Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 037 til 49 086 av totalt 50 009 spørsmål «forrige neste»
hørsel
kan fugler høre
J.O. (12.01.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel. Uglene kan f.eks. pga ørenes plassering og oppbygging fange opp de minste lyder fra sine byttedyr. En lappugle kan ved hjelp av hørselen oppdage en smågnager under et lag med en halv meter snø!Tore Reinsborg (12.01.2007)
Fugler
Hvor mange egg kan fugler legge.
I.O.E. (12.01.2007)
Svar:
Hei!
De fugleartene i Norge som legger flest egg, finner vi blant andefugler, hønsefugler, fasanfugler og meiser. I Danmark skal en fasan ha lagt hele 24 egg, mens en blåmeis i Sverige skal ha lagt 17 egg. Meisene har i tillegg ofte to kull.Tore Reinsborg (12.01.2007)
Hakkespett
Er hakkespetten en kjøtteter siden den spiser mark og maur?
Mvh Jenny Gran Engelstad
N.N (11.01.2007)
Svar:
Hei!
Her berører du et interessant spørsmål, som handler om vi anser insekter for kjøtt eller ikke! Vanligvis sier vi at insektspisere ikke er kjøttspisere, men det kan diskuteres om dette er riktig. Flaggspetten er i så fall begge deler, for den kan både spise insekter, andre fuglers egg og til og med fugleunger fra hullrugende småfugler. Hakkespettene lever hovedsakelig av maur, biller og forskjellige insektlarver. Svartspetten, gråspetten, grønnspetten og vendehalsen finner mye av sin næring på bakken, mens flaggspett, hvitryggspett, dvergspett og tretåspett for det meste finner næringen i halvråtne/råtne trær og stubber. Om vinteren spiser flaggspetten mye konglefrø. Den er derfor både vegetarianer, insektspiser og kjøtteter! Tretåspetten spiser i tillegg til insekter, gransaft som den får tak i ved å hakke rekker av hull på granstammene. Gransaft er klebrig, og den kan få bifangst i form av insekter som setter seg fast i dette i tillegg.Tore Reinsborg og Roar Solheim (12.01.2007)
jk
er fuleinfluensa i egypt?
B. (11.01.2007)
Svar:
Hei!
I følge WHO's nettsted ble det oppdaget 18 tilfeller av fugleinfluensa type A (H5N1-virus) i Egypt i 2006.Tore Reinsborg (11.01.2007)
Flyge-ekorn
Føder den levende unger eller egg?
Hvor gammel kan den bli?
Hvor mange unger kan den få?
Hva spiser de?
Er det en spesiell tid de sover på?
Hvor liker de seg best?
hvordan finner de et annet flyge-ekorn?(gutt/jente)
Hilsen meg, Marianne! (jeg har en kjempe søt hund: Luna!)
M. (11.01.2007)
Svar:
Hei!
Flygeekornet finnes ikke naturlig i Norge, og hovedutbredelsesområdet strekker seg fra Finland og gjennom taigaen i Russland til Kina. Den foretrekker områder (gjerne blandingsskog) med mye hule trær som den bygger reir i, og den føder levende unger. Den har ofte to kull i henholdsvis mai og juni/juli, og den får som regel 2-3 unger i hvert kull. Den er nattaktiv og spiser planteemner som urter, unge kvister, bær, frø og nøtter. Lite er kjent om adferden dens, men det er registrert at hannene prøver å lokke til seg hunner ved hjelp av "sjirpe-lyder". Vi vet ikke hvor gamle flygeekornene kan bli, men de oppnår trolig en alder som er i nærheten av våre egne ekorn som kan bli 10-12 år gamle.Tore Reinsborg (11.01.2007)
ynglingstid knoppsvaner
Har et svanepar,hvor lang tid tar det fra parring til kyllinger kommer?
E.J. (10.01.2007)
Svar:
Hei!
Etter at eggene er lagt (som regel i begynnelsen av mai) tar det ca. 35 dager til de klekker. Ungene forlater da reiret så snart de er tørre. Du kan finne mer fakta om knoppsvanen på nettstedet under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=94Tore Reinsborg (11.01.2007)
lundefugl
hei. Jeg lurer på vilket sted i Verden det er størst bestann av lundefugl?
R.B.I.T. (10.01.2007)
Svar:
Lunden finnes i de nordlige delene av Atlanterhavet. Verdens totale bestand er anslått til 4-8 millioner par, og over halvparten av denne bestanden hekker på Island. Det er derfor Island som har den største bestanden i verden av lunde. I Norge finner du de største forekomstene på Røst i Lofoten. De nest største koloniene ligger i Nordland og Troms. På Runde i Møre og Romsdal hekker de lundene som lettest kan nås fra Sør-Norge (du kan kjøre ut på øya og spasere helt inn på de hekkende fuglene).
Roar Solheim (10.01.2007)
Mager
Hva er navnet på dde to magene, som fugler har? Og hvilke oppgaver har hver av de?
R. (09.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (10.01.2007)
Spørsmål:
Hei. Min onkel fant en due som var skadet.Tok den med seg hjem og stelte og fekk han på vingene.Ettervert så kom duen tilbake til onkel.I 2005 forsvant duen.Men de eg har lyst å vite. Hvorfor finnest de ikkje bøker om duearter. Har hvore på nette men ikkje noe treff. kan du hjelpe?
K.M. (09.01.2007)
Svar:
Hei!
Det finnes bøker om duearter. De duene som finnes i Europa, vil være beskrevet i de fleste felthåndbøker, bla. Gyldendals Store Fugleguide. Hvis man vil gå bredere og få mer utdypende informasjon kan bokverket "Pigeons & Doves A Guide to the Pigeons and Doves of the World". Gibbs, Barnes & Cox, Pica Press nevnes. Disse bøkene kan kjøpes på nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!B!Drik!FB!Fgru!DuPa!&rstadv=JTore Reinsborg (09.01.2007)
gråtrost
Hei!!!! hva er kjennetegnene til gråtrost? og hva spiser de?
K. (08.01.2007)
Svar:
Hei!
Gråtrostens lengde er 22-27 cm. Den er med det en av de større trostene våre. Den er langstjertet, og kjennes i flukten videre på lysegrå overgump (bakerst på ryggen), hvite vingeundersider og nokså flaksende, ikke så langbuet fluktbane. Den har rødbrun rygg og grå isse/nakke. Undersiden er kraftig flekket, og brystet har rustgul (oker) tone. Du kan se bilde av gråtrost på nettstedet under. Om våren og i sommerhalvåret lever den nesten utelukkende på animalsk føde (særlig meitemark), men om høsten går den over til å spise mer og mer bær. Den synes å like f.eks. blåbær, rips og kirsebær godt, og i høster med mye rognebær spiser den dette når det er slutt på andre typer bær (rognebærene tas som regel til slutt). De fleste trekker ut av landet utpå høsten. Noen få blir likevel igjen og disse spiser da mye rognebær og frukt (særlig epler) som enten henger igjen på trærne eller som nedfallsfrukt.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=215Tore Reinsborg (09.01.2007)
Spørsmål:
hvordan kan fuglene fly
R.M. (08.01.2007)
Svar:
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.
Roar Solheim (08.01.2007)
Fuglekasser
Jeg har kontakt med en kunstner som skal lage fuglekasser til et stort kunstprosjekt i Stokke i Vestfold. Fuglekassene skal være vanlige meise- og stærekasser osv. innvendig, men skal ha forskjellig utseende utvendig. Må fuglekassene ha nøytrale farger? Har du noen andre råd?
Vennlig hilsen Elfi Sverdrup
E.S. (08.01.2007)
Svar:
Det er mulig at hullrugende fugler kan ta i bruk fuglekasser med flere farger ("også "psykedeliske" kasser?), men dette vet vi lite om, for ingen har systematisk testet ut dette. Det viktigste er likevel at kassene har riktige, innvendige mål, at lokket/taket kan åpnes slik at de kan renses om vinteren, og at det IKKE er kasser med flere hull ved siden av hverandre. Det siste kan skape forvirring slik at en fugl begynner å bygge i mange hull før den klarer å finne ut hvilket den endelig skal bruke. Fuglene vil helst hya litt avstand mellom reirene, så slike "blokk"kasser er ugunstige. Lag kassene av treverk!
Roar Solheim (08.01.2007)
kongeørn
hei!!!!! hvor mange år i fengsel kan man få hvis man skyter kongeørn?
K. (08.01.2007)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til ubetingede fengselsdommer for å ha skutt kongeørn. Imidlertid vil det kunne gis en klekkelig bot hvis man kan dokumentere at en person har skutt kongeørn utenfor nødverge (direkte angrep på husdyr). Dokumentasjon av slik miljøkriminalitet har dessverre vist seg å være vanskelig.Tore Reinsborg (08.01.2007)
Fuglefredningsområde?
Kan kommuner gi dispensasjon for bygging av bolighus innenfor et fuglefredningsområde?
B. (08.01.2007)
Svar:
Hei!
I forbindelse med opprettelse av verneområder (inkl. fuglefredningsområder) utarbeides det verneforskrifter for disse. Disse gir føringer for hvordan områdene skal forvaltes, og som regel vil det ikke kunne åpnes for boligbygging. Et punkt i disse verneforskriftene, vil være generelle dispenasjonsregler. I dispensasjonsreglene er ordlyden ofte : "Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med fredningen."Tore Reinsborg (08.01.2007)
Kan dette være en finkefugl?
Hei.
I dag 7.januar 2007, så jeg en fugl i en granskog utenfor Trondheim som jeg ikke har sett tidligere. I farten kunne den se ut som en alminnelig gråspurv, men hadde litt mindre størrelse. Ved nøyere iaktagelse, kunne følgende observeres for denne fuglen - observert på bakken:
a) Mørkfarget nebb, samt mørk eller sort farge over og under nebbet.
b) En liten mørk rød flekk på hodets frontstykke.
c) Lysgrått eller hvitt parti under vingene.
d) Ryggparti med brune(lysbrune?) og lysgrå striper.
e) Fuglen virket fortrolig og lite redd. Minste avstand var 1 til 2 m.
f) Fuglen var raskere i bevegelsene enn en vanlig gråspurv, og var tydeligvis opptatt av å lete etter mat på bakken, ved en tursti.
g) Jeg innbiller meg at dette var en hannfugl, og at hunfuglen, som jeg mener jeg så i nærheten, hadde noe svakere farger, men sikker er jeg ikke på dette.
Jeg spekulerer nå i ettertid om dette kunne være en gråfink, men ifølge det fotoet jeg har sett av denne fuglen, så har denne en større rød flekk i panna og har dessuten røde felter eller røde striper på kroppen. "Min fugl" hadde ikke røde fargeantydninger på kroppen og
den røde flekken i panna kunne ikke sees på lengre hold.
Neste gang kommer jeg nok til å ha med ett kamera når jeg går i dette området.
Mvh js
J.S. (08.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye som tyder på at du har sett en gråsisik. I høst kom det en invasjon av denne arten til Trøndelag, og denne arten er ofte ganske tillitsfull når det gjelder å komme innpå den. På nettstedene under kan du se bilde av arten (bildet viser en hann, og merk at hunnene har ikke rødfargen på brystet som på bildet) og lese mer om den.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=54Tore Reinsborg (08.01.2007)
Ørn og hund.
Ørna kan klare å ta en cocker spaniel, skjønner jeg. Er det noe man kan ha på hundene som vil beskytte de? Spesielle farger eller lukter ørna ikke liker og som får den til å slippe taket, eller aller helst ikke slå ned? Om den skulle slå ned på en hund, er det noe man kan ha på hunden for å beskytte den mot klørne, eller trenger de igjennom det meste? Jeg har sett ørn som begynner å sirkle over hundene, da samler jeg de inn siden jeg antar det er et tegn på at den er interessert og kan finne på å ta de. Er det tilfelle, eller er det andre ting man må passe seg for? Bortsett fra å ta hundene i bånd, er noe mer man kan gjøre for å stoppe den fra å angripe?
Dette er kun høst/vinter, resten av året er de alltid i bånd. Ørna her tar lam.
N.N (01.01.2007)
Svar:
Hei!
Kongeørna er nok absolutt i stand til å ta byttedyr på størrelse med en cocker spaniel, og den tar f.eks rev. Det hører nok til sjeldenhetene at den går til angrep på hunder, og den vil nok ihvertfall ikke angripe hvis mennesker i hundens nærhet. Vi vurderer sannsynligheten av slike angrep som så lav, at det ikke skulle være grunn til å ta spesielle forholdsregler. Vi har hørt om at jaktfalken har fulgt etter jakthunder i forbindelse med rypejakt, og dette er trolig fordi den vet at hunden kan skremme opp ryper som den kan starte jakten på. Noe lignende kan kanskje også finne sted i relasjonen kongeørn-hund?Tore Reinsborg (04.01.2007)
Harpyørn
Hvor stor er harpyørnen????
A. (31.12.2006)
Svar:
Hei!
Harpyørn-hunnene er større enn harpyørn-hannene. Hunnene veier fra 6-9 kg, mens hannene veier 4-4,8 kg. Vingespennet er fra 176-201 cm og lengden 89-102 cm, og hannene har lengder på 83% av hunnens lengder.Tore Reinsborg (04.01.2007)
Kor er alle fuglane vorte av?
Vi har i fleire år hatt stor glede av å fore både fuglar og ekorn heile året. Gjennom året har vi artsbestemt 29 ulike fuglar. Utover hausten har det imdlertid skjedd noko rart og dramatisk. Frå å vera eit yrande liv ved foringsplassen, har det stadig vorte tynnare i rekkene. Først vart alle ekorna borte - var 9 i alt - så vart det stadig færre fuglar - no er det heilt daudt. Ikkje eingong ei skjære kjem på vitjing! Kva kan ha skjedd? Vi bur Hallingdal, i utkanten av eit skogsområde med mest gran, men også bjørk, osp o.l. Vi har fora med solsikkefrø, meisebollar o.l.
A.K.V. (30.12.2006)
Svar:
Hei!
Noe av forklaringen på at fuglene og ekorna er borte fra fôringsplassen for tida, er trolig den ekstremt milde desember-måned vi har opplevd i år. Videre har det mange steder vært mye naturlig føde i form av konglefrø og rognebær som fuglene og ekornene har kunnet fø seg på. Det kan også være at det i forbindelse med jula har vært mange i ditt naboområde som har lagt ut fôr. Når det kommer snø, kanskje også før, kan situasjonen forandre seg.Tore Reinsborg (04.01.2007)
Flyr måker om natten?
Hei.
I boken til Richard Back "Jonathan Livingston Seagull" eller "Måken Jonathan", skriver han at måker ikke flyr om natten. Er dette bare fiksjon eller er det en sannhet i det?
Takk for svar :-)
M. (26.12.2006)
Svar:
Hei!
Måker som lever på våre breddegrader, samt i Arktis, vil om sommeren oppleve dagslys døgnet rundt. Disse vil kunne være aktiv også om natta. I mørket, vil måkene langs kysten oftest forholde seg i ro, og da ofte på holmer og skjær. Svaret er med andre ord både ja og nei.Tore Reinsborg (04.01.2007)
hva vi skal gjør?
vi har funet en måke som er skadet den har skadet et bein og den kan ikke fly hva skal vi gjøre
E.B. (04.01.2007)
Svar:
Hei!
Hvis man finner skadde fugler kan man ringe Fuglevakta på tlf. 90122901. Her vil man kunne få råd om hva man bør gjøre. Skadeomfanget på fuglen vil være avgjørende for hva som bør gjøres, og dette avgjøres av en ornitolog som har erfaring med skadde fugler eller veterinær. På nettstedet under vil du finne mer informasjon om Fuglevakta:
http://www.birdlife.no/organisasjonen/fuglevakta.phpTore Reinsborg (04.01.2007)
Forskjell på hann og hunnfugler
Har hatt en diskusjon på jobb der noen mener at det alltid er forskjell mellom hann og hunnfugler (både i størrelse og fjærdrakt). Andre mener forøvrig at det finnes flest arter der de to kjønnene er like i fjærdrakt (forskjell i størrelse hos enkeltfugler kan sjelden observeres av et utrent øye uansett). Hva er tilfelle?
Ø. (04.01.2007)
Svar:
Hos fugler finnes alle varianter, fra arter hvor hann og hunn ser helt like ut (f. eks. kråke, skjære, gråmåke), til arter med stor forskjell (de fleste ender, hønsefugl, mange spurvefuglarter). Hos de fleste med forskjell har hannene de kraftigste fargene. Unntaket er bl. a. svømmesnipe og boltit, hvor hunnen har de mest markante og skarpeste fargetegningene. Her tar hannen seg av ruging og ungepass. Hos de fleste rovfugl og ugler ser kjønnene like ut, men hunnen er større enn hannen.
Roar Solheim (04.01.2007)
Lunde
Hvor stor er lundefuglen.
B. (31.12.2006)
Svar:
Lunda er omtrent 30 cm. lang og har et vingespenn på 50-60 cm. De tyngste individene kan bli i overkant av 500 gram.
Frode Falkenberg (03.01.2007)
fugleskremsel
HVOR KAN MAN FÅ KJØPT EN PLASTUGLE SOM KAN BRUKES TIL
FUGLESKREMSEL MOT SVALER ?
SVALENE GRISER TIL BÅTEN VÅR OG BÅTKALESJEN.
VIL PLASERE UGLA HØYT OPPE I BÅTHUSET FOR Å SKREMME SVALENE
SLIK AT DE IKKE BYGGER REIR I BÅTHUSET.
H.L. (27.12.2006)
Svar:
Plastugler kan du få kjøpt bl.a. hos forretninger som selger jaktutstyr.
Frode Falkenberg (03.01.2007)
Nattsanger i vintermørke
I romjula har vi observert en - eller mulignes to nattsangere i Ulsteinvik. Ved Vik-elva i sentrum er det store løvtrær og granhekker. Første observasjon: en pistrende lyd uten variasjon. Tidspunkt, kl 2300 og utover natten.
Observasjon 2: en trillende, vakker sang, høyere enn svarttrost. Starter når mørket siger på og holder det gående hele natten igjennom til dagen bryter frem.
A.M. (02.01.2007)
Svar:
Det er nok høyst sannsynlig rødstrupesang du har hørt. I den milde og snøbare vinteren har rødstrupene mange steder vært svært ivrige til å synge og markere vinterterritorier. Hvis mildværet holder seg, vil¨de trolig kunne fortsette å synge helt fram mot hekketiden i april-mai.
Roar Solheim (02.01.2007)
Tjeld
Hvor gammel kan tjelden bli.
N.N (29.12.2006)
Svar:
Tjelden kan bli riktig gammel. Ved hjelp av ringmerking kan en fastslå sikker alder på fuglene ved kontroll og gjenfunn. Den eldste norske ringmerkede tjelden ble 32 år og 2 måneder! Ikke dårlig for en såvidt liten fugl!
Roar Solheim (30.12.2006)
Impregnerte fuglekasser
Har noe impregnert plank, antakelig av den typen som ikke er lovlig nå lenger. Går det an å lage kasser av disse, eller vil de avgi skadelige stoffer til fuglungene?
T. (27.12.2006)
Svar:
Dette vil neppe skade fuglene. Treverket avgir ikke skadelige stoffer med mindre det brennes eller legges i løsningsmiddel som kan løse opp impregneringsvæsken. Slike forhold utsettes ikke treverket for i en vanlig fuglekasse. Svartspetten kan hakke reirhull i gammeldagse el-stolper impregnert i kreosot, men det ser ikke ut til at ungene tar skade av dette engang!
Roar Solheim (28.12.2006)
Ukjent fugl på fuglemateren!
Hei, jeg lurte på om noen kunne hjelpe meg å finne ut hvilken fugl vi stadig vekk har besøk av. Har ikke klart å finne ut ved hjelp av fuglebøker eller via nettet hvilken det er. Av størrelse er den omtrent like stor som en kjøttmeis, kanskje ørlite større. Fargen er grågrønn og den har ingen spesielle kjennetegn (som jeg har observert) bortsett fra en hvit fjær nederst på vingen. Hodet går mer "i ett" med nebbet enn hos kjøttmeisen (om du skjønner hva jeg mener) og nebbet er vel også litt smalere og spissere. Av oppførsel så er den ganske så grådig, sitter gjerne på fuglemateren og spiser masse, i motsetning til kjøttmeisen som tar ett og ett frø og flyr avgårde. Den prøver også å jage bort kjøttmeisen. Håper noen kan hjelpe meg, har dessverre ikke noe bilde!
F. (26.12.2006)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha hatt besøk av en ung grønnfink hunn, eller hunnfarget fugl. Den er nokså gågrønn, med tykkere finkenebb, og med en smal gul stripe langs ytterkanten av de ytre håndsvingfjærene. Hos ungfugler/hunner er ikke stripa så markant gul som hos voksne hanner, så derfor kan dette være en mulig løsning. Grønnfinkene er hyppige gjester på fuglebrett og forplasser hvor de tilbys solsikkefrø.
Roar Solheim (26.12.2006)
Dompapp
Hei I dag 25.12.06 satt 3 dompapper rett utenfor stuevinduet mitt i et syrintre. De satt å spiste og det virket som de koste seg. Jeg fikk tatt mange fine bilder av de. Det er jo et sjeldent syn. Jeg ser de jo bare på Julekort. Hvorfor oppsøker de tettbebyggd strøk når vinteren er så mild som i år?
F.S. (25.12.2006)
Svar:
Dompapene dukker opp der de kan finne noe å spise, og kanskje var det knopper på buskene de satt i som var fristende? Dompapene kan dukke opp i tettbygd strøk uavhengig av vær og klima, men de kommer nok oftere på fuglebrettet når det er kaldt og mye snø. Har selv sett dompap i boligstrøk i Grimstad i vinter.
Roar Solheim (25.12.2006)
Hva slags and er dette?
Jeg har et bilde av en and, men vet ikke hvilken. Jeg har søkt rundt og ikke funnet noe. Hva er det?
lastet opp bildet her: http://img247.imageshack.us/img247/9462/t35cf9.jpg
S. (22.12.2006)
Svar:
Her er det tam-and inne i bildet. Dette er enten en rømt tam and (som er en variant av stokkand), eller også en krysning mellom vill stokkand og hvit tamand. Slike hel- eller halvtamme varianter dukker ofte opp, og særlig på steder hvor endene mates av folk.
Roar Solheim (23.12.2006)
natti viki
hva er najsonalfuglen til Norge
N.V. (18.12.2006)
Svar:
Fossekallen er Norges nasjonalfugl.
Roar Solheim (18.12.2006)
Blåmeis/kjøttmeis
Hvor mange fjer har de i stjerten?
K. (18.12.2006)
Svar:
Hei!
Blåmeis og kjøttmeis har 12 styrefjær i stjerten. Mange flere kommer i tillegg hvis de små dekkfjærene inkluderes i antallet. Alle spurvefugler, rovfugler og ugler har 12 stjertfjær, noen andre fuglegrupper har 14, og hønsefuglene har 18 stjertfjærTore Reinsborg og Roar Solheim (18.12.2006)
Ara
Hvor i Mellom og Sør Amerika er ara papegøyen vanligst????????
S. (17.12.2006)
Svar:
Hei!
Det finnes flere arter av papegøyer i slekten Ara. De to artene som gjerne er å se som burfugler i Norge er blågul ara og mørkerød ara. Disse artene finnes i områdene mellom Panama i nord og sørover til de sørøstre delene av Brasil. Kjerneområdet for disse to artene er i og rundt Amazonas.Tore Reinsborg (18.12.2006)
dompap
det er ikke nå snø her jeg bor men hvorfor kommer ikke dompapen alikevel om det ikke er snø?
B.V. (15.12.2006)
Svar:
Hei!
På denne tiden av året er det forsatt mye naturlig føde å finne for dompapen, og i år er det i tillegg mye rognebær mange steder som den nyter godt av. Når det kommer snø og rognebærene begynner å forsvinne, skal du ikke se bort i fra at de kan dukke opp; særlig hvis du har sett de tidligere vintre i det aktuelle området.Tore Reinsborg (15.12.2006)
Falt ut av fuglekasse
I sommer hadde jeg svarthvift fluesnapper i fuglekasse hjemme hos meg, men alle ungene uten om en falt ut 2 m ned rett på bakken.(bunnen i fuglekassen hadde sklidd frem) var redd for å ha dem opp igjen slik at jeg skulle skremme bort morra fra den siste ungen. Vet ikke om ungene som hadde falt ned på bakken hadde livets rett etter fallet (de hadde ikke fått noe dun på kroppen enna, men de var i livet. Hva skulle jeg gjort, evt hvis noe slik skulle skje en annen gang?
A.E. (15.12.2006)
Svar:
Hei!
Hvis fugleunger faller ut av reiret før de har fått dun på kroppen, vil de nok ha svært små sjanser til å overleve. Hvis noe slikt ulykksalig sjeldent skjer igjen, vil vi råde deg til å legge ungene tilbake i reiret så fort som mulig. Den nevnte bunnen på fuglekassen bør repareres før neste hekkesesong.Tore Reinsborg (15.12.2006)
stokkender
Hei jeg følger med på serien om forhistoriske dyr på tv.norge.Der sier de at Ornithomimus velox "ser ut som" en struts men oppfører seg og spiser som en and.De nevner noe som begge har inne i nebbet som gjør at de kan "tygge".Hva er det?Takker så mye for svar
L.L. (14.12.2006)
Svar:
Hei!
Det at det forhistoriske dyret Ornithomimus velox (slektsnavnet indikerer det) oppfører seg som en and kan kanskje komme av at de lever i samme biotoper og av de samme næringsemnene. Fugler har ikke tenner og nebbet til stokkand er ikke egnet til å tygge maten, men kan brukes til å klippe av skudd og knopper.Tore Reinsborg (15.12.2006)
Fugl som synger om natten
I natt (13. desember) hørte vi en fugl som hadde tre klare plystrelyder med ca 1 sek intervall. Vi hørte den flere ganger. Kan noen si hva slags fugl det er? Har også hørt den på dagtid.
E.S. (14.12.2006)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hva du kan ha hørt ut i fra din beskrivelse. Det er ikke utenkelig at du kan ha hørt en kjøttmeis, da denne arten i mildværsperioder (som nå) kan finne på å synge noen strofer midt på natta, samt på dagtid vinterstid. Dette kan forsåvidt også gjelde arter som blåmeis og rødstrupe.Tore Reinsborg (15.12.2006)
Snegle-etere?
Hvilke av de vanlige fugleartene våre spiser hagesnegler? Hvordan kan jeg få disse artene til å trives og slå seg ned i hagen min? (Bor i Akershus)
N. (14.12.2006)
Svar:
Om du tenker på arten hagesnegl (http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4979) så er det veldig få arter som klarer å håndtere disse. Den mest kjente er nok måltrosten, som til tider kan ha en stor andel av slike snegler kosten. Husløse store snegler som f.eks. skogsnegler (http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4967, se Arionidae og Limacidae) har ikke mange naturlige fuglefiender i Norge. Man har prøvd å innføre knoppender for å kontrollere snegler i hager, men med varierende hell.
Frode Falkenberg (15.12.2006)
Dompapp
Hvilkene trær liker dompappene seg best i?
N.N (13.12.2006)
Svar:
Hei!
Dompapen spiser en hel rekke forskjellige plante-emner. I år med mye rognebær (som i år mange steder) spiser den mye slikt (spiser bare frøene) og vil følgelig være mye i områder med rognetrær. Ellers spiser dompapen f.eks. osperakler og frø av lønn, ask, bringebær, syrin, krekling og einer. Spiser også knopper av bl.a. spirea, syrin, eple-, pære-, morell- og kirsebærtrær. I forbindelse med hekking benyttes ofte gran og einer.Tore Reinsborg (14.12.2006)
Fugler
Hva heter di 2 magene til fugler og hvilke oppgave har hver av dem?
I. (13.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (13.12.2006)
informasjon om underlater
hvilken side kan man finne masse nyttige ting og informasjon om unde unerlater? om egg,alder og alt det der.
K. (12.12.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mye informasjon om undulater:
http://www.dyrewebben.no/faktasidene/fugler/index.htmTore Reinsborg (12.12.2006)
FAKTA OM FUGLER
a) Hvor mange egg kan en fugl få ?
b)hva spiser de?
c)Hvor gammel kan bli en fugl ?
N.D. (12.12.2006)
Svar:
Hei!
I forhold til spørsmålene du stiller er det veldig stor variasjon mellom fugleartene. Det finnes veldig mange fuglebøker samt leksikon som vil kunne gi deg svar på disse spørsmålene. På nettstedet under finnes mange gode bøker som berører de spørsmål du stiller. Hønsefugler og en del meisearter er eksempler på fugler som legger forholdsvis mange egg, mens alkefugler og trane er eksempler på fugler som legger få egg. Eksempler på fugler som kan bli veldig gamle er strutsen som kan bli 30-40 år gammel, keiserpingvinen som kan bli over 40 år gammel, gjess og ørner som i hvertfall kan bli 20-25 år gammel. Eksempler på arter som ikke blir så gamle er de minste, bl.a sangere og meiser hvor de fleste ikke opplever å bli ett år en gang og hvor noen kan bli 2-3 år gammel.
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (12.12.2006)
Kongeørn
Hvordan bestemme aldersgrupper til kongeørn og havørn?
Evt. hvilke oppslagsværk finnes som beskriver dette?
T. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Bestemmelse av alder på kongeørn og havørn er lettere sagt enn gjort, da det vil være individuelle variasjoner i hvor raskt de skifter fjærene og graden av fargesetting i fjærene. De viktigste feltkjennetegnene i forskjell mellom unge/voksne havørn og kongeørn er likevel følgende: Unge havørner har et generelt mørkere utseende enn de voksne. Unge havørn har mørke stjertfjær og grått nebb, mens de voksne havørnene har helt hvite stjertfjær og gult nebb. Unge kongeørner har store hvite felt på vingene, samt har hvit stjert med svart endebånd, mens de voksne kongeørnene har erstattet de hvite fjærene på stjert og vinger med grå fjær. Både kongeørn og havørn har ikke fått utviklet full voksendrakt før de er ca 5-6 år gammel, og å bestemme eksakt alder på "middelaldrende" ørner er vanskelig pga variasjoner nevnt over. Du kan lese mer om draktkarakterer til disse to ørneartene i bl.a."Gyldendals store fugleguide".Tore Reinsborg (11.12.2006)
Gulpebolle?
Hva er en gulpebolle?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
En gulpebolle er ufordøyelige matrester som fugl gulper opp. Rovfugl og ugler som spiser både fjær, hår, skinn, bein og muskler av sine byttedyr, pakker sammen bein, hår og fjær til en "bolle" i magen. denne blir så gulpet opp. Måker og kråker kan også gulpe opp boller med ufordøyde rester, som eggeskall, krepsdyrskall, hele korn, fjær osv.Tore Reinsborg (11.12.2006)
Tarmsystemet
Hvorfor er tarmsystemet til hunder mellom 2 og 5,7 m langt mens hos sauen er den mellom 22 og 43 m? hvorfor den store forskjellen?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (11.12.2006)
Mager!
Hva heter de to magene til fuglene? Hvilke oppgaver har de?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (11.12.2006)
Fuglemat
Hvilke butikker har mest forskjellig fuglemat???????
S. (07.12.2006)
Svar:
Hei!
Alle de største dagligvarekjedene har fuglemat, men et større utvalg kan finnes på Felleskjøpet samt i zoologiske forretninger.Tore Reinsborg (07.12.2006)
Kasse til Tårnfalk
Har lest at tårnfalk hekker i åpne kasser. Hvor bør slike kasser plasseres, høyt?, i nærheten av åpen mark?
Er det noen spesielle ting som bør tas hensyn til ved oppheng av en slik kasse?
S. (06.12.2006)
Svar:
Hei!
Tårnfalken kan finnes både i fjellet og i skogstrakter, men da gjerne i åpnere skog (gjerne gjenstående frøfuruer på hogstflater) med myrområder. På skrinne og soleksponerte furumoer kan firfisla like seg, og dette er god kost for tårnfalken særlig i perioder hvor smågnagerne uteblir. Det kan være et tips å henge kassene i områder du vet det er godt med firfisler. Tårfalk-kasser bør henges minst 5-6 m over bakken, og heng dem helst i områder hvor det ikke ferdes folk til stadighet. Du kan finne mer informasjon om tårnfalk og fuglekasser på nettstedet under:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/storkasser.phpTore Reinsborg og Roar Solheim (07.12.2006)
Hva er dette?
Hei!
jeg har de siste dager observert en krabat på fuglebrette som jeg først trodde var en Grønnfink. Når jeg kom nærmere derimot ser jeg at det nok er noe annet, kan det være en gulirisk?
Jeg knipset et par bilder av den:
http://www.fotografiet.net/albums/userpics/10004/irisk.jpg
http://www.fotografiet.net/albums/userpics/10004/irisk2.jpg
B.O.M. (06.12.2006)
Svar:
Hei!
Bildene dine viser en hunnfarget grønnfink. Hannene har mer utbredt gult på vinger og stjert, samt har klarere gulgrønn farge på buken og mosegrønn farge på ryggen. Kjønnsforskjellene kan kanskje ha forvirret deg noe.Tore Reinsborg (06.12.2006)
Grønne levere?
Når vi snakker om luftforurensning i byer, sier vi ofte at park med grønne trær er "grønne lunger". noen mener vi heller burde kalle det " grønne levere",,! hvordan kan dette være en riktig tanke?
M. (05.12.2006)
Svar:
Hei!
"Grønne lunger" er bare et slanguttrykk og en fellesbetegnelse på områder i byer og tettsteder som inneholder grøntarealer så som små og større parker, vassdrag og andre restsoner som ikke er bebygd. "Grønne levere" har antagelig oppstått som et uttrykk på at grøntarealer kan ta opp og omdanne/rense noe av luftforurensingen, da leverens funksjon i dyr og mennesker er nettopp å rense blodet for stoffer vi ikke har godt av.Tore Reinsborg (05.12.2006)
En eller to??
I naturfagboken min står der at fuglene har to mager.. men dere skriver at den bare har en? er dette riktig?
I. (05.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen.Tore Reinsborg (05.12.2006)