Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 789 til 48 796 av totalt 49 995 spørsmål «forrige neste»
Nattergal
Var en tur i botanisk hage i Oslo i dag, og synes jeg hørte en nattergal. Det høres jo ganske usannsynlig ut, men er det mulig at den kan være her og synge nå?
Har hørt masse på fugle-cd, og kan ikke skjønne hva annet det kan ha vært. Jeg så den såvidt i motsol, og det var en liten fugl. Satt i toppen av et stort kastanjetre.
Vennlig hilsen
Torben
T. (31.03.2007)
Svar:
Hallo,
Det er nok garantert ikke nattergal du har hørt, for den ankommer aldri så tidlig (de første kan komme midt i mai). Derimot er det sannsynlig at du har hørt en svarttrost av de mer virtuose individene, dvs. en som har komplisert og sammensatt sang. Den kan synge svært så vakkert og melodiøst, så det er ikke noe rart om tankene blir ledet mot nattergal.Roar Solheim (31.03.2007)
fuglekasse
hello!! kor kan eg finne mål på og lage fuglekasse til gjerdesmett og stjertmeis??
J. (30.03.2007)
Svar:
Beklager, disse to artene hekker ikke i fuglekasser!
Roar Solheim (30.03.2007)
ringmærkt
Hei jeg har funnit en død ringmærkt fugl, va ska jeg gøre med ringen?
D. (30.03.2007)
Svar:
Send ringen og opplysning om hvor og når fuglen med ringen er funnet, til:
Stavanger Museum
Ringmerkingssentralen
Muségt. 16
4010 STAVANGERRoar Solheim (30.03.2007)
Mellomskarv
Går det ann og se mellomskarv på Jæren????????????????????????
S. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er fullt mulig å se mellomskarv på Jæren, og den har også hekket her (i hvertfall fram til 1999).Tore Reinsborg (29.03.2007)
Hekketid grågås på Hitra
Hei
Når hekker grågåsa på Hitra/i Trøndelag?
S. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Langs kysten av Sør-Trøndelag kan grågåsa ha fullagte kull i hvertfall i midten av april, og de fleste vil nok ruge ved utgangen av april. Man vil da kunne se pip-kyllinger i midten av mai.Tore Reinsborg (29.03.2007)
fuglekasse
eg lurte på om kor eg finner mål på og lage kasse til kråke eller skjære??
J. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Kråka og skjæra hekker ikke i fuglekasser, og det er følgelig ikke utarbeidet mål på kasser for disse artene. På nettsedet under vil du imidlertid finne mål på kasser til en rekke andre fuglearter:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (29.03.2007)
Nøtteskrika...
hei. lurte bare på om nøtteskrika lever sammen som en familie?? om foreldre og barn lever sammen, selv etter at barna kan klare seg selv? og evt hvorfor gjør de det...? lurte også på om det er noen bra nettsteder for å finne mer informasjon om nøtteskrika, ikke bare hvor den finnes, men også hvordan den lever..
S. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
I hekketida opptrer nøtteskikene parvis og gjør ofte lite av seg. Om høsten kan mange (særlig ungfuglene) legge ut på vandringer hvis næringstilgangen svikter, men voksenfuglene er mer trofaste til territoriet. Det kan i forbindelse med næringssvikt i andre deler av Europa dukke opp fugler til Norge nærmest invasjonsartet. De lever ikke i familiegrupper som vi f.eks ser hos lavskrika, men de kan samle seg i flokker om høsten uavhengig av familiebånd. Om høsten hamstrer de mye nøtter, frø etc, og sørpå er særlig eikenøtter attraktiv kost. Du kan lese mer om nøtteskrika på nettstedene under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=132
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=506Tore Reinsborg (29.03.2007)
fulemage
hva heter magene på fulen? og vilke oppgaver har de?
N.N (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (28.03.2007)