Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 37 119 til 37 126 av totalt 50 604 spørsmål «forrige neste»
Hvilken art?
Kan dette være en ung gråtrost? Bildet er fra august i Brønnøysund
J.H. (05.11.2013)
Svar:
Nei, dette er en ung blåstrupe.
Roar Solheim (06.11.2013)
Type and
Vet noen hvilken type and dette er?
M.I. (05.11.2013)
Svar:
Dette er en havelle hunn.
Roar Solheim (05.11.2013)
Økologiske fuglefrø
Er det mulig å få kjøpt økologisk dyrkede fuglefrø i Norge?
- Det fins visstnok i Sverige
M.V. (05.10.2013)
Svar:
Det er mulig å kjøpe ferdig renskede økologiske solsikkefrø, men disse er først og fremst beregnet som menneskemat. Har ikke klart å finne økologiske fuglefrø, og jeg tror ikke dette finnes på det norske marked. Men flere og flere kjøper de renskede frøene også til fuglemat, da prisforskjellen ikke er så stor ettersom man slipper å betale for alle skallene.
Morten Ree (05.11.2013)
?????
Fakta om ørene og hørselen til slanger fisker og fugler
D. (05.11.2013)
Svar:
FUGLENE har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.html
FISK har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelserMorten Ree (05.11.2013)
Spørsmål:
Har kjøttmeis som hakker på tjærepappen på huset vårt,hvorfor gjør den det?
N.N (03.11.2013)
Svar:
Det er det vanskelig å gi sikkert svar på, annet enn at kjøttmeis ofte kan hakke på papp, vinduskitt og andre bygningsmaterialer. Noe brukes som reirmateriale, andre ganger er det snakk om næringssøk, men bygningspapp inneholder nok ikke så mye næring, så dermed er det vanskelig å forklare.
Roar Solheim (04.11.2013)
Gås art?
Tok dette bildet her om dagen. Denne gåsen var sammen med 3 kortnebbgås. Jeg heller mot at dette også er ei kortnebbgås men synes den veldig ulik de andre kortnebbgåsene som var der. Hvit rundt nebbrot, litt annen fjerdrakt. (sendte dette spørsmålet på nof sin side, så etterpå at det ble feilt)
N.H.L. (03.11.2013)
Svar:
I følge håndbøker så kan enkelte kortnebbgjess ha hvitt i kanten mot nebbet, så dette er nok også en kortnebbgås.
Roar Solheim (04.11.2013)
Spørsmål:
jaktfalk
N.N (04.11.2013)
Svar:
Du stilte ikke noe spørsmål, men du kan se bilder, utbredelseskart og lese om jaktfalken på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3887
Morten Ree (04.11.2013)
Er det noe menneskemat som er "giftig" for fugler?
Hei!
Jeg holder på å lage en "matstasjon" for fugler på verandaen, både fuglebrett og et stativ til å henge diverse ting på. I den forbindelse så lurer jeg på om det er noe fugler IKKE må spise pga at de kan bli syke av det? Jeg tenkte nemlig å gi dem et variert kosthold fra div. matrester i huset :) I så fall blir det brødskalker, lettkokte havregryn, kokt potet/brokkoli/blomkål/gulrot, rester av kjøtt, cornflakes, ris, pasta etc. Jeg kommer også til å ha meiseboller ute og noe "vanlig" fuglemat inkl. delfiafett. Er noe av dette skadelig, eller evt. at fuglene vet selv hva de ikke må spise? Kan jeg gjøre noe galt?
Og så lurte jeg på om vinteren, om de er avhengig av vann, eller om de bare spiser snø for å få i seg væske? :)
I fjor fikk skjærene rester av lasagne. Dette likte de svært godt.
K.K.K. (03.11.2013)
Svar:
Kråkefugler spiser det meste. Det viktigste en bør unngå, er å legge ut mat som er saltet og sterkt krydret, selv om kråkefugler også trolig vil kunne prøve seg på slikt også. Kjenner ellers ikke til at noe av "vår" mat er giftig for fugler. Det motsatte er tilfelle. En del bær som er giftige for oss pattedyr, kan spises av fugl (f. eks. tysbastbær).
Roar Solheim (03.11.2013)