Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 39 859 til 39 866 av totalt 51 076 spørsmål «forrige neste»
Kråke
Hvor gammel kan en Kråke bli
H.G.M. (03.01.2013)
Svar:
Høyeste kjente alder på kråke i Norge er 16 år og 3 mnd (data fra bokverket Norsk Ringmerkingsatlas). Det er rimelig å anta at enkelte kråker blir over 20 år gamle. Kråkefugler blir generelt ganske gamle. I fangeskap er det kjent at en kråke (Amerikakråke) ble 59 år gammel.
Morten Ree (07.01.2013)
Fuglespor
Hei, kva fugl kan det vere som lagar fotspor så store som ei kvinnehand på ei brygge ved sjøen litt utanfor Oslo. Det var tre føter fram og ein bak, på rekke, frå foten bak til den midterste foten passa handa mi (middels kvinnehand, vil eg tru) akkurat.
N.N (05.01.2013)
Svar:
Du skriver ikke om det bare var merker etter fuglens tær, eller også svømmehud mellom tærne. Mangler svømmehud, så er gråhegre et mulig alternativ, men hvis det var svømmehud mellom tærne, så kan både knoppsvane og kanadagås være mulige arter.
Roar Solheim (06.01.2013)
Hvilken fugl
er dette ein bjuskete bergirisk ?
N.N (05.01.2013)
Svar:
Ja, det ser slik ut.
Roar Solheim (06.01.2013)
Merking av gråspurv
Vi har i vinter hatt besøk av en gråspurv som er merket. Kan dere hjelpe oss med å stadfeste hvem som har merket denne fuglen? Fuglen er observert på Støren i Sør-Trøndelag
R.L.L. (06.01.2013)
Svar:
Denne fuglen har både en standard aluminiumsring med et spesielt nummer på, og i tillegg plastfargeringer som gjør at den kan kjennes igjen uten å fange den inn. Noen må derfor holde på med et forskningsprosjekt med gråspurv i Sør-Trøndelag, men jeg kjenner ikke dette. Kontakt ringmerkingssentralen på Stavanger Museum, eller ring til universitetet i Trondheim (eller vitenskapsmuseet) - der finnes trolig noen som kjenner til dette prosjektet.
Roar Solheim (06.01.2013)
Spørsmål:
Hei!
Fant denne fuglen i hagen 14dager før jul,lurte på om dere kan se hvilken fugl?
Inge Flusund
I.F. (05.01.2013)
Svar:
Ja, dette er ei rugde. En del av disse vadefuglene prøver seg på overvintring langs kysten av Sør-Norge. Hvis det blir kaldt og mye snø, omkommer mange rugder, og det er nok et slikt vær-offer du har funnet.
Den strenge vinteren 2009/2010 omkom svært mange rugder, se følgende nettsak fra NOFs hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=519Roar Solheim (05.01.2013)
Polarmåke
hei lurte på om dere har noen tips om hvor jeg kan observere polarmåke nært stavanger? mvh
N.N (04.01.2013)
Svar:
Forekomsten av polarmåke er veldig variabel. Den påtreffes helst vinterstid i Rogaland, men bare i små antall. De sees både i byparker og havner (Sirevåg er en god plass for måker).
Frode Falkenberg (04.01.2013)
Granmeis?
Hei!
Denne fuglearten er svært ivrig på fuglebrettet ved hytta på Horgen i Nordgudbrandsdalen (870m.o.h), dominerer i antall og har en glupsk apetitt på solsikkefrø! Svært lite sky! Har hele tiden trodd det er svartmeis, men den har ikke hvitt felt i nakken, så da tipper jeg det er en granmeis! Kan dette være rett?
Hilsen Kato Bergli
K.B. (03.01.2013)
Svar:
Ja, det stemmer nok best med stedet, selv om skyggen på dette bildet får vinge og rygg til å se mer løvmeis-grågrønne ut enn granmeis-blågrå.
Roar Solheim (03.01.2013)
Grønnsisik.
Vi har ca 50 (sikkert mange flere) grønnsisiker i hagen vår, de spiser masse av mye mat vi har ute. de krangler fælt, skriker å åpner munnen når andre fugler (blåmeis, kjøttmeis og andre grønnsisiker)prøver å komme til maten. er det vanlig? Et annet spørsmål ang flaggspett, når den er ferdig med å spise på vår hjemmelagede meisebolle tar den sats å flyr høyt i luften, for så å fly ned, akkuratt som om den flyr i en bølge, hvorfor? bor i trondheim.
I.S. (03.01.2013)
Svar:
Mange finkefugler kan være ganske agressive i matfatet, selv om det er nok mat til alle. Dompapene kan være helt utrolige, sitte i mat til oppunder buken, og bare bruke tiden til å gape agressivt mot alle andre! Spettene flyr i bueflukt, de slår med vingene, glir mot toppen av buen, og ned igjen fra en "bølgetopp" med sammenslåtte vinger, før de flakser på ny. Også mange andre fugler flyr på denne måten.
Roar Solheim (03.01.2013)