Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 047 til 38 054 av totalt 49 892 spørsmål «forrige neste»
Ørn?
Jeg observerte en fugl over Stavanger tidligere i dag. Den var minst tre ganger så stor som en måke (det var en god del måker samlet rundt den), helt mørk i fargen, med hvite vingespisser, og ganske brede og runde vinger. Jeg har søkt opp det meste av rovfugler i Norge og synes egentlig ingen av se ser ut som den jeg så, selv om den første tanken som slo meg var at det var en ørn av et slag. Det hvite under vingene så ut til å gå i en rett linje tvers over siste 1/3 av vingene, og helt ut til vingetuppene. Ellers var det ingen markeringer. Hva kan det ha vært?
N.N (09.04.2013)
Svar:
Din beskrivelse stemmer ikke med noen fugler som er så store som du angir, så det er svært vanskelig å si hva det er du kan ha sett, dessverre.
Roar Solheim (14.04.2013)
svartmeis 122 m.o.h
Hei i dag så jeg noe jeg alldri hadde sett før jeg trur det er en svartmeis det er det første året jeg har sett den. er det uvanlig her i den høyden, i så fall så er det ikke helt vanligt siden jeg alldri har sett den før bor på sør-østlandet
N.N (06.04.2013)
Svar:
Svartmeisen er vanlig der det er barskog, særlig granskog, over det meste av sør-Norge, men det er ikke alltid du får den som brettgjest. Hvis du bor langt unna granskog/grantrær, så kan dette være et sjeldent forplassbesøk.
Roar Solheim (14.04.2013)
Juvenil Sjøorre?
I min bok ligner dette mest på tegningen av en juvenil sjøorre ut fra nebbformen, kinnflekk og hvitt felt ved nebbroten. Syns nebbet virker mer gult/luysere enn hva som er tegnet inn for denne, der ligner den mer på slik den er tegnet på 1. vinter. Til gjengjeld ser jeg ikke noe hvitt vingefelt. Vet lite om slikt, og det kan være noe helt annet for alt jeg vet, men kan det være en overgangsform mellom juvenil og 1. vinter? Hvor lenge er de "juvenile"?
O. (06.04.2013)
Svar:
Fugler er gjerne juvenile når de er i sin første ungfugldrakt, og inntil neste drakt (som enten er en ung mellomdrakt, eller den endelige voksne drakta). Hos sjøorre som ligger på vannet, er ikke alltid det hvite vingefeltet (som er armsvingfjærene) synlig. Dette ser også for meg ut til å være en sjøorre, men jeg kan ikke si om det er en ungfugl eller en hunn - til det har jeg for liten feltkunnskap om arten.
Roar Solheim (14.04.2013)
hvordan finne din make
jeg lurer på hvordan fugler ser forskjeld mellom andre fugler å deres make. jeg sliter noen ganger å se forskjeld mellom arter. spesielt på hunfugl. fks stokkand hun kontra stjertand hun
I.F. (05.04.2013)
Svar:
Fuglene har ikke bare forskjellig utseende, de har også ulik oppførsel og lyd fra art til art. Alt dette gjør at fuglene lett klarer å kjenne sin egen art fra en nærstående art. Hos enkelte fugler kan ungene preges på andre arter hvis et egg blir lagt i feil reir (skjer av og til hos andefugler og hønsefugler). Da kan en hann oppfatte hunner av samme art som sin fostermor som "riktig" partner. Dette forårsaker en del hybrider.
Roar Solheim (14.04.2013)
Kanadagjess
Hei, jeg husker fra min barndom at det fantes massevis med kanadagjess i Oslo. Men de siste årene har jeg ikke sett ett eneste eksemplar. Har disse forsvunnet fra Norge, eller bare flyttet en annen plass i landet? Eller er det kanskje bare jeg som titter på helt feil plass?
A. (05.04.2013)
Svar:
Det er fremdeles kanadagjess rundt omkring i Norge. Kanadagåsa er en innført art, og den er egentlig uønsket i faunaen her i Europa (den er nord-amerikansk). I Oslo-området kan det hende at man har forsøkt å redusere bestanden, fordi kanadagjessene kunne være plagsomme både for andre fuglearter, og for mennesker (mye og store ekskrementer på gress- og parkområder).
Roar Solheim (14.04.2013)
Dompapen
Hei.
Jeg har observert dompapen over flere dager. For meg ser det ut som dompapen kommer på matstasjonen i gjevne mellomrom gjennom dagen, mellom 06-09, 11-14, og 16-20. De er ikke å se før og etter soloppgang. Er det slik at også dompaper (fugler) har en døgnrytme sammenlignet med oss mennesker?
N.N (04.04.2013)
Svar:
Mange fugler kan komme til forplasser i korte perioder gjennom dagen, nettopp slik du har observert, men de har ikke noen lik døgnrytme med mennesker. Grunnen til at opptredenen varierer, er vanskelig å si, og det er ikke likt fra forplass til forplass. Hvis f. eks. en hauk har fløyet forbi på jakt, kan aktiviteten synke en stund før fuglene våger seg tilbake på forplassen.
Roar Solheim (14.04.2013)
Stær i vinterland.
Ser at stæren leter etter mat på bakken under fuglemateren,
hva skal jeg mate stære med?
Vi hadde et gåsepar her til ut i februar.
Kunne det være forsøk på overvintring?
Vi hadde grønne enger til langt ut i februar.
Legger ved et mørketidsbilde som bevis.
F. (06.04.2013)
Svar:
Stæren kan du fore med meiseboller, finhakkede brød- og kakesmuler, og overmoden frukt (halve epler eller pærer). Vanskelig å si hva som fikk gjessene til å være hos deg så lenge.
Roar Solheim (14.04.2013)
Stær
jeg har en tårnseiler kasse, som er 30 cm lang. Har ikke fylt i noe flis og gras. Tror du det er en sjanse åf å en stær i den? For hvis jeg får det trenger jeg jo ikke å fylle flis når det er et reir der fra før.
N.N (06.04.2013)
Svar:
Stæren bygger reir selv i kassene. Men hvis du gjerne vil ha tårnseiler, er det lurt å fylle i litt sandblandet flis i bunnen (2-3 cm). Det er ikke til hinder for at stæren kan bygge reir der først dersom den vil. Men hvis stæren ikke kommer, har tårnseileren klar bane for å hekke. Den bør ikke bare ha en flat kassebunn til å verpe på.
Roar Solheim (14.04.2013)