Spør en ornitolog

Fuglekonge

hei : ) jeg skal skrive om fuglekongen i en skole oppgave. men er det en plass jeg kan finne masse info om fuglekongen? : )
å er fuglekonge Goldcret på engelsk?

L.K.B.R. (06.02.2012)

Svar:

Fuglekongens engelske navn er goldcrest (crest for topp/kam på hodet). Vet ikke andre gode kilder for informasjon om fuglekonge enn boka skrevet av Svein Haftorn om fuglekongen - sjekk biblioteket.

Roar Solheim (07.02.2012)

Overnatting

Hei! Jeg lurer på om det er noen spesielle tresorter som fuglene overnatter i om natten?

A.G.M. (06.02.2012)

Svar:

De kan nok overnatte i det meste av trær og busker, men det kan nok være at noen arter har bestemte trær de foretrekker. Dette er likevel dårlig undersøkt.

Roar Solheim (07.02.2012)

Vipe

Hei
Observerte ei einslig vipe på stranda i Bremanger 4. og 5. februar. Det var snø, vind og tempratur rundt 0 grader. Den beita i sjøkanten og såg ut til å være i bra form. Kan dei overvintre?

H.V. (06.02.2012)

Svar:

Ja, det kan de, men dersom det blir mye snø og kulde, kan de sulte og fryse ihjel. Overvintring i Norge er derfor et vågalt sjansespill for vipene.

Roar Solheim (07.02.2012)

Ukjent fugl

Jeg har lagt merke til en liten fugl i hagen min.
Den har lik kropp, fasong/form, størrelse og farge som stjertmeisen, men denne er oransje fra nakken og helt ned til stjerten. Det er en svak oransje farge, men man ser lett at det er oransj, og ikke rød eller rosa.
Det var to av disse som fløy rundt i hagen min, og de var helt like (likt kjønn) - de var ikke ulike på noe som helst form.
Jeg har sett og bladd i masse fuglebøker, samt på internett, men har ikke funnet den eller noen som ligner, utenom stjertmeisen bortsett fra den oransje fargen.

Kan du hjelpe?

I.S. (07.02.2012)

Svar:

Dersom disse fuglene har lang stjert lik stjertmeisen, så høres det utrolig nok ut til å kunne være to skjeggmeiser. Men de er uvanlige å se andre steder enn i takrørskoger, så spørsmålet er hvor du holder til. Gjerdesmett er omtrent på samme størrelse, men uten lang stjert, og de virker mer brune enn oransje.

Roar Solheim (07.02.2012)

Grønnsisik

I år er det masse grønnsisik på fuglebrettet. I fjor var det mye grønnfink. Hvorfor endrer det seg slik i løpet av et år?
Nesten ingen andre småfugler å se. Av og til en blåmeis og en grønnfink.

A.L. (05.02.2012)

Svar:

Vanskelig å si hvorfor, men de fleste arter gjennomgår slike svigninger i antall fra ett år til et annet. Frøspisere svinger ofte, fordi frøene de lever av også varierer i mengde fra år til år (f. eks. kongleår hos bartrær).

Roar Solheim (05.02.2012)

Hva slags fugl er dette.

En fugl ca 20-25cm, satt i dag i en mispel i hagen vår, Tønsber i Vestfold og spiste røde bær. Kjennetegn : svart og gul/orange spetter på brystet, lys, nesten hvit under,brun og svart spettede vinger,så ut som den hadde en spettede mørkere "krage" nedenfor nakken likt spette mønster som på vingene. når vingene var foldet var det en grått markant felt på ryggen mellom vingene og den hadde svarte halefjær, nebbet var ca 1,5-2 cm og rett. Vi har vært på nett og lett, men finner ingen som svarer til beskrivelsen, er dette noe der kan hjelpe med. Vi

Ø.V. (05.02.2012)

Svar:

Det høres mest ut som at dere har sett en gråtrost - sjekk denne.

Roar Solheim (05.02.2012)

Ukjent fugl

Er fuglen til venstre på bildet en hekkspurv ? Vanskelig denne her. Stort nebb, se i forhold til finken.

G.M. (05.02.2012)

Svar:

Det tror jeg ikke, men bildet er for dårlig til at jeg klarer å se hva det er...

Roar Solheim (05.02.2012)

kjøttmeis

hvor trives kjøttmeisene? liker de å være på høye trær eller småe trær? hva spiser kjøttmeisene?

A. (01.02.2012)

Svar:

Kjøttmeis spiser insekter og frø, og på forbrett tar de gjerne solsikkefrø, meiseboller og fett. De trives i mange slags skogtyper, både løvskog og barskog.

Roar Solheim (05.02.2012)

Fuglebiotop

Vi har et område med en blanding av gammel tett granskog, tørrgran, noe løvtrær som selje,rogn,bjørk og or og etpar steder tett undervegetasjon,bl.a bring og forskjellige bregner. Området er ikke stort kanskje 4-5 mål. "Dagmar" ødela endel av skogen og resten skal ryddes for å gi plass til beite.Det jeg lurer på er hvordan det vil gå med alle fuglene jeg har dokumentert der siste året.Jeg har fotografert rosenfink, grå fluesnapper,stjertmeis, løvsanger,hagesanger,grønnsisik,gjerdesmett,munk og så alle de vanlige artene som blåmeis,kjøttmeis,rødstrupe,pilfink,gulspurv osv. Vi har endel fuglekasser plassert i nærheten og vil selvfølgelig sette opp fler. Er det andre ting som vi eventuelt kan gjøre?

L. (29.01.2012)

Svar:

Hvis skogen forsvinner, så vil nok dette virke inn på hvilke arter du opplever i dette området i årene som kommer. Mange av fuglene du nevner kan finnes i krattskog på og nær hogstflater, så forhåpentligvis vil det gro til såpass raskt at de kan være på plass igjen etter noen få år.

Roar Solheim (05.02.2012)

egget til fuglen

hvordan utvikler egget seg?

N.N (30.01.2012)

Svar:

Når plommen (egget)løsner fra eggstokken så går det ned i egglederen hvor eggehviten og skallet blir laget. Prosessen fra plommen (egget) løsner fra eggstokken til det blir et fullstendig egg som er klar til verping er ca. 24 timer (1 døgn). Eggene er omgitt av et fast skall med kalk som hindrer uttørking. Innenfor skallet er det vannholdig eggehvite. Siden egget inneholder alt fosteret trenger, er det ikke behov for annet utenfra enn varme og oksygen. Egget starter ikke utviklingen før rugingen blir konstant. Hos fuglene er nedbrytningen av den fettrike plommemassen som sørger for energi. Skallet blir etterhvert svekket ettersom fosterets behov for blant annet kalsium til skjelettet og andre funksjoner absorberes fra egget. Dette gjør det lettere for kyllingen å bryte seg ut av egget når tiden for klekking er inne. Rugeperioden fram til et eggeplommen/fosteret er ferdig utviklet varierer ut i fra fuglens størrelse. Hos våre spurvefugler er rugeperioden ca. 2 uker mens hos større fugler som f.eks. kongeørn er ca. 6 uker.

Morten Ree (05.02.2012)

Skjærer i haven?

Vi gleder oss over småfuglene året rundt. I fjor sommer hadde vi imidlertid nesten ingen. Vi tror det skyldtes et nytt skjærerede. Skjærefamilien var jo morsom, men vi savnet de små. Kommer skjærene tilbake til redet i år, tro? Er det stygt av os å fjerne det? Er det skjærene som fortrenger småfuglene?

S.B.O. (05.02.2012)

Svar:

Skjærene bør få lov til å være i fred, lik andre fugler. Men dere kan lage et forbur med netting rundt fuglematen, slik at bare småfuglene slipper inn. Har selv et slikt, og da må skjærene nøye seg med det som de andre søler ned på bakken.

Roar Solheim (05.02.2012)

Hvem liker hva - 2

Jeg spurte om årsaken til at fugler som feks spettmeis, toppmeis og trekryper ikke lenger kommer til foringsplassen. Dette er på sørlandet, noen mil fra kysten. Landlig, kulturlandskap og skog. Det jeg kan tenke meg er årsaken da. at det ble hugget ned endel gran, slik at det er ei "gate" på kanskje 100 meter mellom huset vårt og resten av skogen.
Jeg har hengt opp solsikkefrø og jordnøtter i automater et par hundre meter inn i skogen. Har ikke fått studert så nøye hvilke fugler som spiser der, (det er som regel tomt og lite fugl når jeg sjekker. Idag da jeg skulle fylle på så jeg en toppmeis der. Så jeg tror nok den nye teorien min om at huset vårt ligger litt for langt fra skogen nå kan være riktig.

J. (04.02.2012)

Svar:

Det kan veldig gjerne stemme. Fuglene liker helst å være i nærheten av den skog- eller landskapstypen som de er tilpasset å leve i. Toppmeis er veldig knyttet til furuskog på Sørlandet,og rundt mitt eget hus er det bra med slike trær, derfor har jeg også av og til toppmeis på brettet. Men svartmeis mangler så godt som helt, siden den er mer knyttet til granskog. Hvis det blir for lang avstand til slike foretrukne levesteder, så kan nok enkelte arter forsvinne fra en bestemt forplass hvor de før har opptrådt.

Roar Solheim (05.02.2012)

Kjernebiter-flokk

De siste årene har vi hatt to-tre kjernebitere på brettet vårt. I år tenkte vi det var ganske sensasjonelt da vi kom opp mot ti. men i dag er det en flokk på nesten 40. For oss en sjelden fugl, men hvor sjelden er den? Vi bor i Asker.

R.A. (05.02.2012)

Svar:

Kjernebiteren har økt i antall og utbredelse de siste tiårene, trolig som følge av vinterforing med solsikkefrø. Men det er likevel uvanlig å se så mange som det du beskriver. Selv på en god plass hos en venn i Arendal, er det sjelden mer enn ca 10 stykker, så dette er nok en uvanlig hendelse du beskriver. Ta deg tid til å nye synet av de flotte fruglene.

Roar Solheim (05.02.2012)

Er det faktisk grunn til å hevde at sorte solsikkefrø har lavere erneringsverdi?

Hei, aller først takk for svaret ditt om munken Edvardt Erobreren, hans favorittmat er meiseboller (hjemmelaget gourmemat må jeg be), men han spiser også epler ja. Mulig han ikke får til å spise peanøtter og ikke gidder å bry seg med smulene, jeg får prøve å utvide med det på den munkefrie foringsplassen.

Men altså, til poenget:
Det er dette med de sorte solsikkefrøene. Jeg har sett at du sier disse har mindre næringsverdi (pga lavere fettinnhold?) og dermed mindre egnet som mat. Jeg har vel også sett noen hevde at fuglene kan få diare av de. (?) Jeg hadde tenkt til å skrive om dette med sorte frø på Moseplassen, men så gjorde jeg et søk på engelsk først, og da viste det seg at de stedene jeg da traff på mente at sorte solsikkefrø var _bedre_ enn de stripete, de kostet sågar mer. Et av argumentene som ble brukt er at skallene er mye mykere (stor forskjell faktisk) slik at fuglene slapp å bruke energi på å åpne.

Jeg skulle gjerne likt å vite hvordan dette faktisk henger sammen, og håper du kan hjelpe meg med vitenskaplig fakta om dette med om sorte frø faktisk er mindre verdig eller ei. Både om næringsinnhold, og om det er grunn til å hevde at tynne skall krever (betydningsfullt) mindre energi.
Håper du kan ta deg tid til dette, på forhånd takk!

A.H.H.H. (04.02.2012)

Svar:

Dette var et helt nytt moment mht solsikkefrø som vi ikke har hørt om før. Sorte solsikkefrø er mer oljeholdige enn de sort/hvite, som har mer fett. Sorte frø produseres for å lage solsikkeolje, og skal etter sigende kunne gi diare hos fugler (uten at jeg har mer dokumentasjon opå dette). Men fuglene spiser dem, og dersom de har mykere skall, så kan det jo hende at de blir tilgjengelige for en del andre arter enn de viktigste frøspisende finkene. Her burde man faktisk foreta en såkalt kafeteriatest, og presentere ulik mat på en og samme forplass, og se hva ulike fuglearter foretrekker.

Roar Solheim (05.02.2012)

Ekorn

Kanskje ikke helt rette å stedet å spørre, men prøver siden ekorn av og til besøker fuglebrettet:-)
Hva spiser ekorn, bortsett fra konglefrø? Som er aktuelt å legge på fuglebrettet?

N.N (04.02.2012)

Svar:

Ekorn er gnagere, og spiser nesten hva det skal være. Frø, brød og fettholdig mat går unna. Hasselnøtter er også ettertraktet.

Roar Solheim (05.02.2012)

Fjellhyttesanger

Hei. Så et program på National Geograpic der navnet "Fjellhyttesanger" ble nevnt om en fugl i den norske oversatte teksten. Har prøvd å google dette navnet, men finner det ikke.
Er det en fugl som heter dette?

V. (04.02.2012)

Svar:

Den norske fuglenavnkommiteen (i NOF) har gitt norske navn til alle verdens ca 10.000 fuglearter. Gå inn på hjemnmesidene til NOF (www.birdlife.no), søk under fuglekunnskap (til venstre på skjermen), og deretter under fuglenavn - da vil du finne en søkeside hvor du kan skrive inn dette navnet. Du kan også søke på engelske og latinske artsnavn der.

Roar Solheim (05.02.2012)

Toppmeis og trekryper

Hva spiser toppmeis og trekryper? Kan man få dem på fulgebrettet?

N.N (04.02.2012)

Svar:

Ja, de KAN gå på meiseboller, men du kan også forsøke å finmale hasselnøtter og blande dette med matfett. Smør blandingen direkte på trestammer - da blir maten perfekt tilgjengelig for trekryperen. Også meisene tar dette.

Roar Solheim (05.02.2012)

Ukjent småfugl

Hei.
I høst hadde vi besøk av en liten fugl vi ikke har klart å artsbestemme. Den holdt til i sibirkornellen vår og spiste av bærene der. Fikk tatt et bilde som kanskje kan være til hjelp.

I.S.M. (05.02.2012)

Svar:

Dette er en ungfugl rødstrupe. Den har såvidt begynt å skifte drakt til det røde brystet, og har fremdeles spettete ungfugldrakt i hodet. Nå har den nok skiftet helt utseende.

Roar Solheim (05.02.2012)

fuglene forsvant

Hei! Jeg bor på Reinsvoll (Vestre Toten). Vi har fôret fuglene i mange år nå, fuglebrettet vårt har fått stadig besøk av masse fugler av forskjellige arter (meis, dompap, hakkesprett, fink osv.) men i år er det ingen som kommer. Til og med skjæra har forsvunnet...Brettet står fult, og solsikkerne ligger urørte siden begynnelse av vinteren, en kokosnøtt med fett har blitt småspist av skjæra i høsten men det er fortsatt mye mat i...ingenting har forandret seg i huset eller i hagen som kan skremme fuglene, nabokatta kommer av og til inn i hagen men det har han alltid gjort, og fuglene var alltid her likevel. Hva har skjedd? Jeg har eller ikke sett noe fugl på trærne ute, helt siden november.
Og vi savner dem veldig...

A. (05.02.2012)

Svar:

Flere har rapportert om dette, og jeg har selv samme problem i Grimstad. Her har meiseboller, jordnøtter, solsikkefrø og småfrø vært urørt i flere uker, til tross for både snø og kulde, så jeg fatter ikke hva som ligger til grunn. Vi har overvintrende rødstruper i området, og disse har tidligere forsynt seg av meiseboller. Nå er de ikke interessert. Tidligere i høst var det både meiser og pilfink på forplassen..... Det hele virker totalt uforståelig, og jeg kan bare vente og se...

Roar Solheim (05.02.2012)

Gulspurv med ekstra gult hode

På foringsplassen hadde vi vinteren 2009/2010 besøk av en gulspurv med ekstra gult hode. Hva kan være årsaken til et slikt utseende? Vi har ikke sett lignende hverken før, eller senere.

I.S.M. (05.02.2012)

Svar:

Trolig bare en ekstra sterkt farget hann, veldig flott fugl!

Roar Solheim (05.02.2012)

Lus i hode og kropp på menneske

Hei! Vi er to samboere som har en fugl og en katt. Katten kan det ikke sees noe på, men er litt usikker på fuglen. Lus i hode er små svarte prikker, noen litt større hvite/grå og noen litt rød aktig. Har vasket tøyet på 60grader i vaskemaskin men ser ut til at det er så spredt at det ikke hjelper. Har prøvd noe middel for hodelus men det hjelper ikke. Hva kan disse dyrene være for noe?

S. (05.02.2012)

Svar:

Dette bør du kontakte en veterinær for å få svar på. Ta med undulaten.

Roar Solheim (05.02.2012)

Ugle i snøen

Fann ei ugle (liknar kattugle) i snøen i dag tidleg ved elvebreidda. Ho låg i nysnøen og flytta seg ikkje når hunden snusa på ho. Trudde den var daud, men så lea ho litt på hovudet. Opna ikkje augene. Halefjøra såg litt kvesta ut elles var ugla heil. So då lista me oss bort...
Er ugler så treige om morgonen?
Er ho rett og slett på veg til dei evige jaktmarker?
Evt. korleis kan me hjelpe/rapportere om dette?

N.N (05.02.2012)

Svar:

Dette er trolig en utsultet fugl. Hvis den ennå er i live, kan du forsøke å helle litt sukkervann ned i halsen på den. Gjør dette i flere omganger, og se om den kvikner til. I så fall kan den etterhvert fores med mer næringsrik mat, som f. eks. litt rått egg. Etterhvert må den få kjøtt, kyllingfileer i små biter går an når en ikke har småfugler eller mus liggende. Hvis en slik fugl får kjøtt med en gang, klarer ikke systemet å fordøye det, og det kan råtne i magenb på fuglen slik at den dør. Send gjerne et bilde av fuglen og melding om hvor i landet dette er. Hvis fuglen dør, ta vare på den ved å legge den i fryser, da har den vitenskapelig interesse.

Roar Solheim (05.02.2012)

Nøttekråke

Jeg spurte for noen dager siden om det var en nøttekråke jeg hadde besøk av. Dette er avklart. De viste seg å være en stær i en for meg noe uvant vinterdrakt med markerte hvite flekker og mørkt nebb. Burde nok forstått det ut fra størrelsen som jeg riktignok i første omgang syntes var større enn en stær.

K.B. (31.01.2012)

Svar:

Nøttekråkene er nesten like store som en skjære, til opplysning. Men også disse KAN dukke opp på forplasser.

Roar Solheim (04.02.2012)

Nøttekråke

Har i de siste dagene inkl. nå i helga registrert en for meg ny fugl. Ser at jeg er den eneste som mener jeg har sett en nøttekråke i helgas hagefugltelling. Sett på fuglen på 4 m. avstand i lengre periode, har forsøkt å ta bilde men er redd fotoapparatet ikke er godt nok. Mye stemmer med mine fuglebøker men ikke alt. Størrelsen er bare som en svarttrost. Langt kraftig nebb.Hakker i nøtter og maisboller. Fargen er brunlig og der er hvite flekker over det meste av kroppen men ikke på vingene og halen . Ingen hvit farge på halespissen. Kan dette være noe annet enn en overvintrene nøttekråke?

K.B. (29.01.2012)

Svar:

En stær på forplassen.

Roar Solheim (04.02.2012)

Knoppsvaner på islagt vann

Hei og takk for svar i går!
I dag var kun en svaneunge og foreldrene igjen på det nesten helt islagte tjernet. Så derfor har de fem andre ungene klart å lette fra det lille tjernet i natt:-)
Hvorfor tror du foreldrene er igjen med en unge kun? Kanskje de klarer å fly avgårde nå i natt de også for nå er det snart ikke lenger noe råk i vannet. Jeg trodde kanskje alle åtte ville ha lettet og flydd avgårde samtidig...

S.H. (31.01.2012)

Svar:

Ikke godt å si. Kanskje de passer på den ene ungen som ikke klarte å fly, mens de andre klarte det...

Roar Solheim (04.02.2012)

Ukjent fugl i hagen

Hei

Denne fuglen på bildet har besøkt hagen våre flere ganger i vinter. Den er spesielt begeistret for vår søyleeiner.

Hva slags fugl er dette?

B.S. (04.02.2012)

Svar:

Dette er en gråtrost.

Roar Solheim (04.02.2012)

Munk som jager vekk all annen fugl, fra to foringsplasser.

For noen uker siden fikk jeg besøk av en munk, en fugl jeg aldri har hatt her i hagen før, (bor i Oslo). Først var han forsiktig, men så ble han gradvis husvarm, og ganske raskt bestemte han seg for at den eneste som skulle spise noe mat i hagen min var han. Han jager vekk alle han ser, de eneste som ikke bryr seg så mye med han ser ut til å være trosten og flaggspetten, men han prøver seg på de også... Han har feks ingen problemer med å holde dompapen unna maten.

Jeg har nå fjernet diverse fra den ene foringsplassen slik at det nå bare er solsikkefrø der, og da ser det ut til at han ikke gidder å bry seg med å jage de vekk derifra, men det er ikke egentlig en god løsning for jeg vil gjerne mate flere enn solsikkespiserene.

Hva i alle dager kan jeg gjøre for å få munken (som er døpt Edvardt Erobreren) til å forstå at han ikke skal jage vekk alle andre? Eventuelt, kan jeg bli kvitt han? Jeg vil ha masse fugl i hagen, ikke bare en munk...

På forhånd takk for svar :)

A.H.H.H. (03.02.2012)

Svar:

Dette var en interessant hendelse, og et problem som ikke akkurat er enkelt å løse. Som du har forsøkt, så spørs det om ikke det å presentere ulikt fór på forskjellige steder er den beste løsningen. Munkens naturlige vintermat er bær og frukt, og adferden som denne fuglen oppviser kan kanskje skyldes at overvintrende munk forsvarer slike ressurser ved å jage unna andre bærspisere. Det er vanskelig å kvitte seg med naturlig adferd selv om maten er "kunstig".

Roar Solheim (04.02.2012)

Gule ender

Jeg så et andepar i Nidelva i Trondheim idag. De var på størrelse med Stokkand, men hadde gul kropp og svart hode. Gulfargen kan best beskrives som gull(faktisk!). Det svarte strakte seg fra hodet og midtetter ryggen. Jeg har sjekket mine fuglebøker( Fredhøis fugleguide, Europas fugleliv etc, men ingen av disse har bilder av disse endene. De svømte rolig rundt blant stokkender og måker i et relativt folksomt område. Hvilken art kan dette være?

N.N (02.02.2012)

Svar:

Litt vanskelig å si hva du kan ha sett, uten bilde av fuglene, men det KAN hende at dette er rømte tamender, nært beslektet med stokkand.

Roar Solheim (04.02.2012)

Vanlig med gulspurv og registrering av havørn

Hei.
Jeg har to dumme spørsmål. I morges hadde jeg besøk på fuglebrettet av et noe uvanlig kompis-par av en grønnfink unge og noe som jeg fant ut nettopp måtte være en gulspurv. Den hadde de normale spettene til gråspurv, men hadde en knallgul farge på brystet. Høres dette ut som gulspurv? Er det vanlig med gulspurv så langt nord? Disse to var alene uten flokk i nærheten.

På hagefugl registreringsdagen satt det en havørn 10 meter unna fuglebrettet. Jeg registrerte den ikke siden den ikke var en hagefugl. Havørn er her hver dag, er det ønskelig at den registreres eller ikke?

På forhånd takk, vennlig hilsen Gry L.Everine Johansen

N.N (03.02.2012)

Svar:

Nå sier du ikke hvor du bor, så jeg kan umulig vite om artene du nevner er vanlige der eller ikke. Men både gulspurv og grønnfink er jo vanlige brettgjester mange steder. Havørna bør du absolutt registrere, siden det høres ut som at du så den fra hagen din, og da skal den regnes med (selv om den ikke sitter på forbrettet (!)).

Roar Solheim (04.02.2012)

flygemønster

hei.
vet dere hvor jeg kan finne en nettside med fuglenes flygemønster.

F.O. (03.02.2012)

Svar:

Dessverre, nei.

Roar Solheim (04.02.2012)

Dødlighet blant småfuglene om vinteren.

Finnes noen %vis oversikt over dødligheten blant småfuglene om vinteren,pga. sult, og om så er, burde ikke dette materiale offentligjøres, for å få alle til å fore?

E.D. (03.02.2012)

Svar:

Det finnes en del utregninger over dødelighet generellt, basert på gjennfunnsmateriale fra ringmerkede fugler. Foring hjelper helt klart lokalt de fuglene som holder seg rundt der du bor. Men den viktigste grunnen til å fore fuglene, er at det gir deg nærkontakt og fine opplevelser med fuglene.

Roar Solheim (04.02.2012)

Mating av småfugl

Hei
Har satt opp et fuglebrett utenfor huset mitt og lagt ut mat. Tidligere år ar jeg aldri sett en fugl i hagen på vinterstid, men nå kryr det plutselig av små gule spurvefugler som spiser og spiser. Hyggelig det, men hvor kommer fuglene fra og hvordan klarer de plutselig og oppdage maten? Min datter på fire lurer på hvor disse småfuglene bor om natten og det gjør faktisk jeg også. Takk for svar. Hilsen René

N.N (03.02.2012)

Svar:

Kanskje er det grønnsisik eller gulspurv du har besøk av. De flyr omkring i små flokker,og de lærer raskt at en forplass kan inneholde spiselig mat. Ser de en meis eller annen fugl som flyr til og fra, vil de også selv undersøke saken. Slik oppdager de lett forplasser. De fleste små spurvefugler sover inne i tette busker, bartrær og kratt om natta.

Roar Solheim (04.02.2012)

Hvordan lager vi en fuglemater?

Hei,jeg ville så gjerne lage en fuglemater, men lurer på om hvordan man lager en. Vet du hvordan man lager det?

S. (03.02.2012)

Svar:

Det kommer litt an på hva slags for du skal gi til fuglene. For solsikkefrø kan du f. eks. lage en egen automat av gamle 1 1/2 liters brusflasker. Gå inn på Fuglevennen.no og se under tidsskrtift - der finner du PDF-dokumenter med eldre utgaver av bladet Fuglevennen, og i en del av disse ser du beskrivelser av fugleforautomater.

Roar Solheim (04.02.2012)

kaie?

er dette underarten soemmerringii ?
ser den er lys rundt kragen, bilde ble tatt igjennom vindu men du ser jo den er lysere rundt kragen.
hva mener du?

N.N (04.02.2012)

Svar:

Jeg kjenner ikke underarts-komplekset hos kaie, men ser av beskrivelsene at også en del av våre hjemlige kaier har tendens til slik lys farge på siden av halsen. Tror derfor det er en av våre vanlige kaier.

Roar Solheim (04.02.2012)

Hvilken gås?

Hei, jeg lurer på om dette er kortnebbgås, sædgås eller en annen gås?
Bildet er tatt i dag på Kadettangen i Bærum.

J.J.H. (04.02.2012)

Svar:

Dette er en sædgås, med guloransje farge på nebb og føtter. Kortnebbgjessene har mer rosa farge, og kortere nebb. Artig med overvintrende sædgås i Oslotraktene.

Roar Solheim (04.02.2012)

Spurv med alt for langt nebb

Hei. Jeg forer fulger om vinteren og nå i det siste har jeg fått jeg besøk av en gråspurv/pilfink med alt for langt nebb. Regner med at den har en sykdom. Den ser rar ut med det snabellignende nebbet, men den spiser og oppfører seg akkurat som de andre. Er det vanlig at spurver/finker får lange nebb??? Jag har klart å ta noen bilder av den.

A.B. (04.02.2012)

Svar:

Ja, dette er unormal nebbvekst, men det skjer av og til hos spurvefugler. Meiser og skjærer kan av og til ha slike forlengete nebb. Hvis nebbet knekker av og slites, så kan det kanskje vokse til normal fasong igjen senere. Nebbet vokser lik våre negler.

Roar Solheim (04.02.2012)

Kan man bruke knekkebrød til foring av fugler?

N.N (03.02.2012)

Svar:

Ja.

Roar Solheim (04.02.2012)

Varsler

I går og i dag har en varsler vært på besøk , er den vanlig her,har aldri sett den før.bor i Sykkylven i Møre og Romsdal

A.S.S. (03.02.2012)

Svar:

Artig observasjon. Varslere overvintrer i Norge, men det kan likevel gå lenge mellom hver gang man observerer en av dem.

Roar Solheim (04.02.2012)

Vingeklippet?

Hei, jeg har nylig sett en Krikkand hann, og lurte på om denne fuglen er vingeklippet. (Klarer ikke helt å se det)

B.B. (03.02.2012)

Svar:

Nei, det er den nok ikke - begge vingespisser er synlige på bildet. Av og til overvintrer noen slike.

Roar Solheim (04.02.2012)

ugle

Rett utenfor ytterdøren min satt det en stor gråhvit ugle kan du si hvilken ugle det var Kan du si hvorfor alle hagefuglene mine var vekke i en uke Maten var ikke rørt Jeg skjønner det ikke

R.G. (03.02.2012)

Svar:

Du må fortelle hvor dette skjedde, og antyde størrelse på fuglen. Så du øyefarge på ugla?

Roar Solheim (04.02.2012)

Mongolturteldue?

Har sett denne fuglen ofte i hagen og lurer på om det kan være en mongolturteldue. Men de skal være veldig sjeldne, så jeg tviler litt. Bilde tatt i en hage på Frøya.

V. (03.02.2012)

Svar:

Jeg klarer ikke å avgjøre om det er mongolturteldue eller turteldue. I tilfelle dette er en mongolturteldue så vil det være en ny art for Sør-Trøndelag og det er av stor interesse å få verifisert dette. Det er derfor ønskelig at du/dere tar kontakt med Norsk Ornitologisk Forening på e-post nof@birdlife.no.

Roar Solheim (04.02.2012)

Gråspurv

I min oppvekst var gråspurven en veldig vanlig fugl. I de senere åra er den sjelden å se her i distriktet. I kornbanda er det nesten bare gulspurv, og når det av og til dukker opp noe som i farten ligner gråspurv, viser det seg å være pilfink. Hva er årsaken til tilbakegangen?

O.E.R.S. (02.02.2012)

Svar:

Ikke godt å si, men noen steder kan det skyldes tilbakegang i husdyrhold. Der det ennå finnes kyr og hester, ser gråspurvene ut til å trives fremdeles.

Roar Solheim (02.02.2012)

Konge ørn ?

Hei er det mulig og se kongeørn langst kysten alså Ved Havet og fjæra??? mvh Jill.

J.T. (02.02.2012)

Svar:

Ja, særlig om vinteren. Da trekker mange unge kongeørner ut mot kysten. Nord i landet hekker også en del kongeørner side om side med havørnene, altså langs kysten.

Roar Solheim (02.02.2012)

Hvem liker hva?

Før i tida, sånn omtrent på åttitallet, var det mange forskjellige fugler på fuglebrettet. Spettmeis, trekryper, toppmeis, svartmeis, flaggspett, løvmeis/granmeis, dompapp og selvfølgelig blåmeis og kjøttmeis. De siste (la oss si fem) åra er det stort sett kjøttmeis her, og et par blåmeiser. Hva må jeg servere for å få besøk av de andre igjen? Nå serveres det solsikkefrø og jordnøtter. Av og til en hjemmelaget meisebolle og litt brødrester.

J. (02.02.2012)

Svar:

Spørsmålet er hvor i landet og hva slags landskap du holder til i? Har områdene omkring ditt bosted blitt forandret (utbygging, endret skogbilde?) Dette er ting som kan ha virket inn på artssammensettingen på forplassen.

Roar Solheim (02.02.2012)

Hvilken fugl er dette?

Hei.
Kan noen fortelle meg hvilken fugl det er som spiser fra konglene i lerketreet i hagen min?
Mvh Per Høynes

P.H. (02.02.2012)

Svar:

Nei, ikke uten en beskrivelse eller et foto. Flere arter kan være aktuelle.

Roar Solheim (02.02.2012)

Ørnebilder

Det hadde vært moro å forsøke å få fastslått alder på ørn som jeg har tatt bilde av, men bildene er ikke gode. Vet du om noen som kunne tenkes å vurderer bildene allikevel?

N.N (30.01.2012)

Svar:

Send dem bare inn til Fuglevennsidene, så skal vi se på dem.

Roar Solheim (02.02.2012)

Ringduer invaderer foringsplassen

I de siste 2-3 årene har ringduer mer eller mindre overtatt foringsplassen i hagen. Hagen ligger midt i Grimstad by. Det startet tilsynelatende med et par, men nå kan opp til et tyvetalls fugler okkupere bakken under foringsautomatene.
De skremmer tilsynelatende vekk andre småfugler som er avhengig av tilgang på mat på bakken. Bør jeg forsøke å jage duene - og evt. hvordan?

O.A. (31.01.2012)

Svar:

Nei, jeg synes ikke du skal jage ringduene. Da må du heller forsøke å legge ut for påp litt varierende måter, slik at andre arter kan få tak i foret der ikke duene er.

Roar Solheim (02.02.2012)

Hvor ble det av gråspurven?

I min barndom var Gråspurven en ev de vanligste fuglene, men den er nå sjelden å se, både på foringsplassen og ellers. I kornbandet er det bare gulspurv. Hva skyldes denne tilbakegangen?

O.E.R. (30.01.2012)

Svar:

Det vet vi ikke, men det kan skyldes endringer i husdyrhold. Der det er kyr og hester på gårdene, ser det fremdeles ut til at gråspurvene klarer seg bra. I byer varierer det med gråspurv noen steder, pilfink andre steder.

Roar Solheim (02.02.2012)

Steinvender ???

Hei er det en steinvender? mvh Jill.

J.T. (31.01.2012)

Svar:

Ja.

Roar Solheim (02.02.2012)

Blåmeis i Søgne

Jeg har blitt kontaktet av Einar Ruud, Geiteråsen, Søgne som ikke har observert en eneste blåmeis i år kontra i fjor med mange. Han undres om det er skjedd noe med dem.
Ser ut som andre har telt blåmeis i helgen, så dette er kanskje bare en tilfeldighet.

A.L.R. (01.02.2012)

Svar:

Meisene varierer i antall fra år til år. Dette er nok bare en lokal variasjon med ingen til stede akkurat der du refererer til. Utenfor Agder naturmuseum i Kristiansand sang faktisk en blåmeis første vårstrofe i går!!

Roar Solheim (02.02.2012)