Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 48 691 til 48 698 av totalt 50 019 spørsmål


#Økologi og atferd

fugle egg

jeg bhar fått egg i fugle kassa mi. men når klekker eggene?

C. (27.04.2007)

Svar:

Det kommer an på hvilken fugleart du har fått i kassa. De fleste småfugler som meiser stær og flesnapper legger først ferdig hele kullet (ett egg per dag) før de legger seg til å ruge. Deretter går det 12-14 dager med ruging for de aller fleste småfuglene før ungene klekkes.

Meisene har hvite egg med små, brunrøde prikker, stæreggene er lyseblå, mens svarthvit fluesnapper har små, lyseblå egg.

Roar Solheim (29.04.2007)


#Økologi og atferd

Ugle med reir på bakken

Her om dagen jeg var på tur i skogen utenfor Sandnes i Rogaland kom jeg over en ugle på reir. Det lå rett på bakken inntil en trerot og det var kun laget av dun.Det lå fire store helt lyse egg oppi. Ugla var forholdsvis stor og brun. Er det vanlig at de har reiret rett på bakken? Må jo være veldig utsatt for mår og røyskatt. Har ved senere turer holdt meg mer på avstand og ser at hun ligger og ruger. Håper det går bra. Men er det vanlig? og hva type ugle er det?

B. (27.04.2007)

Svar:

Den ugla som vanligvis hekker på bakken på disse kantene av landet, er jordugle. Den er lyst gulhvit med brune til svartbrune flekker, og den kan fortone seg ganske brun når den sitter stille. Også hubroen hekker på bakken, men vanligvis i bratt terreng eller oppunder et berg. I meget sjeldne tilfeller kan kattugla hekke på bakken eller i en bergsprekk, men det er ytterst uvanlig og ikke noe å anta når du skal finne ut hvilken art dette ver. Jeg tipper at du har funnet et jorduglereir. Bakkehekkende ugler miste eggene hvis en mår, rødrev, mink eller grevling finne redet, men måren kan også lett finne uglereir i hule trær. Mange kattugleegg blir mårmat om våren. Kattuglenes mottrekk er å bytte til en ny reirplass som kanskje ikke er oppdaget av mår ennå.

Roar Solheim (29.04.2007)


#Ringmerker

Ringmerket Trost

Fant en død trost, som var ringmerket er det noen som har interesse av nummeret?

S.E. (27.04.2007)

Svar:

Alle som finner ringmerkede, døde fugler bør ta vare på fuglen, legge den i en plastpose og fryse den ned. Ta deretter kontakt med det nærmeste zoologiske museet du kan finne (Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Mo i Rana eller Tromsø). Fuglen kan nemlig ha stor verdi for vitenskapelig arbeid, siden både funnsted og merkested vil være kjent. Hvis du leser av stedsnavn, bokstavkode og tall (ringnumer) på ringen, så kan du skrive og sende disse opplysningene til
Ringmerkngssentralen, Stavanger Museum
Muségt. 16, 4010 Stavanger
Telefonnummer er: 51 84 27 00
eller du kan bruke E-post: post@stavanger.museum.no

Roar Solheim (29.04.2007)


#Økologi og atferd

Hønsehauk

Hva slags tre-sort bygger hønsehauken vanligvis reiret i

S.F. (28.04.2007)

Svar:

Det avhenger litt av hva slags skog som finnes der hønsehauken hekker. Vanligvis plasserer den reiret inne i gammel barskog slik at reiret er vanskelig å oppdage, men her kan det ligge såvel i furutrær som i grantrær. Finnes det et løvtre som har en god greinkløft å bygge et kvistreir i, så kan den også velge et slikt tre. Jeg har sett alle variantene, men felles er at reiret helst ligger høyt i treet, og at det er vanskelig å se på litt avstand fra reiret.

Roar Solheim (29.04.2007)


#Økologi og atferd

Sothønas føtter

Ser av noen bilder at sothøna har noen spesielle ben. Hva kalles de, og hvorfor er de slik? Noen andre som også har slike ben?

H. (29.04.2007)

Svar:

En del av riksefuglene og også dykkerne har slike føtter. De er en mellomting mellom vadeføtter og svømmeføtter, dvs. seprate tær med hudlapper langs sidene. De har vært kalt lappeføtter, og dykkerne ble tidligere kalt lappedykkere etter disse føttene. Føttene gir sothøna bedre svømmeevne enn en vadefugl, og bedre evne til å gå og løpe på land enn en svømmefugl som en and - altså en god tilpasning til et liv langs vannkanten.

Roar Solheim (29.04.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Slangeørn

Hvor mange ganger er slangeørnen sett i Norge?????????????????

S. (26.04.2007)

Svar:

Hei!
Det foreligger pr. i dag 4 godkjente funn (Norsk sjeldenhetskomitè for fugl) av slangeørn i Norge.

Tore Reinsborg (27.04.2007)


#Økologi og atferd

stær

kor ofte ruger stæren om morningen eller på kvelden??

F. (26.04.2007)

Svar:

Hei!
I et studie ble det funnet at i rugetiden tilbragte hunnen hele natten og 71-88 % av dagen i reiret. Hunnen ruger alene, men kan bli avløst av hannen som kan redusere varmetapet fra eggene ved å sitte over dem uten å ruge.

Tore Reinsborg (26.04.2007)


#Økologi og atferd

Pingvin

Hvordan overlever en pingvin kulden? Utenom at de står inntil hverandre, hva er det som får dem til å være i kulden?

H. (26.04.2007)

Svar:

Hei!
I tillegg til at pingvinene klumper seg sammen, vil de også skifte posisjon i klumpen. På den måten skifter de på å være i sentrum hvor det er varmest. De har også en spesielt tett fjærdrakt og fettlag innenfor fjærene som hjelper på mot kulda. Pingvinene er utviklet med tanke på livet i kalde strøk, og vil ikke kunne være skikket til et liv hvor det er varmt (f.eks i tropiske strøk).

Tore Reinsborg (26.04.2007)

««første 48 691 - 48 698 av 50 019 siste»»