Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 656 til 48 663 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Hakkespett
Etter en liten diskusjon trenger svar på om hakkespetten fester kongler i hullet den hakker ut i treet når den spiser, for at kongla skal bli stødigere når den spiser???
Noen mener det er for å hakke ut for reir???
H. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er vanlig at flaggspetten bruker forskjellige sprekker og hull i trær og stolper til å feste kongler i. Dette gjør den nok for at det skal bli lettere å få tak i de små frøene innenfor kongleskjellene. Det kan etterhvert hope seg opp store dunger av uthakkede kongler under slike trær/stolper, og slike plasser blir gjerne kalt spettesmie. Av spettene er det bare flaggspetten som spiser konglefrø. Den bruker nok andre trær til å lage reirhull i.Tore Reinsborg (07.05.2007)
ukjent reir
Eg var og gjekk tur i skogen ein dag plutseleg såg eg et halv stors reir det var ca 35 cm bredt og det var på toppen av et halvstort furutre eg trude det var et nøtteskrike reir men eg var ikkje sikker vett du kaslags reir det er
S. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke utenkelig at det kan ha vært et nøtteskrike-reir du har funnet. Størrelsen passer til denne arten. Hvis det utvendig besto av tynne kvister, vil det ytterligere styrke troen på at det er et nøtteskrike-reir.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Sothøne
Jeg bare lurer på om sothønene bytter partnere, eller har de samme partner hele livet?
B. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Hos sothøna holder paret sammen i hekkesesongen, mens det er usikkert hvorvidt paret også kan holde sammen i vinterområdene. Trolig kan de gjøre det i områder hvor territoriet forsvares året rundt. I Norge blir de som regel tvunget til å trekke bort fra hekkeområdene om vinteren, så norske sothøner har trolig ikke livsvarige partnere.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Vinterforberedelser hos skjæra
Jeg skriver en oppgave om fugler, og har valgt Skjær til min fugl. Men jeg lurer veldig på hvordan Skjæra forbereder seg til vinteren? Samler/Hamstrer den mat?
B. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Skjæra er ikke blant de kråkefuglene som hamstrer næring, i motsetning til nøttekråke, nøtteskrike og lavskrike. Skjæra lever i sterk tilknytning til bebyggelse, og vil pga dette kunne finne nok mat året gjennom.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Hvilken fugl?
Vi hadde besøk av et par som vi tidligere aldri har observert hos oss på Korsvoll i Oslo. Feltet bak nebbet var dyp rød og på vingene var en gul stripe. Størrelse som en meis og nebbet muligens kort.
A.H. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Din beskrivelse av fuglene tyder på at dere har sett et par av stillits. Dette er en finkefugl, omtrent på størrelse med en meis.Tore Reinsborg (07.05.2007)
hønsehauk
Heei kan hønsehauken komme i ein skog som består av små og store furutrær vi har en stor skog som består av dei trærne og vi har sett den 4 eller 5 gangerder der
K. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
I og med at dere har sett hønsehauken ofte i området, er det sannsynlig at den hekker i nærheten.Tore Reinsborg (07.05.2007)
hønsehauk
liker hønsehauken seg i furuskog med både små og store furutrær ?
S.F. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Hønsehauken hekker også i furuskog, og i territoriet vil det kunne være trær i alle aldersklasser. Reiret vil den imidlertid plassere i eldre skog.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Fuglespråk
Hei.
Forstår fugler av samme art hverandre når de ikke er klekket i samme land? Altså om de har forskjeller i "språket" sitt.
C. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Stort sett synger individer av samme art temmelig likt over utbredelsesområdet, og vil da kunne forstå hverandre. Hvis man bruker lydopptak for å framkalle respons, vil man hos mange arter kunne få en slik respons ved å bruke lydopptak gjort et helt annet sted i utbredelsesområdet. Noen arter, f.eks rødvingetrosten, vil kunne variere stort i sangen over et relativt lite geografisk område (f.eks i et dalføre).Tore Reinsborg (07.05.2007)