Spør en ornitolog

Tårnfalk

Finnes det tårnfalk i Sandnes??

A. (04.03.2012)

Svar:

Det tror jeg nok, selv om jeg ikke kjenner den lokale fuglefaunaen.

Roar Solheim (04.03.2012)

Kongeørn

Er kongeørn farlig for små hunder??

G. (04.03.2012)

Svar:

Hunder som grevlinghund eller mindre kan være utsatt dersom de er ute på egen hånd i naturen, og blir oppdaget av en kongeørn på jakt. Siden kongeørn kan ta byttedyr på størrelse med hare og rødrev (og enkelte ganger mye større), så kan små hunder også bli ansett som mulige byttedyr. Men biltrafikk er trolig en mye større fare for små hunder enn landets kongeørner.....

Roar Solheim (04.03.2012)

Fuglekasse til fossekall

Det er bare betongbroer i området her, og ikke lett å få hengt opp kasser. Går det an å få fossekallen til å hekke i ei fuglekasse som er hengt opp i et tre? Det er trær nesten helt i vannkanten. Hvor høyt over vannet bør kassa henge?

N.N (03.03.2012)

Svar:

Du har helt rett i at det kan være vanskelig å få hengt opp fossekallkasser når det bare er betong i bruene. I Trysil har de benyttet spesielle boltepistoler til dette, men de er såpass kraftige at man må ha våpentillatelse (!) til å kunne bruke dem. Derfor er det en interessant tanke å forsøke å henge slike kasser i trær over/ved elvene. Ingen har såvidt jeg vet forsøkt dette tidligere, så derfor er dette et helt nytt og spennende felt for forsøk. Gjør gjerne noen forsøk, og send rapport om resultatene!

Roar Solheim (03.03.2012)

Hva kalles en dameand?

En herreand kalles andrik, men hva med en dameand?

P. (03.03.2012)

Svar:

Hunbn-ender har såvidt meg bekjent ikke egen betegnelse. Unntaket er for ærfugl, hvor hunnene betød mye for folk langs kysten i form av dunhøsting fra reir. I Nord-Norge kalles hunnen ea, mens hannen er ekall.

Roar Solheim (03.03.2012)

fiskeørn

finnes fiskeørn på ganddal i sandnes og har fiskeørnen blitt observert på ganddal før.

A.S. (02.03.2012)

Svar:

Dette vet jeg dessverre ikke noe om, og jeg anbefaler deg å forsøke å få kontakt med lokale fugleforeninger (søk under organisasjon på NOF sidene birdlife.no).

Roar Solheim (02.03.2012)

Hva slags fuglekasse er det størst behov for?

Vi lagde noen "vanlige" fuglekasser sammen med ungen ifjor. Iår vil vi lage flere. Hvilke fugler har mest behov for kasser? Vi kan gjerne lage noen spesialkasser også.
Sørlandet, noen mil fra kysten - ca 150 moh.

A. (02.03.2012)

Svar:

Dette er det ikke mulig å gi noe sikkert svar på. Fuglekasser er imitasjoner på spettehull, og mangelen på hull vil avhenge av 1: hvilke spettearter som har sin naturlige utbredelse i et gitt område, og 2: hvordan vår bruk av dette landskapet eventuellt har redusert forekomsten av eldre reirhull etter de aktuelle spetteartene.

Den viktigste grunnen til å henge ut fuglekasser, er heller at det gir deg fine opplevelser og nærkontakt med fuglene. Bruk heller det som utgangspunkt.

Roar Solheim (02.03.2012)

Hvilken fugl er dette

vi så en fugl vi lurte på hva heter. vi var på mosvannet i stavanger.

S. (02.03.2012)

Svar:

ENDELIG! Etter LAAANG tids venting har azurvingetukanen dukket opp i Norge! Lurer bare på hvordan den klarte det lange trekket fra Sør-Amerikas jungler med de trådene festet til vingene sine, stakkar.....

Roar Solheim (02.03.2012)

Twitter-fuglen

Hei! Hvilken fugleart tilhører fuglen som er brukt i Twitterlogoen?

P.K. (08.02.2012)

Svar:

... kan du sende et bilde? Jeg er ikke inne på Twitter.....

Roar Solheim (02.03.2012)

vipen

er vipen fredet i Norge? og jeg lurte også på om at bøndene bruker strandarealet som dyrket mark, har dette noe å bety for vipen?

M. (16.02.2012)

Svar:

Ja, vipa er en fredet fugleart i Norge, lik de aller fleste andre fugleartene (bare noen få er jaktbare). Vanskelig å si hvilke form for landskapsbruk som er negative og hvilke som er gunstige for vipene, siden de også hekker på dyrket mark.

Roar Solheim (02.03.2012)

Fuglereir

Hei. Hvilken fugl er det som bygger reir rundt toppen av små trær?

S.V. (27.02.2012)

Svar:

Det vet jeg dessverre ikke. Fiskeørn bygger i toppen av flat-toppede furuer, men jeg kjenner ikke noen arter som bygger helt i toppen av små trær...

Roar Solheim (02.03.2012)

Kjøttmeis

Heisann Roar. Når begyner Kjøttmeisa og blåmeisa og hekke?
Håper på eit raskt svar.

F. (01.03.2012)

Svar:

På Sørlandet begynner disse to meisene å bygge reir i slutten av april (omkring 20.4.), og de tidligste starter gjerne egglegging omkring 25.4.-1.5.

Roar Solheim (02.03.2012)

Kjøttmeis

Hei. Jeg lurer på om dere kanskje vet hvorfor det er så lite kjøttmeis ved foringsbrettene? Jeg bor i Sørreisa kommune, og hører flere som sier at den er så og si borte. Mvh Jill A Johansen

N.N (02.03.2012)

Svar:

Dessverre, nei! Mange (inkludert meg selv) har rapportert om få fugler på forplassene i vinter, og jeg vet rett og slett ikke hvorfor.

Roar Solheim (02.03.2012)

brudand

i dag var vi på buttikken men da vi skulle gå hjemover så vi plutselig en sjelden and. vi sa det til en mann som var og så på. han sa det var en brudand. Hvor lever brudander hvor mange er det i norge og hvorfor er den i sandnes?

D.F.O.A.S. (02.03.2012)

Svar:

Brudand er en nordamerikansk and, som hekker i hule trær. Alle brudender som ses i Norge, er rømte fangenskapsfugler. Umulig å si hvor mange som kan være "på rømmen" i Norge, men det er neppe mer enn opptil 10 stykker!

Roar Solheim (02.03.2012)

EKSTREM sjelden fugl

Jeg så mange fugler i stokkelandsvannet alle var helt like hva heter de? jeg tok et bilde.

G. (02.03.2012)

Svar:

Bildet er veldig lite, og lar seg ikke forstørre. Fuglen til høyre er en stokkand hann, og jeg tror fuglen bak til venstre er en bergand hunn.

Roar Solheim (02.03.2012)

Lappfiskand??

Er ikkje dette et Lappfiskandpar? Grått vær og litt dårlig bilde! Bildet er tatt i dag 29 feb. -12 i Kalandsvatnet! Er den vanlig på desse kanter?
Mvh Berge Skåtun

B.S. (29.02.2012)

Svar:

Helt riktig. Dette er en hann (til høyre) og en hunn av lappfiskand. Arten er ikke så vanlig i Hordaland, men noen få individer overvintrer hvert år i Kalandsvassdraget.

Roar Solheim og Frode Falkenberg (29.02.2012)

Fuglekasse med tak av plast

Har laget noen fuglekasser.
Kan jeg bruke tykk melkehvit plast til tak?

N.N (29.02.2012)

Svar:

Vil ikke anbefale plast i fuglekasser. Bruk helst treverk. Selv om jeg ikke kan si sikkert om plast er negativt, er det en fare for at det kan bli fuktig eller feil inneklima i kassa.

Roar Solheim (29.02.2012)

Vilken and???

Hei dene fant jeg på finn.no men jeg vet ikke vilken and det er kan dere klare og bedøme dene utstoppete anda???
mvh Jill.

J.T. (04.02.2012)

Svar:

Dette er en praktærfugl hann som ikke er helt utfarget.

Frode Falkenberg (29.02.2012)

hei kan dette hver en heilo?

N.N (08.02.2012)

Svar:

Ja, dette er en heilo.

Frode Falkenberg (29.02.2012)

sildemåke?

N.N (08.02.2012)

Svar:

Dette er en halvvoksen gråmåke.

Frode Falkenberg (29.02.2012)

Hagefugltellingen/fuglebesøk på terrassen

Lurer på om fugler man mater på terrassen også inngår i tellingen ? Har i år fått flere arter enn tidligere år.
Jeg lærte om alle fugleartene av min svigermor som hadde en stor hage med mange arter, denne tiden er desverre over, og jeg tenkte mye på hvor alle disse skulle finne mat når vi måtte selge huset hennes.
Derfor har jeg foret på min terrasse i mange år og "prater " med fuglene når de kommer,særlig han- trosten er pratsom.Har hatt besøk av en Rødstrupe for første gang i år.Den har vært her hver ettermiddag.

N.N (30.01.2012)

Svar:

Ja, det er bare supert om du legger inn observasjoner fra terrassen!

Frode Falkenberg (29.02.2012)

Myrhauk?

Er dette en Myrhauk? Bildet ble tatt her på Jæren i helgen.
Jeg har flere bilder om det ikke er tydelig.

Fuglen var som du ser på størrelse med kråka som jaget den. Fuglen virket lite påvirket av kråka og fløy rolig over sivet i vannet og speidet etter mat på bakkenivå.

K.N. (28.02.2012)

Svar:

Dette ser ut til å være en myrhauk, helst en ungfugl. men jeg kjenner ikke draktvariasjonene godt nok til å kunne skille ungfugler og voksne hunner. Tegningene i ansiktet bringer faktisk tanken mot steppehauk, men brystet er såpass kraftig streket at myrhauk er mer sannsynlig.

En karakter for å skille myrhauk fra steppe- og enghauk er antall "fingre" den viser i vingespissen. På din fugl ser vi at det er fire fjær som stikker langt ut på vingespissen, mens hos de to andre er det bare tre håndsvingfjær som er tilsvarende lange. Ergo; fuglen din er en myrhauk :-)

Roar Solheim og Frode Falkenberg (28.02.2012)

granmeis elle løvmeis?

N.N (28.02.2012)

Svar:

Jeg tror dette er en granmeis, men ikke lett å si, både fordi den er litt våt-pjuskete, og fordi en ikke ser ryggen og vingene godt (gråblå hos granmeis, grønngrå hos løvmeis).

Roar Solheim (28.02.2012)

Munkens oppførsel.

Siden uke 4 har vi hatt en hun munk daglig ved foringsplassen vår(Også uke6-11 i 2009)Er det valig at den jager bort andre småfugler?I 2009 var det ikke så ille,men nå er det smått med andre fugler

H.T. (28.02.2012)

Svar:

Jeg kjenner ikke til om munken kan være agressiv mot andre arter. Tror egentlig ikke det, men det har vært veldig lite med fugl generellt på mange forplasser nå i vinter, så det kan hende at det er få fugler av den grunn.

Roar Solheim (28.02.2012)

Falkoneri

Viser til tidligere spørsmål og hva er lovgrunnlaget for å ikke tillate rovfugl i fangeskap som kommer fra oppdrett (i utlandet)?

Ø.M. (27.02.2012)

Svar:

Dette bør du spørre Direktoratet for naturforvaltning om -de forvalter dette lovverket.

Roar Solheim (27.02.2012)

Bilde til fuglespørsmål Durham/Newcastle

Hei Jeg sendte et spørsmål uten å sende med bilde: Vi var i Durham i nord-england i helgen. Uti en elv lå noen trestammer og der satt disse fuglene. Syntes det lignet en mellomting mellom ravner og storker. Hva er det? Vet du?

I.W. (27.02.2012)

Svar:

Ja, dette er skarver; storskarv eller underarten mellomskarv.

Roar Solheim (27.02.2012)

Mating av småfugler

Når vi starter foring av fuglene er det alltid veldig mange som kommer daglig. Men det avtar voldsomt på denne tiden. Vi forer med solsikkefrø, meiseboller og fett.
Nå hørte jeg at endel solsikkefrø er tomme og at de gir fuglene diare som de dør av. Håper ikke dette stemmer, men at det er en annen forklaring!

A.G.T. (05.02.2012)

Svar:

Det er vanskelig å si hvorfor vi har mye fugl enkelte dager/uker, for så å oppleve at de er helt borte i lange tider. Men husk at de aller fleste av våre vinterfugler streifer vidt omkring i løpet av vinteren.
Når det gjelder fuglediare av solsikkefrø så er det helt nytt for meg og jeg stiller meg meget tvilende til dette. Men kvaliteten på solsikkefrø varierer. Velg frø som er stripete, ikke de som er helt sorte.

Morten Ree (27.02.2012)

Fuglemating.

Jeg skal på ferie en uke.Hvordan i all verden kan jeg få mat til alle fuglene ute? Legger jeg ut mye mat,spiser de alt sammen i løpet av første dagen. Vil de sulte når de ikke finner noe? Jeg går ut fra at de finner noe mat andre steder også, men så mye som de spiser tror jeg nok at jeg er hovedleverandør.

K.R.J. (06.02.2012)

Svar:

Fuglene streifer mye omkring og det vil nok gå bra om du ikke forer på en uke. Vi liker å tro at vi har de samme fuglene hele vinteren og at de er totalt avhengige av oss, men slik er det ikke. Ringmerking ved en foringsplass på Nordmøre viste at de hadde normalt besøk av 5-8 kjøttmeis hver dag, men de klarte å fange over 300 forskjellige kjøttmeiser i løpet av vinteren. Dette viser at fuglene streifer omkring mer enn vi tror, og at det er store utskiftninger fra dag til dag, uke til uke på vår foringsplass.

Morten Ree (27.02.2012)

Hvordan overlver Stokkanda?

Hvordan overlever Stokkender i vinterkulda? Hva spiser dei når det er så kaldt og vannene er for det meste dekket med is?
Om dei kke finner mat, drar dei då til varmere land??

T. (06.02.2012)

Svar:

Stokkanda er avhengig av åpne vassdrag på vinteren. De fleste trekker ned til kyststrøkene, ofte i byer og tettsteder om vinteren. Den lever av vannplanter og krepsdyr som den finner på bunnen. I år med stor oppising vil nok mange av dem trekke sørover til Danmark, Storbritannia, Nederland og Belgia.

Morten Ree (27.02.2012)

Småfuglene igjen?

Plutselig nå etter jul var alle småfuglene borte her hos meg og hos naboen, og det krydde av småfugler her? Helt stille, ikke en fugl å se? Ser at det er flere som opplever det samme her blant spørsmålene.Lurer på hva årsaken kan være? Naboen hadde sett en hauk ta en av småfuglene lenger bort i bygda, kan det være denne, evt.flere av arten, som skremmer bort alle de små?

G.M.H. (09.02.2012)

Svar:

Der det er mye småfugl er det også noen som jakter på dem, enten en spurvehauk eller en spurveugle. De er vant til å forholde seg til disse artene, så det er nok neppe årsaken.
Småfuglene foretrekker først å fremst å oppholde seg i skogen såfremt de finner nok mat der. Det er det som er det naturlige for dem, i tillegg til at de føler seg tryggere og mer skjermet der. Når marken, og spesielt hvis greinverket i trærne blir dekket av snø og delvis islagt, så må de streife i vei etter næring. I slike tilfeller er det å finne en foringsplass som en oase i et ørkenlandskap.
Fugler som grønnfink, dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.

Morten Ree (27.02.2012)

Tilbakegang

Hei. Vipa og spoven er på retur her på Tingvoll , Nordmøre .
Hørt noen legger skylda på tranen som er i vekst . Kan det være at tranen går på egg og i verste fall unger , eller at de fortrenger andre vadefugler fra territoriet sitt ? Kunne vært kjekt om du hadde en forklaring .
Med hilsen Per Beverfjord

N.N (08.02.2012)

Svar:

Vipe og storspove er i klar tilbakegang over det meste av landet. Slike svingninger har ofte flere årsaksforhold,hvor både forhold på hekkeplass, under trekket og ikke minst tilstanden i overvintringsområdene kan spille inn. Vi må også være åpen for at det kan være naturlige svingninger. Blant annet sies det at vipa på Jæren i Rogaland nå er tilbake til 1950-nivå, så kanskje det vi så på 1980-90 tallet var et unaturlig høy bestand?
Når det gjelder tranen så har bestanden hatt en meget sterk utvikling. Tranen forsyner seg godt av fugleegg og på våtmarkslokaliteter hvor ett eller flere tranepar har etablert seg så vil dette lokalt ha negativ effekt på andre våtmarksfugl.

Morten Ree (27.02.2012)

Mating av Skjærer i haven

Hei.
Jeg har en Skjærefamile (eller slekt) som har holdt til i nærheten av hagen min de siste 25 år.
Når heg har brødrester kaster jeg ut disse, og de blir umiddelbart plukket opp.
Noen ganger er det ganske mye (ofte 1/2 brød eller mer) , men alt er borte i løpet av kort tid.
Spørsmål: Spiser fuglene alt på en gang, eller lagrer de det de ikke spiser samme dag? Deler de evt. med slekt og venner?

N.O. (10.02.2012)

Svar:

Skærene holder sammen i familiegrupper etter hekkesesongen og varsler hverandre både om mat og fiender. Jeg tror ikke skjærene lagrer mat, i motsetning til sin slektning nøtteskrika som lagrer i stor stil. I løpet av vinteren vil det etablerte skjæreparet jage bort ungfuglene fra terretoriet, og begynner da å forberede ny hekkesesong. I denne fasen er det stor dødelighet blant de unge skjærene.

Morten Ree (27.02.2012)

Nøttekråke på Osterøy utenfor Bergen

Hei. I oktober i 2011 kom jeg over minst 3 nøttekråker som drev ivrig matsanking på hasselnøtter. Stedet er Hosanger på Osterøy ved Bergen. Det er første gang jeg har sett de live . Jeg har i ettertid lest mer om de, og i Cappelen, Norges Dyr fuglene 4, står det på utbredelse: Meget fåtallig, hovedsaklig i barskogomåder på Østlandet, men sporadisk også i Rogaland. Vet du hvor spesielt det er å observere disse på Osterøy? Det er blandingsskog i området med mye hasseltrær. Det var rydelig de drev med hamstring da de fløy fram og tilbake med hasselnøtt klaser i nebbet.

M.H. (27.02.2012)

Svar:

Det har vært et økende antall observasjoner av nøttekråke i Hordaland de siste årene. I følge www.artsobservasjoner.no, den store registreringsbasen for blant annet fugler, så er det siden år 2000 sett 1128 nøttekråker i fylket. Her peker 2010 seg ut som det beste året med 379 individer registrert i databasen.

Morten Ree (27.02.2012)

Fuglekasse

Hei! Etter hekkesesongen i fjor tok vi ned den gamle fuglekassen med kamera, siden mottakeren på kameraet ikke fungerte som det skulle. Kameraet var montert i en selvbygget fuglekasse som kjøttmeisen har holdt til i ca to år. Vi kjøpte en ny komplett fuglekasse med kamera i fra Natur og Fritid og hengte den opp på samme plassen som den gamle fuglekassen var. Vår fugleinteresserte sønn 9 år (Bjørn-Ola) kjøpte en teller som ble montert utenfor hullet på fuglekassen. Til vår store overraskelse oppdaget vi at telleren hadde registrert besøk i kassen. Siden hekkesesongen var over trodde vi ikke at det hadde vært noen fugler der og var derfor sikker på at det var noen grener som hadde lurt oss og slått inn i mot kassen slik at telleren hadde slått ut. Vi klipte derfor ned noen grener i rundt fuglekassen, men oppdaget at tellerverket på telleren fremdeles økte. Så satte vi dvd spilleren på opptak mens vi var borte på dagene. Når vi spilte at opptaket når vi kom hjem fikk vi svaret. Det viste seg at kjøttmeisen satt i åpningen på fuglekassen og hakket og hakket. Jeg lurer da på følgende. Hakker den for å legge igjen lukten sin der som sier at denne fuglekassen er opptatt? Kan det være det samme kjøttmeisparet som er i vår fuglekasse hvert år? Hilsen Anne-Grete

N.N (12.02.2012)

Svar:

En fuglekasse er i bruk året rundt. Utenfor hekketiden, og spesielt på vinteren, så er en fuglekasse en trygg og forholdsvis lun plass å tilbringe natten i. Derfor pleier vi å oppfordre folk til å vente med å ta ut det gamle redet til i midten av mars, slik at overnattende fugler får litt ""isolasjon" i bunnen. Det forekommer at flere individer kan overnatte i samme kasse.
Kjøttmeisens hakking rundt hullet vet jeg ikke helt hvorfor den bedriver, hvis den da ikke synes hullet er for trangt. Idielt hullåpning for kjøttmeis er 32mm.

Morten Ree (27.02.2012)

Villfuglblanding mindre attraktivt enn solsikkefrø?

Vi har stor glede av våre foringsautomater som er plastrør med noen hull og sittepinner. Stort sett har vi brukt solsikkefrø, som har vært svært populært for pilfink, grønnfink, blåmeis, kjøttmeis, stillits, gråsisik, grønnsisik, gulspurv, dompap m. fl. Nylig skiftet vi til såkalt villfuglblanding, som skal inneholde solsikkefrø, hvetekorn og peanøtter (kjøpte en sekk på Plantasjen). Etter dette er stillitsen blitt helt borte (var nesten hyppigste gjest før), dompapen likeså (selv om vi hører den), og bare sjelden ser vi sisikene og grønnfinken. Og de bruker mye lenger tid på å tømme foringsrøret nå enn før. Noen sammenheng her? Er villfuglblandingen mindre attraktiv enn en rent solsikkefrø-tilbud?

P.I.G. (13.02.2012)

Svar:

Ingenting slår ut solsikkefrø og en villfuglblanding er ikke så bra for de arter som klarer å få skallet av solsikkefrøene.
Hvis du har mye gulspurv så kan villfuglblanding være tingen, men da må det fores på bakken, gjerne under et tre så ikke maten snør ned.

Morten Ree (27.02.2012)

Tiur og Orrhane områder

Heisann! Du har kanskje forstått ut i fra tidligere spørsmål gjennom flere år at jeg er svært fugleintrissert?

I år har jeg tenkt å prøve å komme meg på tiur og/eller orrhaneleik. Jeg har tre steder jeg "bor" eller har tilhørighet til, Trondheim, oslo/Tyrifjorden - Hønefoss og Tromsø - Bardufoss.

Kjenner du, eller andre som leser dette til områder hvor jeg kan se dette? (evt: Mkdreyer95@gmail.com).

Har muligens ett område, og jeg kommer nok til å lete ganske mye fremover nå, til egnede områder - hva bør jeg se etter?

Kan noen gi informasjon over områder hvor det er høy aktivitet?
Noen kontaktpersoner?

M.K.D. (14.02.2012)

Svar:

Orrhanen spiller på åpne myrer, sletter og islagte vann i blandingskog. Den har ofte et sent kveldspill, men er mest aktiv utover morgenen før soloppgang. Orrhanens "buldring" høres på meget lang avstand og det er absolutt mulig å finne en spillplass.
Tiuren er verre. Den holder til i gammel barskog og spiller helst i nord-/ nordvestlige hellinger med forholdsvis mye trær. Det vil si der det fortsatt ligger godt med snø. Her må man ta lange skiturer i aktuelle terreng for å lete etter sportegn på snøen. Masse fotspor og spor etter vingene (vingesleping) er typisk. Tiurens spillyd bærer ikke langt av sted og er derfor vanskelig å finne bare ved å lytte. Allerede i slutten av mars kan man finne sportegn av spillende tiur.
Når man er på leik bør man sette opp en kamuflasje på dagtid og gå til ro i før 7-8 tiden om kvelden. Kamuflasjen må settes i god avstand fra leiken slik at fuglene ikke blir forstyrret.

Morten Ree (27.02.2012)

Lydopptak av måker

Hei, jeg leter etter ulike lydopptak av måker. Vet dere hvor jeg kan få i tak i det?
De skal brukes i stemmetrening for skuepillere på Teaterhøyskolen. Så det er ikke noe som skal brukes offentlig på noen måte, det viktige er å få fatt i variasjonene i stemmene til disse fuglene.

T.C. (13.02.2012)

Svar:

Ring vår butikk "Natur og Fritid" på 38393575. De har flere typer CD-er med fuglelyder!

Morten Ree (27.02.2012)

ukjent fugl på brettet

I går kom det en ukjent fugl på foringsplassen, fant den ikke i fugleboka. I sollyset så den veldig lys ut under og på hodet. Ryggen var spraglete, vingene hadde en grønn, nærmest firkantet flekk på sidene. Hodet var "lubbent", nebbet kraftig og ganske lyst. Stjerten var ikke spesielt lang. Veldig fin, men hva heter den?
Åse Sæterøy, Bud i Romsdal

N.N (17.02.2012)

Svar:

Selv om ikke alle detaljer stemmer, kanskje sollyset spilte deg en puss, så ber jeg deg ta en nærmere titt på kjernebiter i fugleboka.
Her er en link til mange bilder av arten:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12156&vis=bilder

Morten Ree (27.02.2012)

hei

jeg lurer på hvordan fugler blir befruktet og hvor den befruktde eggcellen er hos fugjer?

H.H. (15.02.2012)

Svar:

Fugler har i likhet med oss pattedyr såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
Etter overføringen av sædcellene så beveger de seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.

Morten Ree (27.02.2012)

Reir funnet i juletreet, hvilken fugl?

Vi pleier å ha juletre på vel 3 m i stua, vi bruker vanlig norsk gran kjøpt på Torvet i Trondheim. Da vi tok ned grana i fjor januar, fant vi dette tomme reiret. Treet var svært tett nederst, og reiret må ha ligget bare 30 - 50 cm over rota. Hva slags fugl kan ha ruget her?

H.H. (27.02.2012)

Svar:

Jeg tror dette er redet til enten grønnsisik eller gråsisik.

Morten Ree (27.02.2012)

Hagefugletelling 2012

Hei så på resultatet av tellingen att det var ett ganske stort anntall gråspurv,men ikke en eneste pilfink,kan folk ta feil av disse to artene?har en del filfink på foringsplassen men har vært bortreist så derfor ingen registrering.MVH Egil Bruvold

E.B. (13.02.2012)

Svar:

Ettersom pilfinken er en "ny" art for mange og temmelig lik sin slektning gråspurv, så er det sikkert noen som tar feil. Allerede neste år kan vi oppleve at pilfinken passerer gråspurven under Hagefugltellingen. I år var gråspurv tilstede på 33 % av foringsplassene i et antall av 21 406, mens pilfink ble registrert på 31 % av foringsplassene i et antall av 18 628.

Morten Ree (27.02.2012)

jaktfalk

hvor stort er vingespenna til ein jaktfalk?

P. (20.02.2012)

Svar:

Hos jaktfalk som hos alle rovfugler og ugler så er hunnen den største, med et vingespenn fra 120-128 cm. Hannens vingespenn varierer fra 110-115 cm.
Se bilder, utbredelseskart og les mer om jaktfalk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3887&vis=

Morten Ree (27.02.2012)

Falkoneri

Er det lov å importere, holde i fangeskap og dressere rovfugl (ørn, hauk, falk) i Norge (det er spørsmål om oppdrettsfugl, ikke ville fugler)?
Hvis ja; er det noe miljø for dette?
Og hva er det formelle regelverk man må forholde seg til?

Ø.M. (27.02.2012)

Svar:

Nei, dette er ikke tillatt, selv om fuglene kommer fra fangenskap.

Roar Solheim (27.02.2012)

Vilken Fugl???

Hei så dene fuglen nede nesten med fjæra bare noen få skrit oppi skauen, men probleme er at jeg ikke vet vilken fugl det er jeg hoper at dere kan dere hjelpe meg.


hoper på svar

mvh Jill.

J.T. (31.01.2012)

Svar:

Heipiplerke: http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=488

Frode Falkenberg (27.02.2012)

er dette en bergand?

Det var så voldsomt me hvit rundt nebbet helt til øynene ser du og i boka så er det ikkje det..

N.N (08.02.2012)

Svar:

Ja, dette er en bergand. Legg også merke til grå fjær på ryggen.

Frode Falkenberg (27.02.2012)

Hva heter fuglen?

Hva heter den lille fuglen på størrelse med en meisle som er orange i brystet og gra ellers.
Den koser seg nå i min hage i Stavanger

E.U. (27.02.2012)

Svar:

Rødstrupe kanskje? http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=512

Frode Falkenberg (27.02.2012)

dykkfugl.

Har oppservert en fugl som dykker i fjorden ved Lofthus i Hardanger.Den er på størrelse med en Ærfuglunge.Har sjekketfuglebøker, men finner ingen som er så liten.Opserversjonen er gjort i februar (25/2-2012.

S.B. (27.02.2012)

Svar:

Det kan høres ut som om du har sett en dvergdykker: http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=19

...eller kanskje en alkekonge, men den er mørkere sort og hvit.

Frode Falkenberg og Roar Solheim (27.02.2012)

Hvilken fugl?

Så denne fuglen på småfuglenes "matfat" idag. Hva er det ?

N.N (27.02.2012)

Svar:

Bildet viser en flaggspett hann. Mer om flaggspetten finner du på http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=539

Frode Falkenberg (27.02.2012)

Svartglente?

Hei! På skitur i går så vi en rovfugl rett ved Ullevålseter i Nordmarka. Størrelsen var litt større enn en stor måke. Fargen var ensartet svart, muligens mørk grå. Den hadde fire fjær ytterst på hver vinge, svakt pekende bakover. Den seilte som en ørn i korte perioder, ca 20 meter over bakken, men gjorde også raske vingeslag, og satte seg i ei bjørk. Den holdt seg ca 100m unna folk, men virket ikke særlig sky.
Lyden den lagde var ulik noe jeg har hørt før, en slags papegøyeaktige skrik.
Vi så den best da den kom seilende rett over oss, da liknet den på dette bildet: http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=9260
Kan det ha vært en svartglente vi så?

V. (26.02.2012)

Svar:

Nei, du har neppe sett en svartglente. Uten dokumentasjon, er det langt større sannsynlighet for at du har sett en musvåk.

Roar Solheim (26.02.2012)

Feil artsbestmmelse?

Denne fuglen har jeg fått artsbestemt av en av dere ornitologer,22.07.2011, til å være gråsisik. Får ikke det helt til å stemme da den mangler rød hodeflekk og svart flekk under nebbet. Fuglen er sett i Troms 12.07.2011.

G. (26.02.2012)

Svar:

Har sjekket Haftorns bok Norges Fugler (1971). Han skriver at ungfuglen mangler rød panneflekk. Det framgår imidlertid ikke når de får neste drakt med rød flekk. Jeg mistenker at de kanskje gjør dette på høsten, men er ikke sikker. Bildet viser en gråsisik helt ung fugl.

Roar Solheim (26.02.2012)

Fuger og miljø

Hva gjør egentlig fuglene med miljø? Med tanke på næingskjeden.

Hvordan hadde naturen vært dersom det ikke hadde funtes fugler? Hvilke arter ville kunne død ut?

Isåfall - hvilke arter, dyr og insekter er fugler helt avhengige av?

M.K.D. (09.02.2012)

Svar:

Dessverre alt for omfattende spørsmål til at vi kan besvare det her - en hel liten utredning!

Roar Solheim (26.02.2012)