Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 49 885 til 49 892 av totalt 50 005 spørsmål


Caudatus i Bergen ?

Hei !
Like etter stormen "Inga" så jeg to småfugler som jeg aldri har sett før. Så etter i en fuglebok på biblioteket og fant ut at de heter Caudatus stjertmeis. Hvor vanlig er det å treffe på disse små ulldottene i Norge?

N.N (05.08.2005)

Svar:

Stjertmeisen er en vanlig fugl i Norge, men det er ikke alle steder at du ser den like ofte. Om høsten dukker de av og til opp på trekk/streif utenom sine vanlige områder. Stjertmeisene ferdes i små familiegrupper (foreldre pluss årets unger), og lager ganske mye lyd. De er utrolig trivelige å treffe på i skogen.

Roar Solheim (08.08.2005)


hønsehauk i fjæra

Det er en Hønsehauk i fjæra som dreper flyve dyktige måke unger. Jeg har allerede begravd to stykker. Er det noe jeg kan gjøre?

T.S. (03.08.2005)

Svar:

Nei, her skal du la naturen gå sin gang. Hønsehauken lever av å spise andre fugler eller pattedyr, og hvilke individer den klarer å drepe, er en del av den prosessen som kalles naturlig utvalg. At rovfugler spiser sine naturlige byttedyr, er noe vi mennesker må og skal godta. Holder du derimot tamme høner, bør du gi dem beskyttelse med en god hønsegård som stenger hauk og rev ute (sveiset netting langs bakken, gravd ned i bakken, og skikkelig nettingtak).

Roar Solheim (08.08.2005)


trekkfugler og fuglekasse / foringsbrett

Hei. Jeg jobber med et souvernir-konkurranse hvor jeg tegner en fuglekasse som også kan gjøres om til foringsbrett. Tanken er at turister kjøper dette produktet for å tilby en landingsplass og en "restaurant" til trekkfuglene. Har noen spørsmål og håper dere kan svare:

1) hvilke to til tre fugletyper er de mest vanlige/flest av som trekker fra Norge og sydover. Må snevre inn et mål på kasse og flyvehull. Har du en anbefaling :) ?

2) Bor disse i kasser når de er sydover, eller bruker de kasse bare når de hekker i Norden ?

3) finnes det et mål på kasse og flyvehull som er passende for trekkfugler på tur, og for de mest vanlige europeiske fugletyper som hekker lokalt ( for eksempel i england, tyskland etc)

Mvh
Bjørn

B. (08.08.2005)

Svar:

1) vanligste art er løvsanger, men den er ikke en hullruger. Andre aktuelle er svarthvit fluesnapper og stær. Fluesnapperen kan bruke kasse med hulldiameter 3,2 cm. Hullrugerne som trekker bruker bare kassene under hekketiden. Stasjonære meiser sover i kasser om vinteren.

Roar Solheim (08.08.2005)


FUGLEEGG - HVILKEN FUGL KAN DET VÆRE

Vi fant et forlatt fuglereir på en hylle på hyttealtanen. Eggene lå i, 4 stk, hvorav to var hull på. Eggene er ca 3,5 cm lange, grønn-turkise og tett brunspettet.

M.G. (23.07.2005)

Svar:

Jeg må nesten se eggene og reiret på et bilde for å si det sikkert, men beskrivelsen kan passe bra på gråtrost.

Frode Falkenberg (28.07.2005)


Spovens oppførsel

Her om dagen så jeg en småspove som satt i toppen av et grantre og laget lyder som hørtes som en liten hund som bjeffet.
Slik har den sittet i flere dager og netter fikk jeg høre.
Jeg lurer på om dette er normal oppførsel av en slik fugl, eller hva det kan komme av. Den er vel egentlig en vadefugl - eller?

A. (26.07.2005)

Svar:

Småspoven er en vadefugl ja. De sitter gjerne i toppen av trær når den blir forstyrret på hekkeplassen. Da lager den flere (varsel) lyder, blant annet den du beskriver.

Frode Falkenberg (28.07.2005)


Husker du dette spørsmålet vi stilte deg i Juni:

"KRISE! HASTER!Katten vår har nettopp drept fluesnapperhunnen!
Hei, vi har en fuglekasse i hagen. Nå, for en halvtime siden kommer katten inn med ny fangst,nemlig hunnen som tilhører denne kassen.
Vi ser at det bare er hannen som er igjen rundt kassen og lokker som besatt på hoa.

Vi har kikket oppi kassa, og der ligger 7 små egg!
Bytter hoa og hannen på å ruge på eggene, eller er eggene nå sjanseløse?

Vi ser at hannen (stakkars) henger utenpå kassen for å mate hoa,men ingen hoe er å se. Han kikker seg fortvilet rundt, lokker og smatter.

Er det noe vi kan gjøre for å redde disse eggene? Hvor lenge kan de ligge der uten å bli varmet av mora(sola har varmet rett mot kassen inntil nå)
Marita (13.06.2005 19:18)"
________

Nå har fluesnapperhannen i kassen vår fått seg ny hoe for lengst, og ungene er klekket ut, de er ca en uke gamle nå.
Det betyr at de skal ligge i kassen i rundt en uke til(vi har ikke sjekket hvor mange det er enda).
Gjett om vi passer på katta denne gang!

Som du skjønner så er fuglene veldig sent ute med dette familiestyret, spørsmålet er: vil de greie seg nå når de har så dårlig tid?
De skal bli sterke nok til å dra ganske langt når trekktida kommer.

M.M. (22.07.2005)

Svar:

Seine hekkefugler har som du skriver dårligere tid enn de tidlige. Normalt vil de klare å utvikle seg godt før trekket. Majoriteten av svarthvit fluesnappere trekker sørover i september.

Frode Falkenberg (28.07.2005)


Alder på måke

Hvor gammel kan en måke egentlig bli?

S.B. (25.07.2005)

Svar:

Fra Norge finnes disse "rekordene": Av de små måkene har det blitt registrert en hettemåke som ble 26 år gammel, mens hos de større måkene har gråmåka rekorden med 33 år. Det er nok påvist eldre fugler i utlandet.

Frode Falkenberg (28.07.2005)


liten måkeunge i gresset

Søstrene mine fant en liten måkeunge i hagen i går. De ville ikke forlate den der ettersom det er mange katter i nabolaget, så de tok den med seg inn. Nå, dagen etter at de fant den, bor den i dokkestua hvor de mater den med kokt havregryn og vann (etter råd fra dyrlege). Den ser ut til å ha det bra, og har knyttet seg til søstrene mine. Blant annet skriker den når de forlater dokkestua. Jeg lurer på om den vil klare å finne seg til rette i naturen igjen, etter å ha blitt tatt hånd om av mennesker? Kan den bli utstøtt av andre måker? eventuelt hva kan vi gjøre for å få den til å klare seg i naturen? Skal vi gå over til å gi den mark osv når den blir litt større? Håper på svar, for vi ønsker virkelig at det skal gå bra med lille Måkfrid.

J. (23.07.2005)

Svar:

Så fort fuglen er flygedyktig bør dere slippe den løs på en plass der det er andre måker. Det bør aller helst være en plass der fugler mates (i en park eller lignende). Da vil Måkfrid forhåpentligvis lære fra andre fugler, og finne sin plass i systemet.

Frode Falkenberg (28.07.2005)

««første 49 885 - 49 892 av 50 005 siste»»