Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 40 490 til 40 539 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
er dette en bergand?
Det var så voldsomt me hvit rundt nebbet helt til øynene ser du og i boka så er det ikkje det..
N.N (08.02.2012)
Svar:
Ja, dette er en bergand. Legg også merke til grå fjær på ryggen.
Frode Falkenberg (27.02.2012)
Hva heter fuglen?
Hva heter den lille fuglen på størrelse med en meisle som er orange i brystet og gra ellers.
Den koser seg nå i min hage i Stavanger
E.U. (27.02.2012)
Svar:
Rødstrupe kanskje? http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=512
Frode Falkenberg (27.02.2012)
dykkfugl.
Har oppservert en fugl som dykker i fjorden ved Lofthus i Hardanger.Den er på størrelse med en Ærfuglunge.Har sjekketfuglebøker, men finner ingen som er så liten.Opserversjonen er gjort i februar (25/2-2012.
S.B. (27.02.2012)
Svar:
Det kan høres ut som om du har sett en dvergdykker: http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=19
...eller kanskje en alkekonge, men den er mørkere sort og hvit.Frode Falkenberg og Roar Solheim (27.02.2012)
Hvilken fugl?
Så denne fuglen på småfuglenes "matfat" idag. Hva er det ?
N.N (27.02.2012)
Svar:
Bildet viser en flaggspett hann. Mer om flaggspetten finner du på http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=539
Frode Falkenberg (27.02.2012)
Svartglente?
Hei! På skitur i går så vi en rovfugl rett ved Ullevålseter i Nordmarka. Størrelsen var litt større enn en stor måke. Fargen var ensartet svart, muligens mørk grå. Den hadde fire fjær ytterst på hver vinge, svakt pekende bakover. Den seilte som en ørn i korte perioder, ca 20 meter over bakken, men gjorde også raske vingeslag, og satte seg i ei bjørk. Den holdt seg ca 100m unna folk, men virket ikke særlig sky.
Lyden den lagde var ulik noe jeg har hørt før, en slags papegøyeaktige skrik.
Vi så den best da den kom seilende rett over oss, da liknet den på dette bildet: http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=9260
Kan det ha vært en svartglente vi så?
V. (26.02.2012)
Svar:
Nei, du har neppe sett en svartglente. Uten dokumentasjon, er det langt større sannsynlighet for at du har sett en musvåk.
Roar Solheim (26.02.2012)
Feil artsbestmmelse?
Denne fuglen har jeg fått artsbestemt av en av dere ornitologer,22.07.2011, til å være gråsisik. Får ikke det helt til å stemme da den mangler rød hodeflekk og svart flekk under nebbet. Fuglen er sett i Troms 12.07.2011.
G. (26.02.2012)
Svar:
Har sjekket Haftorns bok Norges Fugler (1971). Han skriver at ungfuglen mangler rød panneflekk. Det framgår imidlertid ikke når de får neste drakt med rød flekk. Jeg mistenker at de kanskje gjør dette på høsten, men er ikke sikker. Bildet viser en gråsisik helt ung fugl.
Roar Solheim (26.02.2012)
Fuger og miljø
Hva gjør egentlig fuglene med miljø? Med tanke på næingskjeden.
Hvordan hadde naturen vært dersom det ikke hadde funtes fugler? Hvilke arter ville kunne død ut?
Isåfall - hvilke arter, dyr og insekter er fugler helt avhengige av?
M.K.D. (09.02.2012)
Svar:
Dessverre alt for omfattende spørsmål til at vi kan besvare det her - en hel liten utredning!
Roar Solheim (26.02.2012)
Stokkender overlevelse om vinteren.
Hvordan overlever stokkender om vinteren når alle vann er isbelagt? Er dei då fullstendig avhengige av at mennesker matere dem?
T. (10.02.2012)
Svar:
Da trekker de ut mot kysten og til deltaområder hvor det fremdeles er åpent vann. Uten åpent vann klarer ikke endene seg.
Roar Solheim (26.02.2012)
Mating av fugler
Hei. Jeg er hobbymater av fugler og setter stor pris på det. Men jeg er redd for å gjøre noe som ikke er til fuglenes beste. Noen spørsmål: Har hørt at foringsballer i nett ikke er så bra da de kan skjære tungen på plastikktrådene. Er det noe i det? Også mater jeg med mine brødrester i tillegg til vanlig fuglemat. Legger litt på bakken og litt i en stor "kurv" m som henger i treet.Det i kurven kan bli værende i en del dager før alt er borte. Hvis brødet mugner, er det farlig for fuglene. Så er det litt m avvføring, bl.a. på fuglebrett, de skiter jo litt i egert "reir", hvor farlige er det, er det viktig å unngå alt slikt. Og siste spørsmål, jeg bor litt i skog/sjøkanten. Noe spesielt jeg bør ha på brettet for å omfange mest mulig fugletyper?
B.R. (11.02.2012)
Svar:
Dersom du legger meiseboller i metallnett, skal plastnettet tas av. Hvis du henger dem opp rett i plastnettet, er ikke dette noe problem, annet enn at skjærene lett river istykker nettet og tar med seg hele meisebollen! Det er best å fore med automater slik at fugleskiten ikke havner på matfatet. Bruker du vanlig forbrett, så bør det vaskes nå og da. Fugleskitten kan spre salmonella blant fuglene. I skogkanten kan du gi fuglene fett/spekk, da får du kanskje noen av spettene på besøk (flagg- og gråspett).
Roar Solheim (26.02.2012)
Fuglene uteblir fra foringsplassen
Hva kan det komme av at det er massevis av småfugl på foringsplassen min fra høsten og fram til jul og så blir de borte? I år har det vært fullstendig stille på foringsplassen etter jul, kun et par skjærer har vært på besøk. Det har ikke vært mangel på mat. Jeg forer med solsikke, villfuglblanding, nøtter og meiseboller. Tidligere år har det også vært mye mindre fugl etter jul, men i år er de helt borte.
R.N.M. (12.02.2012)
Svar:
Se svar andre steder under fugleforing. Besvart flere ganger tidligere.
Roar Solheim (26.02.2012)
Varsler
Jeg forer små fugler og har gjort det i 25 år, først på østlandet, Modum i buskerud, og de siste 11 årene i kvinesdal Vest Agder. Har registrert 24 forskjellige arter som er innom foringsplassen i løpet av vinteren og våren. i vinter har vi hatt en Varsler som stadig er innom for å få seg ei " steik", ser det på reaksjon til små fuglene. Hvor vanlig er det at den er her. Det er første gang jeg har sett denne arten her. Lest at den holder til i varmere strøk og bruker lange torner for å feste bytte til.Har desverre ikke noe foto, den er veldig sky. På forhånd takk.
Y.B. (13.02.2012)
Svar:
Varsleren er nokså fåtallig, og det er ikke ofte man får oppleve den. I vinter har en del eksemplarer overvintret rundt omkring i Sør-Norge, sannsynligvis fordi det var snøbart veldig lenge.
Roar Solheim (26.02.2012)
Due skriker
Heihei. Jeg var ute i Bergen og filmet litt byfugler her om dagen. Da jeg så gjennom filmen senere oppdaget jeg en due som skrek som en måke. Har aldri sett eller hørt det før og lurte bare på om det er vanlig eller om den har immitert sine nære byvenner? Her er videoen:
http://www.youtube.com/watch?v=0XYYbdv2psA&list=UUGUZ0LzsN6sdbCYChYF9zPA&index=1&feature=plcp
A.H. (14.02.2012)
Svar:
Dette ser og høres helt absurd ut! Lyden er som fra en kråke/skjære, og bringer mer tanken på at dette kan være manipulert film. Beklager dersom det er provoserende, men dessverre er det svært enkelt å manipulere lyd og bilde, og NOEN er det også som prøver seg som spøkefugler innimellom...
Roar Solheim (26.02.2012)
Kjernebiter
På et fuglebrett i Nedre Heidal er det en stor flokk kjernebitere som koser seg.
I de fuglebøkene vi har står det at den er sjelden i Norge, hekker bare i sydligere strøk. Men det vi lurer på er om den er blitt mere vanlig her i landet, selv oppe i
750 moh.
R.B. (17.02.2012)
Svar:
Den har nok økt i antall og utbredelse de siste 30-40 årene, trolig som følge av solsikkeforing mange steder om vinteren.
Roar Solheim (26.02.2012)
tiurleik
vet dere om noen fine steder å se på tiurleik i Larvik til Oslo distriktet.
F.O. (26.02.2012)
Svar:
Dessverre, nei. Så detaljert kunnskap har vi ikke, og det er dessverre ikke ting vi kunne ha gått ut med på nettet heller.
Roar Solheim (26.02.2012)
Tagger på fasan bein
De taggane nokre fasaner har på baksiden av beinane (leggene ?) kva e dem tel har de nokre meining og kva heitar de , de vanlege fasanane har de væl ikkje ?
N.N (26.02.2012)
Svar:
"Taggene" kalles sporer, og er vanlige hos mange hønsefugler. Hannene bruker dem når de sloss seg imellom for å få kontroll med en flokk hunnfugler.
Roar Solheim (26.02.2012)
dvergfalk elle spurvehauk?
N.N (26.02.2012)
Svar:
Et godt bilde av en dvergfalk! Gratulerer!
Roar Solheim (26.02.2012)
Kråker igjen
Har den siste tiden vært plaget av at en "flokk" med kråker (8-10 stk) har startet å bruke taket vårt som base. Dette hørest svvært godt inn, og irriterer mye.
Hva kan gjørest?
Legge opp en lekeorm?
Eller er det bare kuler som hjelper?
N.N (16.02.2012)
Svar:
Ikke godt å si, kanskje forsøket med en kunstig slange som du beskriver, kan hjelpe. Send i så fall en rapport til oss om resultatet, for slike situasjoner som du beskriver er desverre ikke enkle å løse...
Roar Solheim (26.02.2012)
Hvilken fugl kan det være
Jeg har en fugl på fuglebrettet ute i hagen nå som har vært her ganske ofte. Den er like stor, eller litt større enn en Dompap- Den har helt lyst nebb, med svart flekk på halsen under nebbet. Den er grå og svart med nesten litt nyanser av mørk brun. Helt ytterst på stjerten er den hvit. Stjerten igjen, er ca like lang som en Dompap. Nebbet er mye større enn Dompapens. ( Jeg sammenlinger med Dompap siden de sitter ved siden av hverandre der ute). Jeg har lett i fugleboken min men finner ingen som passer. Kan dere hjelpe?
E.K. (17.02.2012)
Svar:
Jeg mistenker at du har hatt besøk av en kjernebiter - sjekk denne.
Roar Solheim (26.02.2012)
Rugekasse til trekryper
Hei
Jeg har lyst til å lage fulgekasse til trekryper. Ser i fuglevennen 1-2006 at det står litt om det. Men lurer litt på målene til kassa (finner ikke det her)
Det står at trekubben skal være ca 40 cm. Betyr det høyde, eller i diameter? Hvis det er høyde, hva bør innvendig diameter være?
Det står også at man kan sette to kasser med 50 - 100 meters for å få hekking nr 2 i den andre kassa. Men hvor lagt i fra må man sette kasse nr 3 for å få par nr 2 til å hekke der samtidig?
A. (26.02.2012)
Svar:
Det er referert til høye i artikkelen. Trediameter kan være fra 30 cm og oppover. Det er ikke mulig å angi avstand for ditt siste spørsmål, for det er ikke mange som har såpass mye erfaring fra trekryperhekkinger at slike tilfeller er undersøkt. Jeg ville ha satt neste kasse minst 200 m unna, tror det kanskje kan holde.
Roar Solheim (26.02.2012)
Rugekasser til tårnseiler
Hei
Jeg vil også lage rugekasse til tårnseiler. Finner tegninger og noen mål, men finner ikke noe sted om hvor dyp kassa skal være. Høyde 15 cm og bredde 25-30 cm, men hvor dyp?
A. (26.02.2012)
Svar:
Bruk dybde 12-15 cm - det er passe størrelse.
Roar Solheim (26.02.2012)
Observert en stor fugl med interesse for katt i nabolaget
Hei Kjørte inn Damfaret på Godlia Oslo Øst natten den 16/2.12 og observerte en stor brun fugl med bredt vingespenn fly rett over en katt midt i gaten. Det så ut som en jakt som jeg avbrøt, både katt og fugl forsvant ettersom jeg skremte de med lys fra bilen.
Lurer på hva slags fugl dette kan være?
E.S. (18.02.2012)
Svar:
Ikke godt å si, men dersom dette var nattestid mens det var helt mørkt, så kan det ha vært en hubro. Den kan ta byttedyr opp mot harestørrelse, og kan nok interessere seg for en katt...
Roar Solheim (26.02.2012)
Alternativ foring av stokkender og laksender
Vi er så heldige å få kjøpt en eiendom som grenser ned til en laks og ørretførende elv i Åsenfjord i Nord-Trøndelag. Eiendommen ligger i utløpet til fjorden og reguleres av flo og fjøre og er derfor isfri hele vinteren. Den huser en del vadefugler mest av stokkender og lakseender. Vi har begynt å fore dem med brød og gjærbakst fra vår husholdning. Vi lurer på om det er noe annet som vi kan bruke i alternativ foring av disse fuglene som f.eks. frukt, grønnsaker, bær ol. Er det noe vi ikke må gi dem og er fuglene flinke til selv å sortere ut ting som kan være skadelig for dem?
R.S. (19.02.2012)
Svar:
Laksender har jeg ingen informasjon om hva man kan fore med. Stokkender kan man gi både hønsefor og oppkappet salat (grønt). Ved andefuglsenteret Slimbridge i England har man holdt alle slags andefugler i fangenskap i mange tiår, så der har de helt sikkert kunnskap om hvordan man kan fore også fiskender som laksand. Prøv nettsøk.
Roar Solheim (26.02.2012)
fugleforing
Jeg har hørt at man ikke skal gi fuglene havregryn da de svulmer i magen og gir forstoppelse, men hvis jeg vender havregryn i smeltet margarin uten salt og mælk går det da an at gi det til fuglene. Jeg har gjort det og de er vældig glade for det men jeg hved jo ikke om det stadig skader for så vil jeg finde på noget andet.
hilsen jane Børtnes 19-2 2012
N.N (19.02.2012)
Svar:
Vi mangler helt dokumentasjon på at fugler får problemer med svelling i magen, så vanlige, lettkokte havregryn kan du helt fint gi til småfuglene.
Roar Solheim (26.02.2012)
Foringsplassen
Hvorfor er det stort sett samme gruppe fugler fra ett område som kommer og spiser hos meg. Hvorfor kommer det ikke fler og fler når det blir lagt ut mat?
T.V.H. (20.02.2012)
Svar:
Ikke godt å si. Når du sier at de kommer fra ett område, går jeg ut i fra at du ser at de flyr fra et skogholt eller lignende(?). Frøspisende finkefugler kan nemlig komme fra mange områder, siden de streifer omkring i småflokker om vinteren. Mengden fugler på en forplass har gjerne sammenheng med skog- og buskstrukturen omkring, mer enn hva slags mat som tilbys.
Roar Solheim (26.02.2012)
kongeørn
Kva er vekta til kongeørna?
Kva er vingespennet til kongeørna?
kva er byttet?
Korleis er reiret?
Kva slags vengeform?
Korleis blir byttet til ørna fanga?
M.A.M.O.P.:. (20.02.2012)
Svar:
Vekt og vingespenn:
Hos kongeørn som hos andre rovfugler så er hunnen størst, den har et vingespenn på 208 til 224 cm, mens hannen varierer mellom 185-210 cm. Vekten varierer med årstidene og hvor mye mat som finnes, hunner er veid fra 3,3 til 6,7 kg, mens hannens vekt er fra 2,7 til 5 kg.
Byttedyr:
Rype og hare er to av de viktigste byttedyrene. Men alle mellomstore pattedyr og større fugler står på menyen, slik som orrfugl, storfugl, kråker, dessuten tar den en god del rev. På vinteren lever kongeørna mye av åtsler av f.eks. død elg.
Reir:
Bygger store kvistreir på berghyller og i store trær.
Legger som regel 2 egg.
Vingeform:
Hos kongeørn så smalner vingen inn litt mot kroppen,vingen holdes ofte litt løftet, som en litt flat V-form, de lange håndsvingfjærene ytterst på vingen spriker. Vingene er lange og ganske jevnt bred. Voksne fugler har mørk vingeunderside, mens unge fugler har store hvite felt under vingene. Flyr ofte i glideflukt eller langsomme vingeslag.
Jaktteknikk:
Kan fly i stor høyde for å finkjemme området for byttedyr, bruker også ganske lav flukt langs med fjellsider og i skoglandskapet for overraskelsesjakt, eller den kan sitte å speide fra et tre eller berghylle.
Kongeørna slår ned på bytte i stor fart og slår inn sine lange klør (litt over 5 cm) i bytte for å drepe det. En kongørn klarer å løfte 2-3 kg, men ved ekstra gunstig vindforhold og skrått terreng kan den klare litt mer.
Annet:
Se bilder og les mer om kongeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3801&vis=Morten Ree (26.02.2012)
Svart trost føde?
Hei jeg har en søt liten svart trost på fugle bretet og den ser lit sulten ut va ambefaler du\dere at jeg gi svart troster og spise Kan jeg gji den Eple druer solsike frø nøtter av noe slag? heler anet frukt og mat???
mvh Jill.
hoper dere kan jelpe. hoper på svar fortest så mulig.
J.T. (20.02.2012)
Svar:
Brødsmuler og det meste av frukt (halvråtne epler og pærer, frukt og bær) er ypperlig svarttrostmat.
Roar Solheim (26.02.2012)
Gråsisik uten rød hodeflekk
Har fått artsbestemt en fugl til å være gråsisik, men den mangler helt noe rødt på hodet. Spørsmålet mitt blir da, når får gråsisiken den røde flekken på hodet? Den ble sett 12.07.2011.
N.N (21.02.2012)
Svar:
Kan du sende bilde? Jeg mener alle gråsisiker (også ungfugler) skal ha noe rødt over nebbet. Unge tornirisk og bergirisk har ikke dette.
Roar Solheim (26.02.2012)
Hvor er det blitt av småfuglene??
Vi har i mange år stelt meget godt med våre småfugler i hagen. Vi har hele tiden vært heldig og hatt mengder med kjøttmeis, gulspurv, grønnfink, dompap på foringsplassen. Men i år har det sjedd noe!! Det er knapt en fugl å se, til tross for mye og variert fuglemat til en hver tid!! Det kan gå dager mellom hver observasjon! Vi har til og med laget hjemmelaget meiseboller etter oppskriften som ligger ute på "fuglevennen.no", men maten er knapt smakt på! Det må kanskje opplyses at vi har seks skjærer (tre par) som holder til i nærheten og ofte frekventerer foringsplassen, og vi har faktisk observert ved enkelte tilfeller at skjærene har drept og spist småfugler. Men disse skjærene har vært der i mange år, så det må være en annen forklaring på at det plutselige fraværet av småfugler som skjer i år. Kan noen med innsikt gi oss en forklaring?
Vennlig hilsen Ulf R. Hanssen
U.R.H. (21.02.2012)
Svar:
Dette har mange spurt om i vinter, meg selv innebefattet, og dette har vært besvart flere ganger - se tidligere spørsmål med svar under "fugleforing".
Roar Solheim (26.02.2012)
trekkfuglene tenker på di=) i disse dager
halla du at tneker nå på trekkfuglene særlig gjøk og svart og hvit fluesnapper linerla savlene når begynnte di fulene på reisen hjem til norge? siden di er i tropiske afrika og så har jeg vært i afrika selv så tenkte jeg da på di=) dro ditt med skolen i november syes det er så rar og tneke på at jeg har vært di er =) og det er 12 timer med fly og di tar det på noen dager uker=) hva gjør di på reisen sin? alle sammen? kan du fortelle litt om hva di gjør? når di er sånd ca framme fra juli til oktober nov osv? når di starter hjem veigen=) tenker på di i disse dager hilsen sondre
S.L. (21.02.2012)
Svar:
Du spør om noe som krever en lengre utredning. Det kan vi dessverre ikke gi. Men de fleste fuglene bruker fra noen uker til kanskje opptil 2 måneder på trekket. De flyr et stykke, spiser, raster og sover. Fugler som kan legge på seg mye fett, som vadefugler, kan fly mange tusen km i ett strekk før de igjen må raste. Store fugler som traner, pelikaner og rovfugler bruker oppvinder og glideflukt på trekket, og det tar også litt tid.
Roar Solheim (26.02.2012)
STREIFFUGL
LURER PÅ OM DE SPREDTE OBSERVASJONER AV STILLITS OG TOPPMEIS SKYLDES STREIFUGLER ELLER KAN DER VÆRE SMÅ LOKALE POPULASJONER.SYNES Å HUSKE AT TOPPMEIS F.EKS BLE OBSERV PÅ SAMME STED SYD PÅ SOTRA VED FORRIGE HAGEF.TELL
HAR MATET I EN ÅRREKKE LITT LENGER NORD PÅ SOTRA MEN HAR DESVERRE IKKE ENNÅ FÅTT SETT HVERKEN TOPPMEIS EL STILLITS
MVH
MORTEN
M.H. (21.02.2012)
Svar:
Stillits streifer omkring i små flokker om vinteren, så de kan dukke opp på forplasser både her og der. Toppmeisen er mye mer stasjonær, sterkt bundet btil barskog med furu, helst i overveiende furuskog. Hvis toppmeis dukker opp langt fra slike steder, er det svært uvanlig. En observasjon av en sidensvansflokk ble tidligere i vinter først meldt inn som toppmeis.
Roar Solheim (26.02.2012)
Brunnakke?
Laaang avstand, men er det noen annen andefugl enn brunnakke som kan ha et slikt lyst felt i pannen og grårosa bryst. Bildet er tatt i dag.
N.N (25.02.2012)
Svar:
Det lyse feltet over øyet tilsier at dette IKKE er en brunnakke. Bildet er både overeksponert og diffust, men for meg virker det mer sannsynlig at dette er en ærfugl hunn.
Roar Solheim (26.02.2012)
Sothøner
Hei!
Kan du fortelle meg hvorfor Sothøna har så store føtter? Har de noen misjon?
Hilsen Anita
N.N (25.02.2012)
Svar:
Sothønene har et levevis som er en mellomting mellom en vadefugl og en svømmefugl. De går mye på land i takrørskog, men svømmer også på vannet. De har utviklet føtter som også er en mellomting - frilagte tær med hudlapper (svømmelapper) på sidene. Kanskje for å få større areal med slik svømmehud, har tærne blitt ekstra lange.
Roar Solheim (26.02.2012)
Endelig tilbake!
Ser at flere savner besøk på foringsplassen. Har tenkt på om insektene i skogen våkner til liv og at det er derfor de blir borte. Etter mange dager/uker hvor det har vært helt dødt på brettet er plutselig flere kommet tilbake i dag. 3-4 typer meis, mange dompaper og svarttrost. Disse har vel forskjellig fòr i "naturen", så det virker rart at alle er tilbake samtidig. Dumt spørsmål kanskje; Finnes det ikke så lette radiosendere e.l. som man kunne bruke på småfugl for å kunne følge disse?
Legger merke til at problemet ikke er lokalt, men strekker seg over flere steder i landet.
T.G. (26.02.2012)
Svar:
Jo, det finnes så små sendere i dag, og forslaget ditt er bra. Dersom noen forskn ingsmiljøer klarer å skaffe midler til et slikt studie, så skulle det være et svært interessant prosjekt å følge forplassgjestene litt nærmere.
Roar Solheim (26.02.2012)
Fjæreplytt?
Nord-Norge i dag.
N.N (25.02.2012)
Svar:
Kanskje, men de hadde veldig mye hvitt i vingene.
Roar Solheim (25.02.2012)
Laksand eller siland?
Dårlig bilde, men er det mulig å se om det er to laksender eller to silender som flyr sammen med svartender.
N.N (25.02.2012)
Svar:
Tror dette er to siland hanner i bakgrunnen, på grunn av de rødbrune brystene.
Roar Solheim (25.02.2012)
kråkeflokker?
Kråker som flyr i flokk?
På morgen møter jeg for tiden flokker med kråker, det kan virke som om de har samme arbeidsrutiner som meg.
Når jeg tar venter på toget i sju tiden flyr det flokker med kråker over perrongen som om de også skal rekke noe. Når jeg går av av toget på vei hjem halv fem ser jeg en ny flokk fly hjem igjen. Det er spesielt nå som det begynner å bli lysere ute jeg har sett dem, det er mulig de har vært der hele tiden bare jeg ikke har lagt merke til dem.
Jeg tenkte at dette kan være et interessant spørsmål som jeg ønsker å skrive en artikkel om. Vet dere om noen som kan hjelpe meg med svar på dette?
Hilsen
Margrethe M Bratt
93464953
N.N (21.02.2012)
Svar:
Slik flokkdannelse hos kråker morgen og kveld om vinteren er velkjent. Fuglene samler seg for å sitte på en felles natteplass. Det gir dem bedre beskyttelse mot jegere som hønsehauk og hubro. Om morgenen sprer de seg ut i landskapet på matjakt. Kjenner dessverre ingen som kan gi deg mer inngående informasjon om dette.
Roar Solheim (25.02.2012)
Grønnfink
Hvor er grønnfinkene når de skal telles i februar? Jeg har flere grønnfinker på brettet tidligere på vinteren og nå er de her igjen. Dette skjedde i fjor også. Tar de en rask liten sydenferie?
K.R.J. (25.02.2012)
Svar:
Tja, den som visste det. Grønnfink holder seg ikke fast på en bestemt forplass, selv om det er rikelig med mat der. Ringmerking har vist at de kan streife ganske mye omkring om vinteren.
Roar Solheim (25.02.2012)
Lure på kva fugl dette er. .
Hei. Eg fekk auga på ein fugl på Svartetjørn i Hålandsdalen i Fusa kommune, og fanga den med mitt videokamera i august 2011. Har kikka på nett og i fugleboka mi, men veit finn ikkje ut kva fugl det er. Det nermaste eg kjem er vel Islom eller Lomvi. Kan eg få ein avkreftelse eller bekreftelse på det? Evt om dåke veit kva fugl det er? Og om den fugle"ulinga" som ein høyrer på videoen er frå samme fugl eller kva fugl det er?
N.M. (25.02.2012)
Svar:
Her finnes ikke noe bilde, så umulig å vurdere.
Roar Solheim (25.02.2012)
Vilken utstoppet ørn ???
Hei. Dene ørna er fra finn.no det står at det er kongeørn men jeg vil tro mest på di som kan dete mest nemelig dere, kan dere jelpe er dete kongeørn heler havørn??? jeg sjynes dete ser ut som en ungfugl av havørn va tror du\dere.???
mvh Jill. hoper på svar
J.T. (25.02.2012)
Svar:
Ung havørn (hele tarsen (dvs foten over tærne) er fjærløs, til forskjell fra hos kongeørn).
Roar Solheim (25.02.2012)
Hva skjer?
Hei Roar!
Du som er allviter på og om fugler:) Jeg har foret på småfugler et par sesonger her oppe på Aurskog. De var her hele tiden. Men, så ble de alle nesten borte samtidig. Bare en slenger i ny og ne. Leste på siden din at du også har opplevd dette. Hva er det som kan være årsaken tror du?
J.A.O. (25.02.2012)
Svar:
Beklager - jeg har samme problem selv. Oppfylt forplass ved juletider, og fremdeles nesten ubesøkt, til tross for snø og kulde 4 uker fra ca 20.1. Forstår rett og slett ikke et kvekk (!) Flere har rapportert og spurt om det samme rundt om i landet, og jeg har ingen gode teori om hvorfor det har vært få eller ingen brettgjester mange steder.
Roar Solheim (25.02.2012)
Hvilken fugl er dette?
Er dette gulspurv?
Bildet er tatt på nedre Byåsen ved Trondheim 14.07.2011.
H.H. (24.02.2012)
Svar:
Ja, dette er to gulspurver, en hann til venstre.
Roar Solheim (24.02.2012)
Hvilken fugl er dette?
Er dette grønnsisik?
Bildet er tatt på nedre Byåsen ved Trondheim 27.07.2011.
H.H. (24.02.2012)
Svar:
løvsangeren igjen.
Roar Solheim (24.02.2012)
Hvilken fugl er dette?
Er dette heller gransanger kanskje?
Bildet er tatt på nedre Byåsen ved Trondheim 27.07.2011.
H.H. (24.02.2012)
Svar:
Mer sannsynlig en løvsanger pga de sterkt gule føttene.
Roar Solheim (24.02.2012)
Hvilken fugl er dette?
Er dette en trostunge?
Bildet er tatt i Drivdalen ved Dovre 21.07.2009.
H.H. (24.02.2012)
Svar:
Nei, dette er en steinskvettunge.
Roar Solheim (24.02.2012)
Hvilken fugl er dette?
Har denne fuglen noe norsk navn?
Bildet er tatt i Alpene i Sveits 03.07.2011.
H.H. (24.02.2012)
Svar:
Ser ut til å være en alpekaie - gult nebb.
Roar Solheim (24.02.2012)
Hvilken fugl?
Kan dette være en vandrefalk? Litt dårlig bilde...observert i Fredrikstad i dag.
O.M.O. (24.02.2012)
Svar:
Ja, dette er en vandrefalk.
Roar Solheim (24.02.2012)
Fuglekasse med overvåkningskamera.
Hvor kan det være greit å henge denne kassen opp? Vi har lyst å ha den på utsiden av terassen, der blir fuglene matet om vinteren, er det lurt? Tror det vil komme meis eller spurv i kassen, om der i det hele tatt kommer noen. Vi har hatt to kasser hengende i flere år andre steder i hagen, men kun et år var der blåmeis i den ene.Hva kan dette skyldes?
Takk for svar!
M.E. (24.02.2012)
Svar:
En slik kasse kan du nesten hyenge opp hvor som helst. Utenfor terrassen burde gå helt fint - da er det heller ikke så langt eller vanskeligt å få lagt kabelen fra kameraet og inn i huset. Hvorfor noen kasser brukes og andre ikke, er det ikke mulig å gi svar på.
Roar Solheim (24.02.2012)
Kråke
Hei
Syntes dette var litt rart. Er dette en vanlig "skavank" hos kråker? "Rovfuglnebb?
J.B. (23.02.2012)
Svar:
Nei, ikke vanlig hos kråker, men slike forlengete nebb ser en av og til hos forskjellige spurvefugler (kråke er en spurvefugl).
Roar Solheim (24.02.2012)
Slåsskamp?
Heisann! Hvorfor gjør kjøttmeisene dette? Hvilke andre arter gjør dette?
Etter å ha observert dem en stund, lurer jeg heller på om det kan ha vært en form for leik? Selv om de prøvde å styrte hverandre i luften og slikt...
http://www.youtube.com/watch?v=qkzIZnCnRLo&lc=m9eLAvF4zwBDtvsu7uGCdRfF_qWGr1mHR1WD_945yrw&context=G2813c65FAAAAAAAABAA&feature=g-all-c
M.K.D. (15.02.2012)
Svar:
Det var litt av en video ja. Begge kjeøttmeisene ser ut til å være hanner, så det er nok en kamp om dominans vil jeg tro. Hormonene begynner etterhvert å koke litt hos meisene, og slike kamper kan nok i verste fall ende med død eller skade for en av partene.
Frode Falkenberg (24.02.2012)
Stor fugl i krokskogen.
Hvilken fugl er dette? Den kunne minne litt om en tiur?
K. (23.02.2012)
Svar:
Ja, jeg er helt enig. Ser veldig ut som en tiur.
Det ER en tiur.Frode Falkenberg og Roar Solheim (24.02.2012)