Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 547 til 48 554 av totalt 49 954 spørsmål «forrige neste»
Trosten
Hvor gammel kan en trost bli?
Når er parrings tidene til trosten?
M. (14.05.2007)
Svar:
Hei!
Den eldste registrerte "stortrosten" som er ringmerket i Norge, er en gråtrost som var 12 år og 10 måneder ved gjenfunnstidspunktet.Den eldste "stortrost" registrert i Europa var en svarttrost som var 20 år og 3 måneder ved gjenfunnstidspunktet. Svarttrosten er tidligst ute med hekkingen, og kan parre seg/ legge egg i midten av april. De andre trosteartene legger eggene som regel i starten av mai.Tore Reinsborg (15.05.2007)
Fugl og fjær
Har fuglens fjær noen sammenheng med å skape flyvemuligheter til fuglen? I såfall hvilke?
M.M. (13.05.2007)
Svar:
Hei!
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.Tore Reinsborg (15.05.2007)
Stokkand
hva slags frø spiser stokkanda?
Liker stokkanda veldig godt brød?
H.P. (13.05.2007)
Svar:
Hei!
Stokkanda kan spise mange typer frø, og da særlig forskjellige gressfrø, samt spillkorn på stubbåkre. Den kan også spise mye granfrø som ligger strødd utover tjern og elver. Stokkanda spiser brød, og enkelte blir så tamme at man kan fôre de fra handa.Tore Reinsborg (14.05.2007)
egglegging
hva er det som gjør at fuggelen legger flere egg etter at du har fjernet egg fra redet. dette gjelder måker eller forsåvidt høner? Det virker litt undelig, hvis man lar eggene ligge så klekker de ikke ut flere, men hvis du tar eggen så kommer det nye.Rart?
S. (13.05.2007)
Svar:
Hei!
Fuglene er tilpasset å legge et visst antall egg, da det er begrenset hvor mange unger de kan få fram til flygedyktig alder. Det at måkene og høns fortsetter å legge egg etter at man har fjernet egg, kommer nok av at de ikke husker antallet og at de har innebygd en slags "kalkulator" som sier stopp når et visst antall egg ligger i reiret. Flere arter kan variere eggantallet etter næringstilgangen, og uglene vil f.eks legge flere egg i år med mye smågnagere enn i år med få smågnagere.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Kamera
Hva slags kamera er best til å kikke på fugler med, og hvor mye koster det?????????????????????????????????????????????
S. (13.05.2007)
Svar:
Hei!
Via nettstedet under er det mange forskjellige fotoapparat som kan brukes til fuglefotografering, og her er også listet priser.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!foofo!xdifo!&rstadv=JTore Reinsborg (14.05.2007)
Blåmeis
Ser ikke blåmeisen på bakken og lurer på hvordan den går?
I. (13.05.2007)
Svar:
Hei!
Når blåmeisa en sjelden gang er på bakken, vil den hoppe bortover.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Sjelden fugl av typen due
Jeg så idag en fugl som har samme form og størrelse som en due, fjørdrakten er i sort og hvitt i grove trekk, som en spekkhogger. Fuglen fløy som en svale, og lagde lyd med flaggringen, minner om helikopter.
N.N (12.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er godt mulig du har sett en bydue, da disse kan opptre i mange fargevarianter.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Kvinender om vinteren
hva er forskjellen til kvinendenes bygningstrekk versus en vipe?
S. (12.05.2007)
Svar:
Hei!
Kvinanda og vipas bygningstrekk er meget forskjellig. Kvinanda er tilpasset et liv i vann, og har føtter tilpasset svømming. Videre er nebbet tilpasset til å ta vannlevende dyr under vann. Vipa dykker ikke og har føtter tilpasset et liv på landjorda. Videre har den et nebb som er tilpasset å plukke næringen fra landjorda.Tore Reinsborg (14.05.2007)