Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 48 805 til 48 812 av totalt 49 973 spørsmål


#Økologi og atferd

Fuglehørsel generellt - og duenes hørsel spesifikkt

Hei

Jeg så mye naturprogram når jeg var mindre, og husker spesifikt en faktapåstand om at byduer har ekstremt god hørsel. De skal vist i et bymiljø kunne skille ut lyden av et riskorn som treffer brostein på en gitt distanse, så vidt jeg husker over en kilometer.

Denne egenskapen skal være et resultat av evolusjon, som følge av menneskelig bruk av ris i bryllup gjennom århundrer.

Jeg lurer på om dette stemmer.

mvh/
Tom

N.N (14.03.2007)

Svar:

Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, men at en due skal kunne høre lyden av et riskorn som treffer brustein på over en kilometer blir nok i alt for drøyeste laget. Fugler generelt og duer spesielt har en evne til å lære hvor mat kan finnes, og i forbindelse med bryllup og bruk av riskorn i den forbindelse, er nok koblingen bryllup-riskorn-duer et resultat av at duer ser/evt lærer at mat er på gang enn at de har utviklet egenskapen ved hjelp av hørsel og en evolusjons-prosess rundt dette.

Tore Reinsborg (14.03.2007)


#Diverse

kari?

hei, er ei jente som har hatt en stor diskusjon på hvilken av fuglene kråke og skjur som blir kalt for kari?... ER nesten sikker på at det er kråke, men hadde bare vert gøy å få det bekreftet. Takk på forhånd

I.E.O. (14.03.2007)

Svar:

Hei!
Etter det vi kjenner til, er kari brukt kun som et lokalnavn på kråke. Spesielt i Troms og Nordland har dette lokalnavnet blitt brukt.

Tore Reinsborg (14.03.2007)


Tamsystemet hos hund å sau

Tarmsystemet til en hund er mellom 2,0 og 5,7 meter langt, mens sauen har et tarmsystem som er mellom 22,0 og 43,0 meter langt. Kan du forklare meg den enorme forskjellen?

E.V. (13.03.2007)

Svar:

Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.

Tore Reinsborg (14.03.2007)


#Økologi og atferd

Fuglers hørsel

Hei!
Jeg er en gutt som går i 7. klasse, og har fått i oppgave å skrive litt om fuglers hørsel. Kan jeg få litt informasjon som ikke er alt for vanskelig?
På forhånd takk!

A. (13.03.2007)

Svar:

Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.

Tore Reinsborg (14.03.2007)


#Økologi og atferd

fugler

hører fuglene godt

A.M. (13.03.2007)

Svar:

Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel. Uglene kan f.eks. pga ørenes plassering og oppbygging fange opp de minste lyder fra sine byttedyr. En lappugle kan ved hjelp av hørselen oppdage en smågnager under et lag med en halv meter snø!

Tore Reinsborg (14.03.2007)


#Sykdom og skader

syk fugel

vi har en syk gulspurv som klarer ikke å stå på bena så den må sette seg og støtte seg til halen han fløy rart og

kan den være full??

A.M. (13.03.2007)

Svar:

Hei!
Enkelte fuglearter (f.eks sidensvans) som spiser bær som har gjæret kan bli alkohol-påvirket, men vi har ikke hørt om at gulspurver har blitt det. Gulspurven spiser ikke bær og frukt som er de næringsobjektene som lettest kan gjære. Det er mer trolig at den har nedsatt funksjonsevne pga andre forhold. Den kan f.eks. ha blitt utsatt for et rovfugl-angrep, flydd på noe eller den kan ha fått salmonella.

Tore Reinsborg (14.03.2007)


#Fugleforing

Salmonella

Finnes det en behandling for salmonella som villfuglene får?.

H.F. (13.03.2007)

Svar:

Hei!
Ville fugler vil ikke bli behandlet for salmonella. Antallet fugler som får denne sykdommen er såpass høyt, at det er utenkelig å iverksette eventuelle behandlingstiltak.

Tore Reinsborg (13.03.2007)


#Økologi og atferd

fuglers mage

hva er navnet på fuglenes mage og hvilke oppgave har ver av dem?

C. (12.03.2007)

Svar:

Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.

Tore Reinsborg (12.03.2007)

««første 48 805 - 48 812 av 49 973 siste»»