, trolig to ungfugler som leker seg i lufta.
Roar Solheim (07.01.2012)
Kråkens levetid
Hvor gammel blir kråka?
A. (06.01.2012)
Svar:
Både i Norge og i Sverige er den eldste ringmerkede kråke blitt litt over 16 år. Dermed kan nok ei kråke kanskje leve i 15-20 år i beste fall.
Roar Solheim (07.01.2012)
'Hvite' fasaner
Jeg har noen nesten hvite fasaner som kommer i hagen. Det er både hunner og en hann, 4-5 stk. Hannen har normale hannefarger på hodet, men er ellers lys sandfarget. Han har sett lik ut siden første gang jeg så han i oktober. Hva har skjedd her?
A.M.S. (07.01.2012)
Svar:
Fuglen som er avbildet, er i alle fall normalfarget. Men ellers er lysere farger gjerne en genfeil som gjør at fjær ikke tar til seg fargestoffer under utveksten.
Roar Solheim (07.01.2012)
Ravn\brød ?
Hei er dete vanlig at ravna spiser brød for pappa så ei ravn som spiste brød er dete vanlig??? trenger svar fort
mvh Jill.
J.T.A. (06.01.2012)
Svar:
Ravn (og kråke) er altetere, og de spiser nesten hva det skal være. Derfor er det ikke noe uventet at ravn spiser brød.
Roar Solheim (06.01.2012)
spettmeis egg med kjøttmeisegg
hei tok noen egg fra spettmeis og tok di oppi til kjøttmisen. også tenkte jeg skule forske litt på det =) hva vill skje med di spettmeisungen i år? åsen tro du di blir i lyd og sånt? nå til våren tenker på kan den fått lyden av kjøttmeisen? åsen blir det med hann eller hunn spettmeis ungen fra i fjord får di seg noe eller må di vente ett år?
hva tror di kan ha lørt av kjøttmies mamma og kjøttmeis pappan? tro du di kommer til og lokke på kjøttmeis eller spettmis hunn?
S.L. (06.01.2012)
Svar:
Dette er en form for eksperimentering som jeg fraråder, både fordi du kan skape problemer for fuglene, og dernest fordi du ikke har lov til å gjøre slike inngrep med viltlevende fugler uten tillatelse. Slike "forsøk" blir i beste fall godkjent av forsøksdyrutvalget dersom det kan begrunnes hvorfor, og at det skjer under kyndig og godkjent forskningsledelse.
Roar Solheim (06.01.2012)
Gråmåke
Vi har en gråmåke som kommer tilbake hvert år. Etter hva vi kan finne ut, var det sesong 9 i 2011. Vi vet dette, fordi hun er halt, har ødelagt et kneledd som gjør henne halt på en måte som ingen andre er. Det viste seg i sommer at det faktisk var en han!!. Halte Hulda var mann! Kom plutselig med tre svære barn. Ikke noe rart at fiskebollene forsvant i rekordfart i sommer. Hun spiser fra hånden. Mitt spørsmål er: 1) Hvor gammel er en måke, før den blir kjønnsmoden? 2) Hvor langt drar de om vinteren? Hun drar i begynnelsen av sept. hvert år og dukker opp i april.
T.S.S. (05.01.2012)
Svar:
Gråmåkene er fullt utvokste når de er 4 år gamle, og da hekker de. Kanskje kan noen hekke ett år tidligere. De fleste norske gråmåker overvintrer nok langs norskekysten, men noen flyr også til Danmark eller Storbritannia.
Roar Solheim (06.01.2012)
Artsbestemmelse av Andefugler
Hei Kan du fortelle med hvilke arter jeg har tatt bilde av? Bildene er tatt på Giske i Møre og Romsdal. Eventuelt kan du linke meg til gode nettsider for artsbestemmelse? På forhånd takk :-)
N.N (05.01.2012)
Svar:
1 er havelle hann. 2 er sjøorre hann, nr 3 er et svartandpar, mens bilde 4 viser ærfugler. Helt til venstre på bilde 4 svømmer en havelle hunn.
Roar Solheim (06.01.2012)
kvindand og kattuglekasse
hei når kommer kvinanden tilbake? og hvilken ugle kan eg få i løv og blandingsskog? hullet er 12 cm hvor stort hull skal det være på kvinandkasse? kattuglekasse på bilde
S.L. (06.01.2012)
Svar:
Det er ikke så mye skogtypen som avgjør hvilken ugleart du kan få, men mer hvor i landet denne kassa henger. Kvinendene begynner å lete etter reirplasswer i slutten av april, til utover i mai.
Roar Solheim (06.01.2012)
kvindandkasse bilde 2
her er det andre kvindandkassa hvor stor tror du hullet er på denne? er mindre en den andre 12?
S.L. (06.01.2012)
Svar:
Denne ser også ut til å kunne huse kattugle, selv om det ikke er lett å anslå hullstørrelse når bildet mangler en målestokk.
Roar Solheim (06.01.2012)
kvindandkasse bilde 1
her er kvindandkasse bilde 1 hullet tror eg er 10 eller 12 cm håper kattugla kommer inn
S.L. (06.01.2012)
Svar:
Denne SER ut til å kunne passe for kattugle, bare den har ca 10 cm med treflis i bunnen.
Roar Solheim (06.01.2012)
Gjøken???
Hei jeg lurer lit på dene gjøken og om vorfor den leger egg i andre fuglersrede er det for at den er lat heler??? mvh jill.
J.T.A. (06.01.2012)
Svar:
Det er flere fugler som legger eggene sine i andres reir, og det kan ha forskjellige forklaringer. Men det har ikke noe å gjøre med at fuglene er "late". En hunnfugl som legger eggene sine i flere forskjellige reir (enten gjøk hos andre arter, eller f. eks. ender som kan verpe hos artsfrender), har større sjanse for at NOEN av ungene overlever. Dette fordi en del reir med egg eller unger alltid blir spist av andre, eggspisende dyr.
Roar Solheim (06.01.2012)
fuglevenn
hei har er vårensnummer er det noen fuglekasser man kan lage i den? hva handler det om?
S.L. (06.01.2012)
Svar:
Hei,
Innhold er ikke helt bestemt ennå.Roar Solheim (06.01.2012)
and?
Kan dette hver en taffeland elle?
N.N (06.01.2012)
Svar:
Det kan se slik ut, ja. Enten en hunn, eller en ung hann. Kjenner dem ikke godt nok til å kunne si sikkert hvilket av disse det kan være.
Roar Solheim (06.01.2012)
Generelt vinterens småfugler
Hver vinter setter jeg opp fuglemater og alltid er det mengder av fugler som benytter seg av maten. Denne vinteren har ikke en eneste fuggel vist seg. Dette har aldri skjedd før. Hva kan være årsaken? Det er tom skjærepar som regjerer område, kan det være en årsak?
Med vennlig hilsen
Torger Ingebrigtsen
Mo i Rana (Ytteren)
T.I. (05.01.2012)
Svar:
Dette er noe de fleste fuglematere opplever iblant, og det kan være helt umulig å forstå hvorfor fuglene pluselig er borte. Slik er det faktisk også på min forplass i Grimstad. Noen ganger forsvinner fuglene fordi det er mildvær og snøbart, andre ganger fordi de trekker videre, men det kan også ha sammenheng med at de plutselig finner mer tiltrekkende mat andre steder.
Roar Solheim (05.01.2012)
fugler,slanger,fisker
Kan du svare på dette kjapt? jeg vil gjerne ha en del info om fugle, slange og fiske øret.
L. (05.01.2012)
Svar:
Dessverre, nei. Dette er et mer krevende spørsmål av skoleoppgave-typen, og litt på siden av det vi kan bruke tid på å svare på, dessverre.
Roar Solheim (05.01.2012)
kattuglekasse bilde
her er nye bilder hvor stor tror du hulldiametere er på di?
S.L. (04.01.2012)
Svar:
For kattugle er 10-12 cm passe hulldiameter.
Roar Solheim (05.01.2012)
hvit fink eller spurv?
Denne lille fuglen fant vi inne i barnehagen i dagtidlig, oppå jakka til et av barna. Hva slags fugl er dette? Overlever den hvis vi slipper den ut?
H.W. (05.01.2012)
Svar:
Dette kan se ut som en gråspurv med masse hvite fjær. Det skyldes en genfeil - fjærene tar ikke opp fargestoff under utveksten. Den ser ut til å kunne klare seg helt fint, så dersom den kan fly kan dere nok slippe den ut.
Roar Solheim (05.01.2012)
kjøtmeis i rør/ventil
God dag. Eg har ein nabo som har hatt ei meis som overnattingsgjest i 7 år. Til ei kjellarbod har han sett inn eit rør som ventil. Røret er bøygd på utsida. Sidan det vart litt mykje trekk i vinterstida, sette husfrua eit syltetøyglas inn i røret. Snart oppdaga dei at dei hadde fått ein overnattingsgjest i glaset. Dei ville gjere det litt varmare for gjesten og la inn litt bomull, men det vart ikkje sett pris på. Då kom gjesten ikkje tilbake. Bomulla vart fjerna, og gjesten dukka opp på nytt. Kan det vere same meisa som har vore der i 7 år ?
L.L.N. (05.01.2012)
Svar:
Det er vanskelig å si, men kjøttmeiser blir normalt ikke så gamle selv om det er mulig. Gode overnattingsplasser blir nok fort okkupert av andre når "eieren" går bort.
Frode Falkenberg (05.01.2012)
stellerand ?????
kan dette være noen annet en, "stellerand". tatt idag på kvassheim hå kommune???
jeg vett bilde er ikke det beste kvalitet. men hva tror du det er??
på forhand takk.
N.F. (01.01.2012)
Svar:
Denne var vanskelig. Det kan være en stellerand, men jeg klarer ikke å utelukke hunner av andre ærfugler ut fra bildet.
Frode Falkenberg (04.01.2012)
Hvilken underart av Tundragås?
Observerte 3 Tundragås i Bore, Rogaland på nyttårsaften. Er det mulig å bestemme underart ut fra bildet?
O. (03.01.2012)
Svar:
Jeg lysnet opp bildet, og kan da se rosafargete nebb. Det betyr at det er den østlige underarten av tundragås, albifrons. Fuglene er voksne.
Frode Falkenberg (04.01.2012)
and?
dårligt bilde, men trur det er en brunnakke men må vite helt sikkert,
N.N (04.01.2012)
Svar:
Du har helt rett, dette er en hunnfarget brunnakke.
Frode Falkenberg (04.01.2012)
Farlig mat om somer ?
Hei er det farlig at Fuglene får mat om sommeren at det er farlig for fugle ungene??? Mvh Jill
J.T.A.F.<. (03.01.2012)
Svar:
Nei, det er ikke farlig. Hvis fuglene finner ekstra mat når de sliter med å fore ungene sine, så får de mer tid til å finne mat til ungene.
Roar Solheim (04.01.2012)
Ornitologer og jaklt
Driver ornitologer jakt på fugl?
N.N (03.01.2012)
Svar:
Noen fuglefolk er nok også jegere, men de fleste som er interesserte i fugler, foretrekker nok helst å oppleve dem levende fremfor å ta livet av dem.....
Roar Solheim (04.01.2012)
Linerle og andre småfugler som bader
Har hørt at linerlen trives ved vann. Har ikke hørt detsamme om andre småfugler. Betyr det at linerlen er mer "badende" enn andre? Eller er det noe annet som gjør at de trives ved vann.
Ellers så liker vel alle småfugler å "bade" både i sand/jord og i f.eks. vanndammer eller fuglebad?
N.N (04.01.2012)
Svar:
Mange fugler lever nær vann fordi de jakter på insekter og smådyr som lever i eller nær vann. Det betyr ikke at de er mer ivrige etter å bade enn andre småfugler. Både linerle og de fleste andre fugler tar seg et vannbad nå og da, så her er ikke linerlene mer spesielle enn andre.
Roar Solheim (04.01.2012)
Hvilken fugl?
Er usikker på hvilken rovfugl dette er, men tror mest på Fjellvåk! Eg bur på Vinnes i Fusa Kommune og har ikkje hørt snakk om musvåk på desse kanter! Observerte i fjor(2011) hønsehauk, spurvehauk, havørn (hekka på Vinnes), vandrefalk og fjellvåk (hvis eg ikkje tar feil).
B.S. (04.01.2012)
Svar:
Denne fuglen er fotografert fra oversiden, med motlys, og i såpass dårlig oppløselighet (bildet), at det ikke er mulig å si sikkert hvilken art dette er. Men den er såpass mørk at jeg mest mistenker musvåk, kanskje en ung fugl.
Supplement: Musvåken har etterhvert etablert seg som en fåtallig hekkefugl i hordaland, og hekker blant annet i bergen, Os og Tysnes kommuner som ligger nær Fusa. Jeg kjenner ikke til konkrete hekkefunn fra Fusa, men vil ikke bli overrasket om det allerede har skjedd.Roar Solheim og Frode Falkenberg (04.01.2012)
Herdla
Var en tur på Herdla i dag, og kom over en flokk med gjess.
Har ikke kjennskap til arter, og kom desverre ikke nær nok til å ta bilder før de fløy avgårde.
Lurer egentlig på hva de gjør her nå, burde de ikke være en annen plass nå på vinteren ?
J. (28.12.2011)
Svar:
Dette bildet gir ikke mulighet til sikkert å si hvilken art det dreier seg om, men jeg mistenker at det kan være en flokk grågjess. Enkelte gjess overvintrer langs kysten, og særlig i høst med mildt vær og sent snøfall har flere gåsearter overvintret flere steder. De fleste av gjessene trekker imidlertid lenger sydover til sine faste vinteroppholdssteder.
Roar Solheim (03.01.2012)
Finker
Har forsøkt å google finker - uten hell dessverre.
Hva er en fink, hva kjennetegner dem, hva spiser de? Jeg innbiller meg at nebbet letteregjør frøspising, sett i forhold til f.eks. meiser
E.D. (03.01.2012)
Svar:
Finkefuglene er typiske frøspesialister, med tykt, kjegleformet nebb utviklet for å skille frøskall fra frøkjerner. Mens sisiskene har ganske tynne nebb tilpasset små frø fra bjørke- og orerakler, har kjernebiteren et veldig kraftig nebb tilpasset å kunne knekke kirsebærsteiner!
Roar Solheim (03.01.2012)
Papegøye ?
Hei Lurer på om den røde aran og den blåaran kan pareseg og få egg\unger??? mvh Jill.
J.T.A.F. (03.01.2012)
Svar:
Det vet jeg ikke, men noen ara-arter vet jeg har blitt krysset i fangenskap.
Roar Solheim (03.01.2012)
Stillits
Har en Stillits på foringa, har aldrig sett den i mitt område.
Jeg bor i Hernes (Elverum komune)Hedemark, er det normalt at den befinner seg her?
F.L. (03.01.2012)
Svar:
Stillitsen finnes nokså regelmessig på Hedemarksbygdene, selv om den ikke er spesielt tallrik. Hernes er nok et sted hvor jeg ville forvente at noen kan dukke opp nå og da. Det hender at de kommer på forbrett også, men selv ikke det er spesielt vanlig, så du får bare nyte synet av den fargerike, og uvanlige brettgjesten mens du har besøk av den.
Roar Solheim (03.01.2012)
Ribbefett
Kan jeg bruke ribbefett med 0,8% salt i til foring,eller bør jeg unngå alt salt overhodet?
T.G. (03.01.2012)
Svar:
Vet ikke sikkert, men jeg tror kanskje det kan gå.
Roar Solheim (03.01.2012)
Er dette en steinskvett?
Synes fargene var så merkelige?
N.N (03.01.2012)
Svar:
Dette er nok en ung steinskvett, derfor er den så grå.
Roar Solheim (03.01.2012)
Spørsmål:
Er det mulig å kjøpe eit falk til å bruke og trene i norge? slik som det er i noko andre lander?
N.N (02.01.2012)
Svar:
Det er ikke lov til å holde NOEN ville fugler i fangenskap i Norge, og jakt med rovfugler er heller ikke tillatt her i landet.
Roar Solheim (02.01.2012)
Rypejakt
hei
Jeg lurer på om det er rypejakt her på Sørlandet ?
S. (02.01.2012)
Svar:
Det er tillatt å jakte rype over hele landet i perioden 10.9 - 28/29.2, med unntak av Finnmark, Troms og deler av Nordland hvor rype kan jaktes helt fram til 15.3.
Det vil i løpet av våren bli laget nye jakttidsbestemmelser for perioden 1.4.-2012 til 31.3.-2017. Det er med stor spenning vi imøteser Direktoratet for Naturforvaltning sin behandling av saken, spesielt når det gjelder rype da jaktstatistikken siste 10 år viser en katastrofal nedgang i antall skutte fugl. NOF sammen med en rekke andre verneorganisasjoner går inn for betraktelig innskrenkninger når det gjelder jakt på lirype og fjellrype.Morten Ree (02.01.2012)
Hvor er småfuglene blitt av?
De to siste vinterene har vi hatt mange småfugler på foringsplassene i hagen vår som har spist store mengder solsikkefrø og talgkuler. De siste tre ukene har det nesten ikke forsvunnet for fra stasjonene og jeg har sett svært få fugler i hagen. Jeg lurer på hva grunnen til dette er. Vi bor i et fredelig område med eneboliger og tomten vår grenser til skog.
Vi har fått ny nabo som har to katter som ser ut til å like seg veldig godt i vår hage. Kan disse to kattene ha skremt bort fuglene? Eller kan det være den milde vinteren som gjør at fuglene finner mat i naturen?
Jeg savner fuglelivet utenfor vinduene og synes derfor det er veldig leit at de er forsvunnet fra hagen. Jeg har ikke observert foringsplasser hos naboene så de har ikke flyttet til naboen!
På forhånd takk for svar.
Hilsen Tone
T.F.U. (02.01.2012)
Svar:
Jeg tror dette mest sannsynlig har med mildværet å gjøre. Jeg bor i Grimstad, og i mildværet er det veldig få fugler også på min forplass. Men ellers erd et store lokale variasjoner fra forplass til forplass, og veldig vanskelig å gi standardsvar på hvorfor fugler fgorsvinner eller dukker opp på den enkelte forplass.
Roar Solheim (02.01.2012)
Eterlyser småfuglene??? vor kan di være?
Hei jeg hade bretet fult av småfugler det var bode Dompap,Grønfink,Kjøttmeis,Granmeis, og vet ike helt om det er så mange gråsisik men i vertfal er det nesten ingen i jen det er bare noen Kjøttmeiser i jen og som jeg har set var det bare 3 ijen vor blir det avdem??? mvh Jill
J.T.A.F.<. (01.01.2012)
Svar:
Ikke muylig å svare på. Det er store lokale variasjoner i hvordan småfuglne opptrer ved forplassene, og det lar seg ikke gjøre å gi et standardsvar på hva som skjer hvor og når.
Roar Solheim (02.01.2012)
Spørsmål:
Jeg vil bare Ønske dere alle et godt nyt år
V.S.F.E. (31.12.2011)
Svar:
På vegne av Fuglevennsidenes svarere: takk.
Roar Solheim (02.01.2012)
Hva skremmer småfuglene?
Har hytte ved et vann i Steinkjer, ca. 300 m.o.h. Myrlendt terreng med glissen blandingskog. Denne førjulsvinteren har det omtrent ikke forsvunnet mat fra foringskassene, og lite småfugl er å se. Ved siste besøk i romjula observerte jeg noen toppmeiser, som ble jaget av en langstjertet, lys fugl i trostestørrelse. Det var definitivt ingen rovfugl, og intens leting i fugleboka konkluderte med at det var en varsler. Kan denne konklusjonen være troverdig? Jeg har aldri tidligere observert denne i nærområdet,så er det normalt at varsleren er såpass hissig på småfugl og holder disse unna matfatet? Hvis den har funnet sitt levebrød ved hytta, er det vel naturlig at den blir værende, eller?
H.A. (02.01.2012)
Svar:
Du kan nok ha en varsler på besøk, men den jager ikke småfuglene for å ha forplassmaten for seg selv - den er faktisk en aktiv rovfugl som gjerne tar småfugler og smågnagere. Derfor har den nok heller vært på jakt etter meisene som kom til forplassen. Hvis den har holdt seg der en stund, kan dette være grunnen til at småfuglene holder seg borte. Jeg tviler poå om varsleren blir værende ved forplassen lenge, som regel beveger de seg over litt større områder om vinteren.
Roar Solheim (02.01.2012)
småfaul
hva liker toppmeis å spise?
hvordan kan man få trekryper til foringsbrettet ?
kan trekrypere ha reir i daue trær som er hule, (tynt tre)
skal man si REDE eller REIR ??
N.N (02.01.2012)
Svar:
Toppmeisen liker solsikkefrø, meiseboller og spekk/fett. Hvis du skal få besøk av toppmeis bør du bo enten nært eller inne i furuskog.
Blant meiseflokkene er det ofte en til to trekrypere. Ved å gni inn trestammer med usaltet spekk/matfett så vil du ha sjanse på trekryper. Den søker næring oppover trestammene, begynner ved roten og beveger seg mot toppen. Den kan også spise brødsmuler, havregryn og korn fra bakken. Noen få ganger kan den også besøke meiseboller eller fuglebrett.
Trekryperen hekker i små hulrom, bak barkeflak eller i sprekker på gamle råtne trær. Det er en liten fugl med lite plassbehov så den kan hekke i ganske små trær. Den er også relativt lett å få i fuglekasse (spesialkasse). Gå inn på Tidsskrift på Fuglevennens nettsider og søk opp vårnummeret for 2006, der står det om trekryperkasser.
REDE eller REIR, bruke hva du vil, sistnevnte er vel mest moderne språk og mest brukt.Morten Ree (02.01.2012)
bilde kattulekasse
her er et bilde til
S.L. (02.01.2012)
Svar:
Som tidligere sagt så foretrekker kattugla løvdominert skog. Dette ser ut til å være barskog, så sjansen for hekking øker i takt med riktig valg av biotop. Den liker også at selve kassen henges litt mer skjult, f.eks. i en gran. Angående hullåpning så bør den være ca. 12 cm i diameter. Et tykt lag med flis i kassebunnen er viktig.
Vær meget forsiktig ved besøk i kassen i ungetiden. Kattugla angriper ofte ved reiret. Derfor er slalombriller, tykk lue, gjerne høyhalset genser og anorakk med hette standardutstyr ved kassesjekk.Morten Ree (02.01.2012)
kattugle
hei lurte på har satt opp 3 kattugle kasser selv om 2 av di er til kvindand. når begynner hannen og rope på hunnen i fjord hørte jeg hannen og så han fløy sykt kult=) åsen fårer går kurtseringa? kan kattugle hekke i samme kasse som kvinand?
S.L. (02.01.2012)
Svar:
Sjansen for å få kattugle i kasse øker dess tidligere den blir hengt opp. Det beste er om nye kasser kommer opp senest ved juletider. Allerede først på nyåret vil man kunne høre hannen rope ved kassen med sitt velkjente rop, hunnens skarpe kvitt- kuvitt kan også høres enkelte ganger. Kattugla er nattaktiv og dens kurtisering er ikke så godt kjent, men det er stor aktivitet på både rop og flyging i forkant av hekkeperioden.
Det som er alfa omega når det gjelder kattuglekasser er at det legges et tykt lag med litt grov flis i bunnen av kassen (ca. 10-15 cm). Den beste plassering er i løvskogdominerte områder, men selve kassen bør settes i en tett gran, ca. 3,5-5 m over bakken. Kvinand og kattugle foretrekker samme kassestørrelse, men hvis kattugla tar i bruk kassen er den allerede i gang med hekking når kvinanda forsøker å finne kassen. Det har forekommet at både kvinand og laksand har lagt egg i kattuglekasse som har blitt ruget ut av ugla!Morten Ree (02.01.2012)
Verdens største ørn?
Hei va er verdens største ørn??? fins det noen ørner som er støre en havørna? og vor kan jeg fine onklige bilder av klatre hauken??? mvh Jill.
J.T.A. (22.12.2011)
Svar:
Det er alltid en kamp mellom land og verdensdeler hva som er størst og tyngst også når det gjelder fugler.Hos rovfugler er hunnen større enn hannen i tillegg er det store individuelle forskjeller. Vekten varierer også gjennom året i forhold til hvor mye mat det finnes.
Blant verden ørner så regnes Stellers Sea-Eagle, som heter kjempehavørn på norsk, som den tyngste ørna i verden. Den kan veie opp mot 9 kg og har et vingespenn på ca. 250 cm. Men også Harpy-ørna er veid til 9 kg, mens apeørna er 8 kg. Vår egen havørn er regnet som den fjerde største ørn i verden og veier opp mot 7 kg og har et vingespenn på normalt mellom 193-244 cm, rekordmålet er 265 cm.
Når det gjelder den sterkeste ørn i verden så er det ingen som slår apeørna. Denne arten kan bli en meter høy og 95-112 cm lang. Apeørna har de lengste beina, de lengste klørne og den største vingeoverflaten av alle ørnearter.
Bilder av klatrehauk (African harrier hawk) finner du her:
http://www.arkive.org/african-harrier-hawk/polyboroides-typus/photos.htmlMorten Ree (02.01.2012)
Gul spurve/ værlingeagtig fugl med hjerteformet hale
Hvad kan det være? jeg tænkte først på en kanarie fugl, men den var for stor, halen passede heller ikke.
Farven er i gule nuancer, ikke nogle mørke aftegninger. Næbbet som spurv - jeg har aldrig set lignende.
H.F. (21.12.2011)
Svar:
Vanskelig å si hva du har sett. Det kan jo være en rømt burfugl. Men husk at enkelte gullspurv-hanner kan ha ganske sterke gulfarve i hele hode og brystet. Prøv å ta et bilde om den dukker opp igjen.
Morten Ree (02.01.2012)
nattmeis
hei,har stadig besøk av kjøttmeis,både på vinduene og rundt omkring her ute på kveld og natterstid. vi bor på finnskogen,og det er ingen andre hus akkurat her.er det vanlig at kjøttmeisen er aktiv i mørket?
M. (25.12.2011)
Svar:
Kjøttmeisa er ikke aktiv om natten, så dette er litt spesielt. Men i byer og tettbebygde strøk med masse belysning kan meisene synge selv på natten, ettersom de blir lurt av all belysningen.
Morten Ree (02.01.2012)
Jaktfalk utbredelse???
Hei lurer på om det er jakt falk i norge\bø i vesterålen. ialefal er det vite jaktfalk i norge og er vite jaktfalker sjeldenere en di grå og er di sjeldene??? mvh Jill.
J.T.A. (30.12.2011)
Svar:
Den norske bestanden av jaktfalk er anslått til mellom 300-500 par. I Sør-Norge hekker den i fjellområdene i innlandet, mens den i Nord-Norge hekker helt ut mot bratte fjell ved kysten. Det vil si at den også hekker i Vesterålen. Se utbredelseskart, bilder og les om jaktfalk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3887&vis=kart
Morten Ree (02.01.2012)
Hvorfor samles kråker i store forsamlinger
Hei! Kråker samles ofte i store flokker oppe i trær. Hvorfor gjør de det? Hva er grunnen til at de plutselig flytter seg i flokk til andre trær og så flyr tilbake. Har plasseringen som fuglene har i trærna noen sosial eller annen betydning? Hva gjør de sammen når de sitter i trærna? Er det et slags kråketing? Hvorfor sitter de på et sted en dag og et sted en annen dag?
C.B. (30.12.2011)
Svar:
Kråka er en vanlig hekkefugl over hele landet. På høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge. De fleste av disse trekker ut til kyststrøkene og rundt byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.
Morten Ree (02.01.2012)