Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 717 til 48 724 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
jeg trenger fakta om øret til fuglen
jeg er på skolen og har arbeidsprogram. jeg skal finne fakta om øret til fuglen fisken og slangen
C. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (24.04.2007)
Gråmåken
hvorfor har gråmåken en rød flekk under nebbet sitt?
N.N (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.Tore Reinsborg (24.04.2007)
stær
koffor jobber stæren med reiret om morningen men ikkje på kvelden????????????
K. (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Stæren, og de fleste fuglearter forøvrig, er mest aktiv i forhold til reirbygging om morgenen. På dagtid øker aktiviteten på smådyr som stæren lever av, og da er de mest opptatt med å skaffe seg næring.Tore Reinsborg (24.04.2007)
spettmeis
eg har ein fuglekasse som eg og ein venn har og den er lagd for spettmeis.og den er det litt bark i fra ett gammel tre som ein fugl har tatt inni kan det vere spettmeis som har gjort???
F.J. (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Spettmeisa bruker ofte tynne barkflak fra furu i reiret sitt, så hvis det er slikt som ligger i fuglekassene er det stor sannsynlighet for at det er spettmeisa som har tatt i bruk kassen.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Fuglene stikker av
Hvorfor snapper fuglene (kjøttmeis og blåmeis) et frø fra fugleforingsautomaten, og flyr til trærne i nærheten for å spise det?
E.H. (23.04.2007)
Svar:
Hei!
De tar med seg frøene til et tre i nærheten for å spise det, og det kan være flere grunner til det. For det første vil de kunne få sitte i fred for andre fugler som presser seg fram på fôringsplassen, for det andre vil det kunne bli lettere å åpne frøene når de har grener/kvister som underlag og for det tredje kan de føle seg sikrere mot katt- og haukangrep i trærne enn på fôringsplassen.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Svaner
Sover svaner? I så fall hvor?
N.N (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Svaner sover, og da helst på steder hvor de føler seg trygge på evt. farer. De sover ikke så tungt som oss mennesker, og har stadige oppvåkninger. De kan sove både midt på dagen og om natta. Utenom hekkesesongen opptrer de i flokker, og når de raster i tjern og sjøer, ser man ofte at noen sover mens andre spiser/holder vakt. De skifter hele tiden på sovingen, og det er hele tiden noen som er våkne.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Hei!!
Hei.. Har fått en oppgave i N&M som lyder sånn: Tarmsystemet hos en hund er mellom 2.0 og 5.7 meter langt, mens hos en sau er tarmsystemet mellom 22.0 og 43.0 meter langt. Kan du forklare denne store forskjellen? Ville vært kjempeflott om du kunne svart meg på dette!!
Takk;)
N.N (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Ringnebbdykker
Hvor mange ganger er ringnebbdykkeren sett i Norge, fordi jeg så en ringnebbdykker i Orrevannet i dag?????????
S. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Ringnebbdykkeren er en nord-amerikansk art som ble sett for første gang i Norge i Herøysundet, Nordland i 2000. Denne ble også sett i samme region i 2001. Det andre funnet i Norge skriver seg fra Haugesund og senere diverse lokaliteter i Jærområdet i Rogaland i 2002 og 2003, samt årets fugl ved Orrevatnet. Individet på Jæren har også hekket sammen med en dvergdykker. Det er faktisk ikke umulig at individet i Nordland og på Jæren kan være det samme individet, men Norsk sjeldenhetskomitè for fugl har vurdert Jærfuglen som et nytt funn. Bilder av de to eldre funnene finner du her: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/publikasjoner/NSKF2000.pdf (side 6) og http://cyberbirding.uib.no/photo/p_podiceps_01.php.Tore Reinsborg og Frode Falkenberg (23.04.2007)