Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 37 441 til 37 448 av totalt 51 076 spørsmål «forrige neste»
Skjærpiplerke?
N.N (20.12.2013)
Svar:
Ja, dette er en skjærpiplerke.
Roar Solheim (29.12.2013)
Brunnakke hunn?
Er dette en brunnakke hunn? Det var en stjertandhann også i vannet, men dette ser kanskje mer ut som en brunnakke.Fotografert ved Østensjøvannet i Oslo, 27.12.2013
N.N (27.12.2013)
Svar:
Bilde mangler - derfor umulig å si noe....
Roar Solheim (29.12.2013)
Nøtteskrike i Narvik
Hei! Jeg har observert ei Nøtteskrike på foringsplassen min ved flere anledninger i høst og vinter. Det er jo litt langt nord, og jeg lurer på hvordan den vil klare seg, og hva jeg kan gjøre i forhold til foring osv.
H.S. (03.12.2013)
Svar:
Nøtteskrika ha de senere årene blitt mer og mer vanlig i Nord-Norge. I høst har vi fått spesielt mange rapporter nordfra om folk som opplever nøtteskrike for første gang. Det kan skyldes innvandring østfra. Ellers har sannsynligvis plantingen av sitkagran langs kysten gitt arten bedre levevilkår.
Nøtteskrike er allsidig i kosten, men elsker jordnøtter. Også brød og kokt potet er populært.Morten Ree (19.12.2013)
Hvor er fuglene?
Noen dager er alle fuglene, store og små, ikke å se i nærområdet. Så en dag er de tilbake. Hvor er fuglene i denne tiden?
G. (19.12.2013)
Svar:
Småfuglene foretrekker først å fremst å oppholde seg i skogen såfremt de finner nok mat der. Det er det som er det naturlige for dem, i tillegg til at de føler seg tryggere og mer skjermet der. Når marken og spesielt hvis greinverket i trærne blir dekket av snø og delvis islagt, så må de streife i vei etter næring. I slike tilfeller er det å finne en foringsplass som en oase i et ørkenlandskap.
Mange av fugleartene, f.eks. meisene streifer rundt etter mat selv om de finner stabile matplasser. Selv om man velger å tro at det er de samme fuglene man mater hele tiden så viser det seg at så mange som 300 forskjellige individer av kjøttmeis kan være innom foringsplasse i løpet av vinteren.
Fugler som grønnfink, dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.Morten Ree (19.12.2013)
Latinske navn.
Hei. Jeg lurer på hva det betyr når det latinske navnet på fugler og andre dyr skrives 2 ganger. Eks. Skjære = Pica Pica.
A.J.L. (18.12.2013)
Svar:
Dette er det navnesystemet som Linne konstruerte, og som er i bruk fremdeles. Det første navnet betegner slekten, mens det siste er arten i denne slekten. For noen arter er slekt- og artsnavnet likt. Kråkeslekten heter Corvus, mens kråke har corone (Corvus corone) og ravn har corax (Corvus corax). Ved systematiske revisjoner kan slektsnavn endres, f. eks. ble snøugla nylig flyttet fra sin egen slekt Nyctea til hubroslekten Bubo. "Vår" skjære har slektsnavnet Pica, mens den spanske blåskjæra har slektsnavn Cyanopica. Forstavelsen "Cyano-" betyr blå(!). For den som har snappet opp litt latin og gresk, er det ofte ganske fornøyelig å se hva de vitenskapelige navnene betyr.
Roar Solheim (18.12.2013)
Hullforsterker
Ser at enkelte fuglekasser har metallforsterkere på hullet.
Vet dere hvor jeg kan få kjøpt sånne?
T.L. (17.12.2013)
Svar:
Ja. Du får dem i "Natur og fritid", sjekk nettsidene deres.
Roar Solheim (17.12.2013)
Grønnsisiker på foringsplassen
Hei.
Det var et år jeg så mange grønnsisiker i vinduet på kontoret mitt på jobb. Jeg mener det må ha vært nesten 10 grønnsisiker, som letet etter mat på bakken. Vet dere om det var masse grønnsisiker på foringsplassene, for en del år tilbake? Og vet dere om grønnsisiken har økt i antall de siste årene?
A. (17.12.2013)
Svar:
Vi har ikke noen indikasjoner på endringer i bestanden av grønnsisik. Men de er frøspisere, og kan kanskje variere i antall og forekomst med variasjon i bjørke- og orefrø.
Roar Solheim (17.12.2013)
Heilo
Hei, tok bilde av disse to fuglene på Hardangervidden i august. Er det to unge heilo? Så ingenting til noen voksne fugler, men vi fulgte ikke med dem lenge. Når overlates ungene til seg selv?
O. (17.12.2013)
Svar:
Ja, dette er to unge heiloer. Vet ikke når de blir overlatt til seg selv, men det er sannsynlig at de voksne starter trekket før ungfuglene.
Roar Solheim (17.12.2013)