Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 896 til 38 903 av totalt 49 925 spørsmål «forrige neste»
Kråker og overnatting
Vi har ei hytte i Buvika i Sør-Trøndelag. Den ligger på ei berghylle over fjorden. Ovenfor hytta er det ei bratt åsside med tett lauvskog. Der er det nattkvarter for flere hundre kråker høst og vinter. Vi setter pris på dette naboskapet, så nåde den som hogger ned skogen. Jeg er ikke sikker på at kråkene setter like stor pris på vårt nærvær.
Hver ettermiddag/kveld når det begynner å bli mørkt, kommer alle kråkene som på signal fra nær og fjern. Da skulle en tro at det enkleste var å fly rett oppi skogen og finne seg ei grein. Men de begynner å fly fram og tilbake over fjorden mens flokken blir større og større mens de skråler og "prater". Til slutt er det "helt svart" av kråker. Noen flyr opp i skogen og prøvesitter litt, men kommer fort ned igjen og slutter seg til flokken over sjøen. Dette pågår hvertfall en halv time til alle har falt til ro på hver sin kvist. Dette gjentar seg hver eneste kveld.
Vet man, eller finnes det teorier, om hvorfor de driver på sånn? Er det et slags possisjonsrituale som bestemmer hvor den enkelte skal plassere seg for natta? Hvorfor må det gjentas hver kveld? Går det ikke an å ha faste plasser?
I alle fall er det et facinerende skue å følge med på.
S.A.F. (19.11.2012)
Svar:
Slik sverming før fuglene slår seg til ro, er typisk for mange forskjellige arter som overnatter i større flokker. Kanskje har det å gjøre med at det kan være farlig å være den første som lander, fordi dette individet lettere kan bli tatt av en hønsehauk, hubro eller en annen rovfugl, og derfor flyr fuglene litt ubesluttsomt omkring før noen tar til motet og lander.
Roar Solheim (19.11.2012)
skadet kylling
hei, jeg har skaffet meg hønse kyllinger som jeg i første omgang har på badet til de blir store nok til å bo i fjøset.
den ene av disse fikk jeg en måned før de andre så den er ca 1,2 måner gammel. det har seg slik at hun satt seg fast og ble der noen timer til vi fant henne. Etter dette bruker hun ikke det ene beinet og ligger bare i ro med foten rett ut. jeg har studert foten og det er ikke noen synlige skader. hun spiser litt men virker ikke til å ville gå til vannskålen så jeg gir henne vann fra sprøyte noen ganger daglig. dette har nå vært slik i tre dager. hva kan ha skjedd med foten? jeg har snakket med dyrlege men de svarer bare at det vet de ikke.
F.L. (19.11.2012)
Svar:
Jeg kan dessverre heller ikke gi deg noe svar på hva slags skade denne fuglen kan ha fått. Det er mulig du bør kontakte andre hønseholdere.
Roar Solheim (19.11.2012)
Trekkfugl
Er heilo trekkfugl eller standfugl
I. (19.11.2012)
Svar:
Heilo er en trekkfugl som drar til Storbritannia og Mellom-Europa helt ned til Middelhavet om vinteren. Den kommer tilbake til oss i april, mens trekket sørover starter for de voksne allerede i juli, mens ungfuglene drar senere i august og september.
Se bilder, utbredelseskart og les om heilo her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4484&vis=Morten Ree (19.11.2012)
Ugle med svømmeføtter
Finnes det noe slikt?
E.M. (19.11.2012)
Svar:
Nei, det gjør det ikke!
Roar Solheim (19.11.2012)
Hvor er det blitt av blåmeis??
Har mange fugler i kosten vinterstid.Reagerer på at i år finnes det ingen blåmeis blandt gjestene.Det har i alle år vært god blanding av både blåmeis og kjøttmeis.Er det en tilfeldighet?
X.B. (19.11.2012)
Svar:
Blåmeisa pleier å være en stabil gjest på foringsplassen og er i Hagefugltelling vært år nr. 2 bak kjøttmeis.
Ved Falsterbo Fågelstasjon på sydspissen av Sverige var det i år et rekordtrekk av blåmeis. Dagsrekorden ble 87 000 meiser. I enkelte år hvor frøproduksjonen svikter så kan det utløse store forflytninger av blåmeis hvor også mange drar ut av Skandinavia.
Det blir spennende å se på Hagefugltellingen siste helga i januar om din observasjon samsvarer med resten av landet?Morten Ree (19.11.2012)
raring
Eg har sett ein fugl som liknar mest på ei erle. Den var større og var gul-kvit på hovudet og litt der som erla er svart. Oppførselen var også lik erla.
I.V.K. (18.11.2012)
Svar:
Jeg går ut i fra at du bruker linerle som sammenligning for din observasjon. Vi har to andre arter som er helt lik linerle i kroppsform, det er den litt større vintererla og gulerle. Disse har mye gult i fjærdrakten, men hode har en mer gråblå fargetone.
Se bilder og les om disse to erlene ved å søke dem opp på Norsk Fugleatlas under nedenstående link: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (19.11.2012)
Havregryn mm.
Jeg ser Marte stiller samme spørsmål og siden du går god for spørsmålene hennes, så går jeg ut fra at fuglene tåler havregryn? Jeg er litt redd de kan sette dem i halsen eller noe slikt. Jeg er også opptatt av kvalitet. Jeg vet ikke engang om de liker havregryn. bygg, hvete og rug, men på meg virker det som naturlig føde?. villfuglblandingen er ikke småfuglene så glad i virker det som.
Forøvrig er jeg glad for at det finnes en slik flott side. På forhånd takk!:)
M. (19.11.2012)
Svar:
Lettkokt havregryn er god fuglemat. Når det gjelder havre og andre kornprodukter så er det best å legge ut maten på bakken under en busk eller tre. Arter som gulspurv, gråspurv, bjørkefink med leter instinkvis etter mat på bakken og vil helst ha den servert der.
Morten Ree (19.11.2012)
Svarte solsikkefrø
Dette er ikke et spørsmål, og jeg mener Solheim svarer feil på spørsmålet om mating med svarte solsikkefrø. De er til for oljepressing. Kjernen sitter fast i skallet ...og alle har vel sett hvordan dompap, grønnfink o.fl skreller solsikken i nebbet. Det går jo ikke med de svarte. Hos oss blir det meste liggende på bakken.. Styr unna!
I.M.S. (19.11.2012)
Svar:
Det har alltid vært en diskusjon rundt hvilke frøtyper av solsikke som er de beste. Her til lands har vi markedsført de stripete frøene som de beste pga. høyt fettinnhold, mens de svarte frøene ikke er like bra grunnet sitt høye innhold av olje. Som en kuriositet kan nevnes at svenskene ofte fremhever de svarte frøene som det beste fuglefor og i USA brukes nesten utelukkende de svarte solsikkefrø.
Les mer om dette på side 12 og 13 i Fuglevennens høstnummer 2008 på denne linken: http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/4b62cfe69c928/fvh08nettutgave.pdfMorten Ree (19.11.2012)