Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 775 til 48 782 av totalt 50 201 spørsmål «forrige neste»
Blåmeis
Kan en blåmeis bli stresset og knuse sine egne egg. Vi driver med et fugleprosjekt, og fant en god del egg knust i en blåmeis kasse uten at det så ut som om kassen hadde falt ned, da alle eggene lå i redet inklusive de knuste.
N.N (20.05.2007)
Svar:
Det er neppe blåmeisen som har knust sine egne egg - slike tilfeller kjenner jeg ikke til. Hvis fuglene oppgir et reir, vil de som regel forlate eggene uten å gjøre noe med dem. Derimot kan det hende at det er en svarthvitfluesnapper som har hakket hull i eggene for å fordrive blåmeisen slik at den selv kan ta over fuglekassa. Fluesnaperen bygger da sitt eget reir oppå det gamle meisereiret. Vanligvis jager fluesnapperen unna kjøttmeis, og bygger ned dennes egg. Blåmeisen ser ut til å være tøffere, og ikke la seg skremme vekk av fluesnapperen. Derfor er kanskje svaret at fluesnapperen her kan ha gått hardere til verks for å kunne jage vekk blåmeisen. Hvis inngangshullet til kassen er 5 cm i diameter eller mer, kan f. eks. flaggspett komme seg inn å spise egg fra meiser.
Roar Solheim (21.05.2007)
Små ender
Vi så to små (ca. 23-25 cm.) ender i en liten putt i går. Han hadde rustrød på hodet med en hvit stripe nedover siden mot nebbet, og ryggen var sølvgrå med en hvit stripe. Han hadde et halefjær på hver side som så kremgul ut. Hunnen var spraglete brun. Finner ikke disse i fugleboken våres. Hvilken art kan denne være?
S. (20.05.2007)
Svar:
Det høres ut til at du kan ha sett krikkender. Hannen er farget (med gul flekk bak, under stjertfjærene), mens hunnen er brunspraglete.
Roar Solheim (21.05.2007)
Hva gjør en ornitolog??
Jeg lurer på hva en ornitolog gjør for noe. Hva for en utdanning må man ha?
N.N (18.05.2007)
Svar:
De fleste som er interessert i fugler og observerer fugler, kalles ornitologer. Derfor er ornitolog ikke en benevnelse som bare er knyttet til utdannelse. For å bli fagornitolog må du vanligvis ta en universitetsutdannelse i biologi, og deretter et hovedfag hvor du studerer fugl (det kan være adferd, økologi, systematikk eller mange andre emner som har med fugl å gjøre). Ornitologer jobber på museer som konservatorer, som professorer ved universiteter, eller i naturforvaltningen (her finnes mange fuglefolk). Mange fagutdannede ornitologer jobber som lærerer, f. eks. ved videregående skoler.
Roar Solheim (18.05.2007)
Egg
Kan man se foskjell på hann og hunn egg?
E. (18.05.2007)
Svar:
Det er ikke mulig å se på fugleeggene hvilket kjønn kyllingen inne i egget har.
Roar Solheim (18.05.2007)
fuglekasser
Hei! Vi er en barnehageavdeling i bergen som har satt opp 6 fuglekasser i området rundt avdelingen. Det er kommet egg i alle sammen. I 5 av disse er det hvite egg med røde prikker. Ca. 2-3 cm omkrets. I den siste er det kommet et grønnblått egg som er litt større. Hvilke fugler kan dette være?? Vi lurer på om det hvite eggene med røde prikker kan være kjøttmeis??
S. (18.05.2007)
Svar:
De hvite eggene med røde prikker er meiseegg - sannsynligvis kjøttmeis som er vanligst, men det kan også være blåmeis blant dem. De grønnblå eggene stammer høyst sannsynlig fra svarthvitfluesnapper - den vanligste kasswehekkeren etter kjøttmeisen. Det var jo bra at dere klarte å få fugl i alle kasene - vanligvis blir noen stående tomme. Vær forsiktig med kjøttmeisene - ikke se ned i kassene mer før ungene har klekket (dere hører pipingen fra utsiden). Etter dette tåler kjøttmeisen at dere tar en titt ned i kassene hver dag. Blåmeis og fluesnapper er mer tolerante i rugetiden. Lykke til med kassegjesten!
Roar Solheim (18.05.2007)
Hei!
vet dere hva slags konsekvenser til at dverggås dør ut? og kan du se på hvilke konsekvenser det vil få for andre dyre/fiske arter omgivelsene.
takk:D
T. (16.05.2007)
Svar:
Endringer i økosystemene ved at arter forsvinner eller nye arter kommer til, er som regel svært vanskelige å forutsi, med mindre de er veldig åpenbare. Forsvinner f. eks. hakkespetter, blir det åpenbart færre reirhull som andre hullrugere kan utnytte. Ofte skaper det større forandringer i et økoystem når nye arter dukker opp enn hvis arter forsvinner. For dverggåsa kjenner en ikke til åpenbare virkninger på økosystemene dersom den blir borte, men det betyr ikke at slike virkninger ikke finnes - bare at vi ikke kjenner økosystemene fullstendig nok.
Roar Solheim (18.05.2007)
Norges største fugl
Hva er Norges største fugl, fordi jeg har spurt på fuglevennen før, der sto det at knoppsvanen var den største fuglen i Norge, men på et tv program sa de at havørna er den største
fuglen i Norge. Hvilken fugl er egentlig Norges største???????
S. (15.05.2007)
Svar:
Dette kommer an på om en med størst mener i tyngde eller f. eks. i vingespenn. En knoppsvane veier 10-15 kg, og har et vingespenn på 200-240 cm, mens en havørn veier 3-6,5 kg og har et vingespenn på 200-265 cm (hunnen er betydelig større og tyngre enn hannen). Så svanene er unektelig de tyngste, mens havørnene kan ha større vingespenn.
Roar Solheim (18.05.2007)
svaler
jeg har et spørsmål hvor trekker svalene. vi har mange av dem på jobben. det ser ut som dem kommer hver sommer,og lager reier på samme plass.hvordan finer de samme vei til bake.håper på svar. magne.
M. (16.05.2007)
Svar:
Svalene trekker til tropiske strøk. Låvesvalene trekker faktisk helt til Sør-Afrika. Taksvalene flyr også til Afrika, men her mangler gjenfunn av ringmerkede fugler, så eksakte trekksteder er ikke godt kjent. Hvordan de finner veien, er ikke skikkelig klarlagt. En kombinasjon av læring fra voksne fugler, bruk av jordmagnetisme, stjernehimmel og læring av kjente landemerker, er sannsynlige hjelpemidler for de fleste trekkende fuglearter. Har de først vært gjennom én trekksesong, så husker de både oppvekststed og vinterkvarter fra forrige sesong.
Roar Solheim (18.05.2007)