Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 967 til 48 974 av totalt 50 013 spørsmål «forrige neste»
Tarmsystemet i hunder og sauer
Hvordan er tarmsystemet i hunder og sauer. Beskriv nøye og med enkelt språk.
N.N (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes ned av magesyren til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. En stor bakterieflora bidrar til nedbrytingen i sauens fordøyelsessystem. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Norges største fugl
Hvilken fugl er Norges største fugl og hvor stor er den???????
S. (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Norges største fugl er knoppsvanen. Den kan bli over 20 kg, har en lengde på 140-160 cm og har et vingespenn på 200-240 cm.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Kva art?
Hei. Oppdaga ein ny fugl på fuglebrettet mitt i dag. Kvit nederst på bringa, raud/rosa under haka, blå/grått hovud med to tydelege svarte striper som går bakover mot ryggen.. Er mørk på ryggen, litt kvit på vingespeilet... Er ikkje bokfink, sjølv om ryggen likna litt - og ikkje bjørkefink sjølv om bringa likna litt... Forslag?
A. (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er en del i din beskrivelse som tyder på at du har fått besøk av en gråsisik på fôringsplassen. I høst kom det en invasjon av arten til deler av landet, og vi har fått flere meldinger om gråsisik som har oppsøkt fôringsplasser. På nettstedene under kan du se bilde av arten (bildet viser en hann, og merk at hunnene har ikke rødfargen på brystet som på bildet) og lese mer om den.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=54Tore Reinsborg (29.01.2007)
Isfugl
Isfugl er en fascinerende og sjelden gjest her i landet. Jeg lurer på bakgrunnen for navnet. Jeg antar det stammer fra tysk Eisvogel (som det finnes ulike teorier for), for navnet isfugl er vel egentlig svært misvisende i og med at is, snø og harde vintre er en av fuglens største farer? Jeg lurer også på om det stemmer at den ikke lenger regnes med til ordenen "råkefugler"? I Norges Dyr fra 1991 står det at den hører til denne kategorien, men har sett at den nylig har blitt klassifisert på annen måte. Stemmer det? Hva er beste årstid for å observere isfuglen?
S.S. (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Isfuglens navn skal være avledet fra det tyske ordet for jern ("Eisen") og henspeiler på de metallglinsende fargene. Vi vet lite om vandringsmønstrene for isfugler som observeres i Norge. I harde vintre vil den nok tvinges ut av landet da den er prisgitt åpne elver og bekker hvor den kan fiske. Det foreligger imidlertid noen vinterfunn fra lavlandet på Østlandet og sørvestover mot Rogaland. Det er nok likevel større sjanse å oppdage arten i sommerhalvåret, og da helst langs vassdrag i lavlandet sørøst i landet. Isfugler tilhører ordenen råkefugler (Coraciiformes) men tilhører en egen underorden isfugler.Tore Reinsborg (29.01.2007)
solsikkefrø
Hei, jeg har nettopp lest at solsikkefrø inneholder kadmium
som er giftig og kreftfremkallende i store mengder. Jeg legger ut store mengder slike frø gjennom hele vinteren. Det har jeg jo gjort i mange år. Men jeg vil jo ikke forgifte dem heller. Dette ble jeg forskrekket over. de får også søt kjeks og lettkokt havregryn, og det yrer av liv på fugleplassen.Koselig synes jeg, men det var de solsikkeføene da?
W.G. (26.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er riktig at det for noen år siden ble funnet høye verdier med kadmium i bla. solsikkefrø. Statens Næringsmiddeltilsyn tar jevnlig prøver av diverse matvarer, og så lenge matvarer selges i butikkene må vi bare stole på at det kan spises uten at det skal gå ut over helsa til både oss selv og fuglene. Vi vil følgelig ikke råde deg til å slutte å fôre med solsikkefrø.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Invasjon.
Har i vinter invasjon av fugler i hagen, har foret fugler i over 20år,men har aldri sett maken. Bjørkefinken, grå og rød sisik(ann mass) +våre vanlige vinterfugler.Men di siste dager er noen blit svært oppblåst, nesten som en liten ball, hva kan det være? det er også noen som har dødd.Dette gjelder grønn og gråsisik. Er det noe jeg kan gjøre?
R.E.B.T. (28.01.2007)
Svar:
Bjørkfink har det vært store flokker av flere steder i vinter. Det samme gjelder gråsisik. Når fuglene sitter slik du beskriver og dør, så er det store muligheter for at det er salmonella-smitte blant dem. Pass på ikke å bruke forbrett hvor fuglene kan skite ned i matfatet. Hvis fuglene dør, er det lite du kan gjøre ut over det å fore på en mest mulig renslig måte (altså unngå at fuglene skiter i maten).
Roar Solheim (28.01.2007)
Kvittring på morgonen
Hej!
Nær jag är ute om morgonen runt kl 6 nu i januari. Det är ju helt mörkt ute då. Inget tyder på att solen är på väg upppå några timmar.
Men jag hör massor av småfåglar som kvittrar i buskarna i boligområdet jag bor på.
Är detta normalt?
Jag kan inte komma ihåg att de brukar göra det så tidigt och när det är så mörkt i januari.
April kunde jag förstått. Men januari?
mvh
Andreas Beck
A.B. (26.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er flere spurvefuglarter som kan være ganske lydytrende allerede i januar. F.eks på mildværsdager er det ikke så uvanlig å høre syngende kjøttmeis og blåmeis. Gråspurv er også en art som kan "kvittre" mye i januar. Gråspurven opptrer ofte i flokker og når mange kvittrer samtidig, kan resultatet bli et skikkelig kvittre-kor. I hele vinter har rødstrupene vært ekstra aktive med å synge, trolig fordi det har vært mildt og snøbart, og fuglene har markert sine vinter-territorier med sang.Tore Reinsborg og Roar Solheim (26.01.2007)
pingvin
hvor gamle blir pingviner?
hvor lang tid tar det før pingvinunger kan svømme?
N.N (25.01.2007)
Svar:
Hei!
Pingvinene tilhører en fugleorden som lever relativt lenge. Keiserpingvinene f.eks blir vanligvis ca 20 år, men noen keiserpingviner har oppnådd en alder på over 40 år. Det vil være avhengig av hvilken pingvinart hvor lang tid det går fra ungene klekkes til de svømmer. Hos mange arter vil ungene bli fôret i flere måneder før de vandrer til sjøen, og deretter begynner på sin første svømmetur. Hos de fleste artene tar det 2-3 måneder, men hos kongepingvinen tar det hele 10-13 måneder. De fleste pingviner vandrer til sjøen i samme tidsrom som de blir uavhengige av foreldrefuglene.Tore Reinsborg (25.01.2007)