Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 518 til 48 525 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Fuglekasse med plexiglass
Hei,
Vi har tenkt på å lage et par fuglekasser der en av veggene lages dobbel, innerst en pleksiglassvegg, utenfor den en hengslet plankevegg. På denne måten tenkte vi at det kunne være lettere å følge med i utvikling av rede, egglegging og de små fugleungene. Et par spørsmål rundt dette:
Er dette en god ide ifht. innsyn etc?
Hvilke fuglearter kan det anbefales at vi lager kassen til (den som tar minst notis av "kikkingen")?
Takk!
N.N (29.05.2007)
Svar:
Dette er en god idé hvis dere vil titte inn i fuglekassa uten å risikere at unger faller eller hopper ut for tidlig. Slike kasser kan dere sannsynligvis lage for både kjøttmeis, blåmeis, fluesnapper og stær. Fuglene vil imidlertid se at det er "åpent" ut siden av kassa når den mørke veggen tas vekk, så det kan godt hende at de reagerer med redsel og frykt. Derfor bør nok slik titting helst bare skje i korte øyeblikk (noen minutter). Dersom kassen står inntil en vegg hvor det kan være et mørkt rom inn mot pleksiglasset, kan man nok sitte og titte inn i kassa, mens fuglene venner seg til dette.
Roar Solheim (29.05.2007)
spurvunge
Jeg fant en kald, liten spurvunge i parken i morges. Det var ikke voksne fugler i nærheten. Jeg veit at den egentlig skal bli liggende, men parken er full av mennesker, hunder og katter så foreldrene ville ikke ha sjans til å mate eller beskytte den. Tok den inn, varmet den i hånden min. I en pappkassa la jeg masse underull fra bikkja mi, lagde et lite ekstra krypinn (fuglereir). Forsøkte å mate den med bitte små mark, men den tar det ikke. Når den gis vann av en liten sprøyte, drikker den. Har kokt litt havregryn i vann og fett, og spiser litt av væsken når jeg har det i sprøyta. Den virker etterhvert trygg. Hva gjør jeg videre?
U.V.A. (28.05.2007)
Svar:
Du må følge opp med mating jevnlig mesteparten av dagen i et par uker dersom fugleungen skal overleve. Det er vanskelig å vite hvilket for som er best så lenge arten ikke er fastslått, men de aller fleste småfugler forer ungene med insekter og virvelløse smådyr. Derfor må du gi fugleungen proteinrik kost dersom du skal klare å fore den opp.
Roar Solheim (28.05.2007)
REDE UNDER TREROT
Hei, vi var på tur i skogen i går, og hunden vår grov desverre opp et fuglerede UNDER et tre (grantre) like ved et vann. Redet var fullt av levende små fugler, det var triste greier. Jeg ante ikke at fugler bygde rede på slike steder. Kan du fortelle meg hvilken fugl det kan ha vært? Vi bor på Østlandet, like ved Øyeren.
M.A. (28.05.2007)
Svar:
Flere spurvefugler kan gjemme redet i hulrom nede i bakken. Kjøttmeis og rødstrupe er nok de mest sannsynlige artene. Mange andre spurvefugler bygger rede på bakken, men gjemmer det sjeldent nede i hulrom slik de to ovennevnte ofte gjør.
Roar Solheim (28.05.2007)
Hvordan tåler hakkespettens hode hakkingen?
Hei!
Jeg lurte på hvordan hakkespettens hode tåler all hakkingen? Jeg søkte på nettet og fant to ulike forklaringer. Stemmer begge?
«I ornitologi vant Philip May og Ivan Schwab for å ha funnet løsningen på «gåten» om hvorfor hakkespetten ikke får hjernerystelse av all hakkingen. Det skyldes dens tykke skalle av svampaktig bein.»
og
«Men det har seg slik at hakkespetten har en fjærordning i nakken som gjør at - nei, hjernerystelse får den ikke.»
Og jeg har hørt at noen arter hakker med en fart på 10-15 hakk i sekundet! Stemmer det?
M. (27.05.2007)
Svar:
Begge deler kan faktisk være riktige. Fuglens bygning har utviklet seg for et liv hvor hakking i tre er metoden for å finne mat. Under mathakking hakker ikke hakkespettene spesielt hurtig, men når de trommer, så kan nok de raskeste hakke opp mot 10-15 hakk i sekundet. Trommingen går ut på at hakkespetten dundrer nebbet mot treverk eller annet materiale som gir god gjenklang. Dette er spettenes måte å markere territoriet på. Men i tillegg har de også kraftige rop som høres langt.
Roar Solheim (28.05.2007)
Alder
Hvert år pleier vi å renske fuglekassa, og noen få dager senere kommer det en fugl dit. Det er en svarthvit fuglesnapper, og vi er glad for å ha den der. Etter hvert har det gått noen år, og vi er enige om at det er den samme fluesnapperen som vender tilbake hvert år. Vi vet at hannene alltid vender tibake til fuglekassa den var i året før, så vi lurte på hvor gammel en fuglesnapper kan bli. Ikke missforstå, vi elsker å ha den der, men vi bare lurte på om der ER den samme som kommer tilbake til oss hvert år,
C. (27.05.2007)
Svar:
Det er alltid hyggelig med fugler som vender tilbake, men det er nok ikke lett å si om det er det samme individet som vender tilbake. Bare ved å ringmerke fuglen kan en være helt sikker på dette. Den eldste svarthvitfluesnapperen merket i Norge, ble 8 år og 3 måneder. Dette er omtrent grensen for levealder for så små fugler. Det er også ganske imponerende, når en tenker på at fluesnapperen hvert år flyr Tur-Retur fra Tropisk Afrika og til våre breddegrader for å hekke!.
Roar Solheim (28.05.2007)
Svarthvit fluesnapper
Har et par som har rede i hagen min. Hannen har vært flink å gitt mat til hunnen, og nå har også hun kommet ut av kassen. Da begynte hannen å jage på henne. Holdt på en stund før de roet seg og begge satte seg på grenen utenfor kassen. Hvorfor gjorde han det?
A.V. (28.05.2007)
Svar:
Veldig vanskelig å vite årsaken til slik adferd. Kanskje ville han at hunnen skulle fly inn igjen i kassen og varme ungene? Kanskje trodde han at hun var parringsklar igjen og "flørtet" med henne? Hvilke mekanismer som utløser ulike adferdsmønstre er svært vanskelige å fastslå med sikkerhet, så en kommer ikke lenger enn til å gjette i dette tilfellet.
Roar Solheim (28.05.2007)
Småfugl i veggen.
Jeg bor i en gammeldags blokk i oslo, og har en luftekanal på rommet hvor en fuglefamilie nå har slått seg ned. Det er veldig små fugler, de kommer seg inn gjennom gitteret som stenger for luftekanalen. Lurer på om det er kjøttmeis, fordi de har gult bryst, men vet ikke om kjøttmeisen er så liten?
L. (28.05.2007)
Svar:
Dette høres ut til å kunne være kjøttmeis - i alle fall er slike hekkeplasser svært typiske steder som kjøttmeisene kan velge. Ungene hopper ut fra redet etter 12-16 dager, så hvis du helst ikke ønsker fuglene inne i luftekanalen, så kan den renses og stenges med fluenetting etter at ungene har hoppet ut.
Roar Solheim (28.05.2007)
Flytte fuglekasse med Kjøttmeis rede?
En kjøttmeis har etablert seg i en fuglekasse som stod på utepeisen på vår teasse. DEt er ihvertfall tre unger inne i kassen. Problemet er at denne kassen står utsatt til for nabolagets katter, og vi hører på lydivået inne i kassen at det er fullt liv der inne.
ER det mulig å flytte fuglekassen til et tre i nærheten uten at foreldrene oppgir eller avviser ungene. Det bli snakk om å flytte den max 5-6 meter.
S.A.H. (28.05.2007)
Svar:
Dette kan gå, men du bør nok ikke flytte den så langt i ett strekk. Hvis du kan få til å flytte kassa 1-2 meter om gangen, og holde øye med om foreldrene følger etter, så vil det kunne gå. Svein Haftorn som studerte meiser hele livet, flyttet av og til meisekasser etter at ungene var klekket ut, men han gjorde det svært gradvis og forsiktig. Derfor må dere prøve dere fram og holde øye med foreldrenes reaksjon.
Roar Solheim (28.05.2007)