Spør en ornitolog

Fuglemating.

Jeg skal på ferie en uke.Hvordan i all verden kan jeg få mat til alle fuglene ute? Legger jeg ut mye mat,spiser de alt sammen i løpet av første dagen. Vil de sulte når de ikke finner noe? Jeg går ut fra at de finner noe mat andre steder også, men så mye som de spiser tror jeg nok at jeg er hovedleverandør.

K.R.J. (06.02.2012)

Svar:

Fuglene streifer mye omkring og det vil nok gå bra om du ikke forer på en uke. Vi liker å tro at vi har de samme fuglene hele vinteren og at de er totalt avhengige av oss, men slik er det ikke. Ringmerking ved en foringsplass på Nordmøre viste at de hadde normalt besøk av 5-8 kjøttmeis hver dag, men de klarte å fange over 300 forskjellige kjøttmeiser i løpet av vinteren. Dette viser at fuglene streifer omkring mer enn vi tror, og at det er store utskiftninger fra dag til dag, uke til uke på vår foringsplass.

Morten Ree (27.02.2012)

Hvordan overlver Stokkanda?

Hvordan overlever Stokkender i vinterkulda? Hva spiser dei når det er så kaldt og vannene er for det meste dekket med is?
Om dei kke finner mat, drar dei då til varmere land??

T. (06.02.2012)

Svar:

Stokkanda er avhengig av åpne vassdrag på vinteren. De fleste trekker ned til kyststrøkene, ofte i byer og tettsteder om vinteren. Den lever av vannplanter og krepsdyr som den finner på bunnen. I år med stor oppising vil nok mange av dem trekke sørover til Danmark, Storbritannia, Nederland og Belgia.

Morten Ree (27.02.2012)

Småfuglene igjen?

Plutselig nå etter jul var alle småfuglene borte her hos meg og hos naboen, og det krydde av småfugler her? Helt stille, ikke en fugl å se? Ser at det er flere som opplever det samme her blant spørsmålene.Lurer på hva årsaken kan være? Naboen hadde sett en hauk ta en av småfuglene lenger bort i bygda, kan det være denne, evt.flere av arten, som skremmer bort alle de små?

G.M.H. (09.02.2012)

Svar:

Der det er mye småfugl er det også noen som jakter på dem, enten en spurvehauk eller en spurveugle. De er vant til å forholde seg til disse artene, så det er nok neppe årsaken.
Småfuglene foretrekker først å fremst å oppholde seg i skogen såfremt de finner nok mat der. Det er det som er det naturlige for dem, i tillegg til at de føler seg tryggere og mer skjermet der. Når marken, og spesielt hvis greinverket i trærne blir dekket av snø og delvis islagt, så må de streife i vei etter næring. I slike tilfeller er det å finne en foringsplass som en oase i et ørkenlandskap.
Fugler som grønnfink, dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.

Morten Ree (27.02.2012)

Tilbakegang

Hei. Vipa og spoven er på retur her på Tingvoll , Nordmøre .
Hørt noen legger skylda på tranen som er i vekst . Kan det være at tranen går på egg og i verste fall unger , eller at de fortrenger andre vadefugler fra territoriet sitt ? Kunne vært kjekt om du hadde en forklaring .
Med hilsen Per Beverfjord

N.N (08.02.2012)

Svar:

Vipe og storspove er i klar tilbakegang over det meste av landet. Slike svingninger har ofte flere årsaksforhold,hvor både forhold på hekkeplass, under trekket og ikke minst tilstanden i overvintringsområdene kan spille inn. Vi må også være åpen for at det kan være naturlige svingninger. Blant annet sies det at vipa på Jæren i Rogaland nå er tilbake til 1950-nivå, så kanskje det vi så på 1980-90 tallet var et unaturlig høy bestand?
Når det gjelder tranen så har bestanden hatt en meget sterk utvikling. Tranen forsyner seg godt av fugleegg og på våtmarkslokaliteter hvor ett eller flere tranepar har etablert seg så vil dette lokalt ha negativ effekt på andre våtmarksfugl.

Morten Ree (27.02.2012)

Mating av Skjærer i haven

Hei.
Jeg har en Skjærefamile (eller slekt) som har holdt til i nærheten av hagen min de siste 25 år.
Når heg har brødrester kaster jeg ut disse, og de blir umiddelbart plukket opp.
Noen ganger er det ganske mye (ofte 1/2 brød eller mer) , men alt er borte i løpet av kort tid.
Spørsmål: Spiser fuglene alt på en gang, eller lagrer de det de ikke spiser samme dag? Deler de evt. med slekt og venner?

N.O. (10.02.2012)

Svar:

Skærene holder sammen i familiegrupper etter hekkesesongen og varsler hverandre både om mat og fiender. Jeg tror ikke skjærene lagrer mat, i motsetning til sin slektning nøtteskrika som lagrer i stor stil. I løpet av vinteren vil det etablerte skjæreparet jage bort ungfuglene fra terretoriet, og begynner da å forberede ny hekkesesong. I denne fasen er det stor dødelighet blant de unge skjærene.

Morten Ree (27.02.2012)

Nøttekråke på Osterøy utenfor Bergen

Hei. I oktober i 2011 kom jeg over minst 3 nøttekråker som drev ivrig matsanking på hasselnøtter. Stedet er Hosanger på Osterøy ved Bergen. Det er første gang jeg har sett de live . Jeg har i ettertid lest mer om de, og i Cappelen, Norges Dyr fuglene 4, står det på utbredelse: Meget fåtallig, hovedsaklig i barskogomåder på Østlandet, men sporadisk også i Rogaland. Vet du hvor spesielt det er å observere disse på Osterøy? Det er blandingsskog i området med mye hasseltrær. Det var rydelig de drev med hamstring da de fløy fram og tilbake med hasselnøtt klaser i nebbet.

M.H. (27.02.2012)

Svar:

Det har vært et økende antall observasjoner av nøttekråke i Hordaland de siste årene. I følge www.artsobservasjoner.no, den store registreringsbasen for blant annet fugler, så er det siden år 2000 sett 1128 nøttekråker i fylket. Her peker 2010 seg ut som det beste året med 379 individer registrert i databasen.

Morten Ree (27.02.2012)

Fuglekasse

Hei! Etter hekkesesongen i fjor tok vi ned den gamle fuglekassen med kamera, siden mottakeren på kameraet ikke fungerte som det skulle. Kameraet var montert i en selvbygget fuglekasse som kjøttmeisen har holdt til i ca to år. Vi kjøpte en ny komplett fuglekasse med kamera i fra Natur og Fritid og hengte den opp på samme plassen som den gamle fuglekassen var. Vår fugleinteresserte sønn 9 år (Bjørn-Ola) kjøpte en teller som ble montert utenfor hullet på fuglekassen. Til vår store overraskelse oppdaget vi at telleren hadde registrert besøk i kassen. Siden hekkesesongen var over trodde vi ikke at det hadde vært noen fugler der og var derfor sikker på at det var noen grener som hadde lurt oss og slått inn i mot kassen slik at telleren hadde slått ut. Vi klipte derfor ned noen grener i rundt fuglekassen, men oppdaget at tellerverket på telleren fremdeles økte. Så satte vi dvd spilleren på opptak mens vi var borte på dagene. Når vi spilte at opptaket når vi kom hjem fikk vi svaret. Det viste seg at kjøttmeisen satt i åpningen på fuglekassen og hakket og hakket. Jeg lurer da på følgende. Hakker den for å legge igjen lukten sin der som sier at denne fuglekassen er opptatt? Kan det være det samme kjøttmeisparet som er i vår fuglekasse hvert år? Hilsen Anne-Grete

N.N (12.02.2012)

Svar:

En fuglekasse er i bruk året rundt. Utenfor hekketiden, og spesielt på vinteren, så er en fuglekasse en trygg og forholdsvis lun plass å tilbringe natten i. Derfor pleier vi å oppfordre folk til å vente med å ta ut det gamle redet til i midten av mars, slik at overnattende fugler får litt ""isolasjon" i bunnen. Det forekommer at flere individer kan overnatte i samme kasse.
Kjøttmeisens hakking rundt hullet vet jeg ikke helt hvorfor den bedriver, hvis den da ikke synes hullet er for trangt. Idielt hullåpning for kjøttmeis er 32mm.

Morten Ree (27.02.2012)

Villfuglblanding mindre attraktivt enn solsikkefrø?

Vi har stor glede av våre foringsautomater som er plastrør med noen hull og sittepinner. Stort sett har vi brukt solsikkefrø, som har vært svært populært for pilfink, grønnfink, blåmeis, kjøttmeis, stillits, gråsisik, grønnsisik, gulspurv, dompap m. fl. Nylig skiftet vi til såkalt villfuglblanding, som skal inneholde solsikkefrø, hvetekorn og peanøtter (kjøpte en sekk på Plantasjen). Etter dette er stillitsen blitt helt borte (var nesten hyppigste gjest før), dompapen likeså (selv om vi hører den), og bare sjelden ser vi sisikene og grønnfinken. Og de bruker mye lenger tid på å tømme foringsrøret nå enn før. Noen sammenheng her? Er villfuglblandingen mindre attraktiv enn en rent solsikkefrø-tilbud?

P.I.G. (13.02.2012)

Svar:

Ingenting slår ut solsikkefrø og en villfuglblanding er ikke så bra for de arter som klarer å få skallet av solsikkefrøene.
Hvis du har mye gulspurv så kan villfuglblanding være tingen, men da må det fores på bakken, gjerne under et tre så ikke maten snør ned.

Morten Ree (27.02.2012)

Tiur og Orrhane områder

Heisann! Du har kanskje forstått ut i fra tidligere spørsmål gjennom flere år at jeg er svært fugleintrissert?

I år har jeg tenkt å prøve å komme meg på tiur og/eller orrhaneleik. Jeg har tre steder jeg "bor" eller har tilhørighet til, Trondheim, oslo/Tyrifjorden - Hønefoss og Tromsø - Bardufoss.

Kjenner du, eller andre som leser dette til områder hvor jeg kan se dette? (evt: Mkdreyer95@gmail.com).

Har muligens ett område, og jeg kommer nok til å lete ganske mye fremover nå, til egnede områder - hva bør jeg se etter?

Kan noen gi informasjon over områder hvor det er høy aktivitet?
Noen kontaktpersoner?

M.K.D. (14.02.2012)

Svar:

Orrhanen spiller på åpne myrer, sletter og islagte vann i blandingskog. Den har ofte et sent kveldspill, men er mest aktiv utover morgenen før soloppgang. Orrhanens "buldring" høres på meget lang avstand og det er absolutt mulig å finne en spillplass.
Tiuren er verre. Den holder til i gammel barskog og spiller helst i nord-/ nordvestlige hellinger med forholdsvis mye trær. Det vil si der det fortsatt ligger godt med snø. Her må man ta lange skiturer i aktuelle terreng for å lete etter sportegn på snøen. Masse fotspor og spor etter vingene (vingesleping) er typisk. Tiurens spillyd bærer ikke langt av sted og er derfor vanskelig å finne bare ved å lytte. Allerede i slutten av mars kan man finne sportegn av spillende tiur.
Når man er på leik bør man sette opp en kamuflasje på dagtid og gå til ro i før 7-8 tiden om kvelden. Kamuflasjen må settes i god avstand fra leiken slik at fuglene ikke blir forstyrret.

Morten Ree (27.02.2012)

Lydopptak av måker

Hei, jeg leter etter ulike lydopptak av måker. Vet dere hvor jeg kan få i tak i det?
De skal brukes i stemmetrening for skuepillere på Teaterhøyskolen. Så det er ikke noe som skal brukes offentlig på noen måte, det viktige er å få fatt i variasjonene i stemmene til disse fuglene.

T.C. (13.02.2012)

Svar:

Ring vår butikk "Natur og Fritid" på 38393575. De har flere typer CD-er med fuglelyder!

Morten Ree (27.02.2012)

ukjent fugl på brettet

I går kom det en ukjent fugl på foringsplassen, fant den ikke i fugleboka. I sollyset så den veldig lys ut under og på hodet. Ryggen var spraglete, vingene hadde en grønn, nærmest firkantet flekk på sidene. Hodet var "lubbent", nebbet kraftig og ganske lyst. Stjerten var ikke spesielt lang. Veldig fin, men hva heter den?
Åse Sæterøy, Bud i Romsdal

N.N (17.02.2012)

Svar:

Selv om ikke alle detaljer stemmer, kanskje sollyset spilte deg en puss, så ber jeg deg ta en nærmere titt på kjernebiter i fugleboka.
Her er en link til mange bilder av arten:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12156&vis=bilder

Morten Ree (27.02.2012)

hei

jeg lurer på hvordan fugler blir befruktet og hvor den befruktde eggcellen er hos fugjer?

H.H. (15.02.2012)

Svar:

Fugler har i likhet med oss pattedyr såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
Etter overføringen av sædcellene så beveger de seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.

Morten Ree (27.02.2012)

Reir funnet i juletreet, hvilken fugl?

Vi pleier å ha juletre på vel 3 m i stua, vi bruker vanlig norsk gran kjøpt på Torvet i Trondheim. Da vi tok ned grana i fjor januar, fant vi dette tomme reiret. Treet var svært tett nederst, og reiret må ha ligget bare 30 - 50 cm over rota. Hva slags fugl kan ha ruget her?

H.H. (27.02.2012)

Svar:

Jeg tror dette er redet til enten grønnsisik eller gråsisik.

Morten Ree (27.02.2012)

Hagefugletelling 2012

Hei så på resultatet av tellingen att det var ett ganske stort anntall gråspurv,men ikke en eneste pilfink,kan folk ta feil av disse to artene?har en del filfink på foringsplassen men har vært bortreist så derfor ingen registrering.MVH Egil Bruvold

E.B. (13.02.2012)

Svar:

Ettersom pilfinken er en "ny" art for mange og temmelig lik sin slektning gråspurv, så er det sikkert noen som tar feil. Allerede neste år kan vi oppleve at pilfinken passerer gråspurven under Hagefugltellingen. I år var gråspurv tilstede på 33 % av foringsplassene i et antall av 21 406, mens pilfink ble registrert på 31 % av foringsplassene i et antall av 18 628.

Morten Ree (27.02.2012)

jaktfalk

hvor stort er vingespenna til ein jaktfalk?

P. (20.02.2012)

Svar:

Hos jaktfalk som hos alle rovfugler og ugler så er hunnen den største, med et vingespenn fra 120-128 cm. Hannens vingespenn varierer fra 110-115 cm.
Se bilder, utbredelseskart og les mer om jaktfalk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3887&vis=

Morten Ree (27.02.2012)

Falkoneri

Er det lov å importere, holde i fangeskap og dressere rovfugl (ørn, hauk, falk) i Norge (det er spørsmål om oppdrettsfugl, ikke ville fugler)?
Hvis ja; er det noe miljø for dette?
Og hva er det formelle regelverk man må forholde seg til?

Ø.M. (27.02.2012)

Svar:

Nei, dette er ikke tillatt, selv om fuglene kommer fra fangenskap.

Roar Solheim (27.02.2012)

Vilken Fugl???

Hei så dene fuglen nede nesten med fjæra bare noen få skrit oppi skauen, men probleme er at jeg ikke vet vilken fugl det er jeg hoper at dere kan dere hjelpe meg.


hoper på svar

mvh Jill.

J.T. (31.01.2012)

Svar:

Heipiplerke: http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=488

Frode Falkenberg (27.02.2012)

er dette en bergand?

Det var så voldsomt me hvit rundt nebbet helt til øynene ser du og i boka så er det ikkje det..

N.N (08.02.2012)

Svar:

Ja, dette er en bergand. Legg også merke til grå fjær på ryggen.

Frode Falkenberg (27.02.2012)

Hva heter fuglen?

Hva heter den lille fuglen på størrelse med en meisle som er orange i brystet og gra ellers.
Den koser seg nå i min hage i Stavanger

E.U. (27.02.2012)

Svar:

Rødstrupe kanskje? http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=512

Frode Falkenberg (27.02.2012)

dykkfugl.

Har oppservert en fugl som dykker i fjorden ved Lofthus i Hardanger.Den er på størrelse med en Ærfuglunge.Har sjekketfuglebøker, men finner ingen som er så liten.Opserversjonen er gjort i februar (25/2-2012.

S.B. (27.02.2012)

Svar:

Det kan høres ut som om du har sett en dvergdykker: http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=19

...eller kanskje en alkekonge, men den er mørkere sort og hvit.

Frode Falkenberg og Roar Solheim (27.02.2012)

Hvilken fugl?

Så denne fuglen på småfuglenes "matfat" idag. Hva er det ?

N.N (27.02.2012)

Svar:

Bildet viser en flaggspett hann. Mer om flaggspetten finner du på http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=539

Frode Falkenberg (27.02.2012)

Svartglente?

Hei! På skitur i går så vi en rovfugl rett ved Ullevålseter i Nordmarka. Størrelsen var litt større enn en stor måke. Fargen var ensartet svart, muligens mørk grå. Den hadde fire fjær ytterst på hver vinge, svakt pekende bakover. Den seilte som en ørn i korte perioder, ca 20 meter over bakken, men gjorde også raske vingeslag, og satte seg i ei bjørk. Den holdt seg ca 100m unna folk, men virket ikke særlig sky.
Lyden den lagde var ulik noe jeg har hørt før, en slags papegøyeaktige skrik.
Vi så den best da den kom seilende rett over oss, da liknet den på dette bildet: http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=9260
Kan det ha vært en svartglente vi så?

V. (26.02.2012)

Svar:

Nei, du har neppe sett en svartglente. Uten dokumentasjon, er det langt større sannsynlighet for at du har sett en musvåk.

Roar Solheim (26.02.2012)

Feil artsbestmmelse?

Denne fuglen har jeg fått artsbestemt av en av dere ornitologer,22.07.2011, til å være gråsisik. Får ikke det helt til å stemme da den mangler rød hodeflekk og svart flekk under nebbet. Fuglen er sett i Troms 12.07.2011.

G. (26.02.2012)

Svar:

Har sjekket Haftorns bok Norges Fugler (1971). Han skriver at ungfuglen mangler rød panneflekk. Det framgår imidlertid ikke når de får neste drakt med rød flekk. Jeg mistenker at de kanskje gjør dette på høsten, men er ikke sikker. Bildet viser en gråsisik helt ung fugl.

Roar Solheim (26.02.2012)

Fuger og miljø

Hva gjør egentlig fuglene med miljø? Med tanke på næingskjeden.

Hvordan hadde naturen vært dersom det ikke hadde funtes fugler? Hvilke arter ville kunne død ut?

Isåfall - hvilke arter, dyr og insekter er fugler helt avhengige av?

M.K.D. (09.02.2012)

Svar:

Dessverre alt for omfattende spørsmål til at vi kan besvare det her - en hel liten utredning!

Roar Solheim (26.02.2012)

Stokkender overlevelse om vinteren.

Hvordan overlever stokkender om vinteren når alle vann er isbelagt? Er dei då fullstendig avhengige av at mennesker matere dem?

T. (10.02.2012)

Svar:

Da trekker de ut mot kysten og til deltaområder hvor det fremdeles er åpent vann. Uten åpent vann klarer ikke endene seg.

Roar Solheim (26.02.2012)

Mating av fugler

Hei. Jeg er hobbymater av fugler og setter stor pris på det. Men jeg er redd for å gjøre noe som ikke er til fuglenes beste. Noen spørsmål: Har hørt at foringsballer i nett ikke er så bra da de kan skjære tungen på plastikktrådene. Er det noe i det? Også mater jeg med mine brødrester i tillegg til vanlig fuglemat. Legger litt på bakken og litt i en stor "kurv" m som henger i treet.Det i kurven kan bli værende i en del dager før alt er borte. Hvis brødet mugner, er det farlig for fuglene. Så er det litt m avvføring, bl.a. på fuglebrett, de skiter jo litt i egert "reir", hvor farlige er det, er det viktig å unngå alt slikt. Og siste spørsmål, jeg bor litt i skog/sjøkanten. Noe spesielt jeg bør ha på brettet for å omfange mest mulig fugletyper?

B.R. (11.02.2012)

Svar:

Dersom du legger meiseboller i metallnett, skal plastnettet tas av. Hvis du henger dem opp rett i plastnettet, er ikke dette noe problem, annet enn at skjærene lett river istykker nettet og tar med seg hele meisebollen! Det er best å fore med automater slik at fugleskiten ikke havner på matfatet. Bruker du vanlig forbrett, så bør det vaskes nå og da. Fugleskitten kan spre salmonella blant fuglene. I skogkanten kan du gi fuglene fett/spekk, da får du kanskje noen av spettene på besøk (flagg- og gråspett).

Roar Solheim (26.02.2012)

Fuglene uteblir fra foringsplassen

Hva kan det komme av at det er massevis av småfugl på foringsplassen min fra høsten og fram til jul og så blir de borte? I år har det vært fullstendig stille på foringsplassen etter jul, kun et par skjærer har vært på besøk. Det har ikke vært mangel på mat. Jeg forer med solsikke, villfuglblanding, nøtter og meiseboller. Tidligere år har det også vært mye mindre fugl etter jul, men i år er de helt borte.

R.N.M. (12.02.2012)

Svar:

Se svar andre steder under fugleforing. Besvart flere ganger tidligere.

Roar Solheim (26.02.2012)

Varsler

Jeg forer små fugler og har gjort det i 25 år, først på østlandet, Modum i buskerud, og de siste 11 årene i kvinesdal Vest Agder. Har registrert 24 forskjellige arter som er innom foringsplassen i løpet av vinteren og våren. i vinter har vi hatt en Varsler som stadig er innom for å få seg ei " steik", ser det på reaksjon til små fuglene. Hvor vanlig er det at den er her. Det er første gang jeg har sett denne arten her. Lest at den holder til i varmere strøk og bruker lange torner for å feste bytte til.Har desverre ikke noe foto, den er veldig sky. På forhånd takk.

Y.B. (13.02.2012)

Svar:

Varsleren er nokså fåtallig, og det er ikke ofte man får oppleve den. I vinter har en del eksemplarer overvintret rundt omkring i Sør-Norge, sannsynligvis fordi det var snøbart veldig lenge.

Roar Solheim (26.02.2012)

Due skriker

Heihei. Jeg var ute i Bergen og filmet litt byfugler her om dagen. Da jeg så gjennom filmen senere oppdaget jeg en due som skrek som en måke. Har aldri sett eller hørt det før og lurte bare på om det er vanlig eller om den har immitert sine nære byvenner? Her er videoen:
http://www.youtube.com/watch?v=0XYYbdv2psA&list=UUGUZ0LzsN6sdbCYChYF9zPA&index=1&feature=plcp

A.H. (14.02.2012)

Svar:

Dette ser og høres helt absurd ut! Lyden er som fra en kråke/skjære, og bringer mer tanken på at dette kan være manipulert film. Beklager dersom det er provoserende, men dessverre er det svært enkelt å manipulere lyd og bilde, og NOEN er det også som prøver seg som spøkefugler innimellom...

Roar Solheim (26.02.2012)

Kjernebiter

På et fuglebrett i Nedre Heidal er det en stor flokk kjernebitere som koser seg.
I de fuglebøkene vi har står det at den er sjelden i Norge, hekker bare i sydligere strøk. Men det vi lurer på er om den er blitt mere vanlig her i landet, selv oppe i
750 moh.

R.B. (17.02.2012)

Svar:

Den har nok økt i antall og utbredelse de siste 30-40 årene, trolig som følge av solsikkeforing mange steder om vinteren.

Roar Solheim (26.02.2012)

tiurleik

vet dere om noen fine steder å se på tiurleik i Larvik til Oslo distriktet.

F.O. (26.02.2012)

Svar:

Dessverre, nei. Så detaljert kunnskap har vi ikke, og det er dessverre ikke ting vi kunne ha gått ut med på nettet heller.

Roar Solheim (26.02.2012)

Tagger på fasan bein

De taggane nokre fasaner har på baksiden av beinane (leggene ?) kva e dem tel har de nokre meining og kva heitar de , de vanlege fasanane har de væl ikkje ?

N.N (26.02.2012)

Svar:

"Taggene" kalles sporer, og er vanlige hos mange hønsefugler. Hannene bruker dem når de sloss seg imellom for å få kontroll med en flokk hunnfugler.

Roar Solheim (26.02.2012)

dvergfalk elle spurvehauk?

N.N (26.02.2012)

Svar:

Et godt bilde av en dvergfalk! Gratulerer!

Roar Solheim (26.02.2012)

Kråker igjen

Har den siste tiden vært plaget av at en "flokk" med kråker (8-10 stk) har startet å bruke taket vårt som base. Dette hørest svvært godt inn, og irriterer mye.
Hva kan gjørest?
Legge opp en lekeorm?
Eller er det bare kuler som hjelper?

N.N (16.02.2012)

Svar:

Ikke godt å si, kanskje forsøket med en kunstig slange som du beskriver, kan hjelpe. Send i så fall en rapport til oss om resultatet, for slike situasjoner som du beskriver er desverre ikke enkle å løse...

Roar Solheim (26.02.2012)

Hvilken fugl kan det være

Jeg har en fugl på fuglebrettet ute i hagen nå som har vært her ganske ofte. Den er like stor, eller litt større enn en Dompap- Den har helt lyst nebb, med svart flekk på halsen under nebbet. Den er grå og svart med nesten litt nyanser av mørk brun. Helt ytterst på stjerten er den hvit. Stjerten igjen, er ca like lang som en Dompap. Nebbet er mye større enn Dompapens. ( Jeg sammenlinger med Dompap siden de sitter ved siden av hverandre der ute). Jeg har lett i fugleboken min men finner ingen som passer. Kan dere hjelpe?

E.K. (17.02.2012)

Svar:

Jeg mistenker at du har hatt besøk av en kjernebiter - sjekk denne.

Roar Solheim (26.02.2012)

Rugekasse til trekryper

Hei
Jeg har lyst til å lage fulgekasse til trekryper. Ser i fuglevennen 1-2006 at det står litt om det. Men lurer litt på målene til kassa (finner ikke det her)
Det står at trekubben skal være ca 40 cm. Betyr det høyde, eller i diameter? Hvis det er høyde, hva bør innvendig diameter være?
Det står også at man kan sette to kasser med 50 - 100 meters for å få hekking nr 2 i den andre kassa. Men hvor lagt i fra må man sette kasse nr 3 for å få par nr 2 til å hekke der samtidig?

A. (26.02.2012)

Svar:

Det er referert til høye i artikkelen. Trediameter kan være fra 30 cm og oppover. Det er ikke mulig å angi avstand for ditt siste spørsmål, for det er ikke mange som har såpass mye erfaring fra trekryperhekkinger at slike tilfeller er undersøkt. Jeg ville ha satt neste kasse minst 200 m unna, tror det kanskje kan holde.

Roar Solheim (26.02.2012)

Rugekasser til tårnseiler

Hei
Jeg vil også lage rugekasse til tårnseiler. Finner tegninger og noen mål, men finner ikke noe sted om hvor dyp kassa skal være. Høyde 15 cm og bredde 25-30 cm, men hvor dyp?

A. (26.02.2012)

Svar:

Bruk dybde 12-15 cm - det er passe størrelse.

Roar Solheim (26.02.2012)

Observert en stor fugl med interesse for katt i nabolaget

Hei Kjørte inn Damfaret på Godlia Oslo Øst natten den 16/2.12 og observerte en stor brun fugl med bredt vingespenn fly rett over en katt midt i gaten. Det så ut som en jakt som jeg avbrøt, både katt og fugl forsvant ettersom jeg skremte de med lys fra bilen.
Lurer på hva slags fugl dette kan være?

E.S. (18.02.2012)

Svar:

Ikke godt å si, men dersom dette var nattestid mens det var helt mørkt, så kan det ha vært en hubro. Den kan ta byttedyr opp mot harestørrelse, og kan nok interessere seg for en katt...

Roar Solheim (26.02.2012)

Alternativ foring av stokkender og laksender

Vi er så heldige å få kjøpt en eiendom som grenser ned til en laks og ørretførende elv i Åsenfjord i Nord-Trøndelag. Eiendommen ligger i utløpet til fjorden og reguleres av flo og fjøre og er derfor isfri hele vinteren. Den huser en del vadefugler mest av stokkender og lakseender. Vi har begynt å fore dem med brød og gjærbakst fra vår husholdning. Vi lurer på om det er noe annet som vi kan bruke i alternativ foring av disse fuglene som f.eks. frukt, grønnsaker, bær ol. Er det noe vi ikke må gi dem og er fuglene flinke til selv å sortere ut ting som kan være skadelig for dem?

R.S. (19.02.2012)

Svar:

Laksender har jeg ingen informasjon om hva man kan fore med. Stokkender kan man gi både hønsefor og oppkappet salat (grønt). Ved andefuglsenteret Slimbridge i England har man holdt alle slags andefugler i fangenskap i mange tiår, så der har de helt sikkert kunnskap om hvordan man kan fore også fiskender som laksand. Prøv nettsøk.

Roar Solheim (26.02.2012)

fugleforing

Jeg har hørt at man ikke skal gi fuglene havregryn da de svulmer i magen og gir forstoppelse, men hvis jeg vender havregryn i smeltet margarin uten salt og mælk går det da an at gi det til fuglene. Jeg har gjort det og de er vældig glade for det men jeg hved jo ikke om det stadig skader for så vil jeg finde på noget andet.

hilsen jane Børtnes 19-2 2012

N.N (19.02.2012)

Svar:

Vi mangler helt dokumentasjon på at fugler får problemer med svelling i magen, så vanlige, lettkokte havregryn kan du helt fint gi til småfuglene.

Roar Solheim (26.02.2012)

Foringsplassen

Hvorfor er det stort sett samme gruppe fugler fra ett område som kommer og spiser hos meg. Hvorfor kommer det ikke fler og fler når det blir lagt ut mat?

T.V.H. (20.02.2012)

Svar:

Ikke godt å si. Når du sier at de kommer fra ett område, går jeg ut i fra at du ser at de flyr fra et skogholt eller lignende(?). Frøspisende finkefugler kan nemlig komme fra mange områder, siden de streifer omkring i småflokker om vinteren. Mengden fugler på en forplass har gjerne sammenheng med skog- og buskstrukturen omkring, mer enn hva slags mat som tilbys.

Roar Solheim (26.02.2012)

kongeørn

Kva er vekta til kongeørna?
Kva er vingespennet til kongeørna?
kva er byttet?
Korleis er reiret?
Kva slags vengeform?
Korleis blir byttet til ørna fanga?

M.A.M.O.P.:. (20.02.2012)

Svar:

Vekt og vingespenn:
Hos kongeørn som hos andre rovfugler så er hunnen størst, den har et vingespenn på 208 til 224 cm, mens hannen varierer mellom 185-210 cm. Vekten varierer med årstidene og hvor mye mat som finnes, hunner er veid fra 3,3 til 6,7 kg, mens hannens vekt er fra 2,7 til 5 kg.
Byttedyr:
Rype og hare er to av de viktigste byttedyrene. Men alle mellomstore pattedyr og større fugler står på menyen, slik som orrfugl, storfugl, kråker, dessuten tar den en god del rev. På vinteren lever kongeørna mye av åtsler av f.eks. død elg.
Reir:
Bygger store kvistreir på berghyller og i store trær.
Legger som regel 2 egg.
Vingeform:
Hos kongeørn så smalner vingen inn litt mot kroppen,vingen holdes ofte litt løftet, som en litt flat V-form, de lange håndsvingfjærene ytterst på vingen spriker. Vingene er lange og ganske jevnt bred. Voksne fugler har mørk vingeunderside, mens unge fugler har store hvite felt under vingene. Flyr ofte i glideflukt eller langsomme vingeslag.
Jaktteknikk:
Kan fly i stor høyde for å finkjemme området for byttedyr, bruker også ganske lav flukt langs med fjellsider og i skoglandskapet for overraskelsesjakt, eller den kan sitte å speide fra et tre eller berghylle.
Kongeørna slår ned på bytte i stor fart og slår inn sine lange klør (litt over 5 cm) i bytte for å drepe det. En kongørn klarer å løfte 2-3 kg, men ved ekstra gunstig vindforhold og skrått terreng kan den klare litt mer.
Annet:
Se bilder og les mer om kongeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3801&vis=

Morten Ree (26.02.2012)

Svart trost føde?

Hei jeg har en søt liten svart trost på fugle bretet og den ser lit sulten ut va ambefaler du\dere at jeg gi svart troster og spise Kan jeg gji den Eple druer solsike frø nøtter av noe slag? heler anet frukt og mat???
mvh Jill.

hoper dere kan jelpe. hoper på svar fortest så mulig.

J.T. (20.02.2012)

Svar:

Brødsmuler og det meste av frukt (halvråtne epler og pærer, frukt og bær) er ypperlig svarttrostmat.

Roar Solheim (26.02.2012)

Gråsisik uten rød hodeflekk

Har fått artsbestemt en fugl til å være gråsisik, men den mangler helt noe rødt på hodet. Spørsmålet mitt blir da, når får gråsisiken den røde flekken på hodet? Den ble sett 12.07.2011.

N.N (21.02.2012)

Svar:

Kan du sende bilde? Jeg mener alle gråsisiker (også ungfugler) skal ha noe rødt over nebbet. Unge tornirisk og bergirisk har ikke dette.

Roar Solheim (26.02.2012)

Hvor er det blitt av småfuglene??

Vi har i mange år stelt meget godt med våre småfugler i hagen. Vi har hele tiden vært heldig og hatt mengder med kjøttmeis, gulspurv, grønnfink, dompap på foringsplassen. Men i år har det sjedd noe!! Det er knapt en fugl å se, til tross for mye og variert fuglemat til en hver tid!! Det kan gå dager mellom hver observasjon! Vi har til og med laget hjemmelaget meiseboller etter oppskriften som ligger ute på "fuglevennen.no", men maten er knapt smakt på! Det må kanskje opplyses at vi har seks skjærer (tre par) som holder til i nærheten og ofte frekventerer foringsplassen, og vi har faktisk observert ved enkelte tilfeller at skjærene har drept og spist småfugler. Men disse skjærene har vært der i mange år, så det må være en annen forklaring på at det plutselige fraværet av småfugler som skjer i år. Kan noen med innsikt gi oss en forklaring?
Vennlig hilsen Ulf R. Hanssen

U.R.H. (21.02.2012)

Svar:

Dette har mange spurt om i vinter, meg selv innebefattet, og dette har vært besvart flere ganger - se tidligere spørsmål med svar under "fugleforing".

Roar Solheim (26.02.2012)

trekkfuglene tenker på di=) i disse dager

halla du at tneker nå på trekkfuglene særlig gjøk og svart og hvit fluesnapper linerla savlene når begynnte di fulene på reisen hjem til norge? siden di er i tropiske afrika og så har jeg vært i afrika selv så tenkte jeg da på di=) dro ditt med skolen i november syes det er så rar og tneke på at jeg har vært di er =) og det er 12 timer med fly og di tar det på noen dager uker=) hva gjør di på reisen sin? alle sammen? kan du fortelle litt om hva di gjør? når di er sånd ca framme fra juli til oktober nov osv? når di starter hjem veigen=) tenker på di i disse dager hilsen sondre

S.L. (21.02.2012)

Svar:

Du spør om noe som krever en lengre utredning. Det kan vi dessverre ikke gi. Men de fleste fuglene bruker fra noen uker til kanskje opptil 2 måneder på trekket. De flyr et stykke, spiser, raster og sover. Fugler som kan legge på seg mye fett, som vadefugler, kan fly mange tusen km i ett strekk før de igjen må raste. Store fugler som traner, pelikaner og rovfugler bruker oppvinder og glideflukt på trekket, og det tar også litt tid.

Roar Solheim (26.02.2012)

STREIFFUGL

LURER PÅ OM DE SPREDTE OBSERVASJONER AV STILLITS OG TOPPMEIS SKYLDES STREIFUGLER ELLER KAN DER VÆRE SMÅ LOKALE POPULASJONER.SYNES Å HUSKE AT TOPPMEIS F.EKS BLE OBSERV PÅ SAMME STED SYD PÅ SOTRA VED FORRIGE HAGEF.TELL
HAR MATET I EN ÅRREKKE LITT LENGER NORD PÅ SOTRA MEN HAR DESVERRE IKKE ENNÅ FÅTT SETT HVERKEN TOPPMEIS EL STILLITS

MVH
MORTEN

M.H. (21.02.2012)

Svar:

Stillits streifer omkring i små flokker om vinteren, så de kan dukke opp på forplasser både her og der. Toppmeisen er mye mer stasjonær, sterkt bundet btil barskog med furu, helst i overveiende furuskog. Hvis toppmeis dukker opp langt fra slike steder, er det svært uvanlig. En observasjon av en sidensvansflokk ble tidligere i vinter først meldt inn som toppmeis.

Roar Solheim (26.02.2012)

Brunnakke?

Laaang avstand, men er det noen annen andefugl enn brunnakke som kan ha et slikt lyst felt i pannen og grårosa bryst. Bildet er tatt i dag.

N.N (25.02.2012)

Svar:

Det lyse feltet over øyet tilsier at dette IKKE er en brunnakke. Bildet er både overeksponert og diffust, men for meg virker det mer sannsynlig at dette er en ærfugl hunn.

Roar Solheim (26.02.2012)

Sothøner

Hei!
Kan du fortelle meg hvorfor Sothøna har så store føtter? Har de noen misjon?

Hilsen Anita

N.N (25.02.2012)

Svar:

Sothønene har et levevis som er en mellomting mellom en vadefugl og en svømmefugl. De går mye på land i takrørskog, men svømmer også på vannet. De har utviklet føtter som også er en mellomting - frilagte tær med hudlapper (svømmelapper) på sidene. Kanskje for å få større areal med slik svømmehud, har tærne blitt ekstra lange.

Roar Solheim (26.02.2012)

Endelig tilbake!

Ser at flere savner besøk på foringsplassen. Har tenkt på om insektene i skogen våkner til liv og at det er derfor de blir borte. Etter mange dager/uker hvor det har vært helt dødt på brettet er plutselig flere kommet tilbake i dag. 3-4 typer meis, mange dompaper og svarttrost. Disse har vel forskjellig fòr i "naturen", så det virker rart at alle er tilbake samtidig. Dumt spørsmål kanskje; Finnes det ikke så lette radiosendere e.l. som man kunne bruke på småfugl for å kunne følge disse?
Legger merke til at problemet ikke er lokalt, men strekker seg over flere steder i landet.

T.G. (26.02.2012)

Svar:

Jo, det finnes så små sendere i dag, og forslaget ditt er bra. Dersom noen forskn ingsmiljøer klarer å skaffe midler til et slikt studie, så skulle det være et svært interessant prosjekt å følge forplassgjestene litt nærmere.

Roar Solheim (26.02.2012)