Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 239 til 49 288 av totalt 50 201 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
hvordan kan fuglene fly
R.M. (08.01.2007)
Svar:
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.
Roar Solheim (08.01.2007)
Fuglekasser
Jeg har kontakt med en kunstner som skal lage fuglekasser til et stort kunstprosjekt i Stokke i Vestfold. Fuglekassene skal være vanlige meise- og stærekasser osv. innvendig, men skal ha forskjellig utseende utvendig. Må fuglekassene ha nøytrale farger? Har du noen andre råd?
Vennlig hilsen Elfi Sverdrup
E.S. (08.01.2007)
Svar:
Det er mulig at hullrugende fugler kan ta i bruk fuglekasser med flere farger ("også "psykedeliske" kasser?), men dette vet vi lite om, for ingen har systematisk testet ut dette. Det viktigste er likevel at kassene har riktige, innvendige mål, at lokket/taket kan åpnes slik at de kan renses om vinteren, og at det IKKE er kasser med flere hull ved siden av hverandre. Det siste kan skape forvirring slik at en fugl begynner å bygge i mange hull før den klarer å finne ut hvilket den endelig skal bruke. Fuglene vil helst hya litt avstand mellom reirene, så slike "blokk"kasser er ugunstige. Lag kassene av treverk!
Roar Solheim (08.01.2007)
kongeørn
hei!!!!! hvor mange år i fengsel kan man få hvis man skyter kongeørn?
K. (08.01.2007)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til ubetingede fengselsdommer for å ha skutt kongeørn. Imidlertid vil det kunne gis en klekkelig bot hvis man kan dokumentere at en person har skutt kongeørn utenfor nødverge (direkte angrep på husdyr). Dokumentasjon av slik miljøkriminalitet har dessverre vist seg å være vanskelig.Tore Reinsborg (08.01.2007)
Fuglefredningsområde?
Kan kommuner gi dispensasjon for bygging av bolighus innenfor et fuglefredningsområde?
B. (08.01.2007)
Svar:
Hei!
I forbindelse med opprettelse av verneområder (inkl. fuglefredningsområder) utarbeides det verneforskrifter for disse. Disse gir føringer for hvordan områdene skal forvaltes, og som regel vil det ikke kunne åpnes for boligbygging. Et punkt i disse verneforskriftene, vil være generelle dispenasjonsregler. I dispensasjonsreglene er ordlyden ofte : "Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med fredningen."Tore Reinsborg (08.01.2007)
Kan dette være en finkefugl?
Hei.
I dag 7.januar 2007, så jeg en fugl i en granskog utenfor Trondheim som jeg ikke har sett tidligere. I farten kunne den se ut som en alminnelig gråspurv, men hadde litt mindre størrelse. Ved nøyere iaktagelse, kunne følgende observeres for denne fuglen - observert på bakken:
a) Mørkfarget nebb, samt mørk eller sort farge over og under nebbet.
b) En liten mørk rød flekk på hodets frontstykke.
c) Lysgrått eller hvitt parti under vingene.
d) Ryggparti med brune(lysbrune?) og lysgrå striper.
e) Fuglen virket fortrolig og lite redd. Minste avstand var 1 til 2 m.
f) Fuglen var raskere i bevegelsene enn en vanlig gråspurv, og var tydeligvis opptatt av å lete etter mat på bakken, ved en tursti.
g) Jeg innbiller meg at dette var en hannfugl, og at hunfuglen, som jeg mener jeg så i nærheten, hadde noe svakere farger, men sikker er jeg ikke på dette.
Jeg spekulerer nå i ettertid om dette kunne være en gråfink, men ifølge det fotoet jeg har sett av denne fuglen, så har denne en større rød flekk i panna og har dessuten røde felter eller røde striper på kroppen. "Min fugl" hadde ikke røde fargeantydninger på kroppen og
den røde flekken i panna kunne ikke sees på lengre hold.
Neste gang kommer jeg nok til å ha med ett kamera når jeg går i dette området.
Mvh js
J.S. (08.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye som tyder på at du har sett en gråsisik. I høst kom det en invasjon av denne arten til Trøndelag, og denne arten er ofte ganske tillitsfull når det gjelder å komme innpå den. På nettstedene under kan du se bilde av arten (bildet viser en hann, og merk at hunnene har ikke rødfargen på brystet som på bildet) og lese mer om den.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=54Tore Reinsborg (08.01.2007)
Ørn og hund.
Ørna kan klare å ta en cocker spaniel, skjønner jeg. Er det noe man kan ha på hundene som vil beskytte de? Spesielle farger eller lukter ørna ikke liker og som får den til å slippe taket, eller aller helst ikke slå ned? Om den skulle slå ned på en hund, er det noe man kan ha på hunden for å beskytte den mot klørne, eller trenger de igjennom det meste? Jeg har sett ørn som begynner å sirkle over hundene, da samler jeg de inn siden jeg antar det er et tegn på at den er interessert og kan finne på å ta de. Er det tilfelle, eller er det andre ting man må passe seg for? Bortsett fra å ta hundene i bånd, er noe mer man kan gjøre for å stoppe den fra å angripe?
Dette er kun høst/vinter, resten av året er de alltid i bånd. Ørna her tar lam.
N.N (01.01.2007)
Svar:
Hei!
Kongeørna er nok absolutt i stand til å ta byttedyr på størrelse med en cocker spaniel, og den tar f.eks rev. Det hører nok til sjeldenhetene at den går til angrep på hunder, og den vil nok ihvertfall ikke angripe hvis mennesker i hundens nærhet. Vi vurderer sannsynligheten av slike angrep som så lav, at det ikke skulle være grunn til å ta spesielle forholdsregler. Vi har hørt om at jaktfalken har fulgt etter jakthunder i forbindelse med rypejakt, og dette er trolig fordi den vet at hunden kan skremme opp ryper som den kan starte jakten på. Noe lignende kan kanskje også finne sted i relasjonen kongeørn-hund?Tore Reinsborg (04.01.2007)
Harpyørn
Hvor stor er harpyørnen????
A. (31.12.2006)
Svar:
Hei!
Harpyørn-hunnene er større enn harpyørn-hannene. Hunnene veier fra 6-9 kg, mens hannene veier 4-4,8 kg. Vingespennet er fra 176-201 cm og lengden 89-102 cm, og hannene har lengder på 83% av hunnens lengder.Tore Reinsborg (04.01.2007)
Kor er alle fuglane vorte av?
Vi har i fleire år hatt stor glede av å fore både fuglar og ekorn heile året. Gjennom året har vi artsbestemt 29 ulike fuglar. Utover hausten har det imdlertid skjedd noko rart og dramatisk. Frå å vera eit yrande liv ved foringsplassen, har det stadig vorte tynnare i rekkene. Først vart alle ekorna borte - var 9 i alt - så vart det stadig færre fuglar - no er det heilt daudt. Ikkje eingong ei skjære kjem på vitjing! Kva kan ha skjedd? Vi bur Hallingdal, i utkanten av eit skogsområde med mest gran, men også bjørk, osp o.l. Vi har fora med solsikkefrø, meisebollar o.l.
A.K.V. (30.12.2006)
Svar:
Hei!
Noe av forklaringen på at fuglene og ekorna er borte fra fôringsplassen for tida, er trolig den ekstremt milde desember-måned vi har opplevd i år. Videre har det mange steder vært mye naturlig føde i form av konglefrø og rognebær som fuglene og ekornene har kunnet fø seg på. Det kan også være at det i forbindelse med jula har vært mange i ditt naboområde som har lagt ut fôr. Når det kommer snø, kanskje også før, kan situasjonen forandre seg.Tore Reinsborg (04.01.2007)
Flyr måker om natten?
Hei.
I boken til Richard Back "Jonathan Livingston Seagull" eller "Måken Jonathan", skriver han at måker ikke flyr om natten. Er dette bare fiksjon eller er det en sannhet i det?
Takk for svar :-)
M. (26.12.2006)
Svar:
Hei!
Måker som lever på våre breddegrader, samt i Arktis, vil om sommeren oppleve dagslys døgnet rundt. Disse vil kunne være aktiv også om natta. I mørket, vil måkene langs kysten oftest forholde seg i ro, og da ofte på holmer og skjær. Svaret er med andre ord både ja og nei.Tore Reinsborg (04.01.2007)
hva vi skal gjør?
vi har funet en måke som er skadet den har skadet et bein og den kan ikke fly hva skal vi gjøre
E.B. (04.01.2007)
Svar:
Hei!
Hvis man finner skadde fugler kan man ringe Fuglevakta på tlf. 90122901. Her vil man kunne få råd om hva man bør gjøre. Skadeomfanget på fuglen vil være avgjørende for hva som bør gjøres, og dette avgjøres av en ornitolog som har erfaring med skadde fugler eller veterinær. På nettstedet under vil du finne mer informasjon om Fuglevakta:
http://www.birdlife.no/organisasjonen/fuglevakta.phpTore Reinsborg (04.01.2007)
Forskjell på hann og hunnfugler
Har hatt en diskusjon på jobb der noen mener at det alltid er forskjell mellom hann og hunnfugler (både i størrelse og fjærdrakt). Andre mener forøvrig at det finnes flest arter der de to kjønnene er like i fjærdrakt (forskjell i størrelse hos enkeltfugler kan sjelden observeres av et utrent øye uansett). Hva er tilfelle?
Ø. (04.01.2007)
Svar:
Hos fugler finnes alle varianter, fra arter hvor hann og hunn ser helt like ut (f. eks. kråke, skjære, gråmåke), til arter med stor forskjell (de fleste ender, hønsefugl, mange spurvefuglarter). Hos de fleste med forskjell har hannene de kraftigste fargene. Unntaket er bl. a. svømmesnipe og boltit, hvor hunnen har de mest markante og skarpeste fargetegningene. Her tar hannen seg av ruging og ungepass. Hos de fleste rovfugl og ugler ser kjønnene like ut, men hunnen er større enn hannen.
Roar Solheim (04.01.2007)
Lunde
Hvor stor er lundefuglen.
B. (31.12.2006)
Svar:
Lunda er omtrent 30 cm. lang og har et vingespenn på 50-60 cm. De tyngste individene kan bli i overkant av 500 gram.
Frode Falkenberg (03.01.2007)
fugleskremsel
HVOR KAN MAN FÅ KJØPT EN PLASTUGLE SOM KAN BRUKES TIL
FUGLESKREMSEL MOT SVALER ?
SVALENE GRISER TIL BÅTEN VÅR OG BÅTKALESJEN.
VIL PLASERE UGLA HØYT OPPE I BÅTHUSET FOR Å SKREMME SVALENE
SLIK AT DE IKKE BYGGER REIR I BÅTHUSET.
H.L. (27.12.2006)
Svar:
Plastugler kan du få kjøpt bl.a. hos forretninger som selger jaktutstyr.
Frode Falkenberg (03.01.2007)
Nattsanger i vintermørke
I romjula har vi observert en - eller mulignes to nattsangere i Ulsteinvik. Ved Vik-elva i sentrum er det store løvtrær og granhekker. Første observasjon: en pistrende lyd uten variasjon. Tidspunkt, kl 2300 og utover natten.
Observasjon 2: en trillende, vakker sang, høyere enn svarttrost. Starter når mørket siger på og holder det gående hele natten igjennom til dagen bryter frem.
A.M. (02.01.2007)
Svar:
Det er nok høyst sannsynlig rødstrupesang du har hørt. I den milde og snøbare vinteren har rødstrupene mange steder vært svært ivrige til å synge og markere vinterterritorier. Hvis mildværet holder seg, vil¨de trolig kunne fortsette å synge helt fram mot hekketiden i april-mai.
Roar Solheim (02.01.2007)
Tjeld
Hvor gammel kan tjelden bli.
N.N (29.12.2006)
Svar:
Tjelden kan bli riktig gammel. Ved hjelp av ringmerking kan en fastslå sikker alder på fuglene ved kontroll og gjenfunn. Den eldste norske ringmerkede tjelden ble 32 år og 2 måneder! Ikke dårlig for en såvidt liten fugl!
Roar Solheim (30.12.2006)
Impregnerte fuglekasser
Har noe impregnert plank, antakelig av den typen som ikke er lovlig nå lenger. Går det an å lage kasser av disse, eller vil de avgi skadelige stoffer til fuglungene?
T. (27.12.2006)
Svar:
Dette vil neppe skade fuglene. Treverket avgir ikke skadelige stoffer med mindre det brennes eller legges i løsningsmiddel som kan løse opp impregneringsvæsken. Slike forhold utsettes ikke treverket for i en vanlig fuglekasse. Svartspetten kan hakke reirhull i gammeldagse el-stolper impregnert i kreosot, men det ser ikke ut til at ungene tar skade av dette engang!
Roar Solheim (28.12.2006)
Ukjent fugl på fuglemateren!
Hei, jeg lurte på om noen kunne hjelpe meg å finne ut hvilken fugl vi stadig vekk har besøk av. Har ikke klart å finne ut ved hjelp av fuglebøker eller via nettet hvilken det er. Av størrelse er den omtrent like stor som en kjøttmeis, kanskje ørlite større. Fargen er grågrønn og den har ingen spesielle kjennetegn (som jeg har observert) bortsett fra en hvit fjær nederst på vingen. Hodet går mer "i ett" med nebbet enn hos kjøttmeisen (om du skjønner hva jeg mener) og nebbet er vel også litt smalere og spissere. Av oppførsel så er den ganske så grådig, sitter gjerne på fuglemateren og spiser masse, i motsetning til kjøttmeisen som tar ett og ett frø og flyr avgårde. Den prøver også å jage bort kjøttmeisen. Håper noen kan hjelpe meg, har dessverre ikke noe bilde!
F. (26.12.2006)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha hatt besøk av en ung grønnfink hunn, eller hunnfarget fugl. Den er nokså gågrønn, med tykkere finkenebb, og med en smal gul stripe langs ytterkanten av de ytre håndsvingfjærene. Hos ungfugler/hunner er ikke stripa så markant gul som hos voksne hanner, så derfor kan dette være en mulig løsning. Grønnfinkene er hyppige gjester på fuglebrett og forplasser hvor de tilbys solsikkefrø.
Roar Solheim (26.12.2006)
Dompapp
Hei I dag 25.12.06 satt 3 dompapper rett utenfor stuevinduet mitt i et syrintre. De satt å spiste og det virket som de koste seg. Jeg fikk tatt mange fine bilder av de. Det er jo et sjeldent syn. Jeg ser de jo bare på Julekort. Hvorfor oppsøker de tettbebyggd strøk når vinteren er så mild som i år?
F.S. (25.12.2006)
Svar:
Dompapene dukker opp der de kan finne noe å spise, og kanskje var det knopper på buskene de satt i som var fristende? Dompapene kan dukke opp i tettbygd strøk uavhengig av vær og klima, men de kommer nok oftere på fuglebrettet når det er kaldt og mye snø. Har selv sett dompap i boligstrøk i Grimstad i vinter.
Roar Solheim (25.12.2006)
Hva slags and er dette?
Jeg har et bilde av en and, men vet ikke hvilken. Jeg har søkt rundt og ikke funnet noe. Hva er det?
lastet opp bildet her: http://img247.imageshack.us/img247/9462/t35cf9.jpg
S. (22.12.2006)
Svar:
Her er det tam-and inne i bildet. Dette er enten en rømt tam and (som er en variant av stokkand), eller også en krysning mellom vill stokkand og hvit tamand. Slike hel- eller halvtamme varianter dukker ofte opp, og særlig på steder hvor endene mates av folk.
Roar Solheim (23.12.2006)
natti viki
hva er najsonalfuglen til Norge
N.V. (18.12.2006)
Svar:
Fossekallen er Norges nasjonalfugl.
Roar Solheim (18.12.2006)
Blåmeis/kjøttmeis
Hvor mange fjer har de i stjerten?
K. (18.12.2006)
Svar:
Hei!
Blåmeis og kjøttmeis har 12 styrefjær i stjerten. Mange flere kommer i tillegg hvis de små dekkfjærene inkluderes i antallet. Alle spurvefugler, rovfugler og ugler har 12 stjertfjær, noen andre fuglegrupper har 14, og hønsefuglene har 18 stjertfjærTore Reinsborg og Roar Solheim (18.12.2006)
Ara
Hvor i Mellom og Sør Amerika er ara papegøyen vanligst????????
S. (17.12.2006)
Svar:
Hei!
Det finnes flere arter av papegøyer i slekten Ara. De to artene som gjerne er å se som burfugler i Norge er blågul ara og mørkerød ara. Disse artene finnes i områdene mellom Panama i nord og sørover til de sørøstre delene av Brasil. Kjerneområdet for disse to artene er i og rundt Amazonas.Tore Reinsborg (18.12.2006)
dompap
det er ikke nå snø her jeg bor men hvorfor kommer ikke dompapen alikevel om det ikke er snø?
B.V. (15.12.2006)
Svar:
Hei!
På denne tiden av året er det forsatt mye naturlig føde å finne for dompapen, og i år er det i tillegg mye rognebær mange steder som den nyter godt av. Når det kommer snø og rognebærene begynner å forsvinne, skal du ikke se bort i fra at de kan dukke opp; særlig hvis du har sett de tidligere vintre i det aktuelle området.Tore Reinsborg (15.12.2006)
Falt ut av fuglekasse
I sommer hadde jeg svarthvift fluesnapper i fuglekasse hjemme hos meg, men alle ungene uten om en falt ut 2 m ned rett på bakken.(bunnen i fuglekassen hadde sklidd frem) var redd for å ha dem opp igjen slik at jeg skulle skremme bort morra fra den siste ungen. Vet ikke om ungene som hadde falt ned på bakken hadde livets rett etter fallet (de hadde ikke fått noe dun på kroppen enna, men de var i livet. Hva skulle jeg gjort, evt hvis noe slik skulle skje en annen gang?
A.E. (15.12.2006)
Svar:
Hei!
Hvis fugleunger faller ut av reiret før de har fått dun på kroppen, vil de nok ha svært små sjanser til å overleve. Hvis noe slikt ulykksalig sjeldent skjer igjen, vil vi råde deg til å legge ungene tilbake i reiret så fort som mulig. Den nevnte bunnen på fuglekassen bør repareres før neste hekkesesong.Tore Reinsborg (15.12.2006)
stokkender
Hei jeg følger med på serien om forhistoriske dyr på tv.norge.Der sier de at Ornithomimus velox "ser ut som" en struts men oppfører seg og spiser som en and.De nevner noe som begge har inne i nebbet som gjør at de kan "tygge".Hva er det?Takker så mye for svar
L.L. (14.12.2006)
Svar:
Hei!
Det at det forhistoriske dyret Ornithomimus velox (slektsnavnet indikerer det) oppfører seg som en and kan kanskje komme av at de lever i samme biotoper og av de samme næringsemnene. Fugler har ikke tenner og nebbet til stokkand er ikke egnet til å tygge maten, men kan brukes til å klippe av skudd og knopper.Tore Reinsborg (15.12.2006)
Fugl som synger om natten
I natt (13. desember) hørte vi en fugl som hadde tre klare plystrelyder med ca 1 sek intervall. Vi hørte den flere ganger. Kan noen si hva slags fugl det er? Har også hørt den på dagtid.
E.S. (14.12.2006)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hva du kan ha hørt ut i fra din beskrivelse. Det er ikke utenkelig at du kan ha hørt en kjøttmeis, da denne arten i mildværsperioder (som nå) kan finne på å synge noen strofer midt på natta, samt på dagtid vinterstid. Dette kan forsåvidt også gjelde arter som blåmeis og rødstrupe.Tore Reinsborg (15.12.2006)
Snegle-etere?
Hvilke av de vanlige fugleartene våre spiser hagesnegler? Hvordan kan jeg få disse artene til å trives og slå seg ned i hagen min? (Bor i Akershus)
N. (14.12.2006)
Svar:
Om du tenker på arten hagesnegl (http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4979) så er det veldig få arter som klarer å håndtere disse. Den mest kjente er nok måltrosten, som til tider kan ha en stor andel av slike snegler kosten. Husløse store snegler som f.eks. skogsnegler (http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4967, se Arionidae og Limacidae) har ikke mange naturlige fuglefiender i Norge. Man har prøvd å innføre knoppender for å kontrollere snegler i hager, men med varierende hell.
Frode Falkenberg (15.12.2006)
Dompapp
Hvilkene trær liker dompappene seg best i?
N.N (13.12.2006)
Svar:
Hei!
Dompapen spiser en hel rekke forskjellige plante-emner. I år med mye rognebær (som i år mange steder) spiser den mye slikt (spiser bare frøene) og vil følgelig være mye i områder med rognetrær. Ellers spiser dompapen f.eks. osperakler og frø av lønn, ask, bringebær, syrin, krekling og einer. Spiser også knopper av bl.a. spirea, syrin, eple-, pære-, morell- og kirsebærtrær. I forbindelse med hekking benyttes ofte gran og einer.Tore Reinsborg (14.12.2006)
Fugler
Hva heter di 2 magene til fugler og hvilke oppgave har hver av dem?
I. (13.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (13.12.2006)
informasjon om underlater
hvilken side kan man finne masse nyttige ting og informasjon om unde unerlater? om egg,alder og alt det der.
K. (12.12.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mye informasjon om undulater:
http://www.dyrewebben.no/faktasidene/fugler/index.htmTore Reinsborg (12.12.2006)
FAKTA OM FUGLER
a) Hvor mange egg kan en fugl få ?
b)hva spiser de?
c)Hvor gammel kan bli en fugl ?
N.D. (12.12.2006)
Svar:
Hei!
I forhold til spørsmålene du stiller er det veldig stor variasjon mellom fugleartene. Det finnes veldig mange fuglebøker samt leksikon som vil kunne gi deg svar på disse spørsmålene. På nettstedet under finnes mange gode bøker som berører de spørsmål du stiller. Hønsefugler og en del meisearter er eksempler på fugler som legger forholdsvis mange egg, mens alkefugler og trane er eksempler på fugler som legger få egg. Eksempler på fugler som kan bli veldig gamle er strutsen som kan bli 30-40 år gammel, keiserpingvinen som kan bli over 40 år gammel, gjess og ørner som i hvertfall kan bli 20-25 år gammel. Eksempler på arter som ikke blir så gamle er de minste, bl.a sangere og meiser hvor de fleste ikke opplever å bli ett år en gang og hvor noen kan bli 2-3 år gammel.
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (12.12.2006)
Kongeørn
Hvordan bestemme aldersgrupper til kongeørn og havørn?
Evt. hvilke oppslagsværk finnes som beskriver dette?
T. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Bestemmelse av alder på kongeørn og havørn er lettere sagt enn gjort, da det vil være individuelle variasjoner i hvor raskt de skifter fjærene og graden av fargesetting i fjærene. De viktigste feltkjennetegnene i forskjell mellom unge/voksne havørn og kongeørn er likevel følgende: Unge havørner har et generelt mørkere utseende enn de voksne. Unge havørn har mørke stjertfjær og grått nebb, mens de voksne havørnene har helt hvite stjertfjær og gult nebb. Unge kongeørner har store hvite felt på vingene, samt har hvit stjert med svart endebånd, mens de voksne kongeørnene har erstattet de hvite fjærene på stjert og vinger med grå fjær. Både kongeørn og havørn har ikke fått utviklet full voksendrakt før de er ca 5-6 år gammel, og å bestemme eksakt alder på "middelaldrende" ørner er vanskelig pga variasjoner nevnt over. Du kan lese mer om draktkarakterer til disse to ørneartene i bl.a."Gyldendals store fugleguide".Tore Reinsborg (11.12.2006)
Gulpebolle?
Hva er en gulpebolle?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
En gulpebolle er ufordøyelige matrester som fugl gulper opp. Rovfugl og ugler som spiser både fjær, hår, skinn, bein og muskler av sine byttedyr, pakker sammen bein, hår og fjær til en "bolle" i magen. denne blir så gulpet opp. Måker og kråker kan også gulpe opp boller med ufordøyde rester, som eggeskall, krepsdyrskall, hele korn, fjær osv.Tore Reinsborg (11.12.2006)
Tarmsystemet
Hvorfor er tarmsystemet til hunder mellom 2 og 5,7 m langt mens hos sauen er den mellom 22 og 43 m? hvorfor den store forskjellen?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (11.12.2006)
Mager!
Hva heter de to magene til fuglene? Hvilke oppgaver har de?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (11.12.2006)
Fuglemat
Hvilke butikker har mest forskjellig fuglemat???????
S. (07.12.2006)
Svar:
Hei!
Alle de største dagligvarekjedene har fuglemat, men et større utvalg kan finnes på Felleskjøpet samt i zoologiske forretninger.Tore Reinsborg (07.12.2006)
Kasse til Tårnfalk
Har lest at tårnfalk hekker i åpne kasser. Hvor bør slike kasser plasseres, høyt?, i nærheten av åpen mark?
Er det noen spesielle ting som bør tas hensyn til ved oppheng av en slik kasse?
S. (06.12.2006)
Svar:
Hei!
Tårnfalken kan finnes både i fjellet og i skogstrakter, men da gjerne i åpnere skog (gjerne gjenstående frøfuruer på hogstflater) med myrområder. På skrinne og soleksponerte furumoer kan firfisla like seg, og dette er god kost for tårnfalken særlig i perioder hvor smågnagerne uteblir. Det kan være et tips å henge kassene i områder du vet det er godt med firfisler. Tårfalk-kasser bør henges minst 5-6 m over bakken, og heng dem helst i områder hvor det ikke ferdes folk til stadighet. Du kan finne mer informasjon om tårnfalk og fuglekasser på nettstedet under:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/storkasser.phpTore Reinsborg og Roar Solheim (07.12.2006)
Hva er dette?
Hei!
jeg har de siste dager observert en krabat på fuglebrette som jeg først trodde var en Grønnfink. Når jeg kom nærmere derimot ser jeg at det nok er noe annet, kan det være en gulirisk?
Jeg knipset et par bilder av den:
http://www.fotografiet.net/albums/userpics/10004/irisk.jpg
http://www.fotografiet.net/albums/userpics/10004/irisk2.jpg
B.O.M. (06.12.2006)
Svar:
Hei!
Bildene dine viser en hunnfarget grønnfink. Hannene har mer utbredt gult på vinger og stjert, samt har klarere gulgrønn farge på buken og mosegrønn farge på ryggen. Kjønnsforskjellene kan kanskje ha forvirret deg noe.Tore Reinsborg (06.12.2006)
Grønne levere?
Når vi snakker om luftforurensning i byer, sier vi ofte at park med grønne trær er "grønne lunger". noen mener vi heller burde kalle det " grønne levere",,! hvordan kan dette være en riktig tanke?
M. (05.12.2006)
Svar:
Hei!
"Grønne lunger" er bare et slanguttrykk og en fellesbetegnelse på områder i byer og tettsteder som inneholder grøntarealer så som små og større parker, vassdrag og andre restsoner som ikke er bebygd. "Grønne levere" har antagelig oppstått som et uttrykk på at grøntarealer kan ta opp og omdanne/rense noe av luftforurensingen, da leverens funksjon i dyr og mennesker er nettopp å rense blodet for stoffer vi ikke har godt av.Tore Reinsborg (05.12.2006)
En eller to??
I naturfagboken min står der at fuglene har to mager.. men dere skriver at den bare har en? er dette riktig?
I. (05.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen.Tore Reinsborg (05.12.2006)
Flyg mönster
Hej, JAg undrar om det finns någon forskning på hur dynamiken i en fågelflock fungerar när de vänder håll, för den oinitierade ser det ut som alla fåglar flyger åt ett håll( följer en ledare), för att plötsligt tvärt vända samstämmigt åt ett annat håll( och därmed följa en annan ledar fågel). igen ser det för en oinitierad ut som om det nästan är fråga om ett kollektivt psyke, där flödet verkar vara 1. calling all birds "alla flyger efter kalle". 2. nedräkning till ny ledar fågel, "Sven"( som flyger längst ut till höger just nu)... 3. 3....2....1... SVEN!. Undrar om det finns någon tillförlitlig förklaring på detta( transmissions mekanismen)...
N.N (04.12.2006)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til at det er forsket generelt på dette interessante fenomenet. Større fugler som gjess og traner flyger ofte i plogformasjon og plasseringen av individene i plogen vil skifte på turen. Dette er en tilpasning til å fly mest mulig aerodynamisk og således spare energi. En stærflokk på f.eks. flere tusen individer flyger ofte i en tett klump, og flokken vil danne spektakulære mønstre på himmelen alt etter hvordan fuglene i flokken beveger seg. En fugl vil kunne reagere på "forflytningsstimuli" fra et individ, og nye individer på stimuli fra denne igjen og således skape en dominoeffekt gjennom flokken. Andre fugler vil kunne reagere på "forflytningsstimuli" fra ett eller flere andre individer i samme flokken og således ta en litt annen kurs en den andre delen av flokken. Dette skaper de spektakulære mønstrene i f.eks. store flokker av stær. En overordnet flokkadferd vil imidlertid holde flokken mer eller mindre samlet.Tore Reinsborg (05.12.2006)
Rypeblanding
Det påstås at fjellrype og skogrype kan pare seg med hverandre og få blandingsunger. Blir utseendet og adferden forskjellig? Eller er det ikke mulig å se at det er en blanding når man treffer på de. Er disse forplantningsdyktige?
T. (03.12.2006)
Svar:
Hei!
Det er funnet krysninger mellom flere arter hønsefugl, f.eks lirype x fjellrype, lirype x orrfugl og orrfugl x storfugl. Avkom av slike krysninger vil som regel ha et utseende som inneholder draktkarakterer av begge krysningsartene og størrelsen vil være intermediær. En krysning mellom fjellrype og lirype kan være vanskelig å oppdage da disse to artene er relativt like i utgangspunktet. Det er påvist at krysning mellom storfugl og orrfugl har formert seg med hell. Såkalte "tilbakekrysninger" er også påvist hos andre arter fugl.Tore Reinsborg (04.12.2006)
alder og kjønn
hvordan kan man se alder og kjønn på grønnfinken og gråspurven?
H.C. (03.12.2006)
Svar:
Hei!
Unge grønnfinker vil ha diffuse lengdestreker nedover brystet og kroppssidene, Denne strekingen har ikke voksne grønnfinker. Grønnfink-hannene har klarere og renere farger enn hunnene samt at gulfargen på vingene og stjerten er mer utbredt. Hunnene har dessuten svak streking på ryggen. Gråspurv-hannen skiller seg ut fra gråspurv-hunnen ved å ha en kraftig svart strupeflekk og grå isse i sterk kontrast mot rødbrun farge i et felt bak øyet og nedover ryggen. Hunner og unge gråspurver er like av utseende. Unge gråspurv-hanner får antydning til svart strupeflekk i løpet av august-september. På nettstedene under vil du kunne lese mer om gråspurven og grønnfinken, og bildene på disse nettsidene viser hannfugler av h.h.v. gråspurv og grønnfink:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=217
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=508Tore Reinsborg (04.12.2006)
Hvilken av disse ørnene er størst ?
a) Havørn
b) Apeørn
c) Fiskeørn
M.H. (01.12.2006)
Svar:
De apespisende ørnene er de største, i alle fall i tyngde, og den som finnes i Sør-Amerika og kalles Harpy, er den ktaftigste av dem alle! Det finnes også en apeørn på Filippinene. Dernest kommer vår havørn, og fiskeørna er minst.
Roar Solheim (02.12.2006)
Solsikkefrø
En Sekk solsikkefrø på 25kg koster kr 129,-jeg har en sekk i to vintrer,og jeg forer ganske mye,for vi bor med skog rundt oss og da har vi mye fugl, ja det er mye billigere enn å kjøpe på hage sentre el butikk etc.SÅ KJØP PÅ FELLESKJØPET de har villfuglblanding også men det kjøper jeg billigere på Europris.
A.B.L. (01.11.2006)
Svar:
Det kan være store prisforskjeller på fuglemat, men vær klar over at det også kan ligge store kvalitetsforskjeller i disse prisulikhetene. Solsikkefrø skal være store og lyse med sorte striper. Små og sorte frø er primært dyrket for oljepressing, og er ofte lite ettertraktet som mat balnt fuglene. Sjekk at frøene ikke inneholder mye rusk og rask - det er et dårlig tegn. Og smak gjerne på førene selv - de skal smake godt!
Roar Solheim (02.12.2006)
Grebe/ dykker
Jeg jobber i Heimevernets innsatskommando Grebe i Elverum. Navnet Grebe er etter en kommandogruppe fra andre verdenskrig. Jeg lurer på slags fugl du/ dere vil definere Grebe til å være. (Jeg har konkludert med at Grebe er en dykker, men det er jo så mange forskjellige...
M.K. (01.12.2006)
Svar:
Dykkere heter "grebe" på engelsk. Toppdykker heter f. eks. Great Crested Grebe.
Roar Solheim (02.12.2006)
Ørn
Vi har en liten diskusjon her på jobben som vi trenger litt hjelp til å finne ut av.
hvilke av disse ørner er størst?
Havørn, Apeørn, Fiskeørn
Håper dere kan hjelpe oss. Vi er vel stort sett enig om at fiskeørn må være den minste.
O. (01.12.2006)
Svar:
Hei!
Apeørna har en lengde på 90-100 cm og et vingespenn på 184-202 cm, havørna har en lengde på 74-92 cm og et vingespenn på 193-244 cm. Fiskeørna er betydelig mindre enn disse to, og har en lengde på 50-66 cm og et vingespenn på 127-174 cm (Kilde: Raptors of the World). Apeørna har gjennomsnittlig større lengde, men gjennomsnittlig mindre vingespenn enn havørna, så det kan hende dere alle har rett/feil. Det er vel også slik at den største apeørna/havørna fremdeles ikke er målt...Tore Reinsborg (01.12.2006)
orrfugl og røy
hei!!!!!! eg lurer på hvordan jeg kan se forskjell på orrhøne og røy?
K.Ø.H. (01.12.2006)
Svar:
Hei!
Røya og orrhøna er temmelig like av utseende, men du kan se etter følgende karakterer for å bestemme hvorvidt du har med ei røy eller orrhøne å gjøre:
Røya er betydelig større enn orrhøna, men størrelse kan være vanskelig å vurdere hvis du ser en enslig fugl. Av fjærdraktkarakterer kan du legge merke til at røya vil ha en rustrød uflekket felt nedover halsen og brystet, mens dette området vil være gulbrunt og flekket hos orrhøna. Langs skulderfjærene hos røy vil det være et tydelig bord av hvite flekker, dette mangler orrhøna. Videre vil stjertfjærene hos røya være rødbrun, mens de er mer gråbrune hos orrhøna. Stjerten er videre mer avrundet hos røya. På vingene hos orrhøna, vil du kunne se et smalt hvitaktig vingebånd i flukt.Tore Reinsborg (01.12.2006)
fuglebok
Har du noen anbefalinger av fuglebøker (ala fugleleksikon med flere arter)?
M. (30.11.2006)
Svar:
Hei!
Det finnes mange typer fuglebøker og vi kan bl.a. anbefale følgende om norske fugler:
"Norsk Fugleatlas" som viser hekkefuglenes utbredelse og bestandsstatus i Norge pr 1994, "Norsk VinterfuglAtlas" som viser fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse og økologi vinterstid pr 2003 og som felthåndbok kan vi anbefale "Gyldendals store Fugleguide".
Disse bøkene i tillegg til mange andre gode bøker kan kjøpes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!B!&rstadv=JTore Reinsborg (30.11.2006)
høner og befruktning
Hei!
Jeg lurer på om høna legger egg selv om hun ikke har parret med hanen. Når er det egentlig eggene blir befruktet? Kunne de eggene jeg spiser ha blitt små søte kyllinger om ikke de hadde blitt tatt fra henne før hun fikk ruge på dem? En jeg kjenner mener at det er nok at hanen er tilstedet i hønsehuset for at eggene skal bli befruktet. Dårlig med slik informasjon på nettet =)
N.N (24.11.2006)
Svar:
Hei!
En verpehøne legger i gjennomsnitt et egg om dagen. Hun legger egget uansett om det er befruktet eller ikke. Verpehøner holdes som regel ikke sammen med haner, og derfor er egg som du kjøper i butikken ikke befruktet. Siden egget ikke er befruktet, vil det ikke være kylling i egget.
For at egget skal bli befruktet holder det ikke at hanen bare er tilstede i hønsehuset. Hønen og hanen må pare seg for at en befruktning skal skje.
Egget befruktes mens det er inne i høna, før eggeskallet avleires, og befruktningen kan skje mange dager etter at høna og hanen paret seg. Den første fasen av fosterutviklinga starter i egglederen, der det befruktede egget deler seg. Etter 21 dager klekkes en kylling (du kan lese mer om dette og om fjørfe generelt i Fjørfeboka, skrevet av Marlene F. Bagley).
Hilsen
Fagsenteret for Fjørfe
Tone Beate Hansen, fagkonsulentTore Reinsborg (30.11.2006)