Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 49 076 til 49 083 av totalt 50 176 spørsmål


#Fuglekasser

svartmeis

hei åssen får man svartmeis i fuglekasse vi har bare blaningskog har hørt at det barte er i barskog er det riktig?

N.N (17.02.2007)

Svar:

Hei!
Svartmeisa tar ofte i bruk fuglekasser. For å unngå konkurranse med kjøttmeis, blåmeis og svarthvit fluesnapper, bør du bruke den minste kassetypen med inngangshull på 27 mm. Hvis du henger kassen i ren granskog unngår du lettere de mer konkurranse-sterke blåmeisene, da disse ikke liker seg i ren barskog. Heng gjerne kassen i en høyde på 1,5 m til 2 m opp i et grantre. På nettstedet under vil du finne en kassetabell med mål på kasser:

http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Tore Reinsborg (19.02.2007)


#Økologi og atferd

Nattergal og sørnattergal

Er sørnattergalen bedre å synge enn nattergalen???

S. (17.02.2007)

Svar:

Hei!
Nattergalen har en kraftigere sang enn sørnattergalen, så slikt sett er nattergalen en bedre sanger. Men det vil selvfølgelig være en smakssak hvilken som er "best" til å synge.

Tore Reinsborg (19.02.2007)


#Økologi og atferd

Hørsel til måker

Hva vet vi hørselen til måker? Kan de høre andre frekvenser en oss? Hva hører eventuellt måkene da som ikke vi hører?

K.T. (18.02.2007)

Svar:

Vi vet at fuglene hører lyder i den samme delen av frekvensområdet som vi selv gjør. Hvorfor? - ganske enkelt fordi de synger og roper i det samme frekvensområdet (og vi hører disse lydene). Men vi vet egentlig ikke om fuglene i tillegg lager lyder som er lavere enn hva vi kan høre (infralyd) eller høyere enn hva vi kan høre (ultralyd). De fleste fuglene gjør nok ikke dette, men noen arter kan kanskje lage slike lyder. For å finne ut det, må en gjøre lydopptak med utstyr som fanger opp slike deler av lydbildet som er uhørbare for oss.

Roar Solheim (18.02.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Dvergfluesnapper

Vi så en nydelig liten fugl igår, og søkte etter bilder på internet. Den var helt lik bilder av hann dvergfluesnapper.
Er den sjelden her på Sunnmøre?

I. (17.02.2007)

Svar:

Dvergfluesnapperen er en trekkfugl som overvintrer i tropisk Asia (og kanskje også i Afrika). Den påtreffes aldri i nord-europa om vinteren, så jeg tipper at det er mer sannsynlig at dere har sett en rødstrupe. I Norge hekker dvergfluesnapperen av og til helt øst i Hedmark, Akershus og Østfold.

Roar Solheim (17.02.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Helhvit and

Spurte igår om en helt hvit and som er tilsølt med olje og takker for svaret. Det jeg også lurer på er hvilken type and det er.

A.B. (16.02.2007)

Svar:

Hei!
I og med at anda var på størrelse med en stokkand kan det være snakk om en albino stokkand eller en leucistisk stokkand (dvs at den har dårlig utviklet mørk pigmentering i fjærdrakten). Det kan også være en forvillet tamand, da tamender forekommer i mange forskjellige fargevarianter. Ingen viltlevende andearter i Norge er helt hvite.

Tore Reinsborg (16.02.2007)


#Sykdom og skader

Fuleinfluensa smittemåte

Smittemåte ved fuleinfluensa

N.N (16.02.2007)

Svar:

Hei!
H5N1 (som er den farlige typen virus som framkaller fugleinfluensa) smitter som et vanlig virus, ved at en viruspartikkel fester seg til en frisk celle, for eksempel i fuglens lunger eller mage, og bruker denne som vert i sin formering. Det fører til sykdom.
Virus smitter fra en fugl til en annen gjennom luftveissekret – ”spytt” - og avføring. Det antas at virus som skilles ut i avføring fra smittet villfugl kan være infeksjonsfremkallende i lang tid (uker/måneder) under gunstige betingelser (avhengig av bl.a. temperatur, surhetsgrad (pH), UV-stråling og fuktighet). For eksempel er det rapportert at virus i fugleskitt kan være smittefarlig for andre fugler i 30 – 35 dager ved 4 °C, men bare i 7 dager ved 20 °C.

Kan fugleskitt på terrassebordet smitte?
På gjenstander som står utsatt for sol og vind, for eksempel utemøbler eller redskaper, vil en eventuell avføring fra smittet fugl tørke opp relativt raskt og føre til at viruset mister sin smitteevne. Dette må da også sees i sammenheng med eventuell nedbør og temperatur. Vi har ikke grunnlag for å si at kontakt med slike gjenstander skulle kunne medføre noen reell risiko for smitte til mennesker. I de tilfeller der det støver mye, vil avføringen være inntørket og virus dermed inaktivert. Kilde: Veterinærinstituttet

Tore Reinsborg (16.02.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Sivhauk?

Denne uken kunne jeg observere 2 stk rovfugler kretsende på oppvidene sør på rennesøy i rogaland ved en bratt bergvegg. Har hatt litt problemer med å finne ut hvilken art det dreier seg om. Vingespissene var typisk hauk/våk/ørn og vingene var brun/lys brun på undersiden samt kropp. Jeg vil si den var litt større enn hønsehauk, og en del mindre enn havørn som regelmessig observeres her. Kan dette dreie seg om sivhauk, eller er det andre arter som er mer realistisk i dette området?

O.O. (16.02.2007)

Svar:

Hei!
Sivhauken er en trekkfugl som ikke sees i Norge på denne tiden av året. Flere arter rovfugler og spesielt hunner og ungfugler av disse vil ha farger som du beskriver. Størrelsesvurderingen din taler også i mot sivhauk, da disse er omtrent jevnstore med hønsehauken. Det er mulig at du kan ha sett kongeørn, men størrelse kan være vanskelig å vurdere, spesielt på lengre avstand.

Tore Reinsborg (16.02.2007)


#Økologi og atferd

Dompap

Er det mora eller faren som ruger på eggene hos dompapen
eller er det mora som ruger på eggene?
Eller bare faren?

M.S.H. (16.02.2007)

Svar:

Hei!
Hos dompap er det hunnen som ruger ut eggene. Men vi vet lite om hvordan dompapen oppfører seg i hekketida, så det er mulig hunnen kan bli avløst av hannen noen ganger i forbindelse med rugingen.

Tore Reinsborg (16.02.2007)

««første 49 076 - 49 083 av 50 176 siste»»