Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 909 til 48 916 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Kvittring på morgonen
Hej!
Nær jag är ute om morgonen runt kl 6 nu i januari. Det är ju helt mörkt ute då. Inget tyder på att solen är på väg upppå några timmar.
Men jag hör massor av småfåglar som kvittrar i buskarna i boligområdet jag bor på.
Är detta normalt?
Jag kan inte komma ihåg att de brukar göra det så tidigt och när det är så mörkt i januari.
April kunde jag förstått. Men januari?
mvh
Andreas Beck
A.B. (26.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er flere spurvefuglarter som kan være ganske lydytrende allerede i januar. F.eks på mildværsdager er det ikke så uvanlig å høre syngende kjøttmeis og blåmeis. Gråspurv er også en art som kan "kvittre" mye i januar. Gråspurven opptrer ofte i flokker og når mange kvittrer samtidig, kan resultatet bli et skikkelig kvittre-kor. I hele vinter har rødstrupene vært ekstra aktive med å synge, trolig fordi det har vært mildt og snøbart, og fuglene har markert sine vinter-territorier med sang.Tore Reinsborg og Roar Solheim (26.01.2007)
pingvin
hvor gamle blir pingviner?
hvor lang tid tar det før pingvinunger kan svømme?
N.N (25.01.2007)
Svar:
Hei!
Pingvinene tilhører en fugleorden som lever relativt lenge. Keiserpingvinene f.eks blir vanligvis ca 20 år, men noen keiserpingviner har oppnådd en alder på over 40 år. Det vil være avhengig av hvilken pingvinart hvor lang tid det går fra ungene klekkes til de svømmer. Hos mange arter vil ungene bli fôret i flere måneder før de vandrer til sjøen, og deretter begynner på sin første svømmetur. Hos de fleste artene tar det 2-3 måneder, men hos kongepingvinen tar det hele 10-13 måneder. De fleste pingviner vandrer til sjøen i samme tidsrom som de blir uavhengige av foreldrefuglene.Tore Reinsborg (25.01.2007)
kjøttmeis
Ble oppmerksom på 2 fugler som jeg trodde hadde en slåsskamp, det var en kjøttmeis å en fugl til. Er usikker på hva den andre fugelen`s rase men den var av samme størrelse som kjøttmeisen.Det viste seg å være en kamp på liv å død,som kjøttmeisen vant.Er det vanlig at Kjøttmeisen går til angrep på andre arter av ca samme størrelse som seg selv for å drepe/spise dem ?
S.J. (25.01.2007)
Svar:
Hei!
Meiser kan være hissige, og rett som det er kan det være mindre "slåsskamper" om f.eks. maten på fuglebrettet eller om en fuglekasse. Det er imidlertid sjelden at slike kamper ender med den enes død. Det er f.eks funnet ihjelhakkede svarthvite fluesnappere i fuglekasser hvor kjøttmeisen har reir, og hvor fluesnapperen har prøvd å kaste ut kjøttmeisen. Slike dødsfall kommer ikke av at kjøttmeisen dreper for å spise offeret, men som et resultat av at den forsvarer eget reir/næringskilde.Tore Reinsborg (25.01.2007)
fuglenes mange mager?
fugler har to mager hva er navnet på de tomageneog hvilke oppgaver harhver av de?
N.N (24.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (25.01.2007)
knoppsvane
hei når er det knoppsvnene blir kjønnsmodene? når er det det begyner å skje forandringer i fuglen? har du noen internett side om knoppsvane? eller video om parringsseremonien. vi har ingen dyrebutikk i nærheten her
N.N (24.01.2007)
Svar:
Hei!
Knoppsvanen begynner å anlegge hvit drakt sommeren eller høsten året etter at de ble klekt. Helt hvit drakt er utviklet i løpet av andre vinteren. Kurtise mellom kjønnene kan starte allerede blant grå ungfugler i vinterområdene, og noen kan prøve seg på hekking allerede som ett-åringer. De fleste starter imidlertid ikke å hekke før de er 3-4 år gamle. Vi har dessverre ingen video av knoppsvaner, men du kan lese mer om knoppsvanen på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=813
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=94Tore Reinsborg (25.01.2007)
Måser
Når man er på fisketur og skal sløye fisken, tar det ikke lang tid før måser sirkler rundt båten. Hvordan vet måsen at det er mat på gang? Ser den veldig godt, eller hører den godt eller har den veldig god luktedans? Og hvorfor varlser den vennene sine?
M.B.K. (24.01.2007)
Svar:
Hei!
Du stiller her et meget godt spørsmål som har opptatt mange. Fugler har evne til læring og måkene har levd i sameksistens med "fiskeflåten" i flere hundre år. De har tydeligvis lært at ved båter er det stor sjanse for at en godbit eller flere kan bli kastet over rekka. Man kan f.eks se at flokker med måker følger med båtene allerede i det de drar ut for å fiske. Fugler generelt har et meget godt syn, og det er nok øynene som er det grunnleggende redskapet for å oppdage potensielle matkilder hos måker. Det at den varsler sine slektninger om at mat er på gang, kan i utgangspunktet høres dumt ut. For hvorfor ikke la være å varsle, og i stedet få all maten selv? En direkte fordel ved å varsle, vil være at det blir flere øyne som ser og som kan varsle hvis en rovfugl eller rovdyr skulle dukke opp. En indirekte fordel ved varsling, vil være at den selv kan få en godbit når en annen måke oppdager maten og ikke den selv. Mange forhold rundt adferden hos fugler er utviklet (over lang tid) gjennom en avveining av fordeler og kostnader ved et bestemt adferdsmønster (i dette tilfellet varsling), og måkene har da i teorien større fordeler enn ulemper ved å varsle.Tore Reinsborg (24.01.2007)
Kråke
Jeg Tugushan Alp lurer på om hvor lenge en kråke kan leve
På for hånd tusen takk
T.A. (24.01.2007)
Svar:
Hei!
Kråka er en art som kan oppnå relativt høy alder. Basert på ringmerkingsgjenfunn er den høyeste alder registrert på kråke ringmerket i Norge, 16 år og 3 måneder. Fra det øvrige Europa er det rapportert om en kråke som ble 19 år.Tore Reinsborg (24.01.2007)
oter
Hei,jeg bor på en liten øy i nordland,som heter træna.her ute er det en del oter.for 2 dager siden,så hadde vi ute døren åpen,for vi har katter som går inn og ut,men så kom det en oter inn i gangen,og som regel pleier de å frese og løpe når de merker folk.men det gjorde ikke denne,den så ikke til å bry seg om meg,selv om jeg sto rett ved den.den la seg seg så ned under en tørkehylle vi har i gangen,å så ut som den slappet av,jeg syntes dette var rart,så jeg rørte den,men den brydde seg ikke,lagde bare litt lyd,så jeg ringe kommunen,om de hadde noen råd,men når de kom så og si død,den hadde ingen ytre skader.jeg snakket med en her ute,å for ikke lenge siden hadde han funnet 2 døde otere ute i marka,så mitt spørsmål er om,det finnes noe form for pest hos oter,eller noen annen forklaring.det er ikke alder.har bilder av den
Ø.S. (23.01.2007)
Svar:
Det er alltid vanskelig å si hva som er årsaken til at et dyr omkommer, og særlig når en ikke har bilder av dyret eller kan undersøke det nærmere. Oteren kan ha hatt en sykdom, ha hatt indre skader (påkjørsel tidligere?), være svekket av parasitter, eller rett og slett avmagret pga sult. Unge dyr kan opptre uten å være redd for mennesker, men de dør ikke bare fordi de er unge. Lokal forurensning kan kanskje også være medvirkende? For 35-40 år siden forsvant oteren mange steder i Sør-Norge på grunn av miljøgifter.
Roar Solheim (23.01.2007)