Spør en ornitolog

Hvordan lager vi en fuglemater?

Hei,jeg ville så gjerne lage en fuglemater, men lurer på om hvordan man lager en. Vet du hvordan man lager det?

S. (03.02.2012)

Svar:

Det kommer litt an på hva slags for du skal gi til fuglene. For solsikkefrø kan du f. eks. lage en egen automat av gamle 1 1/2 liters brusflasker. Gå inn på Fuglevennen.no og se under tidsskrtift - der finner du PDF-dokumenter med eldre utgaver av bladet Fuglevennen, og i en del av disse ser du beskrivelser av fugleforautomater.

Roar Solheim (04.02.2012)

kaie?

er dette underarten soemmerringii ?
ser den er lys rundt kragen, bilde ble tatt igjennom vindu men du ser jo den er lysere rundt kragen.
hva mener du?

N.N (04.02.2012)

Svar:

Jeg kjenner ikke underarts-komplekset hos kaie, men ser av beskrivelsene at også en del av våre hjemlige kaier har tendens til slik lys farge på siden av halsen. Tror derfor det er en av våre vanlige kaier.

Roar Solheim (04.02.2012)

Hvilken gås?

Hei, jeg lurer på om dette er kortnebbgås, sædgås eller en annen gås?
Bildet er tatt i dag på Kadettangen i Bærum.

J.J.H. (04.02.2012)

Svar:

Dette er en sædgås, med guloransje farge på nebb og føtter. Kortnebbgjessene har mer rosa farge, og kortere nebb. Artig med overvintrende sædgås i Oslotraktene.

Roar Solheim (04.02.2012)

Spurv med alt for langt nebb

Hei. Jeg forer fulger om vinteren og nå i det siste har jeg fått jeg besøk av en gråspurv/pilfink med alt for langt nebb. Regner med at den har en sykdom. Den ser rar ut med det snabellignende nebbet, men den spiser og oppfører seg akkurat som de andre. Er det vanlig at spurver/finker får lange nebb??? Jag har klart å ta noen bilder av den.

A.B. (04.02.2012)

Svar:

Ja, dette er unormal nebbvekst, men det skjer av og til hos spurvefugler. Meiser og skjærer kan av og til ha slike forlengete nebb. Hvis nebbet knekker av og slites, så kan det kanskje vokse til normal fasong igjen senere. Nebbet vokser lik våre negler.

Roar Solheim (04.02.2012)

Kan man bruke knekkebrød til foring av fugler?

N.N (03.02.2012)

Svar:

Ja.

Roar Solheim (04.02.2012)

Varsler

I går og i dag har en varsler vært på besøk , er den vanlig her,har aldri sett den før.bor i Sykkylven i Møre og Romsdal

A.S.S. (03.02.2012)

Svar:

Artig observasjon. Varslere overvintrer i Norge, men det kan likevel gå lenge mellom hver gang man observerer en av dem.

Roar Solheim (04.02.2012)

Vingeklippet?

Hei, jeg har nylig sett en Krikkand hann, og lurte på om denne fuglen er vingeklippet. (Klarer ikke helt å se det)

B.B. (03.02.2012)

Svar:

Nei, det er den nok ikke - begge vingespisser er synlige på bildet. Av og til overvintrer noen slike.

Roar Solheim (04.02.2012)

ugle

Rett utenfor ytterdøren min satt det en stor gråhvit ugle kan du si hvilken ugle det var Kan du si hvorfor alle hagefuglene mine var vekke i en uke Maten var ikke rørt Jeg skjønner det ikke

R.G. (03.02.2012)

Svar:

Du må fortelle hvor dette skjedde, og antyde størrelse på fuglen. Så du øyefarge på ugla?

Roar Solheim (04.02.2012)

Mongolturteldue?

Har sett denne fuglen ofte i hagen og lurer på om det kan være en mongolturteldue. Men de skal være veldig sjeldne, så jeg tviler litt. Bilde tatt i en hage på Frøya.

V. (03.02.2012)

Svar:

Jeg klarer ikke å avgjøre om det er mongolturteldue eller turteldue. I tilfelle dette er en mongolturteldue så vil det være en ny art for Sør-Trøndelag og det er av stor interesse å få verifisert dette. Det er derfor ønskelig at du/dere tar kontakt med Norsk Ornitologisk Forening på e-post nof@birdlife.no.

Roar Solheim (04.02.2012)

Gråspurv

I min oppvekst var gråspurven en veldig vanlig fugl. I de senere åra er den sjelden å se her i distriktet. I kornbanda er det nesten bare gulspurv, og når det av og til dukker opp noe som i farten ligner gråspurv, viser det seg å være pilfink. Hva er årsaken til tilbakegangen?

O.E.R.S. (02.02.2012)

Svar:

Ikke godt å si, men noen steder kan det skyldes tilbakegang i husdyrhold. Der det ennå finnes kyr og hester, ser gråspurvene ut til å trives fremdeles.

Roar Solheim (02.02.2012)

Konge ørn ?

Hei er det mulig og se kongeørn langst kysten alså Ved Havet og fjæra??? mvh Jill.

J.T. (02.02.2012)

Svar:

Ja, særlig om vinteren. Da trekker mange unge kongeørner ut mot kysten. Nord i landet hekker også en del kongeørner side om side med havørnene, altså langs kysten.

Roar Solheim (02.02.2012)

Hvem liker hva?

Før i tida, sånn omtrent på åttitallet, var det mange forskjellige fugler på fuglebrettet. Spettmeis, trekryper, toppmeis, svartmeis, flaggspett, løvmeis/granmeis, dompapp og selvfølgelig blåmeis og kjøttmeis. De siste (la oss si fem) åra er det stort sett kjøttmeis her, og et par blåmeiser. Hva må jeg servere for å få besøk av de andre igjen? Nå serveres det solsikkefrø og jordnøtter. Av og til en hjemmelaget meisebolle og litt brødrester.

J. (02.02.2012)

Svar:

Spørsmålet er hvor i landet og hva slags landskap du holder til i? Har områdene omkring ditt bosted blitt forandret (utbygging, endret skogbilde?) Dette er ting som kan ha virket inn på artssammensettingen på forplassen.

Roar Solheim (02.02.2012)

Hvilken fugl er dette?

Hei.
Kan noen fortelle meg hvilken fugl det er som spiser fra konglene i lerketreet i hagen min?
Mvh Per Høynes

P.H. (02.02.2012)

Svar:

Nei, ikke uten en beskrivelse eller et foto. Flere arter kan være aktuelle.

Roar Solheim (02.02.2012)

Ørnebilder

Det hadde vært moro å forsøke å få fastslått alder på ørn som jeg har tatt bilde av, men bildene er ikke gode. Vet du om noen som kunne tenkes å vurderer bildene allikevel?

N.N (30.01.2012)

Svar:

Send dem bare inn til Fuglevennsidene, så skal vi se på dem.

Roar Solheim (02.02.2012)

Ringduer invaderer foringsplassen

I de siste 2-3 årene har ringduer mer eller mindre overtatt foringsplassen i hagen. Hagen ligger midt i Grimstad by. Det startet tilsynelatende med et par, men nå kan opp til et tyvetalls fugler okkupere bakken under foringsautomatene.
De skremmer tilsynelatende vekk andre småfugler som er avhengig av tilgang på mat på bakken. Bør jeg forsøke å jage duene - og evt. hvordan?

O.A. (31.01.2012)

Svar:

Nei, jeg synes ikke du skal jage ringduene. Da må du heller forsøke å legge ut for påp litt varierende måter, slik at andre arter kan få tak i foret der ikke duene er.

Roar Solheim (02.02.2012)

Hvor ble det av gråspurven?

I min barndom var Gråspurven en ev de vanligste fuglene, men den er nå sjelden å se, både på foringsplassen og ellers. I kornbandet er det bare gulspurv. Hva skyldes denne tilbakegangen?

O.E.R. (30.01.2012)

Svar:

Det vet vi ikke, men det kan skyldes endringer i husdyrhold. Der det er kyr og hester på gårdene, ser det fremdeles ut til at gråspurvene klarer seg bra. I byer varierer det med gråspurv noen steder, pilfink andre steder.

Roar Solheim (02.02.2012)

Steinvender ???

Hei er det en steinvender? mvh Jill.

J.T. (31.01.2012)

Svar:

Ja.

Roar Solheim (02.02.2012)

Blåmeis i Søgne

Jeg har blitt kontaktet av Einar Ruud, Geiteråsen, Søgne som ikke har observert en eneste blåmeis i år kontra i fjor med mange. Han undres om det er skjedd noe med dem.
Ser ut som andre har telt blåmeis i helgen, så dette er kanskje bare en tilfeldighet.

A.L.R. (01.02.2012)

Svar:

Meisene varierer i antall fra år til år. Dette er nok bare en lokal variasjon med ingen til stede akkurat der du refererer til. Utenfor Agder naturmuseum i Kristiansand sang faktisk en blåmeis første vårstrofe i går!!

Roar Solheim (02.02.2012)

"meisebolle"

Jeg har de siste årene laget en diger "meisebolle" av matfett/delfiafett, rosiner, sesamfrø, lettkokte havregryn, kokos,hirsjefrø,linfrø og peanøtter. Jeg har hatt besøk av utallige småfugler,2 trost og 1 flaggspett. Ved juletider forsvant alle småfuglene. Tilbake er kun trostene og mr. flaggspett. Ingen tvil om at han er sjefen for maten. Men hvorfor er ALLE småfuglene borte????

G.K. (01.02.2012)

Svar:

Det lurer jeg på også, for jeg har hatt helt tomt på min egen forplass i Grimstad i flere uker, til tross for masse snadder. Jeg aner rett og slett ikke hva som har skjedd, men har slike rapporter fra flere steder i landet.

Roar Solheim (02.02.2012)

Grønnsisik

Hei er dete en grønsisik??? jeg fotogafete den he i Bø i vesterålen gusdad hope på svar

og en anen ting jeg ha en Kosse bamse fra natur og fritid som e en blåstrupe og nar jeg trykte på den kvitret blåstupe bamsen og da svarte en grønsisik til bake til bamsen det var komiskt og spendene
:-) men vorfor? kan det være at den tode at der var en anen grønsisik for når jeg så i en bok med fugle lyder så hørte jeg på lyden til grønsisiken og den va veldig lik blåstrupe bamsens lyd kan det være der for ?

Og jeg har et tips Vist dere vil studere en fugle lyd av foreksempel en grønsisik kan en blåstupe bamse hjelpe for da reagerer grønsisiken på den og jeg har testet det med skjøttmeis også men da svarte skjøtt meisen en blåmeis bamse og jeg har og så testet en grønfink og den svate en grønfink bamse er det ikke komisk.

Med venlig hilsen Jill.

J.T.A. (01.02.2012)

Svar:

Ja, dette er en grønnsisik hann. Ikke godt å si hvorfor den reagerte på lyden fra en blåstrupe.....

Roar Solheim (02.02.2012)

fuglematere

Hei,jeg har en fuglematere i hagen min, der pleier det å komme skjære, kjøttmeis, blåmeis, gulspurv og rødstrupe, men er ikke rødstrupe en trekkfugl da, det står i fugleboka mi at rødstrupe flyr til varmere land om vinteren.

A. (01.02.2012)

Svar:

Noen rødstruper prøver hvert år å overvintre, særlig inne i byer og tettsteder hvor de kan bli foret av oss mennesker.

Roar Solheim (02.02.2012)

Havre, hel i en sekk. "For alle slags hester".

Kom over en avglemt sekk havre, med tekst "For alle slags hester". Synes som om dette ikke er valset havre,(noe som jeg vet bør være for småfugl.) men hele korn. Kan jeg legge den ut, slik at det blir mat for småfugl, og hakkespett? Er ikke interessert å legge ut mat for skjære, da jeg vet at skjæra forsyner seg godt av hel havre. (Egen erfaring fra såing om våren for å få julenek av egen produksjon.)

A. (01.02.2012)

Svar:

Ja, dette kan du legge ut til fuglene. Hel havre er snadder for bl.a. gulspurv, men også en del andre. Hvis du skal holde skjærene unna, må maten serveres inne i et forbur hvor bare småfuglene slipper gjennom nettingen.

Roar Solheim (02.02.2012)

Tårnseiler

Hei! Vi bor på Vestmarka i Eidskog kommune, sør i Hedmark.
I flere år har Tårnseilere hekket oppunder taket på huset vårt. Det er imponerende fugler! Nå i høst måtte taket legges om og snekkeren måtte fjerne redet som satt fast i takplatene. I tillegg ble veien inn under taket tettet igjen med nye bord. Er det noe jeg kan gjøre så de ikke kommer til stengt dør? Kan jeg lage ei fuglekasse som passer dem og feste den der hvor den gamle inngangen var? Eller vil de bygge nytt rede hvis jeg borrer hull i de nye bordene?

E.H. (01.02.2012)

Svar:

Flott at du tenker på seilerne. Ja, du kan lage en spesiell kasse til tårnseilere. Gå inn på siden fuglevennen.no, og finn gamle hefter av bladet Fuglevennen (PDF-dokumenter). I hefte nr 2 fra 2007 (høstnummeret) finner du beskrivelse og bilder av tårnsewilerkasse.

Roar Solheim (02.02.2012)

rovfugl

har mange småfugl på brettet, men nå er det innhugg av en rovfugl. Desverre ikke bilde. Ikke så veldig stor, brystet er stålgrå farget, oppå brun. Men jeg greier ikke å finne i boka en som har symetriske hvte prikker oppå vingene og en liten hvit flekk på nakken. Kanskje like stor som en skjære eller nøtteskrike? Takk.

A.S.T. (02.02.2012)

Svar:

Jeg tipper at du har besøk av en spurvehauk, det er den vanligste arten som jakter småfugl omkring forplasser om vinteren. Spurvehauken vil raskt oppdage alle syke eller skadde fugler, og den er dermed på med å redusere faren for spredning av sykdomssmitte.

Roar Solheim (02.02.2012)

delfiafett eller matfett?

"mine" fugler liker ikke delfiafett. matfett derimot er snadder.

P.H. (02.02.2012)

Svar:

Dette var en interessant og viktig melding, for vi har ingen rapporter fra tidligere om fuglene foretrekker det ene eller det andre. Takk for rapporten.

Roar Solheim (02.02.2012)

Hvilken fugl

Kan dette være en fjærplytt eller en snipe-type?

I.L.N. (02.02.2012)

Svar:

Dette er faktisk ei vannrikse. Hva har skjedd med den?

Frode Falkenberg (02.02.2012)

Hvor er småfuglene ?

Jeg bor på Ålgård, 3 mil sør for Stavanger. I etpar ukers tid nå i vinter var det også her på sør-vestlandet kraftig regn og særdeles vindfullt, for å si det forsiktig. I tillegg var det kaldt. Kan denne værkombinasjonen ha tatt knekken på en mengde småfugl ? Det er svært trist å måtte konstantere at det knapt finnes småfugl på foringsbrettet i hagen. For øyeblikket sitter EN kjøttmeis i matfatet ! Helt utrolig. "Normalt" pleier det å vrimle av småfugl her. Derimot har jeg dagstøtt 8-9 andre gjester under foringsbrettet, nemlig 6 skjærer og 2-3 kråker. Er denne vinterens antallreduksjon sykdomsbetinget ? All den tid flere har reagert på det samme er det heldigvis ikke jeg som har gitt dem dårlig / bakteriebefengt fòr. 60

B.M.B. (23.01.2012)

Svar:

Dette kan jeg rett og slett ikjke gi deg noen god forklaring på. Har selv liggende førsteklasses mat på forplassen her i Grimstad, men til tross for snø og kulde er det nå ikke en eneste fugl som forsyner seg. Tidligere i høst var det nok av meiser og pilfink. Jeg er rett og slett totalt uforstående til det som skjer, dessverre...

Roar Solheim (30.01.2012)

skjære

En dag hadde jeg lagt ut en knust meisebolle. Snart kom en skjære og begynte å forsyne seg. Den tok de største bitene og fløy vekk. Den var ikke lenge borte før den kom tilbake. Dette gjentok seg så jeg skjønte st den kunne umulig rekke å spise biten mellom hver gang hun kom og hentet. Jeg begynte å følge med hva hun gjorde med bitene. Jeg oppdaget at hun gjemte dem på ulike plasser. Mitt spørsmål er. Husker hun hvor måten ble gjemt?

A.B.M. (28.01.2012)

Svar:

Ja. Fugl har svært godt stedsminne, og arter som kråkefugler og meiser som lagrer mat, kan huske tusenvis av slike gjemmesteder! Fuglenes romlige minne er nok langt overlegent det vi kan prestere.

Roar Solheim (30.01.2012)

Gåsgribbe

Kan det hende at gåsgribber kommer til hordaland (bømlo)vi hørte en merkelig lyd før vinerstid og i dag fant jeg lyden som likner veldig det vi hørte... helt syk lyd egentlig :s vi hørte den borte ved et jorde hvor det pleide og gå sauer på..

K. (28.01.2012)

Svar:

Nei, det er veldig lite sannsynlig, og spesielt på denne tiden av året. Da tror jeg det er større sjanse for å vinne i Lotto (forutsatt at du har en kupong, da...).

Roar Solheim (30.01.2012)

Nøtteskrike Bad

Hei:-) takk for svarene vi har sent min adrese til deg. jeg lurer på va nøtteskrika gjør når den er ferdig med maur badet sit va gjør den med maurene som er på kropen fortsat spiser den di, heler risterdi di aseg??? va gjør di? hvh Jill.

J.T.A. (29.01.2012)

Svar:

Det vet jeg rett og slett ikke...

Roar Solheim (30.01.2012)

Korleis gjere foringsplassen kjent for fuglane?

Eg har no sett opp fuglebrett under kjøkenglaset mitt, men fuglane finn det ikkje. For 3 år sidan stod det på same plassen, då var det flittig besøkt.
Kv skal eg gjera?

M.H.6.V.I.S. (30.01.2012)

Svar:

Du kan nok ikke gjøre så mye annet enn å vente. Fuglene finner nok plassen til slutt.

Roar Solheim (30.01.2012)

Spurveugle fløy i fabrikkvindu til riccovero i Olden.

N.N (30.01.2012)

Svar:

Ta direkte kontakt på e-post.

Roar Solheim (30.01.2012)

En rovfugl, men hvilken?

Ved dagens telling dukket denne rovfuglen opp. Er dette en musvåk? (beklager det uklare bildet...)

N.N (30.01.2012)

Svar:

Ja, dette er en musvåk.

Roar Solheim (30.01.2012)

Knoppsvaner

Kan svaner lette fra islagt vann?

S.H. (30.01.2012)

Svar:

Det tror jeg, men jeg vet ikke sikkert. Siden de kan våge seg inn på enger og sletter for å beite, så tror jeg de må kunne lette fra dette underlaget. Hvis de først må gå ut til åpent vann, betyr det at de er svært usatt dersom et rovpattedyr skulle dukke opp, og jeg tror ikke de ville ta en slik risiko hvis ikke de kunne lette på stedet.

Roar Solheim (30.01.2012)

Hagefugltellingen

Forstår det slik at hagefugltellinga foregår over to uker (og tre helger). Hva skjer om jeg legger inn en observasjon feks denne helga, og en ny neste helg - fra samme hage. Blir begge talt med, som en eller to hager? Og antall fugler summert?

Jeg fikk dårlig tid til å telle denne helga, kun et par ganger - noe som antakelig ikke er helt representativt (ut fra det jeg har telt tidligere) Tenkte å telle igjen en dag til uka, eller til helga. Bør jeg vente med å registrere, eller bør jeg legge inn tellinga fra idag, og fra en dag senere i uka?

J. (29.01.2012)

Svar:

Kun en registrering per område blir med i oppsummeringen av hagefugltellingen. Databasen henter ut topptall og arter. Så du må bare legge inn så ofte du vil i perioden. Det vil ikke medføre feil i statistikken.

Frode Falkenberg (29.01.2012)

Rovfugl

"Mine" fugler ble veldig skremt av en rovfugl.En fløy også i ruten. Den overlevde heldigvis. Etter å ha konsultert utallige fuglebøker, kom jeg frem til at det kunne være en dvergfalk.Størrelsen,fargen og flyvesettet stemmer, men er det slike her om vinteren, og er de hos meg i hagen på Jeløy?

K.R.J. (29.01.2012)

Svar:

Jeg vil tro at det dreier seg om en spurvehauk. Dvergfalken er sjelden om vinteren, og spurvehauken er en notorisk jeger ved foringsplassen, og den er på omtrent samme størrelse som dvergfalken.

Frode Falkenberg (29.01.2012)

Rovfugl i hagen.

under tellingen i dag om dene fuglen å satte seg i et tre like her borte.
Er de en Hønsahau?

Å.F.A.I.V. (29.01.2012)

Svar:

Ja, dette er en ung hønsehauk. Flott observasjon!

Frode Falkenberg (29.01.2012)

Hagefugltellingen

Skjønner ikke hvor jeg skal skrive inn de fuglene jeg har telt i dag! Har registrert meg osv. .... men det kommer jo ikke noe side hvor jeg kan skrive de inn!! Dette skal jo skje i dag, og jeg har fulgt oppfordringen og framgangsmåten som er beskrevet i Oppland Arbeiderblad på torsdag 26. januar. Vennlig hilsen Solveig Grønnerud, Gjøvik.

N.N (29.01.2012)

Svar:

Heisann. Du logger deg inn med e-postadressa di og passordet du har fått fra http://www.fuglevennen.no/registrer/?a=ln9. Så må markere foringsplassen på kartet, og når du har gjort det kommer skjema for registrering av fugler opp. Lykke til!

Frode Falkenberg (29.01.2012)

smålom elle storlom?

N.N (29.01.2012)

Svar:

Bildet viser en smålom i vinterdrakt. Storlomen ville ha vært mørkere rundt øyet, samt hatt en annen holdning på hodet. Smålomen vender som regel nebbet skrått oppover, akkurat som din fugl.

Frode Falkenberg (29.01.2012)

Gulspurv?

Jeg holder på med fugletellingen. Er dette en gulspurv?

E.L.L. (29.01.2012)

Svar:

Jepp, det har du helt rett i. Det ser ut som en hann, men jeg kan ikke være 100% på det. Gulspurv er det i alle fall.

Frode Falkenberg (29.01.2012)

fulger :D

hvor mange fugleraser fins det i verden?

L. (29.01.2012)

Svar:

Det avhenger litt av hvilken systematikk man velger å bruke, men et sted mellom 10 og 12 000 arter er det vanlig å regne. Les mer her: http://www.fuglevennen.no/arter/

Frode Falkenberg (29.01.2012)

Tårnseiler

Vi har et landsted i nærheten av Mandal, bestående av et 250 år gammelt hus med låve. Under de gamle taksteinene på låven har det vært tårnseiler reir hvert år så lenge jeg kan huske. (Jeg blir 45 år nå...) I år må vi fornye taket og kommer til å legge takplater istedet for takstein og nå bekymrer jeg meg for tårnseilerne.... Jeg vet ikke om de vil like takplatene like godt som taksteinene og det finnes ingen hus med gamle takstein i samme område lengre. Alle har byttet til nye stein eller nye plater. Jeg vil ikke miste tårnseilerne, de hører liksom med der ute! Kan jeg henge opp kasse til dem? Og i tilfelle, hvordan skal den være utformet?
Veldig takknemlig for svar!!
Hilsen Marit

M.D.P. (29.01.2012)

Svar:

Et av problemene for tårnseiler (også for gråspurv) er at hekkemulighetene innunder takstein på gamle hus forsvinner etter hvert som de blir pusset opp med blant annet nye tak. Det legges også ofte inn sperringer for fugl i framkant av slike tak.
Tårnseiler kan du få til å hekke i kasser, men det er viktig at kassene ikke er for dype. De vil ha relativt stor hullåpning, minst 50mm i diameter. Det kan bygges lange rekker av kasser, da tårnseileren hekker oftest i kolonier. Plasser gjerne hullet ut til en av sidene på kassen og gjerne lag den litt bred slik at fuglene kan ha tilhold i et hjørne litt langt fra hullet. Heng kassene oppunder takkassen på veggen da seilerne liker høyde og luft under vingene, spesielt når ungene skal forlate redet. Det er også viktig å fylle litt tørt gress eller spon i kassen som underlag da de ikke bygger egne reder.

Morten Ree (29.01.2012)

Laveskrike?

Hei lurer på om Laveskrika er en sjelden heler truet kråke fugl??? og om vi har den i nor Norge?????

og når skule jeg få den opskriften på Spurve ugle kasse?

mvh Jill.

Hoper på svar :-)

J.T. (29.01.2012)

Svar:

Lavskrika er ikke truet i Norge, men har begrenset utbredelse da den vil ha gammel og sammenhengende store barskoger. Hovedutbredelsen i Norge er barskogene i Hedmark, Oppland og Trøndelag i tillegg til Pasvik i Finnmark. Her er linken til lavskrike, med kart, bilder og tekst: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=11390&vis=kart

Send meg din adresse Jill til morten@birdlife.no så skal jeg sende deg info om blant annet spurveuglekasse.

Morten Ree (29.01.2012)

katter

etter at naboen har avlet frem 12-15 halv ville katter i sommer er alle småfuglene mine forsvunnet,hva skal man gjøre?

E. (29.01.2012)

Svar:

Huff og huff, og dessverre så er du ikke alene om å ha problemer med kattehold som kommer helt ut av kontroll.

Etter at den nye "Lov om dyrevern" trådte i kraft fra 1. januar 2010 så er det ikke lenger kommunens Dyrevernutvalg man skal henvende seg til, men til Mattilsynet.Dersom publikum ønsker kontakt med Mattilsynet kan en ringe 06040.
Hvis en ønsker å melde fra om mulig kritikkverdig dyrehold kan en også bruke knappen ”Varsle Mattilsynet” som ligger øverst på Mattilsynets hjemmeside http://www.mattilsynet.no/.

Morten Ree (29.01.2012)

delifiafett

har et par ganger laget fuglemat selv, og har brukt delfiafett, men noen sa dette var ikke bra for fuglene og at en burde bruke en annen type av slikt fett. Stemmer det?

M.A. (29.01.2012)

Svar:

Har ikke hørt noe om av Delfiafett er skadelig for fugler. Men jeg har hørt at fuglene heller foretrekker Flott matfett (smult), noe som jeg selv også har brukt i alle år.

Morten Ree (29.01.2012)

Fuglekasse for linerle

Hei!
Hvor stort skal hullet til fuglekasse for linerle være? Ser at det står 4*10. Hva betyr det?
Det er mye stær rundt låven hvor jeg skal plassere kassen. Hvordan best sikre at jeg får linerle som "innflytter"? (Linerla har bodd inne på låven før, den er nå lukket.)

P.K.S. (22.01.2012)

Svar:

Linerle foretrekker kasser hvor øvre 1/3 av frontveggen er åpen. Lag gjerne kassen 15 cm bred og 20 cm lang, og 20-25 cm høy. Sørg for ganske langt takutstikk. Husk å ikke sette kassen på sørvendt vegg.

Morten Ree (28.01.2012)

Fuglekasse til svartspettt?

Hei!
Hakkespett (svartspett!?) har hakket 11 steder på hytteveggene og uthuset på hytta mi på Ringebu i 2011.
Har fått råd om å sette opp fuglekasser for svartspett i
trærne.Da vil han bruke de. Hvor store er kassen og hullet?

P.O.K. (22.01.2012)

Svar:

Et vanskelig problem dette. NOF får mange henvendelser om dette hvert år og vi har laget en egen internettsak om dette som du finner på www.birdlife.no ved å gå til denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (28.01.2012)

Det kommer ikke noen fugler :(

Vi er en barnehage som syns det er spennende med fugler. Vi har solsikke, kjøpte og hjemmelagde meiseboller, neb det kommer ikke en eneste fugl innom, ganske så kjedelig syns de små.... Er det noe vi kan gjøre for å lure de til foringsplassen? Det er ikke langt til skog og småbusker, så de har noe å sitte i. Vi har også hengt opp litt granbar ved automaten slik at de skal ha noe å gjemme seg i.....

N.N (24.01.2012)

Svar:

Småfuglene foretrekker først å fremst å oppholde seg i skogen såfremt de finner nok mat der. Det er det som er det naturlige for dem, i tillegg til at de føler seg tryggere og mer skjermet der. Når marken og spesielt hvis greinverket i trærne blir dekket av snø og delvis islagt, så må de streife i vei etter næring. I slike tilfeller er det å finne en foringsplass som en oase i et ørkenlandskap.
Fugler som grønnfink, dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.

Morten Ree (28.01.2012)

Fugletelling

Jeg finner ikke rødstrupe på menyen.

H.N.V. (28.01.2012)

Svar:

Like under hovedoverskriften "Observerte fuglearter" har du en søkekolonne kalt "Avgrens arter". Der har du to valg. Det ene er "Vanlige arter om vinteren", det andre er "Alle norske fuglearter". Bruk sistnevnte om du ikke finner en art under første valget.

Morten Ree (28.01.2012)

Mindre besøk av småfulger

Hei :-)
Har i mange år nå matet småfugler i hagen, har flere matere og flere sorter mat. Siden vi flyttet hit har både antall fugler og antall sorter på faste visitter økt betraktelig. Jeg bor i nordland, og vinteren har i år vært meget snøfattig, det har heller ikke vært spesielt lange kuldeperioder. Kuldeperiodene har ikke bestått av særlig lave temperaturer heller.
Har registrert betraktelig lavere antall fugler på besøk denne vinteren. De fleste "kjenningene" har vært innom, men de er svært få i antall unntatt de nydelige sværmene med dompap og grønnfink, men også de er svært sjeldne å se nå.
Blir jo litt bekymra for våre flotte småvenner, men har skyldt på at vinteren er snøfattig og uten sterk kulde.

Kan dette stemme? Eller er det andre årsaker tro?

Vennlig hilsen

B.S. (28.01.2012)

Svar:

Småfuglene foretrekker først å fremst å oppholde seg i skogen såfremt de finner nok mat der. Det er det som er det naturlige for dem og de føler seg også tryggere og mer skjermet der. Når marken og spesielt hvis greinverket i trærne blir dekket av snø og delvis islagt, så må de streife i vei etter næring. I slike tilfeller er en foringsplass som en oase i et ørkenlandskap.
Fugler som grønnfink, dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i god frøår.

Morten Ree (28.01.2012)