Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 007 til 49 014 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
dompapp
I fjor vinter hadde vi 22 dompapp, 11 hanner og 11 hunner som vi matet gjennom vinteren her i Bodø.
På våren var alle plutselig borte. Når og hvor legger de reirene sine og hvor blir de av om høsten?
N.N (18.01.2007)
Svar:
Hei!
Dompapen har egglingstid i april-mai (juni), og den kan ha et nytt kull i juli. Den bygger som regel reiret i gran, og da ofte unggraner i et par meters høyde. Det er imidlertid også funnet dompap-reir i einer og bjørk, samt på fjellavsatser. Om høsten vil de streife rundt på jakt etter forskjellige typer frø, og i år med mye rognebær tar de mye frø som de finner i disse bærene. De spiser imidlertid ikke fruktkjøttet.Tore Reinsborg (18.01.2007)
Tiur
Hvor høy kan en viksen Tiur bli?
M. (18.01.2007)
Svar:
Hei!
Mål på høyde av fugler er ikke en standard målemetode. Lengde er imidlertid det, og en tiur er i gjennomsnitt ca 90 cm lang. Det tas da mål fra nebbspiss til ytterste stjertspiss. Noen fugler kan rage høyere enn lengden i enkelte positurer pga lange bein som ikke er inkludert i lengdemålet. En tiur vil ikke gjøre det, da den har korte bein.Tore Reinsborg (18.01.2007)
Rødvingetrosten igjen
Hvor mange kull får Rødvingetrosten vert år? Hvor mange egg legges i vert kull. Fins det en myte om fuglen?
N. (18.01.2007)
Svar:
Hei!
Rødvingetrosten kan ha opptil to kull i året, men de fleste har nok bare ett kull. Kullstørrelsen er som regel på 4-6 egg. Vi kjenner ikke til spesielle myter knyttet til arten. Du kan se bilde av arten og lese mer om den på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=534
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=149Tore Reinsborg (18.01.2007)
Fossekallen
hva spiser fossekallen?
når kan den passe på seg selv??
kan du bare fortelle meg om dem og svare på spørsmålene???
gjør det fort det er veldig spennene syns jeg .......hehe
D. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Fossekallen er den eneste spurvefuglen som henter det meste av sin næring i vannet ved dykking. Den tar i stor utstrekning diverse vanninsekter som vårfluelarver, små krepsdyr, snegler, ormer og rumpetroll. Larver av knott kan også tidvis være viktig, og den kan også ta fiskeyngel. Fossekallen kan være utsatt for hauk-angrep i det den kommer opp (hvis den er uoppmerksom) etter et dykk.Tore Reinsborg (18.01.2007)
katuglekasse
hei når er det kattugler begyner med lokkeropa? kan jeg få en video om katugla
N.N (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Kattuglene kommuniserer med lokkelyder hele året, og allerede nå i januar kan man høre kattuglas vårsang. Den kan også ofte synge om høsten. Høstsangen er trolig for å holde unge kattugler på søken etter eget territorium vekk fra eget territorium. Vi har dessverre ingen video med kattugle tilgjengelig.Tore Reinsborg (18.01.2007)
Hei!
hvordan vasker flygeekornet seg?
hvor gammel er den når den kan ta vare på seg selv?
hva slags hørsel har den?
er den et rovdyr?
bjørnen sover om vinteren, men er flygeekornet oppe hele året?
hvor land tid tar det å føde ungene etter parringen?
hva heter den mest sjeldne fuglen i norge/verden?
hunden bjeffer, katten mjauer, har flygeekornet noen spesiell lyd?
Dere har en fin side!
M.(. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Man vet generelt lite om adferden til flygeekornet, men mye av dens biologi er trolig ganske likt vårt eget ekorn. Hørselen er trolig meget velutviklet i likhet med ekorn. Flygeekornet er en vegetarianer (ikke rovdyr) som er aktiv hele året. Vi har ikke funnet data på hvor lang tid det tar fra parringen til ungene kommer, men det er trolig i nærheten av ekorn. Hos ekorn tar det ca 40 dager fra parringen til ungene kommer. Ungene dier i ca 4 uker. Hannene kan lokke til seg hunnene ved hjelp av "sjirpe-lyder". Det er ikke godt å vite hvilken av mange fugler og dyr som er de mest sjeldne i verden, da det av og til gjøres f.eks gjenfunn av arter som man trodde var utdødd. Videre finnes det høyst sannsynlig arter som vi ennå ikke har oppdaget, særlig i tropiske strøk.Tore Reinsborg (18.01.2007)
Ringmerket fugl
Hvem skal kontaktes når man finner død ringmerket fugl ?
Ble funnet ca. 5 jan. og jeg antar at dette var en Gråsisik. Merket: 6H35552, Stavanger, Mus/Norway
N.N (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Slike gjenfunn av ringmerkede fugler er svært interessant, da slike funn vil kunne gi oss ny viten om bl.a. trekkveger og hvor gamle de kan bli. Ringen og det avleste ringnummeret kan sendes sammen med et kort notat som viser funndato og funnsted (bør kunne tas ut fra et kart) til følgende adresse:
Stavanger museum, Zoologisk avd.,Musègt. 16, 4010 STAVANGER. Kontakt kan også oppnås ved å sende e-post til: olav.runde@stavanger.museum.no. I retur vil du da få et brev om hvor og når den er merket.Tore Reinsborg (18.01.2007)
Fryser fuglene på beina?
Hvilke grunner kan det være til at fuglene ikke fryser på beina når de står på snø og is
M.S.T. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Beina til fugler er bygd opp på en slik måte at de ikke taper så mye varme (energi) til omgivelsene når de står i kaldt vann eller på is. Hvis vi mennesker står på is med nakne føtter, vil vi ganske snart begynne å fryse kraftig på føttene og hvis vi står lenge nok vil føttene bli forfrosset. Fuglene vil ikke fryse på føttene. Dette kommer av at blodårene i fuglenes føtter fungerer som varmevekslere. Blod som går ut i føttene blir gradvis nedkjølt av blod som kommer fra føttene. Motsatt vil da blod som kommer fra føttene bli gradvis oppvarmet av blod som går ut i føttene. Denne varmevekslingen gjør at fugler ikke opplever å fryse på beina. Vi mennesker har ikke slike varmevekslende blodårer i beina, og fryser dermed på beina hvis de ikke tildekkes av isolerende materiale.Tore Reinsborg (17.01.2007)