Spør en ornitolog

Albinomåse?

Hei!

Kan dette være ein albinomåse?

B. (16.02.2012)

Svar:

Nei, dette er faktisk en grønlandsmåke. Fuglen er i sin andre vinterdrakt. Vi har opplevd den største grønlandsmåkeinvasjonen i manns minne i Norge i år, så det hadde vært fint om du fortalte oss hvor observasjoner ble gjort, og når det var. da kan vi lagre den i våre arkiver.

Frode Falkenberg (17.02.2012)

Toppand uten topp

Ikke antydning til topp. Kan dere si noe om ca alder på denne og når den får topp?

N.N (14.02.2012)

Svar:

Ikke så rart, for dette ser ut til å være en ung bergand, og den mangler topp.

Roar Solheim (16.02.2012)

Tårnfalk

Jeg ønsker å sette opp kasser som passer for tårnfalk, og har sett en tegning i "Dyr i Norges natur(fugler)", side 89. Det er en relativt åpen kasse.Har noen spm. rundt dette. Jeg bor på ca 500 moh, påøstsiden av midtre Hallingdal, i tilknytning til grasprodukson, og saue/hestebeite vår og høst.
1. Hvor langt skal taket stikke ut i forkant, og på sidene?
2. Hva skal den behandles med for å kunne vare lengst mulig?
3. Kan et ev. takpappbelegg henge litt ned på sidene?
4. Er det greit å ha den i et område nær vei som i liten grad bare blir brukt av kjøretøy, andre ideelle steder?
5. Hvor langt skal det være mellom kassene?
6. Skal det skjermes for sterk sol, ved at de settes opp med fronten mot nord?
7. Når er forventet hekking om våren?
8. Hekker de bare i smågnagerår?
9. Har du andre kassetegninger som er mer gunstig for tårnfalk?

B.S.E. (11.02.2012)

Svar:

Tårnfalkkasser bør ha stor åpning i fronten, men ellers er falkene ganske tolerante. Oljebeis og takpapp på taket er gode hjelpemidler for å bevare fuglekassene lengst mulig. Heng kassa 5-7 meter oppe på en stamme på et litt frittstående tre, frøfuruer er fine. Kasser for tårnfalk kan trolig henges så nært som 500 m mellom kassene. I et stort kasseprosjekt i Trysil hekker tårnfalkenbe hvert år, selv når det ikke er gnagere. De lever mye av firfisler og insekter. Kassene bør være oppe innen utgangen av april.

Roar Solheim (16.02.2012)

Blåmeis angriper og spiser andre meiser

Angriper og spiser blåmeis andre meeiser? Så idag to fugler som tumlet i bakken. Kom nærmere og så en blåmeis som pluuket fjær av den andre. Den fløy da jeg kom nærmer. Den andre så ut som en annen meis

E.S. (09.02.2012)

Svar:

Nei, dette er nok heller en territoriekamp, og de kan være svært voldsomme. I verste fall kan en fugl ta livet av en konkurrent!

Roar Solheim (16.02.2012)

Rovfugl

Hei

Ser på rovfugler at det er et hull i tunga er det til noe spesielt ?

K. (12.02.2012)

Svar:

Går ut i fra at det du ser på bildet er hullet hvor pusterøret munner ut i munnen. Derfor må en være forsiktig hvis en skal tvangs"fore" fugl med vann - de kan nemlig drukne hvis vann helles rett inn i nebbet på dem.

Roar Solheim (16.02.2012)

Ørn

Hei, bor på Egge i lier, Buskerud. Har fint lite grei på fugl generelt, men satt ute på terrassen i dag og observerer en stor fugl som stiger på oppadgående luftstrøm over lier dalen i Egge området. Henter kikkert og ser en fugl med vingespenn anslått til min. 1,5 mtr som stiger til en høyde på 5 - 700 mtr før den forsvinner over åskammen bak hvor jeg bor. Jeg bor ca. 210 mtr over havet i åssiden over Egge. Har sett havørn mange ganger i Lofoten, men kan ikke se forskjell på den og annen ørn. la merke til at fjærene ytterst på vingespissene "sto opp" når fuglen brukte vingene og den slo tungt med vingene for å hjelpe for å oppnå høyde. Har bodd her i litt over tre år, men har aldri sett maken til stor fugl. Kongeørn? veldig nysgjerrig om det er slik fugl i området?
Med vennlig hilsen
Carl-Thomas Olstad

C.T.O. (15.02.2012)

Svar:

Umulig å si sikkert hva du kan ha sett. Både kongeørn og havørn er mulige arter, i tillegg til musvåk og fjellvåk, som begge kan overvintre.

Roar Solheim (16.02.2012)

Litt usikker på art....3

Tror dette må være en Møller, (kjønn?) (har mørke ben så det utelukker vel Tornsanger)

Tatt i Nord-Odal i fjor vår

S.N. (12.02.2012)

Svar:

Ja, dette ser ut til å være en møller. Det andre alternativet er tornsanger, som er mer brunrød på ryggen. Det ser man ikke her, men jeg tror at dette er en møller.

Roar Solheim (15.02.2012)

Hvilken rovfugl?

Elendig bilde, men er det mulig å si hvilken....?

På et av de andre bildene (som er enda verre enn dette), antydes noe lyst på oversiden; stjert el. overgump.

Tatt i Nord-Odal i juli i fjor.

S.N. (12.02.2012)

Svar:

Du har fotogrtafert en musvåk.

Roar Solheim (15.02.2012)

Hvilken fugl er dette?

Bor ved Stokkelandsvannet, Ganddal i Sandnes. Her har jeg sett denne fuglen, men vet ikke hva den heter? Er det en vanlig fugl å se på disse kanter?

H.B. (14.02.2012)

Svar:

Dette er en brudeand hann - sikkert en rømt parkfugl. Den er nord-amerikansk.

Roar Solheim (15.02.2012)

Ny fugel

Hei. Er fortiden sykmeldt, og har da god tid til å følge med på fuglebrettet. I dag fikk jeg besøk av en som ikke har vært dær før. Så nå lurer jeg på hvem/hva dette er. Spiser solsikkefrø sammen med de andre, Dompappen, Kjøttmeisen, Blåmeis. Det jeg kan finne ut i fra med min fuglebok er at dette er en Kjernebiter, men er ikke sikker på dette. Håper dere kan hjelpe meg.

N.N (14.02.2012)

Svar:

Joda, du har besøk av en liten flokk kjernebitere.

Roar Solheim (15.02.2012)

Fiskeørnen

Hei
Jeg holder på med at skrive en rapport om fiskeørnen.
Der er veldig bra med generel/bassal info på biblo og net men jeg søker mere info omkring atferd(parring, territoriel,kommunikasjon) også om den menneskelige påvirkning og forvaltning av arten?
Kjenner dere til steder hvor jeg kanskje kan finde mere om dette?
På forhånd tak

S.K. (14.02.2012)

Svar:

Da må du inn og søker i mer spesiallitteratur. Bruk nettet til å søke på "osprey" eller "Pandion haliaetus".

Roar Solheim (15.02.2012)

Svart stærlignende liten fugl

I dag 14.febr. på Glåmos hvor Glomma tildels er åpen på grunn av regulering så, jeg en svart stærlignende liten fugl.
Den var vesentlig mindre enn en stær og svart uten hvitt. derfor kjente jeg den ikke som en fossekall. Hva var det da?

N.N (15.02.2012)

Svar:

Høres ikke gjenkjennbart ut. Gjerdesmetten holder stjerten lik fossekallen, skrått opp, men den er brunaktig. I dårlig lys kan den kanskje se svart ut.

Roar Solheim (15.02.2012)

Tam eller vill?

Hei. Traff på denne gåsa i elva utenfor Fredrikstad. Ser ut som en Ølandsgås (iflg. bilder på nettet). Er det en rømt tamgås eller lever den som vill sør i Sverig/ Danmark?

O.M.O. (12.02.2012)

Svar:

Dette er en grågås/tamgås variant, sikkert et rømt individ.

Roar Solheim (15.02.2012)

Vipen

hvor legger vipen reir?

A. (15.02.2012)

Svar:

På bakken på åpen mark med ingen eller kort vegetasjon. Åkre eller strandenger er typisk.

Roar Solheim (15.02.2012)

Foring

Hei,kan druer brukes som foring til fugler?

N.N (15.02.2012)

Svar:

Ja, troster tar gjerne druer.

Roar Solheim (15.02.2012)

hvilken fuglebog eller netside kan du anbefale

Hej.
Jeg er dansk og skal ro kajak langs hele norskekysten i 100 dage her til sommer om alt går vel.Jeg har ikke forstand på fugle, men vil gerne have en LET LILLE bog, hvor jeg kan se billeder/illustrationer og en kort tekst om de mest kendte fugle. Men den skal være let og billig.
Alternativt findes der netsider til i-phonee, du kan anbefale. NOF har alle arter, men er svær at blade igennem, når jeg leder efter en fugl, jeg har set.
på forhånd tak.
Mvh Karsten
PS: Hovsa, så først nu at der er for skoler..prøver alligevel

K.P. (20.01.2012)

Svar:

Dette er den ultimate fugleboka i Norge: http://www.naturogfritid.no/811031/Gyldendals+store+fugleguide+%28hard+perm%29/RK_2. Den får du i paperback også. Jeg har dessverre ikke oversikten av iphone-tilpassete nettsider.

Frode Falkenberg (14.02.2012)

Vilken fugl???

Hei lurer på vilken fugl dete er den var ikke så veldig lankt una Fjæra kan dete være en lerke en Heipiplerke heler noe sånt Hoper på svar så fort som mulig Mvh Jill.

J.T.A. (11.02.2012)

Svar:

Jeg er enig, dette ser ut som heipiplerke.

Frode Falkenberg (14.02.2012)

Tjeld

Er det tidlig med tjeld. Tok bilder av ca 100 stk i flokk ved Kværner Verdal idag 11.02.Likens var enda polarmåka og grønlandsmåka ved sjøen. Tok bilder, men litt langt unna.

M.R.A.O.P.O.R. (11.02.2012)

Svar:

Det er nok en smule for tidlig for trekkaktivitet av slike dimensjoner hos tjeld allerede nå. Nå har det seg også slik at områdene rundt Rinnleiret/Ørin har en fast (den største i Norge) overvintringsbestand av tjeld. Jeg vil tro at du har vært borte i denne flokken.

Frode Falkenberg (14.02.2012)

Hvilken type er dette?

Tok dette bildet i dag 12.02.2012 like ved Stavanger sentrum. Den dere si meg arten?

F.O. (12.02.2012)

Svar:

Bildet viser en spurvehauk hann.

Frode Falkenberg (14.02.2012)

Litt usikker på art....

Tror dette må være en Rødstjert, hunn

Tatt i Nord-Odal i fjor vår

S.N. (12.02.2012)

Svar:

Korrekt!

Frode Falkenberg (14.02.2012)

Er dette en Silke hegre?

Hei, vi har en diskusjon gående. Hvilken fugl er dette? Jeg mener det er en Silkehegre. Da den tok av hadde den en typisk hegre flukt. Z form hode/Kropp. Men jeg er ikke helt sikker.
Håper dere kan kaste lys over dette :-)

M.W.H. (12.02.2012)

Svar:

Nesten... Bildet viser en kuhegre. Silkehegra har blant annet svart nebb og gule såler på føttene. Se f.eks. denne silkehegra: http://www.flickr.com/photos/cyberbirding/6812342533/in/photostream/lightbox/ og denne kuhegra: http://www.flickr.com/photos/cyberbirding/5600323724/lightbox/

Frode Falkenberg (14.02.2012)

Ukjent småfugl

Tok dette bildet ved Alvevatnet naturreservat på Sele i går og lurer på hvilken fugl det kan være. Den var betraktelig mindre enn kjøttmeis og gulspurvene.

K.N. (13.02.2012)

Svar:

Den brune issen viser at dette er en pilfink - en nær slektning av gråspurven.

Frode Falkenberg (14.02.2012)

Heilo?

N.N (10.02.2012)

Svar:

Dette ser ut som en heilo ja.

Frode Falkenberg (14.02.2012)

bergand?

N.N (10.02.2012)

Svar:

Jepp :-)

Frode Falkenberg (14.02.2012)

sildemåke elle gråmåke?

N.N (10.02.2012)

Svar:

Bildet viser en halvvoksen gråmåke. Fuglen er snart tre år gammel om bildet er tatt i vinter.

Frode Falkenberg (14.02.2012)

Er dette bergand?

Svak, hvit kinnflekk. Det hvite går ikke sammen over nebbet. Sammen med stokkand. Bildet er tatt nå.

N.N (10.02.2012)

Svar:

Bildet viser en hunnfarget bergand.

Frode Falkenberg (14.02.2012)

Bekkasin

En spurvehauk slapp byttet sitt like ned foran føttene våre. Som du sikkert forstår ble den avlivet nokså kvikt.
Vi har forstått at det sannsynligvis er en bekkasin, men hvilken? Kvart eller enkel?

M. (11.02.2012)

Svar:

Dette er en enkeltbekkasin, kvartbekkasinen har mye kortere nebb. Dessuten er også størrelsesforskjellen stor, enkeltb. ca. 28cm, kvartb. ca. 21 cm. Men dette kommer ikke fram av bildet.

Morten Ree (13.02.2012)

Litt usikker på art.....2

Og dette tror jeg er en Rødstjert, hann

Tatt i Nord-Odal i fjor sommer

S.N. (12.02.2012)

Svar:

Helt riktig, det er den vakre hannen hos rødstjert.
Se bilder og les mer om rødstjert her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9767

Morten Ree (13.02.2012)

Er dette havørn eller kongeørn

Heisann lurte på om dere kunne se om dette er havørn eller kongeørn, er litt dårlige bilder jeg fikk. Denne ørnen holdt på å ta hunden min men fikk averget det ved å rope og hoje så det gikk bra men var en spennende opplevelse å se ørnen så nært så lurte bare hvilken slag det var.

På forhånd takk.

Mvh
Atle

N.N (10.02.2012)

Svar:

Dette er en havørn. Kjennes fra kongeørn på at havørn har kileformet kort stjert, kongeørn har lengre og mer tvert avskåret stjert. Havørn har rektangulære brede vinger mens kongørna har litt tynnere smidige vinger som smalner av litt mot kroppen. I glideflukt vil havørn ha vingene ganske horisontalt evt. litt løftet, mens kongeørn har løftede vinger i en typisk V-stil.
Havørnen på bilde er en ungfugl, og var født forrige vår. Den mørke stjerten (hos utfarget voksne fugler helt hvit stjert) og fjærfellingsmønstret i vingene forteller oss det.

Morten Ree (13.02.2012)

Ekskresjonssystemet hos fugler

Hei, jeg har et prosjekt i biologi om ekskresjonssystemet hos fugler. Jeg finner ikke så mye på nettet, så jeg lurte på om hvordan ekskresjonssystemet hos fugler fungerer?
Takk!

H. (08.02.2012)

Svar:

Dette er mer omfattende fysiologi-skoleoppgave, så den må du nok selv jobbe med å finne svar på (for omfattende å besvare i korte vendinger på denne siden, dessverre).

Roar Solheim (08.02.2012)

Noe som ligner på en due

Hei.

Vi hadde besøk av noe som ligner på en due i dag tidlig på verandaen vår i Trondheim.
Fuglen hadde hvit kropp og vinger, og brun hals opp til hodet. Selve hodet var gråbrunt. Den hadde loddne fjær helt ned på bena, som hang over klørne. Fasongen var helt lik en due. Den var også veldig kontaktsøkende. Vi satt på andre siden av vinduet og den kom helt inntil glasset og banket på med nebbet.
Hva er dette for en skapning?
Hva er dette for en skapning?

J.M. (08.02.2012)

Svar:

Det høres mest ut til at du har hatt besøk av en rømt tam/brevdue - de finnes i mange underlige (og unaturlige) farger og former.....

Roar Solheim (08.02.2012)

BÆR TIL SMÅFUGLER?

kAN JEG GI BÆR TIL SMÅFUGLENE? JEG TENKER DA PÅ TYTTEBÆR

N.N (08.02.2012)

Svar:

De fleste trostefugler, men også mange andre, spiser gjerne bær. Jeg er usikker på om tyttebær er ettertraktet, men du gjør ikke noe galt med å forsøke. Sett ut, og se hvem som forsyner seg.

Roar Solheim (08.02.2012)

Nærgående hauk...

Bor på bygda og har vært så heldig ha småfuglene helt inntil vindu her på fuglebrettet. I det siste har en hauk, som jeg tror jeg enten hønsehauk eller spurvehauk blitt veldg nærgående, som skremmer småfuglene. Dette syns jeg er trist og lurer på om det er noe det går an gjøre for å slippe ha denne hauken utenfor hos meg skremme småfuglene.

M. (08.02.2012)

Svar:

Hauken må du nok bare akseptere. Fuglene blir skremt i det den er innom, men kommer raskt tilbake til forplassen. Hauken skal også ha mat, og haukene som jakter rundt forplasser og i hager, er med på å minske faren for smittespredning av sykdommer mellom småfuglene. De som virker svekket eller forstyrret pga sykdom, er nemlig de som lettest blir tatt og spist.

Roar Solheim (08.02.2012)

Fågelberg

Vi bor i Sverige och har varit på Runde några gånger. Nu undrar vi om det finns fågelberg längre söderut i Norge med chans till lunnefåglar, alkor, havssulor och den typen av fåglar.

T.O.M.A. (08.02.2012)

Svar:

Nei, Runde er det sydligste, og lettest tilgjengelige fågelberget i Sør-Norge. Også sørligste store lunde-koloni, så vidt jegh kjenner til.

Roar Solheim (08.02.2012)

Denne sliter jeg med

Kan dette være laksand? Synes ikke det passer helt.... Flokk på rundt 7 ind.

M.K.D. (08.02.2012)

Svar:

Ja, dette er laksender.

Roar Solheim (08.02.2012)

Hvilken fugl?

Klarer dere utfra dette dårlige bildet å se hvilken sanger dette er. Tok bildet i mai i fjord. Intens sang...

O.M.O. (07.02.2012)

Svar:

Dette ser mest ut som en rørsanger, og takrørskogen stemmer også godt med denne. Myrsangeren er svært lik, og siden bildet ikke er helt godt, kan ikke jeg utelukke myrsanger bare ut i fra bildet. Men myrsangeren sitter oftere i tette urtekjerr, og ikke i ren takrørskog som her, derfor holder jeg mest på rørsanger.

Roar Solheim (07.02.2012)

Stærens hekkevaner

Det komm 6 stærer til min foringsmagasin i begynnelsen av Februar.Spørsmål:De var tydlig ungfugler! Hekker stæren i Afrika eller er det siste kull fra sommeren i 2011?

G.V. (05.02.2012)

Svar:

Nei, dette er unger klekket her hos oss sist sommer.

Roar Solheim (07.02.2012)

kjønnsmodne

hvor ang tid tar det for dyr og li kjønnsmodne?

N.N (06.02.2012)

Svar:

Helt umulig å svare på, for det avhenger av hvilken dyreart det er snakk om. Alt fra noen uker til mange år (12-15 år for de største primatene, elefanter og en del andre, store dyr med langvarig yngelpleie).

Roar Solheim (07.02.2012)

Hvilken rovfugl?

Hei! Fikk såvidt tatt et bilde av denne rovfuglen som forsøkte å manøvrere i vindkastene på Sotra forrige uke. Ser ut som en hønsehauk for meg? Stemmer det?

M. (07.02.2012)

Svar:

Nei, dette er ikke noen hønsehauk. Derimot en fjellvåk. De lyse vingeundersidene med mørke knokeflekker, og lys stjert med mørkt ytre bånd, er typiske. Lyst bryst og mørk buk er også typisk for fjellvåk.

Roar Solheim (07.02.2012)

Fuglekonge

hei : ) jeg skal skrive om fuglekongen i en skole oppgave. men er det en plass jeg kan finne masse info om fuglekongen? : )
å er fuglekonge Goldcret på engelsk?

L.K.B.R. (06.02.2012)

Svar:

Fuglekongens engelske navn er goldcrest (crest for topp/kam på hodet). Vet ikke andre gode kilder for informasjon om fuglekonge enn boka skrevet av Svein Haftorn om fuglekongen - sjekk biblioteket.

Roar Solheim (07.02.2012)

Overnatting

Hei! Jeg lurer på om det er noen spesielle tresorter som fuglene overnatter i om natten?

A.G.M. (06.02.2012)

Svar:

De kan nok overnatte i det meste av trær og busker, men det kan nok være at noen arter har bestemte trær de foretrekker. Dette er likevel dårlig undersøkt.

Roar Solheim (07.02.2012)

Vipe

Hei
Observerte ei einslig vipe på stranda i Bremanger 4. og 5. februar. Det var snø, vind og tempratur rundt 0 grader. Den beita i sjøkanten og såg ut til å være i bra form. Kan dei overvintre?

H.V. (06.02.2012)

Svar:

Ja, det kan de, men dersom det blir mye snø og kulde, kan de sulte og fryse ihjel. Overvintring i Norge er derfor et vågalt sjansespill for vipene.

Roar Solheim (07.02.2012)

Ukjent fugl

Jeg har lagt merke til en liten fugl i hagen min.
Den har lik kropp, fasong/form, størrelse og farge som stjertmeisen, men denne er oransje fra nakken og helt ned til stjerten. Det er en svak oransje farge, men man ser lett at det er oransj, og ikke rød eller rosa.
Det var to av disse som fløy rundt i hagen min, og de var helt like (likt kjønn) - de var ikke ulike på noe som helst form.
Jeg har sett og bladd i masse fuglebøker, samt på internett, men har ikke funnet den eller noen som ligner, utenom stjertmeisen bortsett fra den oransje fargen.

Kan du hjelpe?

I.S. (07.02.2012)

Svar:

Dersom disse fuglene har lang stjert lik stjertmeisen, så høres det utrolig nok ut til å kunne være to skjeggmeiser. Men de er uvanlige å se andre steder enn i takrørskoger, så spørsmålet er hvor du holder til. Gjerdesmett er omtrent på samme størrelse, men uten lang stjert, og de virker mer brune enn oransje.

Roar Solheim (07.02.2012)

Grønnsisik

I år er det masse grønnsisik på fuglebrettet. I fjor var det mye grønnfink. Hvorfor endrer det seg slik i løpet av et år?
Nesten ingen andre småfugler å se. Av og til en blåmeis og en grønnfink.

A.L. (05.02.2012)

Svar:

Vanskelig å si hvorfor, men de fleste arter gjennomgår slike svigninger i antall fra ett år til et annet. Frøspisere svinger ofte, fordi frøene de lever av også varierer i mengde fra år til år (f. eks. kongleår hos bartrær).

Roar Solheim (05.02.2012)

Hva slags fugl er dette.

En fugl ca 20-25cm, satt i dag i en mispel i hagen vår, Tønsber i Vestfold og spiste røde bær. Kjennetegn : svart og gul/orange spetter på brystet, lys, nesten hvit under,brun og svart spettede vinger,så ut som den hadde en spettede mørkere "krage" nedenfor nakken likt spette mønster som på vingene. når vingene var foldet var det en grått markant felt på ryggen mellom vingene og den hadde svarte halefjær, nebbet var ca 1,5-2 cm og rett. Vi har vært på nett og lett, men finner ingen som svarer til beskrivelsen, er dette noe der kan hjelpe med. Vi

Ø.V. (05.02.2012)

Svar:

Det høres mest ut som at dere har sett en gråtrost - sjekk denne.

Roar Solheim (05.02.2012)

Ukjent fugl

Er fuglen til venstre på bildet en hekkspurv ? Vanskelig denne her. Stort nebb, se i forhold til finken.

G.M. (05.02.2012)

Svar:

Det tror jeg ikke, men bildet er for dårlig til at jeg klarer å se hva det er...

Roar Solheim (05.02.2012)

kjøttmeis

hvor trives kjøttmeisene? liker de å være på høye trær eller småe trær? hva spiser kjøttmeisene?

A. (01.02.2012)

Svar:

Kjøttmeis spiser insekter og frø, og på forbrett tar de gjerne solsikkefrø, meiseboller og fett. De trives i mange slags skogtyper, både løvskog og barskog.

Roar Solheim (05.02.2012)

Fuglebiotop

Vi har et område med en blanding av gammel tett granskog, tørrgran, noe løvtrær som selje,rogn,bjørk og or og etpar steder tett undervegetasjon,bl.a bring og forskjellige bregner. Området er ikke stort kanskje 4-5 mål. "Dagmar" ødela endel av skogen og resten skal ryddes for å gi plass til beite.Det jeg lurer på er hvordan det vil gå med alle fuglene jeg har dokumentert der siste året.Jeg har fotografert rosenfink, grå fluesnapper,stjertmeis, løvsanger,hagesanger,grønnsisik,gjerdesmett,munk og så alle de vanlige artene som blåmeis,kjøttmeis,rødstrupe,pilfink,gulspurv osv. Vi har endel fuglekasser plassert i nærheten og vil selvfølgelig sette opp fler. Er det andre ting som vi eventuelt kan gjøre?

L. (29.01.2012)

Svar:

Hvis skogen forsvinner, så vil nok dette virke inn på hvilke arter du opplever i dette området i årene som kommer. Mange av fuglene du nevner kan finnes i krattskog på og nær hogstflater, så forhåpentligvis vil det gro til såpass raskt at de kan være på plass igjen etter noen få år.

Roar Solheim (05.02.2012)

egget til fuglen

hvordan utvikler egget seg?

N.N (30.01.2012)

Svar:

Når plommen (egget)løsner fra eggstokken så går det ned i egglederen hvor eggehviten og skallet blir laget. Prosessen fra plommen (egget) løsner fra eggstokken til det blir et fullstendig egg som er klar til verping er ca. 24 timer (1 døgn). Eggene er omgitt av et fast skall med kalk som hindrer uttørking. Innenfor skallet er det vannholdig eggehvite. Siden egget inneholder alt fosteret trenger, er det ikke behov for annet utenfra enn varme og oksygen. Egget starter ikke utviklingen før rugingen blir konstant. Hos fuglene er nedbrytningen av den fettrike plommemassen som sørger for energi. Skallet blir etterhvert svekket ettersom fosterets behov for blant annet kalsium til skjelettet og andre funksjoner absorberes fra egget. Dette gjør det lettere for kyllingen å bryte seg ut av egget når tiden for klekking er inne. Rugeperioden fram til et eggeplommen/fosteret er ferdig utviklet varierer ut i fra fuglens størrelse. Hos våre spurvefugler er rugeperioden ca. 2 uker mens hos større fugler som f.eks. kongeørn er ca. 6 uker.

Morten Ree (05.02.2012)

Skjærer i haven?

Vi gleder oss over småfuglene året rundt. I fjor sommer hadde vi imidlertid nesten ingen. Vi tror det skyldtes et nytt skjærerede. Skjærefamilien var jo morsom, men vi savnet de små. Kommer skjærene tilbake til redet i år, tro? Er det stygt av os å fjerne det? Er det skjærene som fortrenger småfuglene?

S.B.O. (05.02.2012)

Svar:

Skjærene bør få lov til å være i fred, lik andre fugler. Men dere kan lage et forbur med netting rundt fuglematen, slik at bare småfuglene slipper inn. Har selv et slikt, og da må skjærene nøye seg med det som de andre søler ned på bakken.

Roar Solheim (05.02.2012)