Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 674 til 48 681 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Duer
Vi har duereir med to dueunger i grillen vår. Vi ønsker å starte grillsesongen snart, og lurer på hvor lenge vi må vente. Vi vet ikke når eggene ble klekket, men de er litt større enn en knytteneve. Finnes det en ca dato hvor duer forlater reiret?
M.H. (30.04.2007)
Svar:
Du kan lese mer om våre duearter og deres hekkebiologi på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/. De aktuelle artene er bydue, ringdue, skogdue og tyrkerdue (du finner de i rullegardinmenyen på denne siden).
Frode Falkenberg (30.04.2007)
Spørsmål:
hvordan ser du at det er en hunnmåke eller en hannmåke?
PS...
det er pappa sin E-post.
S. (29.04.2007)
Svar:
Det er ikke så enkelt å se forskjell på kjønnene hos måker. Hannene er i snitt noe større og kraftigere enn hunner, men fjærdrakta er lik. Ser du flere måker av samme art sammen, så vil du gjerne se at det er litt størrelsesforskjell mellom individene, og da er ofte de minste hunner. Mer måkeinformasjon finner du på http://gull.cyberbirding.no/ (engelsk tekst).
Frode Falkenberg (30.04.2007)
Hekketid
Hei
Jeg lurer på når tid på våren fuglekassene bør være klare
til bruk?
Eks.til fluesnapperen.
E.P. (28.04.2007)
Svar:
Dette kommer an på hvor du bor i landet, og hvilke arter du henger opp kassen til. For fluesnapperen holder det at kassa er hengt opp dagen før de første ankommer. De siste 2-3 dagene har det faktisk kommet mange svarthvitfluesnappere til Sør-Norge, så kasser hengt ut for en uke siden, er helt OK. Men du kan fremdeles henge ut kasser og få fuglene til å ta dem i bruk (noen er seinee til å starte hekkingen enn andre). Meisene som er standfugler vil ofte begynne å kikke etter hekkeplasser tidligere på våren, men hvis du henger opp meisekasser innen utgangen av mars, vil det som regel være mer enn tilstrekkelig for at meisene skal oppdage og akseptere kassene. Selv hang jeg opp meisekasser 30. mars i Kristiansand, og allerede den 17. april hadde meiser bygd ferdig reir i mange av dem. I en av kassene hadde en meis rukket å legge 2 egg, så den kassa ble nok tatt i bruk bare noen dager etter at den ble hengt opp!
Roar Solheim (29.04.2007)
fugle egg
jeg bhar fått egg i fugle kassa mi. men når klekker eggene?
C. (27.04.2007)
Svar:
Det kommer an på hvilken fugleart du har fått i kassa. De fleste småfugler som meiser stær og flesnapper legger først ferdig hele kullet (ett egg per dag) før de legger seg til å ruge. Deretter går det 12-14 dager med ruging for de aller fleste småfuglene før ungene klekkes.
Meisene har hvite egg med små, brunrøde prikker, stæreggene er lyseblå, mens svarthvit fluesnapper har små, lyseblå egg.Roar Solheim (29.04.2007)
Ugle med reir på bakken
Her om dagen jeg var på tur i skogen utenfor Sandnes i Rogaland kom jeg over en ugle på reir. Det lå rett på bakken inntil en trerot og det var kun laget av dun.Det lå fire store helt lyse egg oppi. Ugla var forholdsvis stor og brun. Er det vanlig at de har reiret rett på bakken? Må jo være veldig utsatt for mår og røyskatt. Har ved senere turer holdt meg mer på avstand og ser at hun ligger og ruger. Håper det går bra. Men er det vanlig? og hva type ugle er det?
B. (27.04.2007)
Svar:
Den ugla som vanligvis hekker på bakken på disse kantene av landet, er jordugle. Den er lyst gulhvit med brune til svartbrune flekker, og den kan fortone seg ganske brun når den sitter stille. Også hubroen hekker på bakken, men vanligvis i bratt terreng eller oppunder et berg. I meget sjeldne tilfeller kan kattugla hekke på bakken eller i en bergsprekk, men det er ytterst uvanlig og ikke noe å anta når du skal finne ut hvilken art dette ver. Jeg tipper at du har funnet et jorduglereir. Bakkehekkende ugler miste eggene hvis en mår, rødrev, mink eller grevling finne redet, men måren kan også lett finne uglereir i hule trær. Mange kattugleegg blir mårmat om våren. Kattuglenes mottrekk er å bytte til en ny reirplass som kanskje ikke er oppdaget av mår ennå.
Roar Solheim (29.04.2007)
Ringmerket Trost
Fant en død trost, som var ringmerket er det noen som har interesse av nummeret?
S.E. (27.04.2007)
Svar:
Alle som finner ringmerkede, døde fugler bør ta vare på fuglen, legge den i en plastpose og fryse den ned. Ta deretter kontakt med det nærmeste zoologiske museet du kan finne (Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Mo i Rana eller Tromsø). Fuglen kan nemlig ha stor verdi for vitenskapelig arbeid, siden både funnsted og merkested vil være kjent. Hvis du leser av stedsnavn, bokstavkode og tall (ringnumer) på ringen, så kan du skrive og sende disse opplysningene til
Ringmerkngssentralen, Stavanger Museum
Muségt. 16, 4010 Stavanger
Telefonnummer er: 51 84 27 00
eller du kan bruke E-post: post@stavanger.museum.noRoar Solheim (29.04.2007)
Hønsehauk
Hva slags tre-sort bygger hønsehauken vanligvis reiret i
S.F. (28.04.2007)
Svar:
Det avhenger litt av hva slags skog som finnes der hønsehauken hekker. Vanligvis plasserer den reiret inne i gammel barskog slik at reiret er vanskelig å oppdage, men her kan det ligge såvel i furutrær som i grantrær. Finnes det et løvtre som har en god greinkløft å bygge et kvistreir i, så kan den også velge et slikt tre. Jeg har sett alle variantene, men felles er at reiret helst ligger høyt i treet, og at det er vanskelig å se på litt avstand fra reiret.
Roar Solheim (29.04.2007)
Sothønas føtter
Ser av noen bilder at sothøna har noen spesielle ben. Hva kalles de, og hvorfor er de slik? Noen andre som også har slike ben?
H. (29.04.2007)
Svar:
En del av riksefuglene og også dykkerne har slike føtter. De er en mellomting mellom vadeføtter og svømmeføtter, dvs. seprate tær med hudlapper langs sidene. De har vært kalt lappeføtter, og dykkerne ble tidligere kalt lappedykkere etter disse føttene. Føttene gir sothøna bedre svømmeevne enn en vadefugl, og bedre evne til å gå og løpe på land enn en svømmefugl som en and - altså en god tilpasning til et liv langs vannkanten.
Roar Solheim (29.04.2007)