Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 937 til 48 944 av totalt 49 937 spørsmål «forrige neste»
Hei!
hvordan vasker flygeekornet seg?
hvor gammel er den når den kan ta vare på seg selv?
hva slags hørsel har den?
er den et rovdyr?
bjørnen sover om vinteren, men er flygeekornet oppe hele året?
hvor land tid tar det å føde ungene etter parringen?
hva heter den mest sjeldne fuglen i norge/verden?
hunden bjeffer, katten mjauer, har flygeekornet noen spesiell lyd?
Dere har en fin side!
M.(. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Man vet generelt lite om adferden til flygeekornet, men mye av dens biologi er trolig ganske likt vårt eget ekorn. Hørselen er trolig meget velutviklet i likhet med ekorn. Flygeekornet er en vegetarianer (ikke rovdyr) som er aktiv hele året. Vi har ikke funnet data på hvor lang tid det tar fra parringen til ungene kommer, men det er trolig i nærheten av ekorn. Hos ekorn tar det ca 40 dager fra parringen til ungene kommer. Ungene dier i ca 4 uker. Hannene kan lokke til seg hunnene ved hjelp av "sjirpe-lyder". Det er ikke godt å vite hvilken av mange fugler og dyr som er de mest sjeldne i verden, da det av og til gjøres f.eks gjenfunn av arter som man trodde var utdødd. Videre finnes det høyst sannsynlig arter som vi ennå ikke har oppdaget, særlig i tropiske strøk.Tore Reinsborg (18.01.2007)
Ringmerket fugl
Hvem skal kontaktes når man finner død ringmerket fugl ?
Ble funnet ca. 5 jan. og jeg antar at dette var en Gråsisik. Merket: 6H35552, Stavanger, Mus/Norway
N.N (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Slike gjenfunn av ringmerkede fugler er svært interessant, da slike funn vil kunne gi oss ny viten om bl.a. trekkveger og hvor gamle de kan bli. Ringen og det avleste ringnummeret kan sendes sammen med et kort notat som viser funndato og funnsted (bør kunne tas ut fra et kart) til følgende adresse:
Stavanger museum, Zoologisk avd.,Musègt. 16, 4010 STAVANGER. Kontakt kan også oppnås ved å sende e-post til: olav.runde@stavanger.museum.no. I retur vil du da få et brev om hvor og når den er merket.Tore Reinsborg (18.01.2007)
Fryser fuglene på beina?
Hvilke grunner kan det være til at fuglene ikke fryser på beina når de står på snø og is
M.S.T. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Beina til fugler er bygd opp på en slik måte at de ikke taper så mye varme (energi) til omgivelsene når de står i kaldt vann eller på is. Hvis vi mennesker står på is med nakne føtter, vil vi ganske snart begynne å fryse kraftig på føttene og hvis vi står lenge nok vil føttene bli forfrosset. Fuglene vil ikke fryse på føttene. Dette kommer av at blodårene i fuglenes føtter fungerer som varmevekslere. Blod som går ut i føttene blir gradvis nedkjølt av blod som kommer fra føttene. Motsatt vil da blod som kommer fra føttene bli gradvis oppvarmet av blod som går ut i føttene. Denne varmevekslingen gjør at fugler ikke opplever å fryse på beina. Vi mennesker har ikke slike varmevekslende blodårer i beina, og fryser dermed på beina hvis de ikke tildekkes av isolerende materiale.Tore Reinsborg (17.01.2007)
Hvilken fugl er det?
Hei! Har hatt besøk av en fugl i hagen i dag som jeg ikke har sett tidligere. Den er litt mindre enn en Skjære, grått hode med litt svart rundt øynene. Nebbet er kort og gult, litt svart på tuppen. Vingene er mørk brune, mens buken er lysere spraglet, et mønster som ender i en "spiss" oppover mot halsen. Den satt i et tre i hagen hvor den spiste noen store røde bær. Skal prøve å få tatt et bilde om den kommer tilbake.
Er spent på svar :)
K. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at du kan ha sett en gråtrost. Større fugler som spiser bær på denne tida av året er gjerne troster, og din beskrivelse passer best til gråtrost. På nettstedet under kan du se bilde av en gråtrost. Send oss gjerne et bilde hvis ikke vårt forslag kan stemme.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=215Tore Reinsborg (17.01.2007)
Stær
Hvordan ser Stæren ut? Nevn Farge, størelse, vekt, habitat og føde.
Kan du beskrive fuglen sin utbredelse i Norge?
Er fuglen en trekk fugl?
Hvilken nytte har fuglen for oss mennesker?
Gjerne svar så fort som mulig. Vi har et prosjekt :)
Takk.
G. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Stæren er i hekketida en tilnærmet svart fugl med brunrosa bein og lyst spisst nebb. Fjærdrakten har imidlertid metallglans og skinner i grønt og fiolett. Utenfor hekketida er fjærdrakten bestrødd med gulhvite flekker. Dette er fargen på fjærbremmer som stort sett er slitt vekk når hekketida nærmer seg. Nebbet er utenom hekketida mørkt. Lengden er 19-22 cm og de veier gjennomsnittlig 78-81 gram. Stæren finnes i hele landet, og holder til i åpent lende, særlig på dyrket mark, og viser sterk tilknytning til bebyggelse. Den kan da påtreffes fra den ytterste skjærgård til oppe i fjellskogen. Inne i tettere skog trives den ikke. Stæren lever både av animalsk og vegetabilsk føde. Om sommeren spiser den mye insekter, meitemark, snegler og edderkopper, mens den om høsten spiser mye frukt, bær og spillkorn. Stærer som overvintrer spiser mye insekter m.m. som de finner i fjæresonen. Stæren er stort sett en trekkfugl som drar hovedsakelig til Storbritannia om høsten, men en del stær overvintrer fra Trøndelag og sørover Vestlandet. Stæren kommer mennesket til nytte ved at de kan ta en del skadeinsekter, samt underholdningsverdien de gir ved sin sang og at de velvillig tar i bruk fuglekasser i forbindelse med hekkingen. På nettstedene under kan du se bilde av stær, samt lese mer om dens levesett og utbredelse:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=214
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=194&vis=Tore Reinsborg (17.01.2007)
svarthvit fluesnapper
kan du si hvilken familie fuglen tillhører?
kan du si hvilke kjennetegn fuglen har, f.eks utseende, farger, størrrelse,vekt, habitat, føde
kan du si fuglens utbredelse i norge?
kan du si om fuglen er en trekkfugl
kan du si om fuglen har nytte for oss mennesker
R. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Svarthvit fluesnapper tilhører fluesnapperfamilien (Muscicapidae). Artsnavnet er mest betegnende for hannens utseende, da fargene hos disse går i svart/mørkebrun og hvit. Hunnens farger er mer anonymt gråbrun med hvitere buk, men har som hannene et hvitt/beigehvitt vingefelt. Du kan se et bilde av en hann på nettstedet under. Lengden er 12-13,5 cm og de veier stort sett 12-15 gram. Hunnene veier stort sett noe mer før eggene klekkes enn etter. De kan finnes i allslags skog i hele landet fra lavlandet til fjellskogen, og de lever stort sett bare av insekter (inkl. mye larver) og edderkopper. Om høsten kan de ta en del bær. Arten er en ekte trekkfugl som trekker til Afrika om høsten. De ha nytteverdi for oss mennesker gjennom sin sang og at de velvillig tar i bruk fuglekasser. Dessuten bidrar de med å ta insekter og larver som for noen kan oppfattes som en plage. Du kan lese mer om svarthvit fluesnapper på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=527
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=198Tore Reinsborg (17.01.2007)
Svarthvit fluesnapper
Hvor i Norge lever Svarthvit fluesnapperen? Svar gjærne så fort som muligt.
R. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Svarthvit fluesnapper er vidt utbredt i landet, og du kan finne den både i lavlandet og i fjellstrøk hvis det er en viss mengde trær tilstede. Denne trekkfuglen tar ofte fuglekasser i bruk i forbindelse med hekkingen. Du kan lese mer om arten og dens hekkeutbredelse på nettstedet under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=198Tore Reinsborg (17.01.2007)
NATTSANGERE
HEI.
BOR I ROGALAND.KRATT ,TRÆR ,KJERR PÅ TOMTA.MASSE FUGLESANG OM NATTEN ,RUNDT OM TOLV -ETTIDEN ER SANGEN PÅ TOPP,NÅ PÅ VINTERSTID.HVA SLAGS FUGLER ER DET?
N.N (16.01.2007)
Svar:
Hei!
Denne vinteren er det registrert mange overvintrende rødstruper i Sør-Norge. Disse hevder vinterterritorier gjennom sang, og de synger ofte om natta. Det er følgelig stor mulighet for at det er en rødstrupe du hører om nettene. Også andre arter som kjøttmeis og blåmeis kan finne på å slå noen sangstrofer om natta, men disse synger helst om dagen.Tore Reinsborg (17.01.2007)